Vil prøve anti-depressiva

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med en urolig følelse i kroppen i ca. 4 mnd. nå. Kroppen føles urolig, smerter i brystet (ikke direkte vondt, men ubehagelig) og litt tungpustet. Typiske angstsymptomer? Er riktig ikke redd så mye.

Går i terapi, men føler ikke det hjelper nevneverdig. Har beveget meg litt inn på tanken om å prøve anti-deppresiva. Noen med erfaring på dette området?

[Gjest Eurodice]

Jeg har slitt med en urolig følelse i kroppen i ca. 4 mnd. nå. Kroppen føles urolig, smerter i brystet (ikke direkte vondt, men ubehagelig) og litt tungpustet. Typiske angstsymptomer? Er riktig ikke redd så mye.

Går i terapi, men føler ikke det hjelper nevneverdig. Har beveget meg litt inn på tanken om å prøve anti-deppresiva. Noen med erfaring på dette området?

Har du vært hos lege og blitt undersøkt om det kan være noe fysisk i veien? Jeg var veldig plaget med diffuse smerter som kom og gikk. Jeg var hos flere leger, men ingen fant noe. Fastlegen min sa at jeg var overanstrengt og at det ville bedre seg når barna ble større. Jeg fikk diverse beroligende. Jeg følte meg som en hypokonder og at jeg ikke ble trodd. Enden på visa ble at jeg forlangte å komme på sykehus. Der ble det oppdaget at jeg hadde gallestein og var smekkfull av betennelse i kroppen, skyhøy senkning. Jeg ble operert, og fikk et nytt liv.

Dette ble vel ikke til noen særlig hjelp for deg. Poenget var i alle fall å bli undersøkt fysisk før du begynner med kjemiske medikamenter.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke brukt anti-depressiva, men jeg har lest noe om det. Så vidt jeg vet må man bruke det hver dag i 6 mnd dersom man først begynner på det. Så hvis man skulle få en god dag må man likevel bruke det den dagen. Så tror jeg nok det finnes bivirkninger på disse medikamentene som alle andre. Korriger meg den som kan.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med en urolig følelse i kroppen i ca. 4 mnd. nå. Kroppen føles urolig, smerter i brystet (ikke direkte vondt, men ubehagelig) og litt tungpustet. Typiske angstsymptomer? Er riktig ikke redd så mye.

Går i terapi, men føler ikke det hjelper nevneverdig. Har beveget meg litt inn på tanken om å prøve anti-deppresiva. Noen med erfaring på dette området?

Jeg ville bare startet på antidepressiva dersom jeg virkelig hadde problemer med å leve slik jeg ville pga angsten. Går selv på antidepressiva og er et helvete uten de. Men er kjempemasse bivirkninger og man blir på en måte "avhengig" av de, så jeg ville absolutt jobbet videre med terapeuten og gitt det mer tid. Høres på en måte ut som du ikke har en så veldig sterk grad av angst, men mer diffuse symptomer. Enig i at du bør bli utredet fysisk.

[Majte]

For meg kan det virke som at det er en reaksjon på terapien, det sier seg jo selv at man jobber mer underbevisst når man går i terapi og graver og kjemper for å få det bedre. Og reaksjoner som tanker skaper kan ofte være ubehagelige smerter osv. Men var jeg deg ville jeg først sjekket om det var noe fysisk, så det er utelukket. Det kan gjøre det værre å tenke at det er angst om man ikke har det, frykt for angst er også et kjent symptom. Men hva sier behandleren din og tror det kan være?

[Gjest Gjest]

Jeg har fått anti-depressiva mot angst. Forsøkte lenge uten (6 mnd), men for meg ble det til slutt så ille at jeg ikke lenger klarte å være i jobb og måtte sykemeldes. Da begynte jeg på Zoloft. De første ukene var grusomme, men jeg kom meg gjennom de, og nå har jeg et helt nytt liv og er tilbake i jobb igjen

Jeg kan nesten ikke tro det er mulig, hvor godt de har hjulpet meg. Opplever et par litt småkjipe bivirkninger, men det er verdt det.

Dette er min personlige erfaring, for andre kan det oppleves helt annerledes. Henger meg på de andre som har svart, om å først utelukke at det er noe fysisk.