Hva er vanlig nå tildags?

[AnonymBruker]

Samboers sønn skal gifte seg. Lurer derfor på hvordan det er vanlig å arrangere et bryllup nå til dags. Tenker da på sånne ting som planlegging og det økonomiske.

Tidligere var det jo sånn at foreldrene hadde hver sine økonomiske oppgaver, men tror nok det har endret seg noe nå. Nå er jo gjerne brudeparet i jobb å har egen inntekt å er nok ikke så avhengig av den økonomiske støtten fra foreldrene lenger.

Takknemlig for svar.

[Anglofil]

Tror nok det mest vanlige er at man tar utgangspunkt i at man må betale hele bryllupet selv (brudeparet altså), men at en del har foreldre som gjerne vil hjelpe til med både det økonomiske og det praktiske. For vår egen del så har jeg/vi regnet med å betale alt selv, men om vi får støtte blir vi selvsagt svært takknemlige for det. Vi er studenter begge to, og jeg jobber knallhardt ved siden av studiene for å få det til, så det er klart at vi hadde ikke sagt nei om vi fikk litt støtte. Nå har mine foreldre gitt uttrykk for at de vil gi oss økonomisk støtte, men vi vet ikke hvor mye, så enn så lenge så tar vi det som en bonus rett og slett.

Jeg tenker at har man råd og lyst, så er det ikke noe galt i å støtte sine barn økonomisk eller på andre måter til bryllupet, men at det overhodet ikke er et krav.

Mvh Yvonne

[Gjest nicola]

Tror nok det mest vanlige er at man tar utgangspunkt i at man må betale hele bryllupet selv (brudeparet altså), men at en del har foreldre som gjerne vil hjelpe til med både det økonomiske og det praktiske. For vår egen del så har jeg/vi regnet med å betale alt selv, men om vi får støtte blir vi selvsagt svært takknemlige for det. Vi er studenter begge to, og jeg jobber knallhardt ved siden av studiene for å få det til, så det er klart at vi hadde ikke sagt nei om vi fikk litt støtte. Nå har mine foreldre gitt uttrykk for at de vil gi oss økonomisk støtte, men vi vet ikke hvor mye, så enn så lenge så tar vi det som en bonus rett og slett.

Jeg tenker at har man råd og lyst, så er det ikke noe galt i å støtte sine barn økonomisk eller på andre måter til bryllupet, men at det overhodet ikke er et krav.

Mvh Yvonne

Signerer Yvonne her!

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar begge to.

Hadde nok en følelse at det hadde endret seg endel de siste årene.

Vi hadde nok hatt lyst til å hjelpe stesønn og kjæresten økonomisk, men sånn som ting har utviklet seg nå så føler vi oss som deres pengemaskin å ser ingen glede i å hjelpe de. Har startet en annen tråd der jeg får ut litt frustrasjon om det temaet

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=529288

[Gjest Airi]

Mine foreldre har sagt at de skal betale for bryllupet Det uten at vi har snakket om å gifte oss, de regner tydeligvis bare med det. I så fall ville det jo selvsagt være de som hadde mest å si på gjennomføringen og de økonomiske grensene også. Jeg har uansett ikke tenkt å bruke hundretusener på noe som skal foregå kun én dag, men en skikkelig fest vil jeg ha. Det trenger ikke å bli så dyrt. Men først må vi vel bestemme oss for å gifte oss, det blir i så fall i en fjern fremtid.

[AnonymBruker]

Mine foreldre har sagt at de skal betale for bryllupet Det uten at vi har snakket om å gifte oss, de regner tydeligvis bare med det. I så fall ville det jo selvsagt være de som hadde mest å si på gjennomføringen og de økonomiske grensene også. Jeg har uansett ikke tenkt å bruke hundretusener på noe som skal foregå kun én dag, men en skikkelig fest vil jeg ha. Det trenger ikke å bli så dyrt. Men først må vi vel bestemme oss for å gifte oss, det blir i så fall i en fjern fremtid.

Ts her.

Du høres fornuftig ut, å jeg skjønner foreldrene dine. Man har jo lyst til å hjelpe barna sine der man kan. Nå har sikkert dere helt andre forutsetninger enn samboer og jeg har med hans sønn, men det kan du jo lese mer om under linken jeg la til på forrige svar.

[Gjest Airi]

Ts her.

Du høres fornuftig ut, å jeg skjønner foreldrene dine. Man har jo lyst til å hjelpe barna sine der man kan. Nå har sikkert dere helt andre forutsetninger enn samboer og jeg har med hans sønn, men det kan du jo lese mer om under linken jeg la til på forrige svar.

Det er i alle fall ikke ansett som en plikt for foreldrene å bidra med store summer. Det er heller noe man skal bli takknemlig for om man får tilbudet, synes jeg. Man får vel ikke lyst til å bidra når man nærmest får et krav om det.

[AnonymBruker]

Min mor og far har klart og tydelig sagt at de ikke kommer til å hjelpe til med noe av det økonomiske, og jeg har en svak tro på at svigers vil hjelpe - siden vi ikke kommer overens (har ikke gjort det på 3 år..)

Så vi syntes foreldrene våres virket negative til bryllup, så vi har faktisk utsatt det , selv om vi kunne fått råd helt på egenhånd.

[Gjest hopeful]

Vi tok det som en selvfølge at vi skulle betale hele bryllupet vårt selv. Foreldrene våre bidro allikevel med praktisk hjelp som var gull verdt, og hans foreldre ønsket å betale for klærene hans. Vi tok i mot den hjelpen vi fikk, men forventet aldri at noen andre skulle betale for gildet

[lilleGrethe]

Foreldre skal selv bestemme hva de eventuelt vil bidra med. Mine foreldre har snakket om at de ville bidra til eventuelle bryllup siden vi jentene var tenåringer, så da vi ble forlovet visste vi at de ønsket å bidra økonomisk, men ikke hvor mye. Fra min manns familie regnet vi med en betydelig pengegave som bryllupsgave, da hans eldre søster hadde fått tilsvarende da hun giftet seg.

Vårt bryllup kostet mer enn det ville gjort om vi skulle betalt alt selv, men mine foreldre fikk da også noe innflytelse på bryllupet, blant annet en del ting som gjorde bryllupet dyrere. Det var greit for oss da de også betalte et betydelig beløp.

Jeg tror det er viktig å sette grenser i forhold til penger og premisser for det. Jeg har nok et tettere forhold til mine foreldre enn det virker som om dere har - jeg snakket med dem på telefonen et par ganger i måneden da vi bodde borte, og de fikk selvfølgelig vite om bryllupsplanene lenge før det var offisielt på facebook.

Vi har fått økonomisk hjelp, men det er ikke noe vi forventer, det er noe de tilbyr fordi de ønsker å hjelpe til, og det setter vi selvfølgelig pris på. Lån vi har med dem betales tilbake i faste avdrag med renter som følger vilkårene de har for boliglånet sitt.

Nå svarer jeg litt på begge innleggene dine her. I forhold til jule- og bursdagspresanger der de "krever" pengegaver, synes jeg dere skal sette foten ned og si at det faktisk er dere som bestemmer hva dere vil gi som gaver, og til hvilken verdi. De må gjerne skrive ønskelister, men hvis det kun står penger og evt svært dyre ting på den, må de forstå at det kan komme gaver som ikke står på listen.

[AnonymBruker]

Min mor og far har klart og tydelig sagt at de ikke kommer til å hjelpe til med noe av det økonomiske, og jeg har en svak tro på at svigers vil hjelpe - siden vi ikke kommer overens (har ikke gjort det på 3 år..)

Så vi syntes foreldrene våres virket negative til bryllup, så vi har faktisk utsatt det , selv om vi kunne fått råd helt på egenhånd.

Ts

Det er veldig synd at ingen av foreldrene deres er villig til å stille opp for dere.

Min personlige mening er at så lenge vi er istand til det er det bare koselig å hjelpe barna. Det være seg stebarna eller mitt eget barn, men når vi føler at de forventer hjelp av oss uten å "yte" noe tilbake, får man mindre lyst til å stille opp. Stebarna er tross alt voksne nå å må lære seg at deres handlinger kan få konsekvenser som de bare må ta følgende av.

[Møffi]

Våre foreldre dekket festen, vi tok alt annet

[estrella]

Det er absolutt ingen selvfølge at foreldrene skal dekke bryllupet hverken på den ene eller den andre måten. Jeg/vi har regna med at det er noe vi må betale for selv, fordi det er tross alt vi som ønsker å gifte oss, men min far har sagt at han gjerne vil betale det. Nå har han sett på det som jeg har satt opp av budsjett (det er ikke helt 100% enda), men vi ligger på 60.000 kr. Så det ønsker han å betale. Det er absolutt ikke noe jeg tar som en selvfølge og underveis kommer vi til å spare den summen selv, slik at vi kan bruke de pengene vi hadde tenkt å bruke på bryllup til huskjøp etterhvert.

Så om dere vil betale noe eller ikke, det er deres valg. Din samboers sønn kan ikke forvente at dere skal punge ut for alt, det er noe som heter ansvar og det er noe man må ta selv når man vokser til.

[Wonders]

Pssst, ts, bare ett lite hint;

kunne du spesifisert dette bedre i overskriften? For jeg skulle til å svare, men det er ikke mulig før man trykker inn på trå'n å ser hva det gjelder.

Og når jeg kom så langt, kunne jeg ikke svare på det du lurte på allikevel, selv om jeg vet hva som er vannlig nå til dags...

[FruN]

Vi dekker hele kalaset selv i utgangspunktet. Jeg vet foreldrene mine betalte kjole og tilbehør til søstra mi når ho gifta seg, og dette minna ho de om, og ikke jeg. Så de betaler det samme for meg. Svigermor er snill og betaler bryllupsreisa vår, både som økonomisk hjelp, og som gave

[AnonymBruker]

Det er en myte at foreldrene skal dekke noen utgifter. Unntaket er hvis du gifter deg med en storbondes sønn eller en reinsames.

[AnonymBruker]

Pssst, ts, bare ett lite hint;

kunne du spesifisert dette bedre i overskriften? For jeg skulle til å svare, men det er ikke mulig før man trykker inn på trå'n å ser hva det gjelder.

Og når jeg kom så langt, kunne jeg ikke svare på det du lurte på allikevel, selv om jeg vet hva som er vannlig nå til dags...

Uffda, var det fælt for deg å måtte gå inn i denne tråden

[Snart Frue]

Da vi giftet oss (vi er i 30 årene og har begge hatt fast jobb i en årrekke) så tok vi utgangspunkt i å betale alt selv. Vi sparte opp over et år for å få råd til det. Likevel ville mine svigerforeldre hjelpe til, så de kjøpte inn en god del drikke samt bakte kaker og vi fikk en pengesum i bryllupsgave. Vi var selvfølgelig veldig takknemlige for hjelpen, men vi hadde ikke regnet med dette i budsjettet vårt for å si det sånn.

Jeg tror det var mer vanlig at foreldrene hjalp til før i tiden da mange giftet seg i yngre alder.