Er selvmord en egoistisk handling?

[Berentsens]

1. Kvifor er ikkje dei personane som tek sjølvmord friske?

Ein person som ikkje er frisk er mest sannsynleg sjuk. Når ein er sjuk så har ein ofte ein diagnose av eitt eller anna slag.

2. Kva feilar det desse sjuke personane?

Tja, sei det. Som du veit så er folk forskjellige og kan reagere på medisinar og ja, berre det å ha ein diagnose. Det er heller ingen fasitsvar på korleis ein sjukdom utartar seg.

Dersom du vil ha ein liten peikepinn på diagnosefelt så vil eg be deg sjå over svaret til angkortom ein gong til.

Du svarer fremdeles ikke på det jeg spør deg om.

[Independent_]

Det sies at man er psykisk syk når man forandrer seg, og får psykiske lidelser som påvirker hverdagen. Jeg tenker at en person som sliter fysisk med plager, ikke er psykisk syk. Men hvis denne personen derimot får psykiske lidelser, kanskje depresjon, på bakgrunn av denne fysiske lidelsen, da er man blitt psykisk syk. Mange tenker at psykiske lidelser ikke er alvorlige, og at det ikke er "ordentlige" sykdommer - men i mange tilfeller så er den psykiske delen av en sykdom tusen ganger verre enn den fysiske.

Fysisk sykdom kan man medisinere, man kan peke på stedet der det gjør vondt, og man kan få hjelp til å takle hverdagen. Har du en psykisk sykdom/lidelse, så er det straks mye verre. Du kan ikke lengre vite akkurat hvorfor det er vondt, og hvordan skal du behandle det? Det er inni hodet mitt så jeg må da være gal? Og er selvmord den eneste utveien fra denne sykdommen? Nei, det er ikke lett å takle en psykisk sykdom.

I de aller fleste tilfeller så er man psykisk syk dersom man tyr til en så brutal handling som selvmord. Selvmorden er ofte en utvei ut fra et liv man ikke godkjenner, eller et liv man har vanskeligheter med å leve. Ingen som er lykkelige, oppegående mennesker uten fysiske eller psykiske problemer tar selvmord. Selvmordstanker er handlinger som krever behandling -sykdom krever behandling. Det er ikke egoistisk å være syk.

[AnonymBruker]

Ja men da var hun jo ikke frisk da

Kan du vennligst se hva jeg siterte! Der står det bl.a at "psyken ikke er stabil hos de som tar livet av seg" og "de klarer ikke å se fremover". Poenget mitt er at de meget vel kan ha en stabil psyke OG evne å se fremover!

[Kløftfrid]

Du svarer fremdeles ikke på det jeg spør deg om.

Håpar du ikkje er like slitsam i det verkelege liv også.. JO, eg har svara på spørsmålet ditt, opptil fleire gongar!

No er det punktum finale frå mi side.

[Jasmin :-)]

Nå er det mange grunner til selvmord, men en dyp fortvilelse ligger da som oftest i bunnen for et slikt drastisk valg, som ofte en en desperat handling fordi de ikke føler det finnes noen annen vei ut.

Når tankegangen er låst, når man ikke klarer å se lyset i tunnellen, år alt virker svart, håpløst og hver dag er en lidelse, da vil man gjerne bare slippe å måtte forholde seg til alt, for man har ofte ikke krefter til å kjempe lengre. Å være psykisk utslitt og ikke orke mer fordi man aldri får fred i sinnet, er en forferdelig vanskelig situasjon, hvor den syke også av og til tenker at verden har det bedre uten dem, noen tror faktisk at de gjør omgivelsene en tjeneste. Tragisk nok.

[Alvina]

Selvmord er både og - men ikke en egoistik handling.

[Gjest Wolfmoon]

Ja, selvmord er egoistisk.

Mennesket som ser selvmord som eneste utvei har mista all evne til å tenke rasjonelt og se det positive med livet. Man kobler seg ut fra verden og tenker ikke lenger på andre. Når man i det hele tatt vurderer å ta livet sitt ligger det dype, psykiske lidelser eller ekstremt tungsinn bak.

Overfokus på seg selv og sine lidelser kan dessverre føre med seg suicidale tanker og gjerninger.

Jeg tenkte i grunn på alle andre enn meg selv jeg, men var hellig overbevist om at de alle ville ha det mye bedre uten meg i sine liv. Jeg hadde ingen mulighet til å bryte opp og forsvinne, dermed ble selvmord den eneste løsningen jeg så for å la mine nærmeste slippe å ta ansvar for den verdiløse personen jeg var.

At jeg var syk er det ingen tvil om, men at jeg var egoistisk vil jeg faktisk benekte på det sterkeste. Heldigvis er jeg fortsatt her i dag, andre i samme situasjon som kanskje også kunen ha fått hjelp er ikke det.

Jeg er så lei av at alle skal synse rundt selvmord. Årsakene til at noen begår, eller prøver å begå, selvmord er gjerne mange og sammensatte. Men å si at det er fordi man bare har fokus på seg selv og ikke makter å sette seg inn i andres situasjon er iallefall feil i mitt tilfelle. Selvom mitt virkelighetsbilde av verden rundt meg var ganske så forskrudd.

[Gjest gjestdeluxe]

Ja men da var hun jo ikke frisk da

Det vil altså si at tråden enstemmig mener at det å ta sitt eget liv betyr at man ikke er frisk. Friske folk ønsker å leve.

Men, dersom en person er fysisk syk (kreft, må ta mye smertestillende, og ikke har noen utsikter til å bli frisk), tar en avgjørelse på å ta sitt eget liv, så synes jeg det er frekt og uvitende av utenforstående å diagnostisere en slik person som "syk" fordi h*n tok sitt eget liv. For personen det gjaldt, kan jo valget ha vært svært rasjonelt - for familie og nære venner på utsiden også.

[AnonymBruker]

Slitsam. No er det punktum finale frå mi side.

Er det friskt eller sykt å ikke evne å gå dypere til verks i sin argumentasjon?

[Kløftfrid]

Er det friskt eller sykt å ikke evne å gå dypere til verks i sin argumentasjon?

Er det friskt eller sjukt å ikkje kunne seie slikt med nick synleg??

Eg har gått djupt nok i min argumentasjon. Tykkjer det er meiningslaust å diskutere opplagde saker.

[AnonymBruker]

Noen ganger er det et valg mellom to onder. Noen ganger har man kjempet i kanskje mange tiår og vet at uansett hvor mye man prøver så skjer det ingen forbedring. Noen ganger har man ikke en eneste sjel i livet sitt, og ingen vil komme i begravelsen. Så nei, jeg vil ikke si at alle selvmord er egoistiske. Den eneste type selvmord jeg vil kalle egoistisk er den der man ansvarliggjør andre for det f. eks gjennom et brev for at de skal få det like jævlig som en selv.

[Sequax]

Jeg tenkte i grunn på alle andre enn meg selv jeg, men var hellig overbevist om at de alle ville ha det mye bedre uten meg i sine liv. Jeg hadde ingen mulighet til å bryte opp og forsvinne, dermed ble selvmord den eneste løsningen jeg så for å la mine nærmeste slippe å ta ansvar for den verdiløse personen jeg var.

At jeg var syk er det ingen tvil om, men at jeg var egoistisk vil jeg faktisk benekte på det sterkeste. Heldigvis er jeg fortsatt her i dag, andre i samme situasjon som kanskje også kunen ha fått hjelp er ikke det.

Jeg er så lei av at alle skal synse rundt selvmord. Årsakene til at noen begår, eller prøver å begå, selvmord er gjerne mange og sammensatte. Men å si at det er fordi man bare har fokus på seg selv og ikke makter å sette seg inn i andres situasjon er iallefall feil i mitt tilfelle. Selvom mitt virkelighetsbilde av verden rundt meg var ganske så forskrudd.

Bare du vet hvordan du har hatt det, men å tro at sine nærmeste vil ha det bedre uten en selv..? Ok, er du en morder eller overgriper så kan jeg skjønne at du har disse tankene, ellers vil jeg påstå at slike tanker hører med i de selvsentrerte baner.

Jeg synser ikke...jeg har to nære venner som har opplevd at noen av sine nærmeste har blitt borte. Emnet er noe vi, naturlig nok, har snakket mye om.

Men, når dette er sagt: det finnes ingen fasit, men at det ikke er en egoistisk handling er jeg ikke enig med deg i.

[Gjest Wolfmoon]

Bare du vet hvordan du har hatt det, men å tro at sine nærmeste vil ha det bedre uten en selv..? Ok, er du en morder eller overgriper så kan jeg skjønne at du har disse tankene, ellers vil jeg påstå at slike tanker hører med i de selvsentrerte baner.

Jeg synser ikke...jeg har to nære venner som har opplevd at noen av sine nærmeste har blitt borte. Emnet er noe vi, naturlig nok, har snakket mye om.

Men, når dette er sagt: det finnes ingen fasit, men at det ikke er en egoistisk handling er jeg ikke enig med deg i.

Tankene hører iallefall inn i et skrudd verdensbilde, og en selvtillit og et selvbilde som ikke ligner grisen. Det ligger heller ingen logikk bak de tankene, man kan ikke forklare noen som er psykisk syk at det de tenker ikke er fornuftig. Men nei, spesielt selvsentrert vil jeg ikke påstå at det var, selvutslettende derimot.

Stort sett, i de tilfelle der selvmordet har lykkes, blir det synsing. Man prøver å finne mening i noe som ikke gir mening. Jeg har selv vært der, allikevel er jeg stort sett forsiktig med å diskutere selvmord, fordi det kan være mange "grunner" som ligger til grunn. Selvom det nok stort sett er snakk om psykiske problemer og ikke reelle grunner.

Du må selvfølgelig gjerne mene at selvmord er egoistisk, men etter å ha vært der selv er jeg ikke enig i at dette er riktig i alle tilfeller. Min historie er i grunn bare for å moderere bildet litt.

[Sequax]

Tankene hører iallefall inn i et skrudd verdensbilde, og en selvtillit og et selvbilde som ikke ligner grisen. Det ligger heller ingen logikk bak de tankene, man kan ikke forklare noen som er psykisk syk at det de tenker ikke er fornuftig. Men nei, spesielt selvsentrert vil jeg ikke påstå at det var, selvutslettende derimot.

Stort sett, i de tilfelle der selvmordet har lykkes, blir det synsing. Man prøver å finne mening i noe som ikke gir mening. Jeg har selv vært der, allikevel er jeg stort sett forsiktig med å diskutere selvmord, fordi det kan være mange "grunner" som ligger til grunn. Selvom det nok stort sett er snakk om psykiske problemer og ikke reelle grunner.

Du må selvfølgelig gjerne mene at selvmord er egoistisk, men etter å ha vært der selv er jeg ikke enig i at dette er riktig i alle tilfeller. Min historie er i grunn bare for å moderere bildet litt.

Jeg har aldri vært der selv, så helt bastant skal jeg ikke være...

Takk for at du er så ærlig!

[Plutseliten]

Før tenkte jeg at selvmord var en veldig egoistisk handling, men i senere tid kan jeg egentlig ikke si det. I noen tilfeller kan det være egoistisk, med tanke på at vedkommende gjør ende på livet sitt på grunn av andre. Da tenker jeg på (så et innlegg her om det) at en tar livet sitt etter forholdsbrudd, for eksempel. De som tar livet sitt sliter, og tenker dermed ikke på samme måte ofte, som de ville gjort om alt var normalt. Derfor vil jeg ikke si at det er egoistisk. De ser ingen annen utvei.

Jeg har opplevd selvmord i nær familie, og kan derfor i ettertid forstå litt mer. Når man ser noen som sliter og ikke får hjelpen de trenger, får man et annet perspektiv. Da forstår man tankegangen deres bedre. Det jeg synes er så utrolig trist er at mange av de som tar selvmord blir behandlet dårlig etter døden, hvis man kan si det på den måten. At man kan synes det er egoistisk og forferdelig er en ting, men av og til går folk over streken. Man skal få en verdig begravelse og bli stelt som alle andre, selv om man endte livet på en annen måte... De kan i hvert fall tenke på de som er etterlatt med sorgen, at de må se sine kjære bli behandlet på det viset, fordi de tok sitt eget liv. Unnskyld avsporing og langt innlegg. Men nei, i mine øyne er det ikke nødvendigvis egoistisk.

Endret 8. desember 2010 av Plutseliten

[Avaleona]

Hadde en venninne som fikk diagnosen shizofren paranoia. Hun fikk også vite at resten av livet hennes ville bli redusert av medisinbruk, og at hun aldri kom til å bli helt kvitt hallisunasjoner osv. Hun tok livet av seg, og etter å ha lest brevet forstår jeg avgjørelsen hennes.

Mange synes helst synd i seg selv etter en slik tragedie, det er vi som sitter igjen med sorgen, ubesvarte spørsmål. Men det er vel heller synd i dem som lever i et slikt helvette.

[Berentsens]

Håpar du ikkje er like slitsam i det verkelege liv også.. JO, eg har svara på spørsmålet ditt, opptil fleire gongar!

No er det punktum finale frå mi side.

I det virkelige liv jobber jeg blant annet med temaet selvmord. Derfor er det interessant å se hvor bastante noen er i sine uttalelser, samtidig som man tydeligvis ikke har peiling på det man skriver.

[Kløftfrid]

I det virkelige liv jobber jeg blant annet med temaet selvmord. Derfor er det interessant å se hvor bastante noen er i sine uttalelser, samtidig som man tydeligvis ikke har peiling på det man skriver.

Du gjer det, ja? Bakgrunnen min er ikkje så heilt ulik din, og eg tykkjer det er interessant å sjå kva du greier å spørre om.

[Berentsens]

Du gjer det, ja? Bakgrunnen min er ikkje så heilt ulik din, og eg tykkjer det er interessant å sjå kva du greier å spørre om.

Jeg har mine tvil om din bakgrunn. Alt hadde jo vært så enkelt om man kunne svare på noen enkle spørsmål.

Men nok om det. Å i det hele tatt påstå at folk som begår selvmord må være syke, er rett og slett latterlig.

Men tilbake til tråden; har det noe å si om selvmord blir sett på som en egoistisk handling? Gjør det selvmordet verre på noen måte?

[Maldoror]

Hva er sykt og hva er friskt? I mange tilfeller viser det seg at vi også her snakker om relative begreper; et individ som i eksistensiell fortvilelse og avmektighet velger å ende sitt liv pga. en forgjeves streben etter å skape en mening i det tomme intet, ser jeg ingen grunn til å stemple som et sykt menneske. Hva et slikt stempel fundamentalt har som forutsetning er at dette individs omgivelser har et pre-definert rammeverk som det velger å betrakte denne handling i forhold til, i dette tilfellet at "livet er hellig og må for enhver pris opprettholdes", av dette følger det at når en handling bryter i radikal grad med den konsensus som er satt, så er denne handling å betrakte som en inkompatibel hendelse, en anomali i forhold til systemet. Ergo, selvmordet er viruset som fra dette perspektiv trenger en kur. Det er i utgangspunktet irrasjonelt og dermed uforståelig. Et slikt perspektiv er fremmed for en virkelig forståelse av de beveggrunner som førte til selvmordet ettersom denne forståelse ikke makter en identifikasjon med det isolerte individ, men er tvert imot fundamentert på den velmenende ovenfra og ned holdning som søker å assimilere det fremmede, å gjøre det "friskt." Javisst, hvis dette er ens utganspunkt for tolkningen av selvmordet, så er denne handling å betrakte som syk, som forvirret etc.

Men handlingen utelukkende betraktet fra selvmorderens perspektiv? En handling grunnet i den dypeste selv-erkjennelse, en handling som er såpass veloverveid at den er å betrakte som ytterst rasjonell. Man skal ha i mente de alltid skiftende paradigmer når man diskuterer hva som konstituerer normalitet og hva som konstituerer abnormalitet, er vår tids stadfesting av selvmordet som utelukkende negativt en evig-gyldig og universell sannhet, eller beror denne forståelsen tvert imot på den altfor menneskelige arroganse som påberoper seg en makt over sannhet, selv om denne ofte er et høyst relativt anliggende? Individet, mennesket i all dets partikularitet har en lei tendens til å forsvinne opp i alt dette, og ergo, man er ikke nærmere en forståelse av en berettigelse av selvmordet. Hvorvidt selvmordet er av egoistisk art eller ikke, så er jeg av den oppfatning at selvsagt er selvmordet en egoistisk handling, men betyr dette at handlingen er forkastelig? Hvis man tolker egoisme utelukkende utifra de negative konnotasjoner dette begrepet har, så vil man selvfølgelig komme til den konklusjon at selvmorderen var ufølsom og arrogant i forhold til de etterlatte, og ikke minst at det partikulære ego nødvendigvis bryter med de universelle leveregler.

På den annen side, kunne man kanskje tolke denne egoisme som utelukkende av positiv art, på tross av de mange ringvirkninger den måtte ha, en egoisme som er resultat av virkelig selv-erkjennelse, en egoisme som er analog med en virkelig innsikt i hva ens eksistensielle nakenhet og angst innebærer. Til syvende og sist råder individet over seg selv, og det står alene. Et valg som innebærer at å ende dette livet, er like rasjonelt som å bevare det.

Endret 11. desember 2010 av Maldoror