AnonymBruker Skrevet 12. desember 2010 #21 Skrevet 12. desember 2010 Takk for mange svar!! Nei, jeg forteller ikke alt til foreldrene mine. Absolutt ikke. Men jeg er lei av å skjule ting for dem. Det er ikke en søt liten sommerfugl eller en tribal. Hele overarmen min er dekket av en vakker engel og noen roser. Den er jo kjempefin, med masse detaljer og skygger. Jeg er 21 år, for de som lurte. Edit: Jo, også en ting til. Kjæresten min er en metaler med noen tatoveringer. Så jeg forventer å få denne "er det han kjæresten din som har fått deg til å gjøre dette?" :gjeiper: Når du har tatovert hele overarmen, så tror jeg han kommer til å se den snart uansett.. Du er 21.. Faren din har ikke noe å si på at du tatoverer deg.. Og er du såpass tøff at du tatoverer hele overarmen, burde du klare å si det til faren din. Og om han spør deg om der er kjæresten din sin skyld, så må du da bare si nei om det ikke er det. Du bør vel klare å stå for et sånt valg.. 2
aline Skrevet 12. desember 2010 #22 Skrevet 12. desember 2010 Om du ikke kan stå for det overfor alle - inklusive pappa - burde du kanskje ha ventet med å ta tattis? Dette er jeg også enig i. Jeg tok selv min første tatovering når jeg var 18 år, hadde ønsket meg det i årevis, visste at mamma ikke likte det, noe hun hadde gjort meget klart! Likevel fortalte jeg mamma at jeg hadde tatt den når jeg hadde tatt den, men lot være å vise den til henne til den hadde grodd skikkelig. Da ba hun selv om å få lov til å se den, og syntes den var fin selv om hun ikke likte det. Om du velger noe slikt, så må du klare å stå for det, også ovenfor folk som ikke er enig med deg i at det er fint. Min far hadde jeg ikke trodd skulle reagere, men gjett om han gjorde... haha.. han ble illsint, jabbet i vei om at han hadde vært sjømann og hadde klart å la være og hvor teit var det da at JEG tok!! så skikkelig harry ut. Men ham om det, jeg har likt tatoveringen min siden den dagen ejg tok den, for snart tyve år siden, og digger den den dag idag, aldri angret, aldri skjult den for noen (annet en å ikke flashe den i jobb-sammenheng.)
pastellfisk Skrevet 12. desember 2010 Forfatter #23 Skrevet 12. desember 2010 Om du ikke kan stå for det overfor alle - inklusive pappa - burde du kanskje ha ventet med å ta tattis? Det er ikke det som er tilfelle. Visst er jeg stolt og står for den. Har vist den til alle vennene mine, familien og kollegaene. Det er bare det at jeg er redd for pappas reaksjon, og vet ikke hvordan jeg skal fortelle det. Det er forøvrig fordi jeg er glad i han og redd for å skuffe han? Dette var heller ikke noen spontan-tatovering. Men takker for alle bra svar og egne erfaringer.
The Kitten Skrevet 12. desember 2010 #24 Skrevet 12. desember 2010 Jeg trodde at når man var 21 år gammel tenkte man gjennom konsekvensene av handlingene sine. 1
Miss Puddel Skrevet 12. desember 2010 #25 Skrevet 12. desember 2010 kom hjem med falsk gråt og si PAPPA, se hva min kjæreste har tvunget meg til, jeg har blitt en banditt!!! neida, synes bare du skal fortelle ham at du har tatt en tatovering, at du er kjempestolt av den, og at du blir lei deg om han blir sint, fordi han betyr mye for deg, men at du likevel er stolt av den. 1
Ego Skrevet 12. desember 2010 #26 Skrevet 12. desember 2010 Jeg sliter også med å skulle fortelle om en tatovering, men i mitt tilfelle er det mamma som er det største problemet. Etter min første, en veldig liten og uskyldig tatovering som folk nærmest ikke legger merke til engang, så ble hun kjempeskuffet og ville ha meg til å love at jeg aldri skulle ta flere. Jeg kan takle sinne, oppgitthet og at folk rett og slett ikke synes det er fint, men skuffelse er en vanskelig ting å takle. Er 28, om noen lurer... 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2010 #27 Skrevet 12. desember 2010 Du er 21 år, og har ikke meldeplikt ovenfor foreldrene dine, så du trenger ikke å si noe som helst, og kan vente til han ser den selv, om du vil. Mest sannsynlig venner han seg også til det, og får andre assosiasjoner til tatoveringer. Da jeg begynte å snakke om at jeg ville ha var foreldrene mine helt i mot det, og syntes tatoveringer var noe av det styggeste i verden. Da jeg viste frem min ble de bare veldig stille. Så gikk det en stund, og de vente seg til det, og så begynte de plutselig å synes at den var så kul at den måtte vises frem i familieselskaper ol.
Gjest Lebewesen93 Skrevet 13. desember 2010 #28 Skrevet 13. desember 2010 Er det ikke bare å si det som det er ? Han kommer helt sikkert ikke til å skade deg Jeg husker jeg skulle ta piercing i leppa da jeg var 15 år,pappa likte ikke det sååå godt, men siden det ble med den ene så var det jo greit ^^ Nå vil jeg snart ta tatovering også, men bare en liten, da. Skjønner ikke helt hva noen folk har i mot piercing og tatovering ?
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2010 #29 Skrevet 13. desember 2010 Er enig med at man bør ha en tatovering man kan stå for. Man er jo et eget individ, men noen har foreldre som kan være mer gammeldagse eller veldig strenge på noe. Ingen liker vel å føle at en forelder er skuffa? Dere som er "riktige" og sier tragiske ting som:"trodde at man på 21 år kunne tenke gjennom konsekvensene". Nå har TS tatt tatovering fordi hun ville det, selv om hun vet at faren ikke liker det. Hun ber om råd om hvordan fortelle ham det, men sikkert på en måte at han ikke får sjokkskader. Jeg synes det var litt unødvendig med slike kommentarer.. Det går jo nesten i samme bane om å føle at man må bli lege eller advokat fordi foreldrene blir skuffet hvis man ikke gjør det, samtidig som man vil stå opp for seg selv også. TS; jeg hadde nå bare sagt det..Han vil nok ikke at jenta hans skal ta tatovering, og har gjort dette klart, men nå som du først har gjort det er det jo ikke som om han kaster deg på dør. 1
Gjest jente21 Skrevet 14. desember 2010 #30 Skrevet 14. desember 2010 Tror nok han fremdeles er glad i lille jenta si, selv etter litt kroppskunst For min del var dette null stress. Har et veldig godt forhold til både mamma og pappa, og jeg og pappa har alltid pratet mye "tull" om at en gang skulle vi få tatoveringer sammen.. Jeg er veldig pinglete og har alltid bare tøyset med dette. Men under en familieferie i sommer fant jeg ut at dette ville jeg gjøre! Jeg snakket med pappa og i all hemmelighet fant vi en tatoverings-sjappe på kjøpesenteret. Fiks ferdig, pappa betaler Trist nok så fant vi aldri noe han kunne få, litt begrenset med ting som passet til ham selv om vi bladde side opp og side ned på nettet for å finne noe kult til ham. Uansett, jeg er veldig fornøyd med min, pappa er fornøyd, og mamma syntes det er flott så lenge det ikke blir 13 til..
Gjest BabyBlue Skrevet 14. desember 2010 #31 Skrevet 14. desember 2010 Er det ikke bare å si det som det er ? Han kommer helt sikkert ikke til å skade deg Jeg husker jeg skulle ta piercing i leppa da jeg var 15 år,pappa likte ikke det sååå godt, men siden det ble med den ene så var det jo greit ^^ Nå vil jeg snart ta tatovering også, men bare en liten, da. Skjønner ikke helt hva noen folk har i mot piercing og tatovering ? Det merker kroppen for livet, med mindre man tyr til laserbehandling. Tenker man ikke gjennom hvor man plasserer den kan det ødelegge på jobbintervju o.l, og det som er søtt og fint som tenåring er kanskje stygt og harry som voksen. Selv har jeg ikke noe i mot tatoveringer, men mange voksne vil at ungene deres skal tenke godt gjennom det, gjerne være voksen før de får sin første tattis.
Gjest Galithralia Skrevet 14. desember 2010 #32 Skrevet 14. desember 2010 Hei Jeg fikk tatovering for 1 uke siden. Har fortalt det til alle. Fortalte det til mamma én time før jeg tok den. Hun er ikke så konservativ, og reagerte ikke så veldig. Problemet er pappa. Han syns folk med tatoveringer "ser ut som banditer hele gjengen", direkte sitert. Og jeg er hans eneste datter. Gullklumpen hans. Hvordan i all verden skal jeg fortelle han det?! Jeg har ingen anelse hvordan han vil reagere. Mamma vil ikke si det til pappa heller. Hun sier "det er din sak". Jeg er kjempefornøyd med tatoveringen, og tror pappa vil synes den er pen også. Jeg må bare over kneika.. Noen med erfaring her?? Ai ai - jeg har heller ikke sagt noe, verken mamma eller pappa liker tatoveringer. Jeg er 22 og eldste datter. Sååå min plan er å holde den for meg selv frem til sommeren
Gjest brutal_mann Skrevet 14. desember 2010 #33 Skrevet 14. desember 2010 Hei Jeg fikk tatovering for 1 uke siden. Har fortalt det til alle. Fortalte det til mamma én time før jeg tok den. Hun er ikke så konservativ, og reagerte ikke så veldig. Problemet er pappa. Han syns folk med tatoveringer "ser ut som banditer hele gjengen", direkte sitert. Og jeg er hans eneste datter. Gullklumpen hans. Hvordan i all verden skal jeg fortelle han det?! Jeg har ingen anelse hvordan han vil reagere. Mamma vil ikke si det til pappa heller. Hun sier "det er din sak". Jeg er kjempefornøyd med tatoveringen, og tror pappa vil synes den er pen også. Jeg må bare over kneika.. Noen med erfaring her?? Hva pokker skal du si det for da? Ser ikke poenget... Forøvrig er det ulidelig teit å ta en tattis og ikke tørre vise den etterpå. 2
Gjest Galithralia Skrevet 14. desember 2010 #34 Skrevet 14. desember 2010 Hva pokker skal du si det for da? Ser ikke poenget... Forøvrig er det ulidelig teit å ta en tattis og ikke tørre vise den etterpå. Det er vel ikke snakk om å ikke vise den? Heller det til hvordan faren vil reagere? Jeg har heller ikke tenkt å vise min til mine foreldre med det første, men jeg skjuler den ikke for andre. Jeg vil bare vente med å fortelle det til mine foreldre - og jeg kan forstå at TS ikke helt vet hvordan h*n skal si det til sin far.
pastellfisk Skrevet 19. desember 2010 Forfatter #35 Skrevet 19. desember 2010 Tusen tusen takk for alle bra svar! Fint å høre at noen er i min båt også. Kommentarer som "Hva pokker skal du si det for da? Ser ikke poenget... Forøvrig er det ulidelig teit å ta en tattis og ikke tørre vise den etterpå. " må jeg himle med øynene av. Du har tydeligvis ikke lest eller tolket innlegget riktig. Jeg syns i hvertfall det er ulidelig teit å svare på en så nedsettende måte.
Gjest brutal_mann Skrevet 19. desember 2010 #36 Skrevet 19. desember 2010 Tusen tusen takk for alle bra svar! Fint å høre at noen er i min båt også. Kommentarer som "Hva pokker skal du si det for da? Ser ikke poenget... Forøvrig er det ulidelig teit å ta en tattis og ikke tørre vise den etterpå. " må jeg himle med øynene av. Du har tydeligvis ikke lest eller tolket innlegget riktig. Jeg syns i hvertfall det er ulidelig teit å svare på en så nedsettende måte. Du er pisseredd for å vise en tattis til pappsen din. Da er det patetisk. For om du ikke kan skaffe deg en tattis OG stå for den, da burde du aldri skaffet deg tattisen. Er du voksen og står på egne bein, eller er du ennå pappa sin lille jente som ikke tør stå for sine egne meninger?
FantasDick Skrevet 19. desember 2010 #37 Skrevet 19. desember 2010 Da jeg leste denne tråden kom jeg til å tenke på min egen tattis (i forhold til å fortelle foreldre) og jeg tror faktisk ikke pappa vet at jeg har en engang.. Mamma var med når jeg tok den for snart 4 år siden, men pappa tror jeg ikke vet noe. Jeg har absolutt ikke latt være å si noe med vilje, men det har vel bare ikke kommet opp? Den er riktignok plassert på et litt intimt sted, så den er ikke synlig i hverdagen, men likevel. Jaja! Er vel bare å hoppe i det, TS! 1
Gjest Skrevet 20. desember 2010 #38 Skrevet 20. desember 2010 Jeg har alltid fått "å herregud" kommentaren av mamma når jeg har tatt tattoveringer. Men i ettertid så har det kommet innrømmelse på at de var jo ikke så ille o.s.v. Jeg har tilogmed en på undersiden av håndleddet som er litt stor, og så langt har den ikke vært noe hinder i jobbintervjuer, faktisk har den lagt opp en muntrere samtale ettersom det er tattovering av en hund og dermed faller gjerne samtalen innpå det også.
Edie Skrevet 20. desember 2010 #39 Skrevet 20. desember 2010 Før den første tatoveringen jeg tok fortalte jeg det til mamma og pappa på forhånd da jeg var 18 år og bodde hjemme. Føltes bare naturlig å fortelle om det. Reaksjonen deres? husker jeg egentlig ikke så godt. Noe sånt som; jaja, det er ditt valg.. De neste har blitt fortalt om etterhvert som det føltes naturlig- da vi møttes og de evt. ser det. Jeg tror egentlig både mamma og pappa synes det er litt tøft og ser en annen side av den snille, beskjedne, innadvendte jenta de er vant med. Så rådet; bare fortell det og vis den frem med stolthet. Pappa'n din er glad i deg uansett, tatovering eller ikke. 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2010 #40 Skrevet 20. desember 2010 Herligheten, TS ber ikke om noen moralpreken folkens, men TIPS til hvordan fortelle det! Hun er redd for at han blir skuffet, det betyr da vel ikke at hun ikke tør å stå for den! Skjønner ikke hvorfor noen på død og liv MÅ svare på en nedsettende måte, det er ikke noen saklig måte å diskutere på akkurat. Da kan de mye heller la være å svare i tråden.. Men det er vel ønsketenking.. Jeg vil si til deg TS, at selv om pappan din kanskje blir skuffet med en gang, tror jeg han kommer kjapt over det. Han er glad i deg og du er "veslejenta" hans, tatovering eller ikke. Bare prøv å hoppe i det (selv om det er lettere sagt enn gjort ) 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå