Panikkangst anfall

[AnonymBruker]

Noen som har du noen gode råd for å roe ned panikkangst anfall? Jeg har hatt konstant hjertebank, puls på rundt 150 i minuttet og skikkelig indre uro i snart tre uker nå. Dum som jeg er så har jeg ikke dratt til legen, så nå sitter jeg her da, en fredag og aner ikke hva jeg skal gjøre.. Det er jo så fryktelig vondt!

[Gjest Tipo]

Jeg er redd jeg ikke vet hvordan du roer et anfall som dette men jeg vil råde deg til å ta B-vitaminer daglig og kutte kaffe for å roe nervene litt i det daglige. Forhåpentligvis kommer det noen bedre råd snart, du fortjener en hvil nå.

[Majte]

Om du klarer, prøv å tenke på hva som gjør at panikken sprer seg, ofte er det tanker som kommer før både psykiske og fysiske følelser men i et anfall er det vanskelig å registrere det. I allefall om man ikke vet hva angst egentlig er og hva det handler om. Når jeg får anfall prøver jeg å snappe opp hva jeg frykter, er redd for eller får panikk for nå. Andre øvelser som hjelper er å legge tunga mellom fortennene og puste med magen. Det du må fokusere mest på er pusten din, hvordan du puster, om munnen er åpen, igjen osv. Fungerer ingen av disse tingene finnes det også legemidler man kan bruke. Indre uro er som ofte et tegn på at man plages med noe, kroppen reagerer men det er egentlig tankene som skaper hele prosessen. Klarer man å ta tak i tankene, se dem i øynene så kommer man langt. Men jeg vet godt hvor vanskelig det kan være og det er lettere sagt enn gjort. Er det en ting som har hjulpet meg i forhold til anfall er det at nå vet jeg hva som skjer, hvorfor det skjer og hva jeg kan gjøre for å prøve å ta kontroll over det. Det hjelper å vite hva angst egentlig er, det er min erfaring.

[Gjest Mona]

Eneste råd jeg har er du ringer legevakten og ikke venter til over helgen. Ingen her har kompetanse til og si om dette er angstanfall eller andre ting.

[Becka]

Panikk angst er veldig vondt. Indre uro over lengre tid er svært utmattende. Det hjelper å vite hva det er, og hva man skal gjøre, men jeg har for.eks fått tilbakefall, og trodde jeg visste hvordan jeg skulle håndtere det! Men i det siste har jeg hatt den indre uroen som du også har. Og det er veldig vondt. Jeg jobber veldig for å prøve å ikke tenke på det. Kanskje litt for mye. For er det noe jeg også har lært, så er det å ikke bekjempe det. Altså, hvis du frykter for nye anfall, og du prøver så hardt å ikke få det, altså, at du unngår det, så tror jeg det er tyngre. Men hvis du tenker, " bare la det komme ", så blir det kanskje ikke så sterkt, eller kanskje ikke det skjer. Men om det skjer, la det skje!

Det med den indre uroen, er det litt verre med. For man fungerer jo på en måte,men man har det bare vondt inni seg, og man føler en uro og frykt. Jeg forsøker skrive logg, for å finne ut når det er sånn og ikke. Men i det siste, har jeg ikke skjønt noen ting....Men kanskje det kan hjelpe for deg? Skriv ned dag for dag! Så du kan få en oversikt når det er som verst, når du får anfall, når du føler uro, og når du ikke føler det. Og så, burde du ta deg en tur til legen. Ta en full sjekk, ( det hjelper ofte litt å bare ha det gjort. ) Og så snakker du med legen din. Du er absolutt ikke alene om dette.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg kjenner jeg har prøvd å holde ut med dette alt for lenge nå, så får dra til legen i morgen hvis jeg får time..

Føler det nesten som et nederlag fordi jeg har gått til psykolog i 3 år tidligere pga sosialangst. Slutta der fordi jeg ble "frisk", men tydligvis ikke... Så jeg har liksom gått å fortengt den veldig høye pulsen, frykt følelsen og alt det som hører med for å slippe å dra tilbake.. får håpe det en gang kan bli borte for godt

[Gjest apo]

Panikk angst er veldig vondt. Indre uro over lengre tid er svært utmattende. Det hjelper å vite hva det er, og hva man skal gjøre, men jeg har for.eks fått tilbakefall, og trodde jeg visste hvordan jeg skulle håndtere det! Men i det siste har jeg hatt den indre uroen som du også har. Og det er veldig vondt. Jeg jobber veldig for å prøve å ikke tenke på det. Kanskje litt for mye. For er det noe jeg også har lært, så er det å ikke bekjempe det. Altså, hvis du frykter for nye anfall, og du prøver så hardt å ikke få det, altså, at du unngår det, så tror jeg det er tyngre. Men hvis du tenker, " bare la det komme ", så blir det kanskje ikke så sterkt, eller kanskje ikke det skjer. Men om det skjer, la det skje!

Det med den indre uroen, er det litt verre med. For man fungerer jo på en måte,men man har det bare vondt inni seg, og man føler en uro og frykt. Jeg forsøker skrive logg, for å finne ut når det er sånn og ikke. Men i det siste, har jeg ikke skjønt noen ting....Men kanskje det kan hjelpe for deg? Skriv ned dag for dag! Så du kan få en oversikt når det er som verst, når du får anfall, når du føler uro, og når du ikke føler det. Og så, burde du ta deg en tur til legen. Ta en full sjekk, ( det hjelper ofte litt å bare ha det gjort. ) Og så snakker du med legen din. Du er absolutt ikke alene om dette.

Hei må bare si at det var et godt råd, og det skal jeg virkelig prøve selv ! =) har også dessverre fått tilbakefall nå, har slutta med alt som har med kaffe og alkohol å gjøre. Kjenner meg virkelig igjen, nå når jeg fikk tilbakefall var det som om jeg glemte helt hvordan å roe meg ned og "kontrollere" angsten. Og etter dette så blir det veldig mye jobb med å prøve å unngå angsten, noe jeg endelig har slutta med igjen og føler meg sterk nok til å utfordre meg selv igjen

[Becka]

Tusen takk for svar!

Jeg kjenner jeg har prøvd å holde ut med dette alt for lenge nå, så får dra til legen i morgen hvis jeg får time..

Føler det nesten som et nederlag fordi jeg har gått til psykolog i 3 år tidligere pga sosialangst. Slutta der fordi jeg ble "frisk", men tydligvis ikke... Så jeg har liksom gått å fortengt den veldig høye pulsen, frykt følelsen og alt det som hører med for å slippe å dra tilbake.. får håpe det en gang kan bli borte for godt

Kjenner meg igjen. Jeg vil helst heller ikke tilbake. Ville liksom vise at jeg kunne klare dette på egenhånd. Og det kan man kanskje også, men å ta seg en tur til legen, kan kanskje være nok. Ikke sikkert du trenger begynne hos psykolog igjen.... Bruk legen din, så sant du har en grei dialog med han/henne.

Jeg har tenkt å gjøre det samme.

[Becka]

Hei må bare si at det var et godt råd, og det skal jeg virkelig prøve selv ! =) har også dessverre fått tilbakefall nå, har slutta med alt som har med kaffe og alkohol å gjøre. Kjenner meg virkelig igjen, nå når jeg fikk tilbakefall var det som om jeg glemte helt hvordan å roe meg ned og "kontrollere" angsten. Og etter dette så blir det veldig mye jobb med å prøve å unngå angsten, noe jeg endelig har slutta med igjen og føler meg sterk nok til å utfordre meg selv igjen

Så bra!

Bare ble du plutselig sterk nok igjen, eller gjorde du no spes bortsett fra å kutte alkohol og kaffe? Jeg føler nesten for drikke rødvin hver kveld for å roe meg, men gjør det ikke da. Vet det kun hjelper der og da, så.. Og det er jo ikke så smart!