Hva kan man forvente av voksne barn?

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon her. Har to stebarn som begge har passert 20 år og flyttet hjemmefra. Egentlig greie barn, men bynner nå mer å føle at far og jeg fungerer mer og mer som deres pengemaskin.

Stedatter hadde nylig bursdag å jeg har sett på facebook at hun har feiret en dag med venner å hatt en fin feiring, noe som jo er kjempekoselig. Dagen derpå hadde hun invitert familie, men vi har ikke hørt noe annet om det bortsett fra å ha lest det i etterkant på facebook.

Vil også få med at det såvidt vi vet ikke er noen uoverensstemmelser mellom oss, vi har gjevnlig kontakt å hun har nylig lånt 5000 kr av oss. Hun bodde også hos oss for en stund siden, noe som også fungerte helt greit. I den perioden jobbet hun, men skulle begynne å studere rett etter så vi lot henne få bo og leve gratis hos oss siden vi mente at hun trengte de pengene hun tjente til studietiden.

Stesønn er gifteklar i løpet av 2011. Dette leste vi også på facebook, både at han og kjæresten skulle gifte seg og senere leste vi hvilken dato som var fastsatt. Vi har også et greit forhold til stesønn og kjæreste - trodde vi.

Stesønn var tidlig ute i år med å informere oss om at han/ de ikke ønsket noe annet enn penger til jul, å når gavene fra oss ble overlevert så stupte han over posen å ble rett og slett sur når han ikke fant konvolutt i posen. Vi har kamuflert pengene stebarna får med gaver pakket med pengene for å ikke gjøre det så synlig at de får penger.

Stesønn klaget også over at han ikke hadde fått bursdagspresang av oss i år, noe kjæresten hans minnet han på at han hadde fått.

Alt dette med at vi/ far må lese det som skjer i stebarnas liv av viktige hendelser gjør at vi føler dette veldig sårende å vi føler oss nå som barnas pengemaskin. Det er ingen glede for oss å gi de hverken bursdagsgaver eller julegaver når de oppfører seg sånn.

Vi synes vel egentlig også at de er såpass store nå at de må ta konsekvensen av sine handlinger.

Hva synes dere andre at man kan forvente når de har passert 20 år å er så voksne at de har flyttet for seg selv?

[AnonymBruker]

synes ikke du skal finne deg i å bli brukt som en pengemaskin. er selv noen-å-20 å synes det burde være en selvfølge at man er selvstendig økonomisk når man er over 18(i det minste i forhold til foreldre)

det at de "glemmer" dere, er deimot helt normalt, vanligvis er det et tegn på at de har det greit... jaffal blandt mine venner.

[AnonymBruker]

Man skal absolutt ikke finne seg i å bli brukt som pengemaskin, der er det bare å sette foten ned!

Når det gjelder at de "glemmer" dere litt i ny og ne vil jeg si det er helt normalt, men det avhenger selvsagt litt av hvor nært forholdet er, hvor man bor osv. Søsteren min som bor i utlandet har f.eks. langt mindre kontakt med foreldrene våre enn jeg som bor i hjembyen min fortsatt.

[Gjest jomfrua]

Jeg skjønner vel ikke helt at dere sitter og leser på Facebook om dem istedetfor å ringe og prate med dem?

Man holder ikke kontakt med folk ved å lese deres vegg på Facebook.

Kanskje ligger noe der?

[Naxos70]

Jeg hadde ikke gitt de penger i det hele tatt. Heller noe annet de hadde bruk for. De bruker dere tydeligvis bare for pengene sin del, så her har de noe å lære. Her bør nok faren ta et tak.

Det går fint an å holde kontakt pr. facebook, men om jeg skulle giftet meg så hadde jeg nok tatt en telefon hjem først, tror jeg...

[Barcelone]

Nei vet du hva. Da jeg forlovet meg var pappa den første jeg ringte faktisk! Han hjelper meg økonomisk hvis det skulle knipe, men jeg forventer ikke noen ting av han slik dine stebarn gjør. Synes faktisk det er helt uhørt! En ting er hvis dere gjør det av egen fri vilje (slik min far gjør), det blir noe helt annet når man tar det som en selvfølge. Utakknemlige borskjemte unger. Hadde ikke gitt dem noen gaver i det hele tatt jeg! Kan nesten tyde på litt dårlig oppdragelse spør du meg! Her må nok far ordne opp ja!

[Gjest Purple Haze]

Hvem tar initiativet til kontakt når dere har kontakt? Dere eller barna?

Jeg har to voksne barn, og jeg tenker at det er mitt ansvar å ta kontakt med dem, og forventer ikke at de skal ringe meg like ofte som jeg ringer dem. Nå ringer de ofte selv, så jeg skal ikke klage.

Når det gjelder penger, har de kanskje blitt bortskjemt gjennom årene, og tar det som en selvfølge at de skal få penger? Ofte er det sånn, at som man reder, så ligger man. Har barna bare vært vant til å få, forventer de at det skal fortsette, selv om de er blitt voksne.

Og jeg tenker at så lenge de nå er voksne, er det lov å ta en prat med dem om hva dere føler omkring alt dette.

[AnonymBruker]

TS.

Takk for svar alle sammen.

Jeg mener også at man må kunne forvente litt tilbake av voksne barn. Man har lyst til å hjelpe de der man har muligheten, men mister lysten når man oppdager at de kun skal ha uten å yte noe tilbake - samtidig som de forventer å få og få.

Noen lurer på hvem som tar kontakt med hvem, til det er svaret at vi alle tar kontakt med hverandre. Far og jeg tar gjerne en tlf for å høre hvordan det står til mens stebarna gjerne tar kontakt når de forventer å få utbytte av kontakten.

Jeg vil si at vi har mer "utbytte" hvis jeg kan si det sånn av mitt barn som lærer at man også må yte, å at man ikke alltid kan forvente å få noe. Men selvsagt er det lettere å oppdra eget barn etter mine/ våre verdier.

[AnonymBruker]

Nei vet du hva. Da jeg forlovet meg var pappa den første jeg ringte faktisk! Han hjelper meg økonomisk hvis det skulle knipe, men jeg forventer ikke noen ting av han slik dine stebarn gjør. Synes faktisk det er helt uhørt! En ting er hvis dere gjør det av egen fri vilje (slik min far gjør), det blir noe helt annet når man tar det som en selvfølge. Utakknemlige borskjemte unger. Hadde ikke gitt dem noen gaver i det hele tatt jeg! Kan nesten tyde på litt dårlig oppdragelse spør du meg! Her må nok far ordne opp ja!

TS

Skulle veldig gjerne hjulpet til økonomisk med bryllupet, men lysten er ikke tilstede så lenge vi blir oversett helt til det kommer til at de trenger penger.

Føler at det vil bli annerledes når mitt barn kommer dithen da h*n får en annen oppdragelse og andre verdier enn stebarna.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner vel ikke helt at dere sitter og leser på Facebook om dem istedetfor å ringe og prate med dem?

Man holder ikke kontakt med folk ved å lese deres vegg på Facebook.

Kanskje ligger noe der?

Vi bruker å ringe å prate med dem. Jeg snakket faktisk med stesønn den dagen han fridde til kjæresten, men det var ikke snakk om at han kunne tenke seg at far ringte eller noe sånt. Vi kan jo ikke fotfølge de heller, men mener at vi bør få beskjed om viktige hendelser i deres liv, å da bør de kunne ta intiativ til kontakt med oss. Hvis noe skjer i våre liv sørger vi alltid for at stebarna får beskjed før andre rundt oss får vite noe da vi synes det er viktig å inkludere stebarna å at de skal slippe pinlige situasjoner ved at andre vet før de, eller at de må lese seg til hva som skjer på facebook.

[Gjest Mahareth]

Jeg ringer ikke min far så veldig ofte uten at det er noe jeg vil ha ut av samtalen. Om det er å overbringe nyheter som bryllup (som jeg ikke lot ham lese om på facebook!), spørre om råd eller spørre om å låne penger, osv. Det er ikke det samme som at jeg anser ham som en pengemaskin, men heller det at min far ikke er en som liker å småprate om ting og tang.

Ellers er jeg enig med Purple Haze

[AnonymBruker]

Jeg ringer ikke min far så veldig ofte uten at det er noe jeg vil ha ut av samtalen. Om det er å overbringe nyheter som bryllup (som jeg ikke lot ham lese om på facebook!), spørre om råd eller spørre om å låne penger, osv. Det er ikke det samme som at jeg anser ham som en pengemaskin, men heller det at min far ikke er en som liker å småprate om ting og tang.

Ellers er jeg enig med Purple Haze

TS

Altså, vi forventer ikke at de skal ringe å fortelle om alt som skjer, men viktige hendelser i livene deres synes vi at de kan ta en tlf og fortelle om.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes helt klart at slike nyheter som forlovelse, bryllupsdato, dødsfall og begravelse, brudd, etc får man vite gjennom andre kanaler enn Facebook fra sine aller nærmeste. For meg er dette en selvfølge.

Har dere forsøkt å prate med dem om dette, at dere føler dere tilsidesatt når dere står "nederst" på informasjonslisten?

[AnonymBruker]

Jeg synes helt klart at slike nyheter som forlovelse, bryllupsdato, dødsfall og begravelse, brudd, etc får man vite gjennom andre kanaler enn Facebook fra sine aller nærmeste. For meg er dette en selvfølge.

Har dere forsøkt å prate med dem om dette, at dere føler dere tilsidesatt når dere står "nederst" på informasjonslisten?

TS

Helt enig med deg at en viss informasjonsplikt har man overfor sine nærmeste.

Tok en prat med de her om dagen da de kom innom, men stesønn ville ikke helt se den biten at vi følte for å få sånne beskjeder før det blir publisert på facebook. Vi får se om det har noe effekt å håpe at i det minste kjæresten hans tok det til seg.

De fikk også beskjed om at de selv la lista over vårt engasjemang ved en sånn oppførsel.

[Gjest jomfrua]

Jeg vet ikke - det er liksom noe som ikke henger helt sammen her slik problemstillingen er lagt frem.

Jeg tenker at relasjoner mellom barn og foreldre bygges over lang tid. Noen har ett veldig nært og omsorgsfullt forhold - og andre har mer distansert og avstands forhold. Det kan ligge like mye trygghet i begge deler. Det vil si at man kommer til familien i krisesituasjoner og har en trygghet i dem uten at man har en tett og omsorgsfull dialog ofte.

Slik fungerer jo familier og relasjoner forskjellig - det ene er ikke noe bedre enn det andre - det er bare bygd opp med de individene som er der etter deres behov for kontakt.

Når da individene blir voksen og lever sine liv - så vil jo deres kontakt med foreldre også være preget av oppveksten og hvilke rammer familien er i.

Mange vil etterhvert se på sine venner som nærmere enn sine foreldre - fordi de kanskje har en annen dialog om de nære ting.

Du, som stemor, har tydeligvis ett nærmere forhold til dine barn enn det far i dette tilfellet har til sine barn. Det ene er ikke nødvendigvis noe bedre enn det andre. Det er individuelle forskjeller og vi er ikke bygd over en kam.

Jeg tror at "trusler" om at dere legger lista høyere i forhold til support om de ikke har en nærmere kontakt vil virke mot sin hensikt. For det er ikke det det handler om. "Prater du med meg skal så skal vi hjelpe deg". Jeg tror dette må komme av seg selv fordi folk har lyst/behov for en tettere relasjon og ikke fordi de er pålagt for å kunne få hjelp.

Dette er jo "barn" i 20-årene. Det er ikke unormalt at de lever sitt liv i arbeidslivet og med venner. Men jeg tror at ting ofte kan endres den dagen de får familie selv. Da blir relasjoner innad i familien mer viktige.

Så mitt råd er: Har dere ikke så tett og nær kontakt som dere ønsker - så ikke sett begrensninger av den grunn. Behandle alle "barn" likt og tiden vil endre seg.

Og som en sier her oppe: Har disse barna for store forventninger til hva dere skal bidra med - så er det nok ett resultat av en helhet av oppveksten - forventningen kommer jo fra ett sted hvor det er naturlig å ha dem.

Jeg mener ikke at dere skal spytte ut penger - men ønsker de seg penger til jul - så ønsker de seg penger til jul og det er vel lov - bare gjør det likt - samme beløp til alle, enten i form av gave eller beløp. Og DET kan være ett argument om de skulle klage -vi gjør det likt med alle barna. Men motkrav om mer kontakt - det tror jeg vil virke som om dere skal kjøpe dere inn i noe som ikke er så aktuelt for dem.

[Gjest Blondie65]

Du Jomfrua, har du hørt om barn som blir forhindret fra å ha kontakt med sine foreldre ved skilsmisse? Ja regelrett forhindret, manipulert, løyet for og fått sabotert samvær?

Jeg kjenner nemlig noen som oppfører seg akkurat slik som disse ungene gjør overfor den forelderen som ikke hadde bostedet under oppveksten. De tar kun kontakt når de trenger å bli skysset fra A til B, eller penger.

Sier du et negativt ord til dem om folkeskikk, oppførsel, ordet "takk" er det måneder til neste gang du hører noe fra dem.

Hvor har de lært dette? Jo det må jo bli hos den bostedsforelderen som har spredd løgn og bedrevet propaganda for her har ikke barna vært med samværsforelderen etter rettsfastsatt samvær fordi bostedsforelderen alltid har sørget for at mer "interessante" ting foregår hos dem.

Når de en sjelden gang er hos sin samværsforelder blir de rent i senk med "hyggelige meldinger" om at de er savnet og nå gjør vi det, "du har ikke lyst å komme hjem da" fra bostedsforelder.

Hvis samværsforelder sender en melding når barnet er hos bostedsforelder er barnet opplært til at det ikke skal ta telefonen eller svare og barnet må snike seg til dette.

Hva slags gode og naturlige forhold tror du det blir mellom barn og samværsforelder av dette? Det er samværsforelder som blir lidende fordi de våger seg på å fremsette krav om en viss form for oppførsel fordi man slett ikke ønsker å bidra til å oppdra uhøflig og utakknemlig pøbel.

Eller mener du at samværsforelder bare skal gi etter og fungere som taxi og bank for en utakknemlig pøbel som er oppdratt av sin bostedsforelder til å oppføre seg slik? Har man ikke rett til å sette et minstemål av standard for oppdragelsen av egne barn? Skal man virkelig krype rundt i nåde om at de kongelige majesteter barna vil tilse en med en aldri så liten gunst i form av en snarvisitt mot gjenytelser?

Og nei - man forteller ikke foreldrene sine om familienyheter på Facebook. Man kan vel sende en sms - men jeg synes faktisk at minstestandarden er at man ringer. Deretter når man er forsikret om at alle de som bør høre dette fra ens egen munn har fått den glade nyhet kan man dele det på Facebook.

Jeg kjenner en som måtte lese om nære dødsfall i avisen. Her var det foreldre som var komplette uoppdragne fjols og ikke forstod at slik gjør man det ikke. En gang er et uhell, når dette skjer igjen mister man all respekt for voksne folk uten noe som helst sans for empati eller folkeskikk.

[Gjest jomfrua]

Du Jomfrua, har du hørt om barn som blir forhindret fra å ha kontakt med sine foreldre ved skilsmisse? Ja regelrett forhindret, manipulert, løyet for og fått sabotert samvær?

Hvilken problemstillinger er det du er inne på nå?

Det er ihvertfall ikke dette jeg sitter og diskuterer i denne tråden.

[Gjest Blondie65]

Hvilken problemstillinger er det du er inne på nå?

Det er ihvertfall ikke dette jeg sitter og diskuterer i denne tråden.

Det er DU som generaliserer med at det er jo "bare" å bygge et godt forhold og ikke stille krav.

Som forelder er det ens plikt å stille krav til barn og faktisk få barna til å forstå at verken penger eller tjenester daler ned fra himmelen.

Barn - voksne barn til og med - som ikke har lært såpass høflighet at de forstår at de nærmeste står ØVERST på muntlig informasjonslisten ved familiebegivenheter må faktisk få en klar melding om at adferden har en konsekvens. Man er ikke et seddeltrykkeri fordi om man er foreldre.

[Gjest jomfrua]

Det er DU som generaliserer med at det er jo "bare" å bygge et godt forhold og ikke stille krav.

Som forelder er det ens plikt å stille krav til barn og faktisk få barna til å forstå at verken penger eller tjenester daler ned fra himmelen.

Barn - voksne barn til og med - som ikke har lært såpass høflighet at de forstår at de nærmeste står ØVERST på muntlig informasjonslisten ved familiebegivenheter må faktisk få en klar melding om at adferden har en konsekvens. Man er ikke et seddeltrykkeri fordi om man er foreldre.

Deg om det. Tror ikke du har skjønt hva jeg har skrevet.

[Gjest Blondie65]

Deg om det. Tror ikke du har skjønt hva jeg har skrevet.

Jo jeg forstår utmerket at foreldre bare skal være koselige og hyggelige og ikke kreve noe av sine barn for da kan det jo være at barna blir fornærmet. Jeg har også lest ut fra det du skriver at når barna oppfører seg dårlig er det samværsforelder som kan takke seg selv siden denne har tillatt denne oppførselen.

Det du sier er at du forsvarer enhver oppførsel fra barnas side og at i en ideell verden er alle snille med hverandre dersom de fortjener det. Men denne samværsforelderen har nok - i følge deg - ikke rent mel i posen og derfor kan det ikke forventes normal folkeskikk fra barna heller.

Hvis det ikke var dette du mente så må du forklare hva du mente for det var dette jeg leste.

I motsetning til deg er jeg overbevist om at disse barna ser på foreldrene sine som trygge voksen personer de kan komme til når som helst. De har aldri blitt stilt krav til fordi samværsforelder har gått på eggeskall for å unngå konflikter. Derfor har de vokst opp til å bli ufordragelige voksne som tror pappa er en seddelpresse. Når far nå stiller krav ja da er det fy skamme sånt må man ikke gjøre.