AnonymBruker Skrevet 13. desember 2010 #1 Skrevet 13. desember 2010 "Det begynte nok for lenge siden. Et eller annet sted i løpet av disse årene skjedde det et eller annet som gjorde at fokuset mitt bar galt avsted. Jeg husker at jeg som ti-åring studerte meg selv foran speilet, og kom til en konklusjon som gjorde meg veldig trist; jeg lignet ikke på Barbie. Tretten år senere, etter å ha vært igjennom litt bulimi, endel helseangst og mange triste dager generelt, klarer jeg ikke å se meg i speilet på grunn av et mindre kviseutbrudd i pannen. Jeg velger å isolere meg så mye som mulig, leser i stedet alt jeg kommer over om kviser på internett, og finner på alle mulige unnskyldninger når venner vil ha meg med ut. Livet mitt dreier seg kun om en ting; at jeg må unngå å vise meg for andre sånn som jeg ser ut nå. Så her står vi da, utseendet mitt og jeg, og ødelegger livet mitt. Hvis du nå tror at dette handler om hvordan man blir kvitt sine ytre plager, så tar du grundig feil. Dette handler om hvordan man kan kontrollere sine psykiske plager, og møte verden med tro på seg selv. Jeg er nemlig drittlei av higen etter å være perfekt. Nok er nok, jeg gidder ikke leve resten av livet med en konstant følelse av at jeg ikke holder mål. For visst faen gjør jeg det, og det gjør du også! Om vi har noen kilo for mye eller for lite, 100 kviser eller ingen kviser, skjev, stor, liten, rund eller firkanta nese, utstående ører eller ingen ører i det hele tatt; vi duger. Jeg skal ikke lenger være avhengig av andres bekreftelse for å like den jeg er. Nei, heretter skal jeg finne styrke i meg selv. Det triste er at det altså har tatt meg 23 år å bestemme meg for at jeg skal øke selvtilliten min. Tenk på alle de dagene jeg kunne hatt det gøy hvis jeg bare hadde skjønt dette litt tidligere?" Det her skrev jeg til meg selv for en stund tilbake, og nå, når jeg har forsøkt å leve etter dette og faktisk fått økt livskvaliteten min, tenkte jeg at jeg ville dele det med dere. Hvis noen andre har det som jeg har hatt det; begynn å tro på deg selv! 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2010 #2 Skrevet 13. desember 2010 Hvis noen andre har det som jeg har hatt det; begynn å tro på deg selv! Skulle ønske jeg hadde klart det! Er ikke så lett heller når man har gått i en negativ tankegang over lang, lang tid. Jeg vil så gjerne klare det, men jeg har ikke viljestyrke nok
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2010 #3 Skrevet 13. desember 2010 skulle virkelig ønske jeg klarte det..... utrolig bra jobbet av deg! =)
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2010 #4 Skrevet 14. desember 2010 Det er absolutt ikke enkelt å endre tankemønsteret sitt, men tro meg, det går an. Evt. ved profesjonell hjelp, altså kognitiv terapi. Det er jo ofte en selv som setter begrensninger for eget liv, og ingen stiller vel høyere krav til deg enn du?
Majte Skrevet 18. desember 2010 #5 Skrevet 18. desember 2010 Jeg kjenner meg så godt igjen bare at jeg har slitt med sosialangst (uten å vite om det før nå i en alder av 25),men det går til en viss grense hvor man blir sint og lei, nok er nok og da finner man viljestyrken til å kjempe. Men det viktigste er å svelge stoltheten og ta i mot hjelp både fra venner, familie og psykiatrien om det trengs. Jeg blir veldig glad av å lese det du skriver, for det viser det jeg ønsker å vise verden. At man kan finne lyset i mørket, det går faktisk ann!
Gjest Yeah Skrevet 26. april 2012 #6 Skrevet 26. april 2012 Denne tråden kom jeg over for halvannet år siden, og jeg lagret hovedinnlegget på pc'en min. Jeg tenkte at jeg skulle ta til meg disse ordene, og faktisk begynne å leve etter dem. Planen min var at jeg skulle skrive et innlegg den dagen jeg skjønte at jeg hadde klart å bygge opp selvtilliten min og være fornøyd med meg selv. Den dagen er nå! Jeg har gått fra å være et usikkert nervevrak som aldri var bra nok, til å være en selvstendig kvinne som gjør så godt hun kan og synes det holder. Har tatt opp kontakten med venninner, vært på flere dates, fått en kjæreste som synes jeg er fantastisk, innsett at toppkarakterene får ta seg en blås i ny og ne, alt trenger ikke være perfekt. Det er så deilig at hvis jeg lar være å gå ut, så er det ikke fordi jeg er redd for at folk kommer til å oppfatte meg feil, mislike meg, eller synes jeg er teit. Det er fordi jeg rett og slett ikke orker. (And you know what, nå bruker jeg faktisk ekstra lang tid foran speilet om morgenen ) Takk!
Gjest Belle Gunnes Skrevet 26. april 2012 #7 Skrevet 26. april 2012 Veldig bra. Og nei det er ikke så vanskelig og gjøre den endringen. Alt ligger i tankens makt. Har man klart å gi seg selv dårlig selvbilde pga tanker, så klarer man også å endre dette.
Gjest Gjest Skrevet 28. april 2012 #8 Skrevet 28. april 2012 Når du har gode venner, ser de ikke på hvor mange kg du har eller hvordan de er plassert. De ser heller ikke på kviser eller andre ting du gjerne skulle ha forandret på i en fart. Nei, de ser heller at du er den jenta/gutten som de føler seg trygg med, og som de kan snakke med om d meste
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå