Trives dere som single?

[AnonymBruker]

Velger å poste dette på singelforumet da jeg vil ha single folk sine meninger..

Jeg har vært sammen med typen i litt over 4 år, vi har jevnt over hatt det fint, men noen problemer det siste halvåret. Nå er det igjen en god tone mellom oss men jeg føler vi har sklidd veldig over i å være mer kompiser enn kjærester.

Så nå vurderer jeg sterkt å slå opp å bli singel, jeg har ikke savnet dette mens vi har vært sammen og jeg husker nesten ikke hvordan det er å være singel. Men her er noen av grunnene jeg til at jeg har lyst til det igjen:

-Stå på egne ben

-Ha mer tid til venner.

-Kunne gjøre ting bare JEG har lyst til (som jeg nå må kutte ut pga han)

-FLØRTE igjen, savner skikkelig flørten og spenningen rundt gutter ( da den delen av forholdet vårt har dabbet av)

Jeg har så lyst å bare bo i kollektiv, studere, feste, flørte, reise og herje!

Men er det så gøy å være singel som jeg ser for meg? Eller er det bare trist og leit i lengden?

Jeg er forøvrig i midten av tjueårene, så de fleste av mine nærmeste venninner har jo mann/kjæreste unger og hus.

[Gjest strykebrett]

Jeg ELSKER å være singel, og selv om jeg har vært det i noen år nå er jeg ikke klar for å gi slipp på det enda. Folk er jo forskjellige, så om du vil trives som singel vet du vel best selv. Men jeg kan i alle fall skrive under på at det går an å ha det kjempefint som singel og ikke ønske seg over i forhold

[Bernardette]

Men er det så gøy å være singel som jeg ser for meg? Eller er det bare trist og leit i lengden?

Det kommer helt an på hvordan du er. Jeg syns det er gøy å være singel, og jeg liker det. Etter 10 år i fast forhold føler jeg at jeg har mye å "ta igjen" på en måte, og jeg er helt fri til å gjøre som jeg vil.

Det vil bli trist og ensomt om du er en person som trenger noen ved siden av deg om kveldene. Jeg er ikke det, og derfor er jeg kjempefornøyd med å ha hver eneste kveld for meg selv og mine behov. Jeg er alene med et barn, og når barnet legger seg om kvelden er det bare meg, og jeg gleder meg til den stunden hver dag.

Hvis du trives i eget selskap og føler at du vil prøve mye nytt som du ikke kan prøve når du er i forhold, vil du nok trives som singel.

[AnonymBruker]

I stor hovedsaak så elsker jeg det.

Elsker å kunne gjøre akkurat hva som faller meg inn. For eksempel å gå ut på byen, flørte med jenter/damer og så ta det fra der.

Men til tider savner jeg noen å dele daglige tanker, ferieturer og slik med. Samt at det i tider blir så som så med sex.

[Sunniva81]

Jeg stortrives som singel Og syns det er helt utrolig deilig å være min egen herre og gjøre akkurat det jeg har lyst til,akkurat når jeg selv vil uten å ta hensyn til noen,flørte og treffe nye mennensker,dra ut på byen eller bare ligge inne på sofan å sløve en hel dag hvis jeg føler for det. Det skal mye til før jeg oppgir singeltilværelsen min,og går inn i et forhold igjen.Men håper selvfølgelig at muligheten byr seg en dag og at jeg finner han jeg vil dele livet sammens med.Men foreløpig er det null stress

[Steinar40]

Jeg kan ikke se meningen med å være i et forhold som man ikke selv føler for å være i og som man heller ikke må være i.

Mange ganger "må" man imidlertid være i et parforhold. Hovedsaklig pga hensyn til felles barn og av andre (u)praktiske årsaker som felles bolig og andre økonomiske årsaker.

Men hvis intet av det ovenstående gjelder, så vil det bare være bortkastet tid - av et relativt kort liv - å være i et forhold som egentlig ikke fungerer.

Endret 11. desember 2010 av Steinar40

[AnonymBruker]

Jeg liker det ikke.

Føler meg litt desperat på en måte. Ikke sånn at folk merker det, utad virker jeg nesten motsatt, men inni meg føles det sånt. Føler hele tiden jeg er på let, har øynene oppe. Føler jeg må delta på masse sosiale ting, for å treffe nye folk. Klarer ikke bare slappe heeelt av, pga er ikke 100% lykkelig som singel. Er ung, så har egentlig ikke hastverk, men likevel er jo et av målene i livet mitt å finne en mann.

Grunnene til dette er flere. Jeg har ikke mange venner, så føler meg lett ensom som singel. Det blir lange dager og kvelder alene. I feriene har jeg ingen å reise med. Føler jeg må henge meg på andre og deres partnere for å være sosial.

Dessuten er jeg veldig glad i sex, men ikke glad i ONS og knullevenner-forhold. Er altfor følsom til det, vil ha en fast. Når månedene går uten sex føles det kjipt og vondt.

Er ikke spesiellt glad i å flørte utenom når jeg er full. Er pen og får mye oppmerksomhet fra gutter på fest, men det føles så overfladisk. Gøy der og da, men når hverdagen kommer...:s Er så klart gøy å være singel når man er ute og kan velte seg i oppmerksomhet og gjøre hva man vil med hvem man vil, men det er flere hverdager enn lørdagskvelder.

Har ikke vært singel i lange perioder. Var singel frem til jeg fikk kjæreste som 19-åring. Etter han var jeg singel et halvt år før jeg traff en ny. Nå har jeg vært singel et par måneder. Har det greit når jeg har en fyr på gang (sånn som nå), da har jeg en å være med og ha sex med, selv om vi ikke er kjærester enda. I perioden på et halvt år hadde jeg også en jeg "holdt på med" og det hjalp (selv om det i ettertid viste seg at han kun var ute etter sex, naive meg!)

Jeg er litt avhengig av å ha en gutt i livet mitt. Irriterende, men sant!

[AnonymBruker]

Ts her:

Takk for svar dere herlige mennesker!

Ikke for å svartmale forholdet mitt helt, men vi har aldri sex lenger (så tror faktisk jeg ville fått mer av dette som singel) og som sagt har vi glidd mer over til kompisstadiet, men man kan jo ikke være bare kompiser når man er et par, de obligatoriske slitsomme pargreiene følger jo med. Så som Steinar sier så er det kanskje litt waste of time.

Jeg trives i mitt eget selskap og har mange venner, selvom jeg nevnte at noen av disse er veldig etablerte har jeg også flere venninner (og guttevenner) som er single og gæærne!

Men: får dere ikke noen ganger litt sånn: jeg må snart finne meg mann så jeg kan få barn etc. -angst? Jeg er bare 24, og har egentlig ikke lyst på barn ennå, men ser for meg at hvis jeg blir singel så er dette noe som kommer til å henge over meg..

[AnonymBruker]

Ts her:

Takk for svar dere herlige mennesker!

Ikke for å svartmale forholdet mitt helt, men vi har aldri sex lenger (så tror faktisk jeg ville fått mer av dette som singel) og som sagt har vi glidd mer over til kompisstadiet, men man kan jo ikke være bare kompiser når man er et par, de obligatoriske slitsomme pargreiene følger jo med. Så som Steinar sier så er det kanskje litt waste of time.

Jeg trives i mitt eget selskap og har mange venner, selvom jeg nevnte at noen av disse er veldig etablerte har jeg også flere venninner (og guttevenner) som er single og gæærne!

Men: får dere ikke noen ganger litt sånn: jeg må snart finne meg mann så jeg kan få barn etc. -angst? Jeg er bare 24, og har egentlig ikke lyst på barn ennå, men ser for meg at hvis jeg blir singel så er dette noe som kommer til å henge over meg..

Hadde jeg vært deg hadde jeg vært singel. Jeg har selv dumpet gutter jeg ikke så en fremtid i, selv om jeg ikke liker å være singel. Man må tåle å være singel, slik at man kan finne en fyr som passer deg:) Å være i et dårlig forhold er sløsing av tid, idet jeg finner ut at det ikke funker meg en fyr dumper jeg han og begynner jakten på ny. Å bli i et forhold fordi man er redd for å bli singel er bare teit.

Jeg føler ikke noen panikk ift barn. Er 22 og vil ikke ha barn før jeg er minst 30. Kanskje ikke i det hele tatt. Men hadde jeg blitt singel nærmere 30 hadde jeg kjent på følelsen.Jo eldre man blir jo færre er det på markedet, og mange har barn eller er uaktuelle av andre grunner. Jo eldre man blir jo "farligere" er det å være singel føler jeg.

AB (samme som skrev innlegget ettr steinar sitt)

[Gjest gjestdeluxe]

Velger å poste dette på singelforumet da jeg vil ha single folk sine meninger..

Jeg har vært sammen med typen i litt over 4 år, vi har jevnt over hatt det fint, men noen problemer det siste halvåret. Nå er det igjen en god tone mellom oss men jeg føler vi har sklidd veldig over i å være mer kompiser enn kjærester.

Så nå vurderer jeg sterkt å slå opp å bli singel, jeg har ikke savnet dette mens vi har vært sammen og jeg husker nesten ikke hvordan det er å være singel. Men her er noen av grunnene jeg til at jeg har lyst til det igjen:

-Stå på egne ben

-Ha mer tid til venner.

-Kunne gjøre ting bare JEG har lyst til (som jeg nå må kutte ut pga han)

-FLØRTE igjen, savner skikkelig flørten og spenningen rundt gutter ( da den delen av forholdet vårt har dabbet av)

Jeg har så lyst å bare bo i kollektiv, studere, feste, flørte, reise og herje!

Men er det så gøy å være singel som jeg ser for meg? Eller er det bare trist og leit i lengden?

Jeg er forøvrig i midten av tjueårene, så de fleste av mine nærmeste venninner har jo mann/kjæreste unger og hus.

Det er ikke et ideal å være kun single eller kun i parforhold.

Det å være selvstendig og "stå på egne ben" er ikke noe som automatisk skjer i det man trer over i singletilværelsen. Akkurat som at de fleste mennesker heller ikke automatisk blir mer kloke fordi de blir et år eldre.

Det å trives med seg selv, ha det bra i tilværelsen og "stå på egne ben" (som du kaller det) er et ideal enten man er i parforhold eller er single.

Selv om dine venner har mann og barn, er det ikke sikkert at det er like riktig for deg av den grunn.

[AnonymBruker]

Jeg personlig liker å være singel, kanskje fordi jeg allti har vært det og har vendt meg veldig til det. Men liker det ikke med tanke på at alle andre får seg kjæreste og det gjør at jeg føler meg ensom selv om jeg ikke burde være det.

[afeio]

Jeg har nå vært singel siden mai, og i utgangspunktet liker jeg det av alle de grunnene du nevnte at du ville like med å bli singel. Det som nå har kommet som et "sjokk" for meg er all den usikkerheten når du møter en du er villig til å gi opp singellivet for, ja det er gøy med spenningen men jeg husker knapt når jeg var så psykisk ustabil og usikker på meg selv. Men dette er jo bare meg da..

Jeg føler meg ikke desperat med tanke på at jeg bli eldre (nå har jeg jo ikke vært singel så lenge heller da). Det er jo ikke noe hastverk med å få seg familie, og jeg vil jo ikke ha familie bare for å ha det, skal være med den riktige fyren, derfor ser jeg ikke noen vits i å skulle haste det. Har selvfølgelig noen dager som jeg føler meg ekstra ensom, og det kan være hardt de dagene jeg våkner og håper at det skal ligge en person med meg i senga som bare trekker seg inntil han. Kan vel si at det er mer nærhet jeg savner, enn det å være i et forhold.

Høres forøvrig ut som om du er i akkurat samme situasjon som jeg var i like før det ble slutt mellom eksen og meg.

[AnonymBruker]

Herregud, så teit du er

[AnonymBruker]

Herregud, så teit du er

Hvem?

[AnonymBruker]

Jeg elsker livet som single, men samtidig sier jeg ikke nei takk til å møte noen som sjarmerer meg.

[Ziegel]

trist og leit i lengden?

Dette in my opinion.

Greit å være singel sånn for å få et friskt pust. Men jeg trives hvertfall bedre i et parforhold.

[AnonymBruker]

Hvem?

TS

[AnonymBruker]

Jeg undrter meg litt over at så mange her uttrykker at fri tilgang på sex med hvem som helst og fylleturer på byen, er hovedgrunn nr. 1 for å ville leve som singel.

Er singel selv og nyter det. Men jeg har ikke valgt å leve som singel for å kunne flakse rundt på byen i tide og utide for å finne meg et knull for natta. Si meg, er det disse tingene som gir livet deres mening? :klø:

Jeg er singel fordi jeg vil styre min egen hverdag 100%. Jeg slipper å inngå avtaler og kompromisser, jeg slipper usikkerhet og bekymringer rundt min verdi som partner, jeg slipper plikt-sexen og jeg slipper irritasjoner i forhold til økonomi og fordelig av arbeidsoppgaver i hjemmet m.m.

[Skade]

Enda så lenge er det deilig å være singel, og kun ha seg selv å tenke på (Bortsett fra sønnen annenhver uke)... Kan gjøre det jeg har lyst til... Har følt meg innestengt i det forholdet jeg var i, så jeg koser meg!

Og jeg syns også det er deilig å endeli kunne gi meg hen til elskeren igjen, han savna jeg det siste året med sambo...

[Ziegel]

jeg slipper plikt-sexen

Hvis sex blir en "plikt". Da er noe galt uansett mener nå jeg.