Gjest agurk Skrevet 17. oktober 2003 #1 Skrevet 17. oktober 2003 Nå venter jeg mitt andre knøtt og denne gangen har jeg bestemt meg for ikke å amme. Forige gang ammet jeg og det holdt nesten på og ødelegge hele den fine bitteliten baby perioden. Jeg hadde alsri melk nok, vis jeg pumpa meg knapt 20 ml.. Knøttet spiste hele tiden og ble aldri mett. Han hadde mue vondt i magen da han ikke tålte noe av det jeg spiste. Og generelt skrek han mye. Tilslutt etter fire mnd nektet han å ta puppen mer og vi begynte på flaske og alt ble så fint!! Jeg har gått og gruet meg til å amme en gang til og nesten ikke ønsket meg flere barn pga dette.. Men nå er jeg gravid igjen og har bestemt at denne gangen blir det flaske fra begynnelesen. Og det føles bedre da jeg slipper å gå og grue meg. Men sånn som det er blitt i dag så å man jo nesten amme for å være noe til mor. Det er en slik holding som gjør at man føler seg mindreverdig og slem som tar fra barnet den lille kosen, men hva vis det ikke er noe kos da?? Så nå går jeg rundt og er glad jeg har tatt det valget, men er lei meg samtidig. Både fordi jeg skulle ønske jeg var en skikkelig melkeku og fordi jeg vet jeg vil bli møtt med masse holdninger alla "hva er du for en slem mor da" Er det noen andre som har vært bevisst på å ikke amme og hvordan har det gått?? Trenger litt trøst jeg..
Padmee Skrevet 17. oktober 2003 #2 Skrevet 17. oktober 2003 Nå var det ikke et bevisst valg som gjorde at jeg ikke ammet jentungen, det var mer det at det å amme bare var stress og kaos, så jeg sluttet med det etter et par-tre uker. Jeg fikk litt den holdningen at "du er en dårlig mor", bl.a. fra en helsesøster, men jeg følte at jeg ble en bedre mor siden hverken jeg eller barnet lenger måtte pine oss gjennom denne ammestunden. Jeg er overbevist at en er ikke en dårlig mor selv om en ikke ammer, og hvis en er helt og fullt overbevist på dette klarer enn stort sett å stå imot presset utenifra. Jeg venter nå mitt andre barn, og jeg har ingen betenkeligheter med å sette det på flaske hvis det viser seg at ammingen blir en like stor kamp denne gangen som sist. Det er bedre at barnet får ro og mat enn at barnet skal ammes for en hver pris. Bare pass på at det får i seg råmelken, for den er det viktigeste av alt, så de første par dagene på sykehuset bør du prøve og amme.
Gjest *nurket* Skrevet 17. oktober 2003 #3 Skrevet 17. oktober 2003 Jeg hadde også en dårlig opplevelse med amming av nr 1. Jeg hadde SVÆRT lite å gi til vesla vår. Og hun fikk aldri nok og lå gjerne på puppen i flere timer :o Jeg tok valget etter bare halvannen uke at jeg skulle gi henne flaske istedet (da hadde hun gått ned mye i vekt stakkar). Og var superlykkelig for at jeg tok det valget. Hun ble totalt forandret - hadde spisestund, lekestund og sovestund. Hadde henne ikke til puppen hele dagen. Så denne gangen har jeg bestemt at flaskene skal brukes fra dag 1. Jeg tror ikke jeg kommer til å få noe særlig produksjon denne gangen heller. Og personlig var jeg ikke komfortabel med å amme heller. Mulig noen mener at man er en dårlig mor hvis man ikke ammer. Men alle jeg har sagt det til sperrer ikke opp øynene å sier noe på at jeg ikke ammer (hverken vesla eller nestemann). Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet fordi du ønsker å gi babisen din flaske og ikke amme. Jeg pratet med JM om dette, og hun sier at det er ikke bare babisen som teller (når man sliter veldig med å amme). Man skal tenke på hva som er best for mor og barn sammen (og det syns jeg var fint sagt jeg). Lykke til uansett. Du er ikke alene om å ha tatt det valget hvertfall :D 27+5
Gjest Anonymous Skrevet 17. oktober 2003 #4 Skrevet 17. oktober 2003 Selv har jeg atopisk eksem... Er 16 uker på vei og har for første gang i mitt liv begynt å få eksem også på brystene (har måttet bytte til en medisin som er langt i fra like effektiv som den gamle!). Ser bare hvordan eksemen sakte men sikkert kryper nærmere brystvortene. Man sier at brystvortene blir såre den første stunden men at dette vil bedre seg når de blir litt mer herdet. Vel, eksem kan ikke herdes! Blir det sår kan det veldig lett gå over i betennelse. Så jeg har planer om å bruke brystskjold fra dag en på sykehuset (sykehuspersonalet får bare si hva de vil! Håper bare jeg er sterk nok til å klare å holde på mitt). Når jeg så kommer hjem tror jeg nok jeg kommer til å pumpe meg og bruke flaske istedenfor. Så får folk heller bare si hva de vil. Jeg må få lov til å tenke litt på meg selv også. Og det skader jo ikke barnet det grann. Om det så viser seg at eksemen min blir så fæl at jeg ikke orker mer - ja så får jeg bare ty til melkeerstatningen! Barnet triver ikke med en mor som er grinete og utålmodig pga. av intens kløe i 24 timer (i tilegg til mangel på søvn). Ble faktisk litt sur på gynekologen... Først sier han at "ja du må belage deg på at eksemen kommer til å bli betydelig værre" (da var jeg 10 uker på vei). Så sier han at jeg må prøve å amme barnet i 9 mnd. for det vil gi den en best mulig start - med tanke på at barnet kanskje kan arve eksemen. Men det betyr altså at jeg skal gå uten skikkelige medisiner i nærmere 2 år! (Pr. i dag er 80% av kroppen dekket av eksem) Nei! Jeg må få lov til å leve jeg også!!! Men det er vel egoistisk tenkt det da...?
Gjest Hermula Skrevet 17. oktober 2003 #5 Skrevet 17. oktober 2003 Hei dere! Synes dere høres ut til å bli/være gode mødre selv om dere ikke ammer! Jeg har ikke prøvd det selv, men hadde ei veninne som slet noe forferdelig. Melka kom sprutende ut ved siden av puppen, da litja hadde bitt for mye. Min veninne fortalte at hun hadde lyst å hive ungen i veggen. Det var jo bare smerte knyttet til babyen. JEg er overbevist om at ungen hadde det bedre da de gikk over til erstatning. Ungen fikk plutselig ei mor som var blid og fonøyd og som var glad for å se henne. Er ikke disse skremselspropagandaene om at unger blir mindre intelligente uten morsmelk overdrevet? Er det ikke en stor del av disse ungene som har narkomane og alkoholiserte mammaer som kommer i denne statestikken??? Nærhet og kjærlighet tror nå jeg er viktigst. God helg dere, og vær stolt over at dere tar beviste begrunnede valg!!! Hermula
Summerprincess Skrevet 18. oktober 2003 #6 Skrevet 18. oktober 2003 Jeg har ingen egne erfaringer, men jeg kan fortelle hvordan mine søstre erfarte dette med amming. Ingen av de fikk til amming. De hadde begge to for lite melke produksjon. De prøvde så godt de kunne, men det hjalp ikke. Det endte med at de fikk morsmelkerstatning. Vår tante kunne heller ikke amme og ga mine fettere morsmelkerstatning. Kun vår mor som fikk til amming og hadde nok melk. Jeg har fått inntrykk av at det er veldig mange som gjerne vil amme som deg, men at det ikke nytter pga melkeproduksjon. Jeg syns ikke det er riktig at man skal få dårlig samvittighet for at noen kvinner ikke får ammet. Du har prøvd og du ville, det har alle forstålese for. Det jeg har fått inntrykk av er at det hadde vært mye værre og folk hadde nok sett mer "ned" på kvinner som hadde massevis av melk, som fikk til amming, som nektet babyen morsmelken sin. Ikke vet jeg hvorfor, noen kunne kansje tenkt på sitt utseendet, et eksempel jeg hørte på skolen. Hun ville ikke ha hengepupper, da ville hun ikke amme. Men når det gjelder ditt tilfelle, har nok de fleste stor forståele for at du ikke kan amme. Så kjempe lurt av deg at du på forhånd tar det standpunket og tar dine forholdsregler og forbereder deg på morsmelkerstatning. Stå på du
Mammakladden Skrevet 18. oktober 2003 #7 Skrevet 18. oktober 2003 Jeg ammer selv,men de som ikke kan amme eller ikke vil amme er ingen dårlig mor for det!!! jeg gir min lille tulle litt erstatning i tillegg på kveldene og det gir jeg med faske..Vi koser oss like mye... så kos blir det selv om man ikke ammer.. :D
Gjest Madam Felle Skrevet 18. oktober 2003 #8 Skrevet 18. oktober 2003 Jeg hadde lite melk til min første, men produserte som en melkeku til den andre melkeproduksjonen kan faktisk variere fra fødele til fødsel. Men har full respekt for avgjørelsen din, men synes kanskje du burde prøve noen uker før du gir opp. Det kan være du får en bedre opplevelse av det denne gangen.
Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2003 #9 Skrevet 19. oktober 2003 hei hei. slenger meg på madam felle her! jeg har også veninner som har slitt med å få til ammingen med første barnet, for at det ved senere fødsler gikk som en drøm. selv om dere har hatt dårlige erfaringer med amminga første gangen, vil ikke dette si at det ikke skal gå bedre neste gang. når en får barn nummer to er en gjerne mer trygg og rolig enn en var med barn nummer en, og dette kan også hjelpe til at ammingen går bedre. den første melka som kommer, råmelka, er veldig viktig for barnet. den utstyrer barnet med masse næring og er god for immunforsvaret til barnet. samtidig stimulerer ammingen til å frigjøre et hormon som får livmora til å trekke seg sammen igjen. hva med å ta ting som de kommer? og samtidig ikke stille for store krav til seg selv med amminga? kan jeg, så kan jeg, men går det ikke, så er det ikke krise? men å prøve er kanskje ikke så dumt? lykke til!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå