personlighet og stil

[sweet miss blue]

Fortsatt, i en alder av 22 føler jeg meg midt i en identiteskrise. Jeg blir lett påvirket av andres stiler og holdninger, og lurer fortsatt på hvem jeg egentlig er. Gjennom ungdomstiden har jeg forandret meg MASSE. Jeg har gått fra å være en jente som "ikke bryr seg om utseende, og fortsatt leke i skogen selvom jeg er 15 år" til å bli "blond, dum og deilig"

Om morningen kan jeg stå to timer forran speilet og se på meg selv. Noen dager kan det ende med at jeg ikke går ut av huset fordi jeg føler meg for stygg. Alle omtaler meg som hun veldig søte, heite, pene osv. Jeg kan se dette selv, men allikevel... det hjelper ikke at de sier det.

Klesskapet mitt er et kaos, akkutrat som hode mitt. noen klær er tøffe, noen er søte, noen er sexy, og noen er kule/avslappet. Er det fler der ute som føler det som meg og aldri blir helt fornøyd? Hvem er vi?

Det er ofte sånn at man ser alle andre der ute med den perfekte personlige stilen, og da er det vanskelig å lage sin egen. For hvordan skal man vite hva som er akkurat sin egen stil?

[Gjest idakaroline]

Jeg har det akkurat sånn som deg!

[AnonymBruker]

Fortell! Hva tror du skal til for at vi kan slappe av og "finne oss selv"? Og ikke minst at vi kan være fornøyd med oss selv selvom det kommer aldri så mange gående med perfekte stiler. Det er den følelsen jeg vil ha:)

Skulle ønske jeg kunne slippe og granske meg selv i speilet hver dag og dømme meg selv så hardt. Jeg gransker alle jeg går forbi for å se om de gir meg det beundrende blikket, og hvis det nesten ikke kommer noen sånne blikk så er dagen eller kvelden ødelagt. SLITSOMT!

[AnonymBruker]

Jeg elsker spesielle klær! Jeg elsker klær som svært få har! Men jeg har ikke selvtillit til det. I tillegg føler jeg meg bare rar i sånne klær, enda jeg syns det er så kult.

Jeg liker veldig godt bukser og skjørt med høyt liv, men siden jeg har mye mage og lovehandles klarer jeg ikke bruke dette. Det tærer i grunn skikkelig på, for jeg syns det er så fint! Jeg klarer ikke å akseptere at jeg er sånn og sånn. Er så mye jeg vil forandre! Jeg skulle ønske jeg hadde nok selvtillit til å gi totalt faen å bare gå med akkurat det JEG vil! Men jeg er redd for kommentarer og blikk. Det har jeg fått før, og det har satt varige spor i meg. Jeg klarer ikke å komme meg ut av det, noe som er ufattelig tungt og hardt å takle.

Jeg gransker meg selv i speilet flere ganger daglig. Hender jeg bare kler av meg alle klærne og står der naken å glor på meg selv og tenker på alle negative sidene. Masse sterkkmerker, stygg og stor mage, ekstra på lårene og leggene.

Jeg ser på blogger hele tiden, og syns veldig mange har så rå stil! Men med en gang jeg prøver å gjøre noe sånt med min egen stil, så føler jeg at jeg mislykkes. Sånn er det hver eneste dag! Føler at jeg må tilpasse meg alle andre. Blir så sliten av det!

[kanelsnurr]

Fortsatt, i en alder av 22 føler jeg meg midt i en identiteskrise. Jeg blir lett påvirket av andres stiler og holdninger, og lurer fortsatt på hvem jeg egentlig er. Gjennom ungdomstiden har jeg forandret meg MASSE. Jeg har gått fra å være en jente som "ikke bryr seg om utseende, og fortsatt leke i skogen selvom jeg er 15 år" til å bli "blond, dum og deilig"

Om morningen kan jeg stå to timer forran speilet og se på meg selv. Noen dager kan det ende med at jeg ikke går ut av huset fordi jeg føler meg for stygg. Alle omtaler meg som hun veldig søte, heite, pene osv. Jeg kan se dette selv, men allikevel... det hjelper ikke at de sier det.

For det første av alt vil jeg bare gi deg en Dette høres ut som et problem som stikker mye dypere enn til stil. Jeg har sjøl hatt mye dårlige tanker om eget utseende (selv om det aldri har hindra meg i å gå ut døra), og veit hvor tøft det er å føle seg stygg. men jeg veit også at det er mulig å snu tankegangen.

For det første (ja jeg veit det høres klisje ut), men finn noen punkt ved ditt eget utseende som du er fornøyd med, og fokuser på disse når du ser deg i speilet.

Nr. 2, prøv å starte med en hobby / ny form for trening eller noe. Finn noe som først og fremst skal være for gøy, for å lære noe nytt (og ikke for å fokusere på kaloriforbrenning), f.eks dansekurs eller en kampsport. Det er utrolig hvor mye mestringsføleldse gjør for selvfølelsen, og hvor mye selvtillitt på et område kan smitte over på andre områder.

For det 3. Det er ikke noe nederlag å trenge noen å prate med. Det er ganske mange som er innom en psykolog en eller annen gang i livet. Ikke nøl med å prøve det, hvis du har noe som helst tro på at det kan hjelpe deg.

Klesskapet mitt er et kaos, akkutrat som hode mitt. noen klær er tøffe, noen er søte, noen er sexy, og noen er kule/avslappet. Er det fler der ute som føler det som meg og aldri blir helt fornøyd? Hvem er vi?

Men gjør det noe at klesstilen er litt "schiziofren"? Jeg personlig synes ikke det er litt variasjon, at man endrer stil etter dagens humør, noen dager vil man være avslappet/kul, mens andre dager føler man seg sexy. Dessuten vil du aldri finne "din egen stil" ved å planlegge en stil. Din personlige stil, er jo bare det du liker. Så bare kjøp det du liker, så blir jo det til din stil. Det eneste rådet her er å alltid shoppe aleine. Veninners meninger, gjør bare at man ikke hører på seg selv, og ender med bomkjøp.

Det er ofte sånn at man ser alle andre der ute med den perfekte personlige stilen, og da er det vanskelig å lage sin egen. For hvordan skal man vite hva som er akkurat sin egen stil?

[sweet miss blue]

Tusen takk for svar! mange kloke ord. Jeg skal følge de rådene du gav så godt som det lar seg gjøre