julegavekrangel

[AnonymBruker]

Typisk å måtte ende lillejulaften med en krangel om hva foreldrene våre skal gi den lille prinsessa vår i julegave..

Jeg fikk vite av mannen min i kveld at foreldrene hans har kjøpt en dyr vinterdress -som skal være til vinteren neste år..! Altså Nov-Des 2011 + Jan-Feb 2012..

Beklager, men da klarte jo ikke jeg å holde tilbake noen kommentarer om at jeg håpet den ville passe.. For jeg vet ikke hvor stor datteren vår er om 1 år til..

Mannen ble pottesur (er utrolig mammadalt og setter foreldrene foran alt i livet, inkl. meg og datteren vår, og må alltid forsvare dem uansett hva det gjelder) og påsto at jeg hadde gitt de beste julegaveønskene til mine egne foreldre og bare latt hans foreldre velge blant leker (ikke sant i det hele tatt!) og det ville de ikke gi, for datteren vår har nok leker.

(Ganske enig i at hun har mye leker, men det er mye hun har vokst fra også.. Hun har behov for leker som er mer utfordrende. De stod på ønskelisten både mine og hans foreldrene fikk.)

Poenget jeg prøvde å få han til å se, er at jeg er redd vinterdressen aldri vil bli brukt fordi den endten kommer til å være for liten -eller for stor- til neste vinter.. og jeg synes det var utrolig dumt at de hadde brukt så mye penger på noe som vi kanskje bare måtte la støve ned.

Jeg spurte hvorfor han ikke hadde snakket med foreldrene sine om dette, men han forsvarte moren sin og mente hun hadde god overblikk om hva som kunne passe/ikke passe.

Enden på visa var at jeg fikk beskjed om at jeg både var utakknemlig og en drittsekk, og nå vil han ikke prate mer med meg mer i kveld.

Typisk!

Er så lei av sånne krangler. Kan ikke snakke eller diskutere noen ting med han uten at han blir furten og sur eller kjempesinna så lenge det involverer en ting; Moren hans /foreldrene. Han er så sykt hårsår og overbeskyttende om foreldrene sine at jeg merker at jeg hater dem bittelitt.. Og det er jo kjempedumt. For de er jo søte og snille nok til svigerforeldre å være.

Jeg burde selvsagt bare holdt kjeft om hele greia, og heller tenkt tanken inni meg da mannen sa hva svigers hadde kjøpt, men det er jo etterpåklokskap..!

Så nå sitter jeg her og lurer på hvilken str. de har kjøpt i vinterdress..

Datteren vår er 1.5 år. Bruker alt fra 86-104 i str.

Hun har en vinterdress i str 92 som er passelig i beina, men litt stram rundt livet. Regndress i 98 som er en mil for lang i beina. Pysjamas i str.98/104 som ikke er for lang i beina. etc.

Noen som vet hvilken str hun bruker om ca 1 år?

[LetThemEatCake]

Generellt sätt står det ju i plaggen för vilken ålder de passar, men det är ju väldigt individuellt. Ingen kan veta hur mycket hon kommer att växa/äta osv.. Jag känner två 6-månaders bebisar och den ena väger hela 3kg mer än den andra! Så det varierar ju väldigt, haha. Men förhoppningsvis är dressen lite för stor och inte lite för liten i alla fall!

[Gjest Fikira]

Syns du ikke skulle sagt noe jeg. De mente nok bare godt med det, og vinterdress er jo et fantastisk plagg å gi når man bor i vinter Norge. Spesielt hvis det er et plagg man normalt ikke ville tatt seg råd til.

Hvis den passer, flott. Hvis ikke, så var hvertfall tanken god.

[AnonymBruker]

Syns du ikke skulle sagt noe jeg. De mente nok bare godt med det, og vinterdress er jo et fantastisk plagg å gi når man bor i vinter Norge. Spesielt hvis det er et plagg man normalt ikke ville tatt seg råd til.

Hvis den passer, flott. Hvis ikke, så var hvertfall tanken god.

Og om ikke den ikke passer så er det alltid noen som trenger en her i Norge.

[Gjest Kevlarsjäl]

Snakk om å ta problemene på forskudd..

[Gjest Gjest]

Det er kanskje en grunn til at han er overbeskyttende overfor foreldrene sine. Du later til å være veldig på hugget etter dem, om små problemer som kanskje ikke kommer engang.

Og du sier at du nester føler du hater dem litt. Han merker nok det, selv om du tror du skjuler det godt. Bare ut frå dette lille innlegget kan jeg lese at du ikke helt ønsker å like dem. Så det er jo klart at han som lever med deg ser det samme..

[AnonymBruker]

Som gjest over nevner, det skinner lett gjennom at du har lite til overs for dem. Her er det ikke mye godvilje ute og går fra din side.

[Gjesten]

Det er jo helt supert av dem å kjøpe en fin vinterdress! Hvis den ikke passer; nei, nei, kanskje dere skal ha et barn til senere som kan bruke den? Kanskje dere fremdeles kan få byttet den? Kanskje dere kan gi den til veldedighet?

Det er selvfølgelig litt risikabelt å kjøpe en dress som skal passe om et år, men det er da veldig vanlig å kjøpe klær til små barn. Prøv den på henne nå og se hvordan størrelsen er. Hun kommer nok til å vokse en god del (noe du selvfølglig er klar over), så du kan jo prøve å resonnere litt. Vurdere om det er sannsynlig at den vil passe eller ikke.

Jeg forstår at du helt sikkert ikke mente noe med dette, men du må passe deg for å bli en sånn kvinne som gjør ting vanskeligere enn de trenger å være. Ikke ta slike sorger på forskudd. Svigerforeldrene dine er helt sikkert klar over sjansen de tar med størrelsen, og de har vel vurdert det til OK.

[fruBeist]

Om den ikke passer nå, så går det vel an å prøve å få bytta den til en størrelse som passer. I og med at du sier hun har en dress som er litt stram i livet nå.

[Gjest TS]

Ts her, før jeg sovner;) takk for alle svar så langt. Setter pris på alle innspill. Ang. Svigers, så har vi et greit forhold. De er fra pakistan og noen konflikter har det vært. Jeg er glad i dem, men klarer ikke knytte meg 100%. De er skuffet over at jeg enda ikke snakker urdu. At jeg ikke lager pakistansk mat og at jeg av og til sier hallo i steden for hei når jeg ser dem. Etc. Mannen min er hos dem i flere timer hver dag etter jobb. Og prioterer dem lett over sin egen datter feks. Det som er dumt er jo at jeg blir litt bitter på dem. At de stjeler mannen min liksom. Teit. Jeg jobber med det. Ang julegaven så burde jeg holdt kjeft ja. Typisk meg og drite meg ut sånn. Men jeg skjønner bare ikke at de kan kjøpe noe så dyrt som kanskje aldri blir brukt. Kjempe trist. Og nei. Passer den ikke blir den ikke solgt eller gitt bort. Mannens familie er litt imot sånt. Den blir kastet..

[fruBeist]

Og nei. Passer den ikke blir den ikke solgt eller gitt bort. Mannens familie er litt imot sånt. Den blir kastet..

Hva er galt med å bytte den i en størrelse som faktisk passer?

[AnonymBruker]

Hva er galt med å bytte den i en størrelse som faktisk passer?

Heisann.

Tingen er jo at hun har en vinterdress allerede. Hun trenger ikke 2stk i år. Hun er sjeldent ute mye. Vi er ikke veldige utemennesker..

Og den er ment til å brukes til neste vinter. Da skal hun i barnehagen og trenger en bra dress. Tanken er altså god.

Som sagt, skjønner ikke hvorfor jeg aldri klarer å holde kjeft!

Jeg burde holdt meg for god til å gi han en unnskyldning for å bakke ut av å feire julaften med min familie og heller dra hjem til foreldrene sine slik han har sutret om i 1mnd. Som sagt, de er de viktigste personene i livet hans, og han klarer knapt å være vekke fra dem. Og det begynner å gå meg på nervene.

Og ang. å hive ting. Han kommer fra den mest matrialistiske familien i byen. Det føles i alle fall sånn til tider. De synes bruktting er kvalmt. Ergo, vi måtte ta opp et kredittlån på 100.000kr for å kunne innrede leiligheten vår. De synes det er stress å selge ting. De synes det er flaut å bytte varer. De synes det er flaut å klage på varer. Bedre å bare kaste. Trist.

[liv]

om du selger dressen, trenger du vel ikke si til svigers vel?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig sært å gi klær som skal passe om et år i julegave jeg da..

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig sært å gi klær som skal passe om et år i julegave jeg da..

Ungen er ett år så det blir vel det samme for henne.

[Honesty]

Nå vet ikke jeg hvilket merke det er snakk om, men dersom du bytter til f.eks str. 98, burde det holde i massevis.

Jeg har selv en datter på snart 17 måneder, og hun bruker 80 i vinterdress fra Reima, og den kommer nok til å holde ut sesongen. Hun bruker 80, snart 86 i klær ellers, og de vokser ikke like eksplosivt nå framover som det første året. 92 regnes vel som str 2 år, mens 98 er 3 år, så dersom du bytter til det, burde det være greit. Det er ikke vits i å lage storm i et vannglass, heller, spesielt ikke når du vet at mannen din er litt hårsår på området, og at svigerforeldrene bare vil deres beste i dette tilfellet.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du lager en diger storm ut av en filleting. Men jeg kan fortelle deg hvorfor denne stormen oppstår: du har valgt en mann med et verdisyn som skiller seg vesentlig fra ditt. Dermed er det duket for krangler i all evighet. Jeg hadde ALDRI akseptert at en mann flyktet til familien sin dersom man hadde en uenighet. Jeg hadde bedt han si sin mening og blitt ferdig med krangelen eller ta konsekvensen.

Det er DERE to som er gift og da er det DERE to som må finne ut av dette. Du prøver å prakke ditt verdisyn på han og omvendt. Du burde holdt fred, samtidig skal det ikke være nødvendig å trippe rundt for julefredens skyld 365 dager i året.

Det er ditt valg hvordan du vil ha det i fremtiden - her blir det ikke noen bedring før du setter foten ned.

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvilket merke det er snakk om, men dersom du bytter til f.eks str. 98, burde det holde i massevis.

Jeg har selv en datter på snart 17 måneder, og hun bruker 80 i vinterdress fra Reima, og den kommer nok til å holde ut sesongen. Hun bruker 80, snart 86 i klær ellers, og de vokser ikke like eksplosivt nå framover som det første året. 92 regnes vel som str 2 år, mens 98 er 3 år, så dersom du bytter til det, burde det være greit. Det er ikke vits i å lage storm i et vannglass, heller, spesielt ikke når du vet at mannen din er litt hårsår på området, og at svigerforeldrene bare vil deres beste i dette tilfellet.

Jup. Vinterdressen er kjøpt med bare det beste i tankene. Jeg *vet* det. Hehe. Jeg skulle bare holdt kjeft. Jeg lagde en krangel fordi..vel. Frustrert over andre ting kanskje? Men jeg sa aldri noe stygt om verken gaven eller foreldrene hans. Ble bare tolket sånn av mannen min som er hårsår når det gjelder dem. Og det *vet* jeg jo! Dumme meg.

Ang, str. så er min datter 1.5 år og er lang i overkroppen og kort i beina. Bruker 92 i bukser og 98/104 i topper. = Vinterdresser er et lite mareritt denne vinteren. Vet ikke hvordan det blir neste vinter. Men har jo ikke sett dressen ennå.. så hvem vet;)

[AnonymBruker]

Jeg synes du lager en diger storm ut av en filleting. Men jeg kan fortelle deg hvorfor denne stormen oppstår: du har valgt en mann med et verdisyn som skiller seg vesentlig fra ditt. Dermed er det duket for krangler i all evighet. Jeg hadde ALDRI akseptert at en mann flyktet til familien sin dersom man hadde en uenighet. Jeg hadde bedt han si sin mening og blitt ferdig med krangelen eller ta konsekvensen.

Det er DERE to som er gift og da er det DERE to som må finne ut av dette. Du prøver å prakke ditt verdisyn på han og omvendt. Du burde holdt fred, samtidig skal det ikke være nødvendig å trippe rundt for julefredens skyld 365 dager i året.

Det er ditt valg hvordan du vil ha det i fremtiden - her blir det ikke noen bedring før du setter foten ned.

(TS)

Ja. Vi har på noen områder et ganske forskjellig verdisyn. Han er mye mer orientert mot å gjøre sine foreldre til lags enn jeg er. Han ringer dem minst 5 ganger om dagen + besøker dem hver dag..

Han synes på sin side jeg og familien er kalde og lite kjærlige mot hverandre siden vi kun ringer hverandre hver 2 dag og ser hverandre 1-2 ganger i uken..

Det har vært en del diskusjoner omkring emnet. Som sagt. At han er så opptatt av å tilfredstille deres behov for kontakt går utover meg. Helt sikkert derfor jeg er litt "vrang" mot svigers.. Kjempedumt!! Han gjør feks. alt for svigers og ingenting i huset vårt. Han sliter seg ut hos dem med husarbeid etc. (De er i midten av 40-årene og friske nok til å gjøre det selv. De krever ikke at han skal gjøre noe, Men han gjør det selv om de sier nei. Han er bare sånn.)

De skryter han alltid opp i skyene. Jeg kjenner ikke mannen de snakker om, for som sagt, alt han gjør hos dem gjør han ikke i huset vårt. De har sagt utrolig mange ganger at jeg er kjempeheldig som har en så fantastisk mann som jobber så hardt hele tiden (han ligger nesten bare på sofaen hos oss..) Så er jeg litt bitter. Ja. Og helt sikkert litt sjalu også når jeg kjenner etter..

Men bortsett fra emnet "foreldrene våre". Har vi likt verdisyn.. Liker de samme tingene. Samme humor etc. All den tid vi unngår å snakke om hverandre sine familier etc. så har vi det kjempefint i lag....

[AnonymBruker]

(TS)

Og en liten oppdattering siden i går: Mannen er ferdig med å sutre. Jeg har sagt unnskyld. Han har sagt unnskyld. Er vel ferdig med akkurat denne saken.

Han sa jeg fikk lov å spørre moren om jeg kunne få bytte dressen i noe annet etc. Dressen var visst str.98. Han inrømmet at han hadde godkjent kjøpet. Han visste ikke engang hvor stor jenta vår er.. 98 blir for lite neste år uansett.

Det løste hele saken for min skyld. Mye av mitt problem var jo at jeg følte at jeg ville brenne inne med en dress jeg ikke kunne bytte eller bruke fordi familien hans til tider er litt sære med tanke på sånt..

Men med han sin støtte går det greit. Da blir det garantert ingen drama fra moren hans sin side:)

Sånn. God jul. Tar med meg litt av psychoanalyseringen av meg selv (som kom frem i en del poster) videre. Mye man kan lære om seg selv av ukjente mennesker på kvinneguiden som jeg aldri har tenkt over selv!

En ting er klart, jeg må nok jobbe med mitt mentale forhold til svigers;)