Eksen invitert i selskap

[Gjest gjest]

Trenger noen innspill på denne situasjonen;

Fikk vite av min far at han har invitert min eks i et juleselskap hos han i romjulen. Vi har et barn sammen som vi har delt omsorg for. Jeg har en kjæreste som er godt inkludert i min familie og som går veldig godt overens med barnet. Bruddet mellom eksen og meg for to år siden var vanskelig og vi har fremdeles et økende anstrengt forhold. Foran barnet spiller vi begge et skuespill og er "veldig gode venner", men etter to år er det anstrengende nok i de få situasjonene det gjelder. Min eks har en meget vanskelig personlighet å forholde seg til, det har vært tilfeller av fysisk vold, de groveste utskjellinger osv i løpet av de siste årene. Jeg er nesten på sammenbruddets rand av dette og det ser nå ut til at det blir rettssak i løpet av neste år. Denne siden av min eks er det derimot kun jeg som har sett. Mot min far, mor (de er skilt) osv er han verdens hyggeligste, og selv om jeg har fortalt de om alt som har skjedd er det nesten som om de ikke helt kan tro det jeg sier er sant og de er også veldig inkluderende ift min eks (noe som i og for seg er veldig bra, men de ser ikke at dette er vanskelig både for meg og for kjæresten min). Jeg derimot ser veldig tydelig at eksen kun bruker dem som en del av spillet sitt og han bruker jo også dette mot meg senere (ved å feks si "men dine foreldre liker meg jo"..osv).

Nå er vi alle invitert i juleselskap til min far, også min eks. Min kjæreste har sagt at han ikke vil komme pga min eks. Han orker rett å slett ikke å være med på skuespillet vårt (han har vært gjennom dette før med sin eks). Det er jo også han som har vært der for meg og støttet meg gjennom alt. Jeg må si jeg skjønner han godt. Jeg for min del ønsker ikke å tilbringe mer tid med min eks enn jeg strengt tatt må.

Hvordan forholder jeg meg til dette? Jeg er så sliten av dette spillet og orker rett og slett ikke å være med på det!

[Aubree]

Jeg hadde uten tvil holdt meg hjemme. Hadde mine foreldre invitert en voldelig eks av meg som jeg skulle møte i retten senere, så hadde jeg absolutt ikke gått på fest sammens med dem. De viser deg ikke akkurat støtte, med å inkludere en som har slått deg.

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde meldt avbud. Deretter hadde jeg forklart min far - og eventuelle øvrige familiemedlemmer - hvorfor du ikke er interessert i å pleie omgang med en voldelig og ustabil eks. Du kan ikke diktere hva de skal gjøre, men du er ikke tvunget til å gå til dem.

[QueenPenelope]

Jeg synes det er ubetenksomt av faren din å invitere eksen. En slik invitasjon hadde vært greit om bruddet var ukomplisert og dere var venner i ettertid. Men ikke slik situasjonen du beskriver. Da burde han ikke ha invitert eksen din. Har du snakket med faren din om dette?

[nutshell]

Det er respektløst av faren din å invitere eksen din i selskapet. Jeg skjønner at han forsøker å sette barnet deres først, men når det er snakk om vold bør ingen kunne kreve at du tilbringer mer tid med han enn høyst nødvendig. Jeg ville nok ha sagt ifra at jeg ikke kom, hvis ikke faren din trakk tilbake invitasjonen til eksen.

[Rosalie]

Jeg hadde meldt avbud, og også ikke latt barnet delta i selskapet. Og da naturligvis forklart verten, samt resten av nær familie om hvorfor.

[Gjest gjest]

Takk for svar. Ja respektløst er ordet som summer i hodet mitt også. Han min far enda spurt meg først, så kunne jeg sagt fra. Men nå er eksen allerde invitert, og han har takket ja. Jeg har prøvd før, flere ganger, å fortelle min far om alt sammen, og han har sett meg i tårer pga alt, men han skjønner/ tror det bare ikke. Han er jo så sympatisk! Det fysiske som har skjedd fra min eks side er i grunn ikke det værste for meg, det psykiske er mye værre, og enda værre at ingen ser det/ tror på det, bortsett fra kjæresten min, til og med på familievernkontoret høster han sympati. Sier jeg fra til min far nå om at jeg ikke kommer pga dette, blir det jo enda flere konflikter, og da både med min far og min eks (han kommer jo til å fly i flint hvis han får vite at jeg ikke ønsker han der). Jeg er god på å svelge kameler og å gå overens med eksen utad, men etter flere år begynner det å bli slitsomt...

[Gjest Blondie65]

Men trådstarter, hvis du vil ha en slutt på dette MÅ du en eller annen gang sette foten ned. Det gjør du best ved å takke nei til invitasjonen. Jeg er vel ikke enig i at barnet skal holdes borte siden det er far og bestefar til barnet. Men DU har allerede forklart hvorfor du ikke vil delta så si nei til denne invitasjonen. Blir det spørsmål om hvorfor kan du jo bare si at du har forklart for lenge siden hvorfor og at det burde bli forstått etterhvert at dette er et stykke historie du ikke ønsker å rippe opp i mer.

Du må slutte å svelge kameler for fredens skyld og ta de kampene som er nødvendige for din egen sinnsro.

[QueenPenelope]

TS:

Du har en kjæreste nå som støtter deg og tror på deg, ikke sant? Da er du hvert fall ikke helt alene.

Se slik på det: Tar du et standpunkt nå, og melder avbud og forteller faren din hvorfor på en rolig og saklig måte, så sender du et sterkt signal om at det du har fortalt er sant, og at du ikke orker å oppholde deg rundt eksen i så lang tid som et helt selskap.

Utrolig dårlig gjort av faren din å ikke støtte deg uansett hvor sympatisk eksen din er. Kanskje dette standpunktet er med på å vise faren din at dette er reelle følelser du sitter med.

[Gjest caramiacaramella]

Dette høres ut som en vond situasjon for deg! Jeg er enig med flere over her, ta deg en ordentlig prat med faren din og forklar ham at eksen din ikke alltid er slik han fremstiller seg for ham. Fortell ham rolig hva som har skjedd mellom dere. Når faren din hører hva som har skjedd, vil han nok se din side av saken. Jeg kan ikke se for meg at faren din vil tilbringe tid med den voldelig eksen din når han hører hva som har foregått.

[AnonymBruker]

Ts. Vet faren din at han er voldelig?

Tviler på en far ville innvitert en mann som var slem mot hans datter

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja respektløst er ordet som summer i hodet mitt også. Han min far enda spurt meg først, så kunne jeg sagt fra. Men nå er eksen allerde invitert, og han har takket ja. Jeg har prøvd før, flere ganger, å fortelle min far om alt sammen, og han har sett meg i tårer pga alt, men han skjønner/ tror det bare ikke. Han er jo så sympatisk! Det fysiske som har skjedd fra min eks side er i grunn ikke det værste for meg, det psykiske er mye værre, og enda værre at ingen ser det/ tror på det, bortsett fra kjæresten min, til og med på familievernkontoret høster han sympati. Sier jeg fra til min far nå om at jeg ikke kommer pga dette, blir det jo enda flere konflikter, og da både med min far og min eks (han kommer jo til å fly i flint hvis han får vite at jeg ikke ønsker han der). Jeg er god på å svelge kameler og å gå overens med eksen utad, men etter flere år begynner det å bli slitsomt...

Da er det kanskje nettopp et avslag fra din side som får faren din til å skjønne hvor anstrengt forholdet faktisk er? At det blir et baluba ut av det er tross alt ikke ditt problem, og blir eksen ytterligere sint på deg pga av dette så la han. Hvor lenge skal du trippe rundt på akkord med deg selv?

[Gjest Gjest]

blir forbannet av å lese innlegget! min x sin x holdt på på samme måte og han tok aldri oppgjør med foreldrene sine.dei hadde besøk av hans x og hennes nye flammer og ble godt tatt i mot..men ikkje deieans egen sønn og meg ...neida..vi kunne bare la ver å komme.syns du må ta ett skikkelig oppgjør med din far.

[juliane]

Da er det kanskje nettopp et avslag fra din side som får faren din til å skjønne hvor anstrengt forholdet faktisk er? At det blir et baluba ut av det er tross alt ikke ditt problem, og blir eksen ytterligere sint på deg pga av dette så la han. Hvor lenge skal du trippe rundt på akkord med deg selv?

Dette tenker jeg også. Hvis du faktisk ikke kommer i juleselskapet vil det kanskje være den vekkeren foreldrene dine trenger for å forstå at det faktisk er noe i det du sier. De kan ikke fortsette å ignorere det når de sitter i et juleselskap uten sin datter - men med hennes eks. Barnet må selvfølgelig gå i selskapet.

Edit: Jeg syns forresten det sier mye om din eks når han takker ja til å gå i selskap hos sine eks-svigerforeldre når forholdet mellom dere er såpass anstrengt og han ikke har forsikret seg om at det er greit for deg først.

Endret 25. desember 2010 av juliane

[Gjest gjest]

Takk for svar igjen...

som du sistemann her sier; ja det sier veldig mye om min eks at han i det hele tatt har takket ja uten å spørre meg først..Jeg kommer nok til å ta en prat med min far om dette her, jeg kan ikke ha det sånn lenger, og som dere sier; det vil jo muligens være en vekker for min far at jeg ikke kommer. Synes også det vil være helt feil å gå i dette selskapet uten kjæresten min, men med min eks, det blir jo helt feil. Desverre er det et barn midt oppe i dette, og min kamelspising har i hovedsak vært pga barnet. Jeg har desverre erfart hva som skjer når jeg har valgt å ikke svelge de berømte kamelene, og barnet er den som til sist lider. Det er jo nettopp derfor jeg har bestemt meg for at nok er nok at jeg har valgt å kontakte advokat og regner med at det blir sak til slutt, men jeg vet at det blir tøft og det gjør det ikke lettere med disse forholdene i min egen familie.

Men takk for rådene herfra uansett, det gjør godt å få luftet tankene litt og få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet likevel :-)

[Gjesten]

Jeg tror jeg ville dratt på festen, spillt dette skuespillet én dag til, men tatt min far til side og fortalt at du gjerne ser at han ikke inviterer eksen din flere ganger. Jeg ville forklart at dette er vanskelig for deg, og at du ikke klarer å holde på slik lenger. Du kan også minne ham på at hvis det sprekker for deg, så kommer det til å begynne å gå utover deres barn.

[Gjest navnelapp]

Eg opplevde noko av det same denne jula, ein slektning inviterte min ex til eit juleselskap. Eg tok kontakt med min eks, og sa at eg syns det var best om han ikkje kom, og det respekterte han. Men det er nok forskjell på eksar, eg trur eg har ein grei ein.

[Gjest regine]

Det er selvsagt viktig å svelge kameler for barnets skyld - samtidig: DIN viktigste oppgave er å ivareta barnet = DU kan ikke bli helt knust/nedkjørt av all kamelsvelgingen.....

Jeg hadde ikke gått i selskapet, hadde sagt til min far at jeg oppfattet det som både respektløst og illojalt at han inviterte eksen. Jeg hadde heller ikke sendt barnet dit, men funnet på noe annet den dagen som gjør det plausibelt at dere ikke kan gå i selskapet (til barnet kan du jo ikke si at dere ikke går pga pappa.)

[Eidi_81]

Tror ikke jeg hadde gått. Om barnet bør være med i selskapet kjenner du på deg selv hva som er mest naturlig.

Hvis du går; finnes det noe du kan si som vil "trigge" x-en din til å vise sitt sanne jeg, uten at du vil fremstå som en "bitch"?

Litt slemt, men hvis han hadde blitt tvunget til å ikke svelge sine kameler forran faren din, så hadde han kanskje skjønt hva du sliter med...

[Gjest gjest]

Takk så mye for flere svar :-) Jeg har nå tatt beslutningen om å gå i selskapet. Kjæresten min står fast på at han ikke blir med, og selv om jeg ikke kan si at jeg gleder meg velger jeg dette som minste motstands vei. Barnet er hos meg nå, så å levere barnet alene og så dra igjen selv ville blitt feil det og. Jeg kommer til å ta en prat med min far etter dette, han må bare skjønne hvordan ting henger sammen. Gjør han ikke det må han rett og slett ta noen valg selv. Jeg kommer ikke på noen grunner jeg kunne brukt for å ikke gå, jeg får heller håpe på at jeg våkner om morgenen med omgangssyke hehe.

Eksen er utrolig god på å holde seg i skinnet foran andre. Jeg vet akkurat hvilke knapper som trigger hans "andre jeg", men annet enn i alenerom er det ingen ting som rokker ved ham for å si det sånn. Det er jo nettopp derfor ingen tror meg når jeg forteller om hvordan ting egentlig er, ei heller erfarne familieterapeuter ser det. Det blir heller jeg som blir sittende som den store stygge ulven siden han er så god til å snakke for seg og til å holde maska utad. Jeg prøver nå derfor å svelge de kamelene som trengs, så får jeg heller spare på kruttet til evt rettssak begynner. Etter alt som har skjedd vet jeg at jeg har en veldig god sak, det har også min advokat sagt. Likevel, man kvier seg jo for å ta saken så langt fordi det da uansett går ut over barnet, men i det lange løp håper jeg det blir til det beste, og med min familie på mitt "lag" :-)