Felles økonomi

[Betty77]

Hei,

Jeg og samboer vi har kjennt hverandre i over 5 år, bodd sammen i leid leilighet i 2 år. Vi er voksne, 35 år begge to og uten barn. Vi har det kjempefint i hverdagen, og gjør mye sammen som hver for oss. Har sunne hobbyer og snakker godt sammen. Vi har nå kjøpt oss hus. Han tjener mye mere enn meg, tre dobbelte av hva jeg har på ett år ihvertfall. I tillegg skal han legge i halvparten av huskjøpet fra egen kapital oppspart. Han er totalt uinteressert at jeg skal være med på lånet, siden han tjener så godt og har mye å skyte inn selv. Jeg skjønner vel kanskje, det er unødvendig for meg å ta meg opp lån når han står sterkere å betjene det. Han skjønner meg totalt ikke. Uansett reagerer jeg litt på dette, men som han sier, huset er jo uansett VÅRT selv om det blir gjort slik med lånet og at det står på han. Lurer litt på hvordan det gjøres rundt omkring. Huset er for seg selv, ikke i noe storby og det er ikke snakk om noe verdi økning i stor grad her før det har gått sikkert 50 år. Vi blir å dele forsikringer og ellers utgifter skulle jeg betale som en del av å bo der så betaler han lånet. Jeg tjener kanskje på det fordi jeg kanskje kan spare litt istedet for å betale på lån. Om jeg hadde en pitte liten del av lånet så hadde jeg vert glad, men det får jeg altså ikke.

Vi blir å ordne samboer kontrakt og alt slikt så det blir ordentlig fra første stund. Slik vi bor i dag også er det meste hans, så pr. i dag slik vi bor trenger vi ingen samboerkontrakt.

Jeg har gått tom for argument for hvorfor jeg skal i det heletatt få være med på lånet og huset. At vi er sammen om det er vi jo uansett sier han, for han kjøper jo det til oss. Jeg trenger desperat hjelp hær. Er dette dumt eller hvordan tenker dere?

-Betty

[Lizzee]

Huset blir uansett ikke deres og ihvertfall ikke ditt når alt står på ham. Han kan selvsagt si at det føles sånn for ham. Men om det skulle bli slutt mellom dere så er huset kun hans.

Lånet kan stå på dere begge også kan dere skrive samboeravtale hvor det fremgår hvem som skal betale hvor mye. Deretter avtaler dere at f.eks. du eier 30% og han 70% (avhengig av hvor mye dere betaler). Blir det slutt mellom dere en dag så må han kjøpe ut deg (eller omvendt). Samboeravtalen må tinglyses for at eierforholdet skal være gyldig. (delt lån i banken betyr ikke at du eier noe - bare at du er medansvarlig for lånet).

Å betale forsikring for et hus du ikke har noen eierinteresse i? Nei det skal du ikke. Du skal heller ikke betale for noe oppussing eller vedlikehold. Det er jo ikke ditt hus!

[AnonymBruker]

Hvis han mener at han kjøper huset til dere og at du liksom er med og eier det selv om du ikke er med på lånet - er han da villig til å tinglyse det med delt eierskap? Eller sette i en tinglyst samboeravtale at dere eier det 50/50 og at han må kjøpe deg ut om du flytter?

Juridisk sett er ikke dette huset ditt i det hele tatt!!!

Var jeg deg ville jeg tatt opp et eget lån og kjøpt meg inn i huset for det jeg hadde råd til. Ikke vært med på samme lån som hans.

[Sweetpea25]

Så lenge det er han som står på lånet, så er hans hus! Når alt er fryd og gammen, er det jo veldig kjekt, men tenk om det en gang skulle bli slutt... Er det da DERES hus, eller HANS?

Regner med at det er det siste.. Da er det isåfall dumt for din del at du har vært med å delt på alle utgifter, untatt huset.. For alt det andre ser du ikke noe igjen av.. Men for hver krone man betaler i lån på huset, er det penger man på sett og vis "sparer" i huset.

[Betty77]

Tatt opp eget lån utenom hadde kanskje vert en tanke ja. Han er ikke interessert at jeg skal være med på lånet så mye som 10% engang. Det tjener oss begge fordi han har mulighet til å betale ned lånet veldig raskt i forhold til meg.

[AnonymBruker]

For meg er det viktig å eie halvparten av leiligheten. Jeg ville ikke følt at det var mitt hjem hvis ikke. Nå har vi kommet opp i en situasjon der han må betale lånet for en periode, og jeg mistrives med det i så stor grad at vi har avtalt at jeg skal betale mer senere sånn at det ikke blir noen endring i eierforholdet. Det er viktig for meg å bidra like mye som ham. Jeg vil ikke føle at jeg lever på ham.

[Gjest Wolfmoon]

Hvordan tjener det deg?

På det du skriver i første innlegget ditt ser det litt typisk kvinnefelle ut. Du betaler løpende utgifter som er vanskelig å dokumentere, mens han betaler for alle verdier som dokumenteres, og ved et eventuelt brudd sitter han igjen med alt, mens du ikke har hatt mulighet til å spare noe som helst.

[Nalla]

Enig med de over her. I mine øyne er det ingen god løsning at han betaler på lånet, mens du tar deg av løpende utgifter. Men hvis han nekter å la deg kjøpe deg inn kan dere jo dele 50/50 på alle andre utgifter som forsikring, strøm, mat osv. På den måten sparer han i huset (gjennom å nedbetale på lånet som tidligere nevnt) og du sparer på sparekonto.

Det er viktig å ha klart for seg at å betale ned et huslån ikke er en utgift i så forstand, han får jo igjen pengene hvis dere skulle selge huset, mens penger til mat, strøm, internett osv. vil du ikke få igjen.

[Nynaeve]

Om jeg ikke får være med å bidra, vil det heller ikke være mitt. Det handler om følelser, ikke kroner og ører. Det trenger ikke å bety 50/50, men det betyr at navnet mitt skal både stå på skjøtet og på lånedokumenter.

Om det hadde vært meg da

[Illuminati]

Hvem som låner er irrelevant, derimot har det stor betydning hvem som står som hjemmelshaver.

Han kan ha lånet for seg selv og du betaler andre kostader så lenge du får en andel av eierskapet.

Jeg ville ikke vært "leieboer" hos kjæresten når intensjonen er felles bolig. Det gjør noe med fellesskapsfølelsen tror jeg.

[Betty77]

Ja det handler like mye om følelser dette som Nynaeve skriver og den felleskaps følelsen som Illuminati sier her. Takk for mange gode tips. Setter veldig stor pris på å høre hva dere tenker. Har tenkt gjennom endel av det som kommer fram her ja. Det går ikke at jeg skal stå som 50 prosent av alt siden han bidrar med en stor pengesum i starten her. Han blir nokk å ta særeie på dette hvilket jeg også hadde kommet til å gjort i samme situasjon. Fellesutgiftene derimot må vi nokk dele litt på her. Har lest litt om de typiske kvinne-fellene, og vil nå prøve å unngå å komme i denne situasjonen selv. Blir ihvertfall ikke slik at jeg betaler husleie, det blir uaktuelt ja. Er vel egentlig ikke noe tema her. Kan vel spare mere jeg egentlig, i og med at jeg nå må få han til å betale en del av utgiftene selv. Hvorfor skal jeg betale forsikring på et hus som ikke er mitt liksom, men betale forsikring på endel av innbo da siden mere og mere av det kommer til å bli vårt/mitt også etterhvert som vi blir å gjøre flere innvesteringer her som tiden går. Forhåpentligvis så vil felleskaps følelsen komme etterhvert og vi få det bra i vårt nye hus. Jeg skal forhøre meg med rådgiver i banken om endel juridiske ting og få litt hjelp til å tenke hær. Mye nytt for meg også. Har klump i magen. Skal ringe i morgen.

[Furstina]

Ett tips är att be både mäklaren och banken om hjälp. Framför allt banken. Kanske även en jurist.

Banken borde kunna ge er bra råd om hur ni kan fördela både ägande och utgifter.

Ska ni vara samboer även efter husköp kanske ni även ska fundera på att skriva testamente?

Om han äger huset och ni separerar eller om han dör. Då har du ingenting. Ingen bostad, inget kapital (inte ens till ett litet inskudd på en lägenhet)... Det är trygghet för er båda.

Det är alltid lättare att prata om sånt här INNAN man vill ändra, separera eller något annat händer.

[Glitnir]

Hva med at du tar opp et privat lån fra ham - på papiret? Han låner deg halve kjøpesummen (eventuelt viderelåner det han får fra banken). Dere står så 50/50 på skjøtet, mens han betaler alt lån og dere deler på løpende utgifter. Samtidig har du lånet til ham, som løper avdragsfritt og rentefritt (eller med en rente dere blir enige om). Dette lånet forfaller først dersom det blir slutt mellom dere. Da har du i mellomtiden kunnet sette av penger på konto som du kan betale hele eller deler med, og resten kjøper han deg ut av huset med (eller omvendt). I avtalen kan det stå at dersom dere fremdeles er sammen når en av dere dør, faller avtalen bort og blir en gave. Eventuelt kan den gå inn som en fordring i ditt dødsbo om du dør først.

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg overhode ikke godtatt. Dersom det tar slutt så står du på bar bakke mens han har fått hjelp av deg til å betjene utgiftene.

Du trenger ikke å eie 50%. Ta mindre eierbrøk som passer din økonomi. Sørg for at du er medlånetaker, betal din del i forhold til eierprosent samt sørg for at du får din del av renteutgiftene godskrevet på din selvangivelse. Det aller viktigste er at du står som eier. Er det selveier så må det tinglyses. Ved borettslag så må begge være medlem og begge stå som eiere. Oppussing skal da også fordeles etter eierbrøk.

Om du velger å godta å ikke eie i det hele tatt så skal han betale alt av vedlikehold og oppgradering. Dette går på verdien av huset og det er kun han som får dette igjen ved salg. Du skal heller ikke være med å betale forsikring på selve huset, men kun innbo.

Jeg ville følt at det aldri ble mitt hjem og at min stemme aldri ville telle ved oppussing siden det faktisk er han som skal betale. Altså at han selvfølgelig ville hatt det siste ordet. I tillegg ville utryggheten ved å vite at jeg ikke opparbeider meg verdier, at jeg kan kastes ut på dagen og risikoen å stå på bar bakke ved et brudd, vært noe jeg ikke kunne ha levd med.

[AnonymBruker]

Hvis samboern din dør hva tror du skjer med huset da?

Hvis dere ikke har testament hvor han testamenterer til deg så vil hele huset gå til hans familie. Du sitter igjen med ingenting!! Eier du f.eks 25% av huset så er ihvertfall det ditt!! Han må være rimelig naiv han samboern din!! Tror han at han bare kan si "det er jo vårt" også fungerer det sånn i alle sammenhenger???

[Betty77]

Har snakket med ham om testamente og fortalt han at alt dette går til hans familie. Skulle vi no være 'uheldig' å ha barn oppi det hele og han faller bort så går alt til barna og jeg hadde måttet kjøpe de ut. Ja, slikt er sprøtt - men dette skal være i orden FØR jeg skal flytte inn i det huset. Akkurat som samboer kontrakt også som skal tinglyses når vi er enige om eier forhold og eiendeler. Dette er vi enige i begge to. På en måte så tror jeg han velger letteste løsning for seg selv og tar alt på seg så slipper jeg å binde meg til noe som helst. Noe jeg ikke er helt bekvem med. Det ville nokk bli at jeg kunne gå inn i eierforhold på en liten del ja. Da hadde jeg blitt fornøyd og blomstene kunne bare spire.. men han er ikke interessert at jeg skal være med på huset. Det hele skal være hans og jeg slipper å binde meg til noe, og står derfor fritt som han sier om det skulle bli worst scenario at vi må skille lag. En god tanke kanskje, forsåvidt, selv om jeg ikke forstår dette helt. Vi har det jo fint sammen i dag, og han er snill med meg i vår hverdag. Hvem som betaler når vi handler og slikt går liksom automatisk, enten betaler jeg eller han. Vi snur ikke på krona men hver sin gang på en måte.

Betyr mye å få høre deres tanker evt hvordan dere gjør det her for dette er så følsomt tema. Tenker på det så mye at jeg blir helt utslitt. Jeg skal lese igjennom det dere skriver her og snakke med banken i dag, UTEN han. Han har fått lånet sitt og har alt klart. Prøver å få tak i banken nå. Så blir det en prat med samboer igjen når jeg harfått satt tankene på plass for en litt annerledes tankegang og når alt er klart. Selv om jeg egentlig har det klart hvordan jeg vil ha det, og trodde det var en 'selvfølge' at man delte på det meste selv om det ikke nødvendigvis er 50/50.. *sukk*..

[Lizzee]

Har snakket med ham om testamente og fortalt han at alt dette går til hans familie. Skulle vi no være 'uheldig' å ha barn oppi det hele og han faller bort så går alt til barna og jeg hadde måttet kjøpe de ut. Ja, slikt er sprøtt - men dette skal være i orden FØR jeg skal flytte inn i det huset. Akkurat som samboer kontrakt også som skal tinglyses når vi er enige om eier forhold og eiendeler. Dette er vi enige i begge to. På en måte så tror jeg han velger letteste løsning for seg selv og tar alt på seg så slipper jeg å binde meg til noe som helst. Noe jeg ikke er helt bekvem med. Det ville nokk bli at jeg kunne gå inn i eierforhold på en liten del ja. Da hadde jeg blitt fornøyd og blomstene kunne bare spire.. men han er ikke interessert at jeg skal være med på huset. Det hele skal være hans og jeg slipper å binde meg til noe, og står derfor fritt som han sier om det skulle bli worst scenario at vi må skille lag. En god tanke kanskje, forsåvidt, selv om jeg ikke forstår dette helt. Vi har det jo fint sammen i dag, og han er snill med meg i vår hverdag. Hvem som betaler når vi handler og slikt går liksom automatisk, enten betaler jeg eller han. Vi snur ikke på krona men hver sin gang på en måte.

Betyr mye å få høre deres tanker evt hvordan dere gjør det her for dette er så følsomt tema. Tenker på det så mye at jeg blir helt utslitt. Jeg skal lese igjennom det dere skriver her og snakke med banken i dag, UTEN han. Han har fått lånet sitt og har alt klart. Prøver å få tak i banken nå. Så blir det en prat med samboer igjen når jeg harfått satt tankene på plass for en litt annerledes tankegang og når alt er klart. Selv om jeg egentlig har det klart hvordan jeg vil ha det, og trodde det var en 'selvfølge' at man delte på det meste selv om det ikke nødvendigvis er 50/50.. *sukk*..

Jeg forstår ikke helt hans argument om at du skal slippe å binde deg til noe. Om du tar opp et lån og eier 25% av huset så har du selv bundet deg til å betale tilbake lånet til banken. Det må få bli ditt valg.

Det å bo sammen og være et par betyr jo også at man binder seg til hverandre og felles plikter/oppgaver/gleder osv.

Forskjellen for han hvis du blir medeier blir bare at han får litt mindre lån å betjene. Dere kan også sette i samboeravtalen at det er han som skal kjøpe ut deg om det blir slutt mellom dere. Resulatet for ham blir da at du er medeier mens dere bor sammen - og forhåpentligvis i mange mange år og har det godt sammen. Men skulle det bli slutt så kjøper han deg ut og blir da eneeier. Da står han jo bare med samme resultat som han vil ha per i dag. Eie huset alene. Men mens dere er sammen og er et par så er det naturlig at du er med og eier huset!

Når det gjelder barn og at han evnt faller bort så er det ikke slik at du MÅ kjøpe ut barna umiddelbart. Arven vil bli forvaltet av overformynderiet og du som verve vil få lov til å bo med barna i barnas hus! Men husk at det da er lån på huset og at dette fortsatt skal betjenes! Livsforsikring er en god ide slik at evnt barn (og du) er istand til å beholde huset.

[AnonymBruker]

På en måte så tror jeg han velger letteste løsning for seg selv og tar alt på seg så slipper jeg å binde meg til noe som helst. Noe jeg ikke er helt bekvem med. Det ville nokk bli at jeg kunne gå inn i eierforhold på en liten del ja. Da hadde jeg blitt fornøyd og blomstene kunne bare spire.. men han er ikke interessert at jeg skal være med på huset. Det hele skal være hans og jeg slipper å binde meg til noe, og står derfor fritt som han sier om det skulle bli worst scenario at vi må skille lag. En god tanke kanskje, forsåvidt, selv om jeg ikke forstår dette helt.

Umiddelbart så tenkte jeg at denne var sleip. Litt av et argument. Joda, i tilfelle worst case og du står på gata uten noe som helst. Han har det som plommen i egget. Delt utgifter til det daglige, betjent lånet på boligen og sitter fint med den alene når du flytter ut. Aldri, aldri om jeg hadde godtatt dette.

[AnonymBruker]

Ved å ikke være med å eie - hva er det egentlig han mener at du står friere til om dere skiller lag?????

[lillemia]

Det er ikke nødvendigvis er problem at han eier hele huset. Kjenner flere par som har det på den måten, og det fungerer helt fint. Det som er vesentlig er at man kommer frem til en rettferdig fordeling av kostnadene, feks at huseier betjener hele lånet (og selvsagt dekker utgifter til eventuell oppussing), mens andre utgifter som husleie/kommunale avgifter, strøm, mat deles mellom partene.

På denne måten vil også TS kunne tjene på det, i den forstand at hun får mye lavere utgifter, og dermed kan spare en større andel av inntekten sin (noe som veier opp det hun eventuelt taper på å ikke ha en eierandel i huset). Dette forutsetter imidlertid at de kommer frem til en god økonomisk fordeling. Med dette mener jeg at det ikke trenger å være en 50:50 fordeling på fellesutgiftene, men at man tar hensyn til lønnsforskjellen mellom partene.

Det er forøvrig svært viktig å skrive både samboerkontrakt og gjensidig testament. Samboerkontrakten bør også inneholde en oversikt over hvem som eier hva, feks møbler og annet innbo som dere har kjøpt hver for dere eller sammen.

Hvis det en gang skulle bli slutt, vil TS lettere kunne komme ut av forholdet uten å måtte krangle om hvem som skal kjøpe hvem ut etc, i tillegg til at hun har spart opp EK til en fremtidig bolig.