Om å grue seg til jul.

[AnonymBruker]

Det finnes mange, mange grunner til at folk gruer seg til jul. Samtidig er julen noe som på en måte blir prakket på oss, fra høsten til slutten av desember, omtrent.

Ikke misforstå, jul er koselig. Jeg skulle ønske jeg gledet meg. Men det gjør jeg ikke. Det har jeg aldri gjort. Det finnes så uendelig mange grunner til at folk gruer seg.

• Ensomhet
  
• Økonomisk press for julegaver
  
• Alkoholinntak på julekvelden
  
• At man føler man ikke strekker til, med bakst, gaver, middag...
  
• Å måtte tilbringe en hyggelig kveld med noen som har utsatt deg for overgrep
  
• Familiefeider
  
• Første jul uten et familiemedlem som har gått bort
  

Og så videre, og så videre. Det er så mange som gruer seg, mens så mange gleder seg. Hvorfor er det slik, at julen betyr så mye, uansett hva man føler om den? Og hvorfor snakkes det om julen i flere måneder før den kommer?

[AnonymBruker]

Uff, dette var trist å lese

Hvor gammel er du? Har du barn?

Jeg synes at man skal gjøre det man selv vil i julen. Dersom du ikke vil være en del av den julen som du beskriver, så lag din egen tradisjon Det er kanskje lettere sagt enn gjort.

Jeg for min del gleder meg hele året til jul, men jeg har heller ingen av de momentene du skriver å bekymre meg over.

Håper du får en fin jul

[Chiyo]

Jeg er en av de heldige som elsker julen. Jeg har aldri hatt noe skuffelse på denne tiden, eller dvs bortsett fra elendige gaver som en av og til får, men nå som voksen tenker jeg ikke så mye på det.

Men jeg har to venner på 20 og 23 år som ikke har noen plass å være i julen og har ikke hatt det på mange år. De sitter rett og slett hjemme å drikker seg full alene. De sier at de ikke bryr seg fordi for dem er ikke julen noe spesielt, men jeg kjenner dem og jeg vet at de skulle ønske at ting var annerledes og at de hadde noen å feire med. Jeg hadde invitert dem til meg, men de bor ikke i Norge.

Jeg får litt vond av dem, men samtidig gjør det meg veldig takknemlig for at jeg har den familien jeg har.

[Gjest Lebewesen93]

Jeg gleder meg ikke til jul lenger, å i år gruer jeg meg litt.

Ja, ...hvorfor snakker vi om jul flere måneder før den kommer? Den kommer jo hvert år, så hva er egentlig så spesiellt ? :klø:

Jeg gleder meg så klart litt også, men nå har jeg begynt å tenke litt å kommet fram til at julaften kommer til å bli alt annet enn koselig;P

[Askael]

Jeg gleder meg ikke til julen på grunn av presset fra familie og sammfunn forøvrig som sier "Guuuud du kan da ikke være aleeenee i juuulen!!"

Joda det kan jeg, og jeg vil det også. Likevel bukker jeg under for presset og reiser "hjem" til jul. (Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor alle spør meg om jeg skal hjem til jul. Jeg er hjemme nå. Jeg bor hjemme. Hvis jeg drar et annet sted i jula, så skal jeg ikke hjem til jul. Men det skjønner de ikke.)

Endret 9. desember 2010 av Askael

[tessa3]

Jeg gleder/gruer meg litt til jul i år.. Det blir første julaften uten barna mine..

Men samtidig blir det første julaften med samboeren min og hans familie

Blir en "ny" og spennende jul tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig en veldig "julete" person som hvert år gleder meg til jul. I år derimot gleder jeg meg ikke noe spesielt. Vanligvis feirer vi jul sammen med mange voksne og barn, i år er vi kun 3. I år bærer huset preg av forfall grunnet dårlig økonomi. En annen bekymring er om vi beholder huset, igjen grunnet dårlig økonomi. En tredje ting er julemat/gaver: grunnet dårlig økonomi. Så fellesnevner for min manglende glede er dårlig økonomi. Krysser fingrene for at julen 2010 blir bedre enn fryktet og iallefall at julen 2011 er noe jeg igjen gleder meg til.

[AnonymBruker]

Julen forsterker det man føler ellers i året. De som er lykkelige blir lykkeligere, og de som er triste blir tristere. Det er mye fokus på pengebruk (gaver, ekstra god mat, pynt) og tilhørighet (være med familien) og de som mangler noe av dette vil naturlig nok kjenne at det stikker litt ekstra enn det gjør ellers i året.

[Wonders]

dette er det side opp og side ned om på juleforumet da