FATTIGHUSET

[AnonymBruker]

Etter å ha lest et oppslag om de fattige i Norge på vgnett så jeg en snutt av maten de delte ut på fattighuset, hvor jeg da merket meg at disse fattige får mer luksøriøs mat enn det jeg selv kan kjøpe, slik at jeg kan prioritere andre utgifter slik at jeg kan klare meg selv. Er folk i norge late og bortskjemmt?

setter pris på noen som kan sette dette i perspektiv eller har egne erfaringer

[AnonymBruker]

Nå er mye av den maten donert fra butikker mm. Blandt annet ting som går på holdbarhetsdatoen.

Jeg skal love deg at dette blir satt pris på. Du merker så veldig godt at du ikke har penger til mat. Jeg vet. En periode så spiste jeg skorpene som ble skåret av brødskivene til minstemann. Det var jo mat. Te var kokt vann i en svart innvendig kopp (da så jeg ikke at det ikke var te der) med sitron og sukker. Når du brekker deg av havregrøten kokt på vann som serveres to ganger om dagen så sliter du. Når du ikke aner hvordan du skal kunne gi ungene dine litt iallfall av alt det andre tar som en selvfølgelighet.

[Lizzee]

Hva slags luksuriøs mat var det?

Link til artikkelen hadde vært fint.

Jeg synes fattighuset gjør en fantastisk jobb for folk som ikke har så mye og som er avhengig av andre for å få hjelp.

Er glad jeg kan KJØPE den maten jeg selv vil og ikke være prisgitt matutlevering hver fredag!

[Antlers]

Jeg fikk utdelt en pappeske med matvarer fra Frelsesarmeen til jul for noen år siden (da jeg fikk utbetalt 5000 i måneden som liksom skulle dekke husleie, strøm, regninger og livsopphold), og ble helt satt ut da jeg fikk se hva som var i den. Det var noen mindre kostbare varer som firstprice saft, surkål, en eske med grøtris og en pose med klementiner, men også kvalitetsgløgg, hel juleskinke, hel julesylte, ribbe, stor pose med twist, julesild, melkesjokolade, mokkabønner, håndstekte medisterkaker, assortert kjøttpålegg, fin kaffe, servietter, og flere andre ting jeg ikke husker. Først ble jeg overveldet og gråt, fordi jeg følte at jeg ikke fortjente alt dette. Jeg var vant til å leve på brød og vann, og i de verste periodene måtte velge mellom brød og toalettpapir. Det ble en fantastisk fin jul, hvor jeg kunne spise og kose meg som folk flest uten å bekymre meg for om det ville være nok penger til alt jeg trengte. Jeg kunne til og med sette frem noe å bite i når det kom noen på besøk. Denne perioden ga meg tid til å hente meg inn psykisk, og økonomien ble litt mindre problematisk noen måneder fremover.

De aller fleste som får utdelt slike esker fra fattighuset eller frelsesarmeen, er folk som virkelig trenger det, og jeg har selv opplevd hvor mye dette har å si for en fattig person. Det er i jula man virkelig får se hvor stor forskjell det er på folk, når man ikke har råd til en brøkdel av det de med normal økonomi kjøper, og gaver til familien kan man bare glemme. Slike esker kan - satt på spissen - redde liv, og de fleste som er uheldige nok til å trenge - men heldige nok til å få en, vil være utrolig takknemmelige for å kunne føle seg nesten som et vanlig menneske en liten stund. Dette er et tiltak jeg støtter 100%! Jeg har dårlig nok økonomi til å ha "krav" på en slik eske, men jeg takker nei, siden jeg nå kan klare meg med det jeg har, selv om det fortsatt er trangt. Synes det blir feil om det skal gå til mennesker som hun sykepleieren med 23000 utbetalt det snakkes om i en annen tråd her inne, hvor det kun er dårlig prioritering som gjør at man ikke har råd til ting, men for fattige i Norge er dette nødvendig for både psykisk og fysisk helse. Verdien på maten i esken er stor for en fattig person, men enda større er verdien av at noen viser omtanke og bryr seg om å hjelpe

Endret 16. desember 2010 av Antlers

[AnonymBruker]

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

[Gjest Airi]

Jeg synes det er flott at man kan få også "luksusvarer" som fattig, når man allerede er vant til å ta til takke med smuler, til og med bokstavelig talt i noen tilfeller. Det gjøres en fantastisk jobb når de deler ut julepakkene sine, så man kan få en følelse av å kunne feire skikkelig jul. Nei, de fattige har det ikke for lett. Det er en idiotisk slutning å sitte igjen med bare fordi man ser de får bra matvarer på Fattighuset, og ikke bare det som ingen andre vil ha.

Endret 16. desember 2010 av Airi

[Hanselot]

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

Du vil få sjokk den dagen du flytter hjemmefra

[Zzyzx]

Jeg synes det er flott at man kan få også "luksusvarer" som fattig, når man allerede er vant til å ta til takke med smuler, til og med bokstavelig talt i noen tilfeller. Det gjøres en fantastisk jobb når de deler ut julepakkene sine, så man kan få en følelse av å kunne feire skikkelig jul. Nei, de fattige har det ikke for lett. Det er en idiotisk slutning å sitte igjen med bare fordi man ser de får bra matvarer på Fattighuset, og ikke bare det som ingen andre vil ha.

Ja, jeg unner dem virkelig det de får i forbindelse med jul, for når man er i en slik situasjon tærer det noe helt voldsomt å skulle merke det hele tiden. Å alltid måtte spare inn og aldri kunne unne seg noe ekstra. Det er ikke bare matvarene det er snakk om, men det å i noen dager ha en mye bedre livskvalitet, rett og slett.

[Antlers]

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

Det spørs på hvordan man definerer fattig. Finnes det folk som har det verre enn fattige i Norge? Helt klart! Men poenget med ytelsene du nevner er jo at man skal kunne leve tilnærmet slik en person i jobb kan, bare uten de ekstra "lommepengene" man kan bruke på hva man vil. TV, telefon, aviser, internett - slike ting går i vårt samfunn inn under det som kalles livsnødvendigheter. Man bør også kunne ha muligheten til å spise sunn mat og bo i nøkterne leiligheter uten råte og muggsopp, samt ha råd til behandling for sykdommen sin og tannlegebesøk. Selvsagt trenger man ikke dette for å overleve, men i et samfunn som vårt trenger vi det for å kunne leve tilnærmet normalt. Har man minstesats, lever man faktisk som enslig under fattigdomsgrensen.

Hvor mye man får utbetalt kommer blant annet an på hvor mye man har jobbet før, og det finnes mange som kun får minstesats. Arbeidsavklaringspenger har for øyeblikket en minstesats som gjør at man ender opp med ca 4500 utbetalt hver 14. dag. Det går selvsagt an å overleve på dette, men avhengig av sivilstatus, hvor man bor, og hva man har behov for av behandlinger/terapi/tilrettelegging - vil dette ofte være for lite til å leve et anstendig liv, særlig når det er snakk om flere år. Man har ikke mulighet til å spare seg opp en buffer, og ikke får man lån om man må erstatte noe som har blitt ødelagt. Alt baller på seg, og har man ikke en rik familie, kan det være umulig å komme seg ut av uføret. Det at pengene kommer hver 14. dag gjør det vanskelig å betale regninger som tross alt ikke kommer hver 14. dag - de kommer til fast dato en gang i måneden. Man kan jo selvsagt ringe og be om utsettelse, men for en person som er langt nede, eller sliter med sosial angst vil dette ofte føles helt uoverkommelig. Ofte er det rot hos NAV, slik at pengene slettes ikke kommer når de skal, og når man har såpass lite tåler ikke økonomien at det går to dager lengre enn det skal før man får pengene sine.

Jeg gikk på attføring, og var i et tiltak da jeg fikk 5000 kr utbetalt pr. måned. Det var direkte uforsvarlig at jeg skulle jobbe (noe jeg gjerne ville) når jeg såvidt hadde råd til å spise (noen dager hadde jeg ikke råd i det hele tatt), i tillegg til at jeg måtte sykle til og fra arbeidsplassen (på lånt sykkel), siden jeg ikke hadde råd til å betale for tog eller buss. Så satt jeg der, da - utslitt og deprimert, mens jeg så på kollegaene som spiste kjøpebaguett med juice til. Jeg hadde jo null energi, som en direkte følge av den lave utbetalingen, og det endte også med at jeg møtte veggen så til de grader. Selvsagt skal det lønne seg å jobbe, men det blir feil å straffe de som ikke kan, eller forsøker å trene seg opp til det. Jeg forventet ikke at jeg skulle ha råd til å kjøpe meg baguett hver dag, men det hadde vært fint å ha råd til grovbrød (grovbrød var 3 ganger dyrere enn det lyse billigbrødet jeg kjøpte) og sunt pålegg, så jeg også kunne ha overskudd til å gjøre det jeg skulle. Lunsj var i det hele tatt en luksus jeg ikke hadde råd til. Jeg spiste 2 skiver til frokost, for å ha noe å gå på når jeg skulle sykle til jobb, og 3 skiver til kveldsmat, slik at jeg ikke ble holdt våken av rumlende mage.

Det er lett å si at syke og uføre mennesker får penger kastet etter seg og bare sitter på ræva hele dagen mens de koser seg foran TV'en, men de som sier slikt har som regel ingen anelse om hvordan det faktisk er å være syk, eller hvor lite man får utbetalt om man ender opp på minstesats. Tenk om det var deg selv det gjaldt... Plutselig ble du syk - det kan skje hvem som helst - og du ble fortalt at du burde fint klare deg uten TV, flytte inn i et studentkollektiv (for du trenger jo tross alt ikke mer enn et rom) og spise nudler til middag hver dag, siden du tross alt ikke bidrar til samfunnet. Hva, kjøpte du deg en sjokolade i helga? Snakk om å skeie ut. Du har ingen rett til slikt, du må bruke pengene dine fornuftig! Tenk deg at du går fra et helt ok liv, til en økonomi som tilsier at du må leve slik for å ha råd til det mest nødvendige. Ikke bare har du så lite penger at du ikke kan gå ut og finne på ting, men du skal ikke få lov til å leve tilnærmet normalt i ditt eget (leide) hjem, engang. Når man har det slik kan det gå så langt at det virker som et helt greit sparetiltak å sulte seg til man mister mensen, så sparer man penger på både bind og mat, og man lurer på om man ikke hadde hatt det ti ganger bedre i fengsel.

Noen klarer seg fint med det de får utbetalt, og vi må helt klart forvente enn viss vilje til å prioritere kjøp av det man trenger for å overleve, men samtidig må vi forstå at det er snakk om mennesker - med ulike bakgrunnshistorier, forutsetninger, sykdommer, utgifter og familier, og at 9000 kr i måneden utbetalt som samboer er noe helt annet enn 9000 utbetalt som enslig.

[Gjest]

Kiwi vet jeg har en ordning med at man som går ut på dato i dag eller i morgen (slike som man da har garanti på) er det kirkens bymisjon som får. De har fått flere kilo med ribbe, sylte, youghurt, og mye annet skikkelig godt. Men det blir uansett kastet om to dager, så er da bedre det!

[AnonymBruker]

Her leser du om hvordan fattige i Norge har det:

Sykepleier må få mat på Frelsesarmeen - Dagbladet.no

[AnonymBruker]

Her leser du om hvordan fattige i Norge har det:

Sykepleier må få mat på Frelsesarmeen - Dagbladet.no

[AnonymBruker]

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

Måten jeg kom langt under fattigdomsgrensa på var ved å studere til bachelorgrad og ikke få jobb etterpå. Det fantes da ikke arbeidsledighetspenger for slike som meg. For jeg hadde ikke tjent nok til å få. Og sosialhjelp søkte jeg for sent,slik at alt av regninger hadde hopet seg opp. Utbetalingen jeg fikk derfra var heller ikke noe å rope hurra for. Fikk ikke råd til det nødvendige som barnet mitt trengte på skolen. Knapt nok buss hadde jeg råd til. Og jeg skammer meg over at jeg på kveldene så etter tomflasker, for en tier her og tier der betydde at da hadde vi smør på brødskivene. Bokstavelig talt.

Fælt å si det, men husker jeg gledet meg villt til at barnet mitt skulle til faren sin, slik at jeg kunne få i meg litt ekstra med mat. Turte aldri å spørre frelsesarmeen etter noe til jul. Og angrer veldig. Den julen hadde jeg ikke råd til julegaver. Spiste bare nudler.

Og en gang jeg måtte til en øye, nese hals spesialist, så gråt jeg da jeg skulle gå. For jeg hadde ikke penger til legen. Heldigvis finnes det i motsetning til trådstarter forståelsesfulle mennesker. Så jeg fikk lov til å gå uten å betale. Det reddet hele uken for oss. Tror jeg klarte å holde meg til 15-25 kr dagen under min fattige periode.

At det at fattige har det så fint med god mat er bare tull. Her jeg bor, så finnes det ikke ordninger med mat til fattige. Er nok bare i storbyene, det.

Men heldigvis endte det bra til slutt. Har et eget firma og lever ikke i sus og dus. Men mot slik jeg har hatt det, kommer jeg ALDRI til å klage. Alt annet er luksus i forhold. Til og med legen har jeg råd til nå

Og hver gang jeg kan unne meg noe ekstra slik som en avis eller ok gaver til jul. Da blir jeg så, glad så glad inni meg .

[AnonymBruker]

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

Alt dette er rettigheter man må opparbeide seg på ulike vis, så noen faller utenfor dette systemet. Det må være fint å være så priviligert at man aldri har vært i en vanskelig situasjon.

Og å klage på at de deler ut ok mat på fattighuset? De deler da ut den måten de får inn, om de så fikk takeaway fra Bagatelle ville ikke det gjort de fattige mindre fattige, om de fikk ett slikt måltid i uka. Skulle de liksom holdt seg til å dele ut tørre brødskorper og råtne poteter, for at vi andre skal være fornøyd?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært hos frelsesarmeen, men jeg lurer på noe.. om man havner i en så fortvilt situasjon som flere her beskriver, kan man da møte opp hos frelsesarmeen og spørre om hjelp? Eller må nav eller lege dokumentere at man sliter?

Jeg mener ikke at dem med god råd skal dra dit for å få seg gratis mat, men tenker at om man først er så langt nede, føles det kanskje enda verre å måtte dokumentere det til dem på frelsesarmeen?

...jeg bodde i en større by i Sverige og hadde ingen penger til mat (virkelig, hadde ikke en krone), og så et frelsesarmeskilt. Ble så glad, tenkte å be om hjelp, men der var det stengt.... etter det har jeg ikke summet meg til å ta kontakt med de norske avdelingene, selv om det virkelig kunne vært nødvendig iblant..

[Gjest Consensio]

HVORDAN BLIR MAN EGENTLIG FATTIG?? EN HAR JO SYKEPENGER, ARBEIDSLEDIGHETSPENGER OG TRYGT :klø:

Du burde sette deg inn i trygdesystemet. Ja, vi som trenger det får hjelp, men ikke alle får like mye, og mange får ikke mye i det hele tatt.

Så slutt å klø deg i hodet og sett deg heller inn i det før du begynner å mene noe.

[AnonymBruker]

Du som klagde over 5000 kr. Studenter får ikke så mye mer i mnd. Vi får 6000, som skal dekke husleie, strøm, dyre skolebøker, mat osv osv.

[Gjest Airi]

Du som klagde over 5000 kr. Studenter får ikke så mye mer i mnd. Vi får 6000, som skal dekke husleie, strøm, dyre skolebøker, mat osv osv.

Nei, vi får over 8000 i månenden medberegnet det som skal gå til pensum og materiale.

[AnonymBruker]

Du som klagde over 5000 kr. Studenter får ikke så mye mer i mnd. Vi får 6000, som skal dekke husleie, strøm, dyre skolebøker, mat osv osv.

Som en skriver over meg her, får vi faktisk over 8000 (storstipendet inkl.) hver mnd. Og vi får en gratis utdanning. Jeg har enda til gode å møte en student som ikke klarer seg fint på dette. Greit nok at en ikke har penger til å dra på fylla hele tiden, kjøpe dyre klær og sløse, men herregud, skal staten sponse oss med det? Det er bare å få seg en liten deltidsjobb hvis du har lyst på mer penger.

Jeg blir så matt av mange nordmenn! Vi klager så utrolig mye over hvor lite penger vi FÅR. Men dette er vel off topic

[Gjest Airi]

Som en skriver over meg her, får vi faktisk over 8000 (storstipendet inkl.) hver mnd. Og vi får en gratis utdanning. Jeg har enda til gode å møte en student som ikke klarer seg fint på dette. Greit nok at en ikke har penger til å dra på fylla hele tiden, kjøpe dyre klær og sløse, men herregud, skal staten sponse oss med det? Det er bare å få seg en liten deltidsjobb hvis du har lyst på mer penger.

Jeg blir så matt av mange nordmenn! Vi klager så utrolig mye over hvor lite penger vi FÅR. Men dette er vel off topic

De fleste studenter drar vel hjem til julekos og familie også, så jeg tviler på at det sitter mange fattige studenter og skulle ønske de hadde rett på juleskinke fra fattighuset. Utrolig egosentrisk å ikke unne folk en skikkelig jul bare fordi man selv synes man selv klarer seg. Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt.

Endret 19. desember 2010 av Airi