Til dere som går til psykolog/psykiater

[AnonymBruker]

Legger dere alle kortene på bordet, eller holder dere noe igjen?

Syns dere det er greit å si ting sånn som det er, eller pynter dere litt på det?

[HopelessFear]

Jeg sier ting som de er, de kan ikke hjelpe meg med det jeg sliter med om jeg ikke sier det riktig.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort begge deler. Første gangen jeg gikk til psykolog holdt jeg litt igjen, men det var også fordi kjemien ble helt feil og jeg følte at alt jeg sa ble vridd om på. Til den siste psykologen jeg hadde forsøkte jeg så godt jeg kunne å legge korta på bordet.

[AnonymBruker]

Jeg sier ting som de er, de kan ikke hjelpe meg med det jeg sliter med om jeg ikke sier det riktig.

Glemte å spørre om dere syns det er vanskelig å si ting sånn som det er, eller om dere blir flaue, føles det som om dere skal bryte sammen, føler dere skam, ?

[AnonymBruker]

Prøver så godt jeg kan å si alt...

[AnonymBruker]

Men hvordan føler dere dere når dere forteller alt? Eller neste alt da... føler dere at et blir tatt imot, eller føler dere motstand?

[Gjest Thefainter]

Jeg pleier å si det som det er. Men noen ganger syns jeg det er vanskelig å si det jeg tenker på/sliter med, men prøver så godt jeg kan. Klarer jeg ikke å si det, så sier jeg nettopp at jeg ikke klarer det. Og så tar vi det opp igjen en annen gang