Barna spiser meg utav hus!

[Seka]

To stk som er i tjueårene kunne vel strengt tatt flyttet ut og tatt ansvar for sin egen økonomi? Er det forøvrig KUN jeg som tenker spiseforstyrrelser når jeg leser beskrivelsen over? F.eks. bulimi? Har ei venninne som sliter med dette, og hun har et helt SYKT matbudsjett - LANGT over normalen. Istedenfor å bli sint på henne, finn ut hva som skjer... Vet ikke hvor nært forhold dere har, men kan jo også være at hun er gravid? Hvordan er typen hennes? Kan han ha påvirket henne til å slutte og trene og spise usunt? Ta det opp med henne på en alvorlig og ordentlig måte - en person i tjueårene burde tåle det...

[AnonymBruker]

De to i 20-årene har alle penger de tjener + lån/stipend til full disposisjon. Uten å ha utgifter til det å bo samt mat. Det er luksus det. De har kanskje mer enn deg til disposisjon til å kun bruke på seg selv. Du gjør de en bjørnetjeneste ved å ikke ta betalt av de. 2000 kr i måneden er rimelig for bruk av hus, strøm, mat, husholdningsartikler, internett mm.

I tillegg så hadde jeg bare sagt at her er det en middag pr. dag. Godter, snacks mm er mitt. De får kjøpe sitt eget. Er det spesiell mat de vil ha så får de selv kjøpe.

Hvor gammel er tenåringen?

Dersom h*n går på videregående så har jo du forsørgeransvaret. Er h*n så gammel at det er jobb eller studier så må h*n også betale hjemme.

[AnonymBruker]

Blir litt provosert at voksne folk kan utnytte moren sin på den måten. Jeg bodde hjemme etter jeg ble 20 år, men jeg tok da hensyn til at ting kostet penger!

Jeg bidro med å kjøpe ting til husholdningen og jeg tok da ikke av ting i huset uten å spørre! Det samme gjorde de tilbake hvis jeg hadde kjøpt inn noe. Det hendte jo at det skulle brukes til noe spesiellt.

[Nalla]

Før jeg flyttet hjemmefra som 16-åring hadde jeg ingen forståelse for hvor mye penger en bruker på mat(og andre ting som strøm, husleie/lån, telefon, internett, tv etc.). Og når dine barn ikke tar noe ansvar for de utgiftene de står for gjør du dem som tidligere nevnt en diger bjørnetjeneste. Jeg skjønner at de sparer penger på å bo hjemme under studiene (og det kommer hele familien tilgode), men jeg synes de bør dekke kostpenger selv slik at de lærer verdien av penger!

F.eks når din datter jobber, så disponerer hun alle pengene slik som hun selv vil. Mens andre bruker f.eks lønnen for en hel uke eller mer bare på huslånet.

Selv om du synes det er ekkelt å ta betalt fra barna dine er det de som vil tjene på det i lengden!

[2046]

De to i 20-årene har alle penger de tjener + lån/stipend til full disposisjon. Uten å ha utgifter til det å bo samt mat. Det er luksus det.

Man får vel strengt tatt ikke stipend fra lånekassen når man bor hjemme. Så antakeligvis har ingen av de tatt opp studielån. Likefullt er jeg enig at det er luksus slik de har det, uten at det nødvendigvis er noe feil i det.

[AnonymBruker]

Du kan ta opp problemet med dem. Si det som det er. Det er blitt veldig dyrt å måtte mette alle tre. De som har passert 20 skulle vel betalt husleie vel? Det er ganske normalt å be dem betale i alle fall 1000 kroner i måneden for å få bo hjemme.

[Gjest Emo Fisk]

Har dette vart lenge? Jeg og lurer nemlig litt på årsaken til dette... Når jeg var gravid i første trimester var det nemlig ingen grense for hvor mye jeg kunne spise, eller hvor forferdelig sulten jeg var..

[Gjest Kiro]

Mitt forslag er at du setter en begrensing på EN middag per dag, alt utvoer det får de betale selv. Det er absolutt ingen urimelig ting å forvente....

[AnonymBruker]

Er det ikke på tide å flytte ut når en har passert 20???

[Gjest Gjest]

En clear blue test er på sin plass. Forøvrig bør så gamle "unger" betale for seg hjemme.

[estrella]

Sånn egentlig så er det bedre å spise middag ørten ganger til dagen enn å ta seg ei skive her og der o.l (obs: da snakker jeg IKKE om pizza, pasta og risretter, men middager med grønnsaker, kjøtt og full av fett(ikke karbohydrater)). MEN når hun er 20 år og matbudsjettet har økt så mye som det har gjort så hadde jeg faktisk forventet at hun hadde bidratt med litt penger hvis det er henne som er "årsaken".

Jeg spiser egentlig bare middag til alle dagens måltider, det er ikke det man legger på seg av, så det trenger ikke nødvendigvis være det verste hun kan gjøre Men igjen..jeg spiser jo svært lite karbohydrater, hadde jeg pøst på med den maten du nevner at hun spiser så skjønner at vekta går opp over

[Modic]

Som moren min sa til meg. Det er mitt hus, og skal dere bo her er det på mine premisser.

Vi fikk spise maten hun lagde, og om vi ville ha noe annet måtte vi kjøpe selv.

Vi fikk heller ikke lov til å gå å ta og ta og spise henne ut av huset.Det sa hun at hun ikke hadde råd til. Kan du ikke bare si til datteren din at du ikke har råd? Det sa moren min til meg, og det hjalp.

Slik var det hjemme også, og slik blir det her i huset også.

Bor de hjemme hos deg, får de følge dine regler. Hvis de ikke gjør det, får de flytte for seg selv. Du må faktisk bare sette ned foten!

[viren]

Hvis "barna" tar uten å spørre så er det fordi du lar dem gjøre det. Gi beskjed om at det er uakseptabelt å gå og hente seg middagsmat uten å spørre, og at hvis dette fortsetter får hun enten flytte ut eller i det minste begynne og kjøpe sin egen mat.

[Miss Puddel]

Så lenge hun ikke betaler for seg får hun nøye seg med EN middag. TRor jeg hadde "straffet" det med at

-i dag blir det bare brødskiver til middag, for Berit spiste opp middagen vår i går, og hun har ikke kjøøpt noen ny til oss...

Jeg skjønner at du ikke vil ta deg betalt av barna dine, det er et flott ønske å kunne hjelpe i dem i gang så og si. Men når de utnytter deg på denne måten må du nesten sette foten ned og forklare at du kan gi dem et normalt forbruk av mat, men utover det får de bekoste det selv.

så kanskje du både får stoppet at de spiser deg ut av huset, og dempet hovr mye de dytter i deg, man blir gjerne litt mer bevisst på hvor mye man faktisk dytter i seg når man må betale det selv.

[AnonymBruker]

Nei, her har du nok satt deg selv i situasjonen med å være så ettergivende. De er VOKSNE og burde betale husleige, det er ikke synd på dem i det hele tatt. At de velger å ha jobb ved siden av studiene er deres valg. Jeg lever på studielånet, leier leilighet og har et barn, og jeg er 21. Det er ikke synd i meg. På tide å klippe navlestrengen på disse jentene dine!

[Golde]

Enig med de fleste andre her. Når man har passert 20, er det bare rett og rimelig at man bidrar litt til husholdningen. Jeg synes det er flott at du ønsker å hjelpe jentene dine. Dog synes jeg ikke du skal se på et lite økonomisk bidrag fra dem som betaling, men heller som et ja, bidrag til den felles husholdningen. Det er helt vanlig å dele på utgiftene, uten at det blir "å betale" for seg.

Eventuelt kan dere begynne med en ordning der dere har hver deress dager å handle mat på? Slik at det ikke er bare du som står for handlingen?

Dette er kanskje å dra det litt langt, men til en viss grad kan voksne barn sammenlignes med et samboerskap. Jeg og min samboer deler på utgiftene (ikke likt, for vi har ikke like mye penger) men ingen av oss ser på det som å betale for oss. Vi deler. På utgifter og goder.

[Britt Banditt]

Ærlig talt, her må du skjerpe inn!

DU bestemmer hva som skal være til middag, de kan evt. komme med forslag, men til slutt er det DU som bestemmer! Og kun én middag per dag! Snacks får du rett og slett bare kjøpe inn til den dagen dere skal ha det, evt. gjemme det unna sånn at hun ikke finner det.

Jeg skjønner ikke, hvis de har lyst på pizza, taco osv flere ganger om dagen, drar du da på butikken for de da? Eller gir du de penger? Herregud, snakk om bortskjemt.. Over 20 år..

Tror nok du må lære deg å si NEI, hvis ikke blir du bare utnyttet!