Er selvmord en egoistisk handling?

[Independent_]

Vel, det er et litt vanskelig spørsmål å besvare. For på den ene siden mener jeg ja, og på den andre siden nei. Vi har jo lært fra barndommen at ingenting er svart-hvitt, og det tror jeg er et veldig bra poeng i en slik sak. En person som sliter med livet har nok flere problemer enn hva man kan se på utsiden, eller hva mennesker rundt personen tror. I noen tilfeller kan en person slite så mye meg selv psykisk at eneste utvei er å ta sitt eget liv. For noen så lokker denne mystiske siden av livet -døden, hva er den egentlig, den må da være bedre enn livet?

Det er skummelt, fordi fler og fler unge tar sitt eget liv. Og ofte har land med stor velstand, høy selvmordstall også. Jo rikere man blir, jo ulykkeligere blir man også. Da kan jeg jo kanskje referere til sitatet i min signatur kanskje. Jeg tror at selve tanken med selvmord ikke er egoistisk, men handlingen satt i praksis treffer andre rundt som en egoistisk handling. De som har en person som sliter psykisk, ønsker intet annet enn å hjelpe denne personen ut av det, fordi de er glade i personen. Når denne personen da velger å istedet ta sitt eget liv, og å ikke motta hjelp fra familien/venner/kjæresten, og da tenker disse at handlingen er egoistisk. Jeg tror, at det ALLTID er en annen løsning enn selvmord. Egoistisk eller ikke, vurder alle muligheter før man bestemmer seg for å ty til denne brutale handlingen.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte lenge at det var en av de mest egoistiske handlingene et menneske med familie kunne utføre. Jeg hørte en del om venner av familien og fjern familie som opplevde slikt, og ble sint og kunne sympatisere bare med de etterlatte.

Så kom jeg inn i en slik familie, der far hadde tatt sitt eget liv helt plutselig og uten forvarsel. Selv i dag kan ikke årsaken bak hans selvmord forstås på en annen måte enn at et friskt menneske fikk en mental støkk og handlet på en måte han ikke ville gjort dersom han var frisk og i stand til å tenke årsak og konsekvens. Det var hendelser i forkant som ses i sammenheng med hans død, men ikke av slikt kaliber at det er en opplagt grunn. Han opplevde skuffelse og svik fra mennesker han ikke forventet annet av. Han ble innesluttet i løpet av et par dager etter en spesifikk hendelse, som ikke var grovere enn slikt som hadde skjedd med jevne mellomrom tidligere. Han etterlot seg ingen melding til familie.

Jeg tror ikke selvmordet hans var en bevisst handling, i den grad at han egentlig visste hva han gjorde og hvilke konsekvenser det ville få. Han var blitt plutselig mentalt ustabil (og hadde ingen tidligere historie med dette) i følge nærmeste familie, men ingen av dem skjønte hvor ille det faktisk var. Enten det er for å holde seg selv ved mot, eller om det faktisk er tilfellet, betrakter de dødsfallet som et utfall av kort tids alvorlig mental sykdom. Egoisme føler i hvertfall ingen her at det har vært.

[Gjest BettyBoop28]

Vel, det er et litt vanskelig spørsmål å besvare. For på den ene siden mener jeg ja, og på den andre siden nei. Vi har jo lært fra barndommen at ingenting er svart-hvitt, og det tror jeg er et veldig bra poeng i en slik sak. En person som sliter med livet har nok flere problemer enn hva man kan se på utsiden, eller hva mennesker rundt personen tror. I noen tilfeller kan en person slite så mye meg selv psykisk at eneste utvei er å ta sitt eget liv. For noen så lokker denne mystiske siden av livet -døden, hva er den egentlig, den må da være bedre enn livet?

Det er skummelt, fordi fler og fler unge tar sitt eget liv. Og ofte har land med stor velstand, høy selvmordstall også. Jo rikere man blir, jo ulykkeligere blir man også. Da kan jeg jo kanskje referere til sitatet i min signatur kanskje. Jeg tror at selve tanken med selvmord ikke er egoistisk, men handlingen satt i praksis treffer andre rundt som en egoistisk handling. De som har en person som sliter psykisk, ønsker intet annet enn å hjelpe denne personen ut av det, fordi de er glade i personen. Når denne personen da velger å istedet ta sitt eget liv, og å ikke motta hjelp fra familien/venner/kjæresten, og da tenker disse at handlingen er egoistisk. Jeg tror, at det ALLTID er en annen løsning enn selvmord. Egoistisk eller ikke, vurder alle muligheter før man bestemmer seg for å ty til denne brutale handlingen.

Men kan jo og hende at vedkommende kan ha sagt at h..n har problemer men så blir ikke vedkommende tatt seriøst: Du kan da ikke være deprimert eller slite med noe. Du har jo ingen grunn til det. Du har jo alt"..

[AnonymBruker]

Alle menneskelige handlinger bunner i egoisme.

[Bluegreen]

Tittelen sier vel sitt.

Nei. Jeg synes det er helt irrelevant å snakke om egoisme i slik sammenheng. Egoisme er når man gjør noe for egen vinning eller setter egne behov foran andres, uten omtanke for andre. Når noen genuiunt ønsker å dø og velger å avslutte livet sitt handlet det om mye mer enn det og ofte handler det om et sykt sinn.

Det blir (litt banalt) som å si at det er egoistisk av noen å bli syk like før man skal på en morsom ferie, - det å være suicidal er en konsekvens av at sinnet vender seg mot deg og kan de som er det kan derfor ikke holdes ansvarlig for det og/eller kalles egoistiske!

[Omega]

Nei. Jeg synes det er helt irrelevant å snakke om egoisme i slik sammenheng. Egoisme er når man gjør noe for egen vinning eller setter egne behov foran andres, uten omtanke for andre. Når noen genuiunt ønsker å dø og velger å avslutte livet sitt handlet det om mye mer enn det og ofte handler det om et sykt sinn.

Det blir (litt banalt) som å si at det er egoistisk av noen å bli syk like før man skal på en morsom ferie, - det å være suicidal er en konsekvens av at sinnet vender seg mot deg og kan de som er det kan derfor ikke holdes ansvarlig for det og/eller kalles egoistiske!

Sykt og sykt. Hvorfor skal vi sykeliggjøre (all) psykisk smerte? Det er da en like stor del av livet som gleden er. Negative reaksjoner på vonde opplevelser og nederlag handler ikke nødvendigvis om depresjoner og psykisk sykdom. Å være suicidal er like gjerne en konsekvens av å ta inn over seg livets realiteter; livet kan være ganske kjipt, tomt og meningsløst. Selvmord kan være et rasjonelt valg. At en person som lider og sliter, ikke skal kunne avslutte livet uten å stemples som innehaver av et sykt sinn/at ens eget sinn vendte seg mot en, er toppen av bedrevitenhet på vegne av menneskeheten.

Apropos egoisme som noe som knyttes til egen vinning og egne behov foran andres behov; tror du ikke at primærmotivasjonen bak selvmord er å slippe smerten man selv lever med? Selvmord er jo den ultimate egosentriske handling. Det er stort sett bare ens eget helvete og ens egen smerte som får fokus og som blir utslagsgivende. Uten at det skulle være noe galt i å være ego. Det er jo kjempebra at vi mennesker tenker på oss selv; vi burde gjøre det i langt større grad. Før man går så langt som til å vurdere selvmord burde man tørre kjenne etter hva man tror vil kunne gjøre en glad, og så drite i alt annet og satse på dette siste kortet. Det er like egosentrisk som å ta sitt eget liv. Men hvis man velger the happy card får man i det minste litt utbytte av livet, før det ubønnhørlig tar slutt for oss alle.

[Seka]

Som andre sier over; det er ikke svart hvitt. Det finnes de som må være igjen etter selvmordet(som her) og det finnes de som sliter hardt hver dag for å holde kontroll på sin egen psykiske helse(som her). Uten å ha opplevd psykiske problemer på kroppen eller i egen nærhet, syns jeg ingen har rett til å uttale seg om det. En gutt der jeg bor skrev sitt eget selvmordsbrev 30 cm fra familiebilder, varme ord og tanker fra sin søster(på et kort) og bilder av seg selv sammen med vennegjengen. Når du er så omgitt av elementer som vitner om at andre mennesker i livet ditt bryr seg om deg, og fortsatt sitter der og skriver et selvmordsbrev,tror jeg det handler om noe så utrolig mer altoppslukende enn egoisme. I tillegg la han underlag under seg for å ikke være skitten når de skulle hente ham inn, og tok livet sitt på en måte som tillot familien åpen kiste(tradisjon i familien). Når du utøver omtanke i en situasjon så irrasjonel og "egoistisk", er du ingen egoist, du har det bare VELDIG tungt i livet...

[Aurora M.]

Jeg klarer ikke å se på det som egoisme. Veldig mange som begår selvmord har prøvd alle andre utveger før de går til dette skrittet.

En snakker mye om psykisk sykdom i forbindelse med selvmord, og glemmer at mange av de som gjør det er kronisk fysisk syke med f.eks store smerter som ikke kan lindres. Mange er også eldre syke som har mistet førigheten og "råderetten" over sitt eget liv.

For mange er nettopp skyldfølelse overfor omgivelsene (at de ikke kan stille opp som de burde/at de ikke strekker til/ at de ligger andre til byrde) utslagsgivende.

Det er lett å tenke flyktig på å begå selvmord, og de aller fleste har vel streifet innom tanken en eller annen gang. Men derfra til faktisk å begå selve handlingen, er det milevis! Det krever faktisk et enormt mot å begå den faktiske fysiske handlingen med den smerte, angst og ensomhet det innebærer. Alle som våger å tenke to ganger over det, forstår det.

Noen selvmord er komplett umulig for omgivelsene å forstå, mens andre er forståelige. Jeg skulle ønske vi levde i et samfunn hvor ingen så selvmord som den eneste utvegen, for jeg er overbevist om at så og si alle selvmord kunne vært unngått med nok og riktig "livshjelp" fra omgivelsene, uansett hva årsaken måtte være.

Man snakker ofte om selvmord som et valg, som om de sitter der og vet de kan gjøre noe annet for å komme ut av lidelsen, men at de velger å ikke gjøre det fremfor å ta sitt eget liv. Jeg skjønner ikke at det går an å tenke sånn!

Noen har faktisk ikke andre veier ut. Andre har det, men ser det ikke. Det er uendelig trist med alle vi mister på denne måten, men de har alle min fulle respekt og jeg håper de fant fred for det som plaget dem.

[Gjest gjestdeluxe]

Tittelen sier vel sitt.

Ja, selvsagt, men vil de ikke så vil de ikke.

[angkortom]

Når man har utført ens forpliktelser, ikke har noen

som er avhengig av ens eksistens og ønsker å avslutte

livet, er selvmord akseptabelt. Kanskje tilmed å foretrekke.

[Bluegreen]

Sykt og sykt. Hvorfor skal vi sykeliggjøre (all) psykisk smerte? Det er da en like stor del av livet som gleden er. Negative reaksjoner på vonde opplevelser og nederlag handler ikke nødvendigvis om depresjoner og psykisk sykdom. Å være suicidal er like gjerne en konsekvens av å ta inn over seg livets realiteter; livet kan være ganske kjipt, tomt og meningsløst. Selvmord kan være et rasjonelt valg. At en person som lider og sliter, ikke skal kunne avslutte livet uten å stemples som innehaver av et sykt sinn/at ens eget sinn vendte seg mot en, er toppen av bedrevitenhet på vegne av menneskeheten.

Apropos egoisme som noe som knyttes til egen vinning og egne behov foran andres behov; tror du ikke at primærmotivasjonen bak selvmord er å slippe smerten man selv lever med? Selvmord er jo den ultimate egosentriske handling. Det er stort sett bare ens eget helvete og ens egen smerte som får fokus og som blir utslagsgivende. Uten at det skulle være noe galt i å være ego. Det er jo kjempebra at vi mennesker tenker på oss selv; vi burde gjøre det i langt større grad. Før man går så langt som til å vurdere selvmord burde man tørre kjenne etter hva man tror vil kunne gjøre en glad, og så drite i alt annet og satse på dette siste kortet. Det er like egosentrisk som å ta sitt eget liv. Men hvis man velger the happy card får man i det minste litt utbytte av livet, før det ubønnhørlig tar slutt for oss alle.

Du har mange gode poeng her, og det finnes vel ingen objektiv fasit på dette. Men, du spør om det er riktig å sykeliggjøre all psykisk smerte. Det er det selvfølgelig ikke, men følelsen av at det livet vi er tildelt ikke under noen omstendigheter er verdt å holde på, at livet ikke er verdt noe mer, opplever jeg som en så håpløs og depressiv tanke at jeg vil sykeliggjøre den.

Samtidig som jeg godt forstår for eksempel de som har en terminal lidelse og som tar selvmord for å selv ta kontroll over egen død, så synes jeg alikevel at det er en avgjørelse som strider mot en av våre urinstinkter: overlevelseinstinktet.

Når jeg sier at jeg ikke synes selvmord er egosentrisk (selv om folk flest antageligvis tar selvmord for å selv slippe ut av en vanskelig situasjon) så tenker jeg at man for å kunne si at noen er egosentrisk, må man kunne si at vedkommende er istand til å ta med andres følelser og ønsker inn i betraktningen. Det tror i alle fall jeg at det ikke er mange suicidale som greier til siste slutt.

[Kløftfrid]

Personar som tek sjølvmord er ikkje friske, og ein kan difor ikkje kalle dei egoistiske.

Endret 7. desember 2010 av Morag B

[Berentsens]

Personar som tek sjølvmord er ikkje friske, og ein kan difor ikkje kalle dei egoistiske.

Finnes det ikke friske mennesker som begår selvmord?

[Aurora M.]

Når jeg sier at jeg ikke synes selvmord er egosentrisk (selv om folk flest antageligvis tar selvmord for å selv slippe ut av en vanskelig situasjon) så tenker jeg at man for å kunne si at noen er egosentrisk, må man kunne si at vedkommende er istand til å ta med andres følelser og ønsker inn i betraktningen. Det tror i alle fall jeg at det ikke er mange suicidale som greier til siste slutt.

Det tror jeg nok mange greier. Men det spørs hva som veier tyngst: Ens egen smerte ved å fortsette livet, eller andres sorg over at en går bort. Og til syvende og sist er jo enhver seg selv nærmest.

[Kløftfrid]

Finnes det ikke friske mennesker som begår selvmord?

Ikkje slik eg definerar frisk, nei.

[Berentsens]

Ikkje slik eg definerar frisk, nei.

Hva er definisjonen på de ikke-friske som begår selvmord?

[Kløftfrid]

Hva er definisjonen på de ikke-friske som begår selvmord?

Same definisjonen som du tydelegvis har på dei friske som begår sjølvmord.

[Berentsens]

Same definisjonen som du tydelegvis har på dei friske som begår sjølvmord.

Hvem er det som tar liv av seg? Du sier ikke-friske personer, og jeg lurer på hvem disse er. Altså, hva slags diagnose, sykdom, psykisk lidelse de evnt. må ha for å begå selvmord.

Endret 7. desember 2010 av Berentsens

[Gjest gjestdeluxe]

Ikkje slik eg definerar frisk, nei.

Hvordan definerer du det?

[Kløftfrid]

Hvem er det som tar liv av seg? Du sier ikke-friske personer, og jeg lurer på hvem disse er. Altså, hva slags diagnose, sykdom, psykisk lidelse de evnt. må ha for å begå selvmord.

Kva slags diagnose dei må ha for å ta livet sitt??? Spør du meg verkeleg om det?