Hjelpeløs

[Gjest Clas]

Jeg er en mann, samboer og bor sammen med 2 av mine 4 barn. Jeg og X har ett brukbart samarbeid (etter noen vanskelige år. Det har seg slik at jeg har veldig mye bedre økomomi enn min x, pga min samboer. Ingen lån og mye på konto. Jeg betaler bidrag 3500 her mnd, og har fått tilsnakk fra min mor ang dette. Hun mener jeg bidrar for lite, og kunne kjøpt jakker ol til barna. Jeg sendte min samboer for å kjøpe, og nå ser jeg for første gang hva "alle" har prøvd å sagt dissse årene. Hun gjør forskjell på barna. Mine eldste fikk jakker fra "billigbutikker" (lyste lang vei)mens mine yngste kom i siste nye til over 1500 kr.

Jeg prøvde å ta det opp med min kjære, og endte på sofaen kan en si. Men jeg har ikke tenkt å la dette glippe igjen. Jeg har vært oppe i hele natt og tenkt...Sett tilbake på situasjoner langt tilbake i tid, og sett at jg har gjort en del feil. Kanskje guttungen hadde rett i fjor ang gniskap og forskjellsbehandling. Kanskej 7 åringen hadde rett da hun sa at de minste får alt, mens de må se på. Kanske det ikke er bare sjalusi, bare helt sant??

Jeg gråt i natt fordi jeg er treg av meg og ikke har sett.

Vet at jeg ikke skal blande inn min X i dette, hun har sikkert sett det forlengesiden, og det gjør det bare verre.

Vet at i dag, etter arbeidstid MÅ jeg snakke med min samboer. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette mest mulig skånsomt, hva jeg skal si, gjøre eller noe. Vet det er hennes penger som gjør at vi har mye, men kanskje vi kunne blitt flinkere å dele??

[AnonymBruker]

Er eldste din og din x sitt barn, mens yngste er din og din samboers barn?

[Gjest navnelapp]

Eg syns det er naturleg at du tek ansvar her, og at dei innkjøpa som gjeld dine barn er det du sjølv som står for. På den måten kan du utlikne skilnadane. Og at du hamnar på sofaen for dette er ikkje nokon god attest for din noverande sambuar. Tvi vøre.

[AnonymBruker]

Jeg heller begge veier her kjenner jeg.

Er stemor selv og kan dele litt hva jeg tenker.

Vi har god økonomi pga meg og min lønn, akkurat som hos dere. Min ektemann betaler bidrag for sine barn og deres mor tjener ok. De har seg imellom mer enn nok midler til å forsørge ungene sine.

Jeg mener at underhold av egne barn er en privatsak og vil aldri komme til å sponse mine stebarn med dyre merkeklær eller lignende. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om de, men fordi jeg forbeholder mitt overskudd til mine barn. På samme måte ville aldri mine stebarns mor kjøpe dyre merkeklær til mine barn, og barnas far sin kjæreste kjøper aldri dyre ting til mine barn.

Kan godt skjønne at det føles sårt for deg å se at din samboer bruker penger på sine barn og ikke dine, men vi snakker følelser og ikke fornuft her.

Så lenge hun er en positiv voksen i huset og behandler barna noenlunde likt så ser jeg absolutt ikke det store poenget eller det store dramaet du legger opp til.

Jeg forventer absolutt ikke at min mann legger like mye i gavene og innkjøpene til mine barn som til hans egne, og vice versa. Jeg forventer ikke engang gaver fra stebarnas mor til mine barn.

Om du vil ha god råd og gi ungene dine det samme som din samboer gir sine barn så bør du begynne med deg selv og din ekskone og din/dere familie. Legg for all del ikke skylden på noen som ikke engang har vært med på å sette avkommet din til verden!

Få deg en bedre betalt jobb, be din eks få seg en bedre jobb, be familien din sponse deg og ungene.

Underhold og luksusforbruk til dine barn er IKKE din samboers sak.

[AnonymBruker]

Jeg heller begge veier her kjenner jeg.

Er stemor selv og kan dele litt hva jeg tenker.

Vi har god økonomi pga meg og min lønn, akkurat som hos dere. Min ektemann betaler bidrag for sine barn og deres mor tjener ok. De har seg imellom mer enn nok midler til å forsørge ungene sine.

Jeg mener at underhold av egne barn er en privatsak og vil aldri komme til å sponse mine stebarn med dyre merkeklær eller lignende. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om de, men fordi jeg forbeholder mitt overskudd til mine barn. På samme måte ville aldri mine stebarns mor kjøpe dyre merkeklær til mine barn, og barnas far sin kjæreste kjøper aldri dyre ting til mine barn.

Kan godt skjønne at det føles sårt for deg å se at din samboer bruker penger på sine barn og ikke dine, men vi snakker følelser og ikke fornuft her.

Så lenge hun er en positiv voksen i huset og behandler barna noenlunde likt så ser jeg absolutt ikke det store poenget eller det store dramaet du legger opp til.

Jeg forventer absolutt ikke at min mann legger like mye i gavene og innkjøpene til mine barn som til hans egne, og vice versa. Jeg forventer ikke engang gaver fra stebarnas mor til mine barn.

Om du vil ha god råd og gi ungene dine det samme som din samboer gir sine barn så bør du begynne med deg selv og din ekskone og din/dere familie. Legg for all del ikke skylden på noen som ikke engang har vært med på å sette avkommet din til verden!

Få deg en bedre betalt jobb, be din eks få seg en bedre jobb, be familien din sponse deg og ungene.

Underhold og luksusforbruk til dine barn er IKKE din samboers sak.

Samboeren behandler jo ikke alle likt siden "alle" har sett det i alle år, og det står jo ikke noe om at samboeren skulle sponse kjøpet. Har de ikke felles økonomi ville hun jo sikkert fått klespengene igjen hos faren. Har de felles økonomi er det skikkelig råttent å gjøre forskjell. Det er med andre ord altså skikkelig råttent uansett økonomisk avtale.

Jeg er glad for at min mann, som ikke er mine barns far, ikke har samme holdning som deg. Da han fikk meg fikk han ikke bare meg, men en hel pakke. Han kunne ikke drømme om å gjøre forskjell. Selv om han ikke er biologisk far er han far i hjertet. Hadde han ikke kunnet være det, hadde han i utgangspunktet ikke gått inn i et forhold til en enslig mor. For ham har det med anstendighet og ansvar å gjøre. Vi er en familie uansett hvilke gener som flyter i hvem, og ingen her i huset skal føle at de er mindre verd og slett ikke p.g.a. noe så uviktig som penger.

[Gjest tjavel]

Jeg heller begge veier her kjenner jeg.

Er stemor selv og kan dele litt hva jeg tenker.

Vi har god økonomi pga meg og min lønn, akkurat som hos dere. Min ektemann betaler bidrag for sine barn og deres mor tjener ok. De har seg imellom mer enn nok midler til å forsørge ungene sine.

Jeg mener at underhold av egne barn er en privatsak og vil aldri komme til å sponse mine stebarn med dyre merkeklær eller lignende. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om de, men fordi jeg forbeholder mitt overskudd til mine barn. På samme måte ville aldri mine stebarns mor kjøpe dyre merkeklær til mine barn, og barnas far sin kjæreste kjøper aldri dyre ting til mine barn.

Kan godt skjønne at det føles sårt for deg å se at din samboer bruker penger på sine barn og ikke dine, men vi snakker følelser og ikke fornuft her.

Så lenge hun er en positiv voksen i huset og behandler barna noenlunde likt så ser jeg absolutt ikke det store poenget eller det store dramaet du legger opp til.

Jeg forventer absolutt ikke at min mann legger like mye i gavene og innkjøpene til mine barn som til hans egne, og vice versa. Jeg forventer ikke engang gaver fra stebarnas mor til mine barn.

Om du vil ha god råd og gi ungene dine det samme som din samboer gir sine barn så bør du begynne med deg selv og din ekskone og din/dere familie. Legg for all del ikke skylden på noen som ikke engang har vært med på å sette avkommet din til verden!

Få deg en bedre betalt jobb, be din eks få seg en bedre jobb, be familien din sponse deg og ungene.

Underhold og luksusforbruk til dine barn er IKKE din samboers sak.

Han bor sammen med to av sine fire barn, dvs. at to av barna da sannsynligvis er hans og den nye samboerens. Regner med at hvis det ikke var penger nok så hadde samboeren fått mer sånn at alle barna til TS kunne fått likt som de barna de har felles. Syns det er greit at TS ønsker at alle de fire barna hans skal ha det like bra og at han da sørger for at det blir nok penger til alle, de felles ungene kjøper de sammen til mens han får stå for kostnadene til de andre to og så kan hun sikkert legge ut mot å få tilbake penger av TS etterpå.

[AnonymBruker]

Anonym 12:32 her

Selv om "alle" har sett det så betyr det ikke nødvendigvis annet enn det er rent føleri. Man kan kanskje forvente seg at ny samboer lojalt skal bruke sine penger på hans barn på lik linje som sine egne, men hvorfor? Hans biobarn har en mor som er ansvarlig for sin del av underholdet, og om hun og TS vil at barna skal ha merkejakker så får de spleise på det mener jeg.

Og hva i all verden har TS´ foreldre med å blande seg her? Er ikke han en voksen mann som lever sitt eget liv?

Selv om jeg som stemor ikke kjøper dyre klær til mine bonusbarn så betyr det såvisst ikke at jeg ikke er glad i de. Jeg har tatt mannen min og hele pakka, og han har likeens tatt meg og hele pakka.

Det fins også grader av forskjellsbehandling. Når mine unger skal ha vinterklær så får de godt tøy fordi jeg har råd til det. Er det noe ekstra så spleiser kanskje jeg og ungenes far. Når min manns unger skal ha så får han selv stå for innkjøpet, og evt be mor spleise om det er behov for det. Jeg spytter ikke inn.

Men jeg kjøper mat, betaler utgifter i huset, henter og bringer, er en positiv voksen og gjør absolutt ikke forskjell i hverdagen.

Men jeg betaler f.eks ikke lommepenger til min manns barn, jeg gir de ikke busskort eller mobilpenger. Jeg tar de med på konsert og kino hvis jeg og mine går, men the bottom line er at egne unger er eget ansvar. Også økonomisk!

Kall meg gjerne kynisk eller beskyld meg for å ikke være glad i mine bonusbarn, men det er veldig langt fra sannheten. Med 5 barn tilsammen, store og små, så har jeg en viss peiling på hvordan hverdagen er skrudd sammen. Jeg har mange, mange år på baken som stemor.

[Gjest jomfrua]

Jeg er en mann, samboer og bor sammen med 2 av mine 4 barn. Jeg og X har ett brukbart samarbeid (etter noen vanskelige år. Det har seg slik at jeg har veldig mye bedre økomomi enn min x, pga min samboer. Ingen lån og mye på konto. Jeg betaler bidrag 3500 her mnd, og har fått tilsnakk fra min mor ang dette. Hun mener jeg bidrar for lite, og kunne kjøpt jakker ol til barna. Jeg sendte min samboer for å kjøpe, og nå ser jeg for første gang hva "alle" har prøvd å sagt dissse årene. Hun gjør forskjell på barna. Mine eldste fikk jakker fra "billigbutikker" (lyste lang vei)mens mine yngste kom i siste nye til over 1500 kr.

Jeg prøvde å ta det opp med min kjære, og endte på sofaen kan en si. Men jeg har ikke tenkt å la dette glippe igjen. Jeg har vært oppe i hele natt og tenkt...Sett tilbake på situasjoner langt tilbake i tid, og sett at jg har gjort en del feil. Kanskje guttungen hadde rett i fjor ang gniskap og forskjellsbehandling. Kanskej 7 åringen hadde rett da hun sa at de minste får alt, mens de må se på. Kanske det ikke er bare sjalusi, bare helt sant??

Jeg gråt i natt fordi jeg er treg av meg og ikke har sett.

Vet at jeg ikke skal blande inn min X i dette, hun har sikkert sett det forlengesiden, og det gjør det bare verre.

Vet at i dag, etter arbeidstid MÅ jeg snakke med min samboer. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette mest mulig skånsomt, hva jeg skal si, gjøre eller noe. Vet det er hennes penger som gjør at vi har mye, men kanskje vi kunne blitt flinkere å dele??

Kanskje du rett og slett skal ta det ansvaret som er ditt: dine barn.

Ta ansvar for innkjøp og vær far og ikke sitt og overlat ansvaret til andre. Så slipper du kritikk fra dine barn, som du helt uvitende har fått. Stå opp og ta ditt ansvar - det er faktisk ikke større problem eller vanskeligere og i mine øyne helt naturlig at du gjør.

[Gjest Clas]

Er eldste din og din x sitt barn, mens yngste er din og din samboers barn?

Den er alle mine barn. To fra tidligere ekteskap og to små med samboer. Det viser seg nå at forskjellen min samboer har gjort er større enn jeg trodde. Det være seg alt fra lørdagsgodt til småting. Mine eldste barn har tidligere fortalt om tilfeller der mine yngste har fått godter på butikk, og de har vært med, men ikke fått. Småting jeg ikke har bitt meg merke i, som de har prøvd å fortelle og jeg ikke har villet trodd på.

Jeg har det ikke greitt i dag når det har gått opp for meg.

Vi har felles økonomi, og det er ikke hennes økonomi som har fått oss gjelsfri, men en gevinst av ett større beløp, der vi begge er vinnere.

[AnonymBruker]

Anonym 12:32 her

Om det som du forteller at hun gjør forskjell på et så grunnleggende nivå så er det ikke greit. Det er direkte slemt av henne og noe ungene blir såret av.

Skjønner da at du har det tungt nå og er helt enig i at dette er noe du må ta opp og som må endre seg. Din samboer må jobbe med holdningen ovenfor dine barn.

[Gjest Mamma]

Dette høres helt uakseptabelt ut. Selvfølgelig bør alle barna dine få like gode jakker. Og dette med at hennes barn får godteri mens dine barn må se på - helt horriblet! Samboeren din visste da hun ble sammen med deg, at du hadde to barn fra før. De blir selvfølgelig såret når de ser at de i din samboers øyne ikke er like viktige som hennes egne barn. De kan da begynne å tvile også på din kjærlighet, for de kan tro at du synes det er greit at de behandles på denne måten. Dette kan gå stygt ut over selvfølelsen deres. Selv om samboeren din og barnas mor ikke tar ansvar, bør du ta ansvar, som det høres ut som du gjør. Kjempebra at du har fått øynene opp for dette!

[Gjest Gjest]

ingen her i huset skal føle at de er mindre verd og slett ikke p.g.a. noe så uviktig som penger.

Lett å si for den som forventer å bli sponset og underholdt av en velbemidlet partner:)

Jeg synes TS høres uselvstendig ut. Han kan starte med seg selv, sørge for en bedre inntekt, og så bruke av opparbeidet eget overskudd på særkullsbarna sine, ikke forvente at samboer/ektefelle skal betale i dyre dommer for barn som ikke er hennes.

[Gjest Gjest]

Den er alle mine barn. To fra tidligere ekteskap og to små med samboer. Det viser seg nå at forskjellen min samboer har gjort er større enn jeg trodde. Det være seg alt fra lørdagsgodt til småting. Mine eldste barn har tidligere fortalt om tilfeller der mine yngste har fått godter på butikk, og de har vært med, men ikke fått. Småting jeg ikke har bitt meg merke i, som de har prøvd å fortelle og jeg ikke har villet trodd på.

Jeg har det ikke greitt i dag når det har gått opp for meg.

Vi har felles økonomi, og det er ikke hennes økonomi som har fått oss gjelsfri, men en gevinst av ett større beløp, der vi begge er vinnere.

Så du har plutselig og akutt innsett noe, på grunn av en historie med jakker, og du husker tilbake til noen historier med lørdagsgodt, og nå sitter du og gråter og har det ikke greit.....?? Det er noe med dette du skriver som virker veldig kvinnelig, du høres ikke ut som en mann. Men det spiller forsåvidt ingen rolle om du er kvinne eller mann. Poenget uansett er at du må sørge for dine egne barn. Klart man forskjellsbehandler ikke på godteri, det er tross alt småpenger, men du kan ikke forvente at samboer skal kjøpe dyre klær til dine barn. Selv om hun tjener bedre enn deg.

Vis deg som en voksen og ta det ansvaret som er ditt, ikke forvent at samboer skal bære dine utgifter. Det er irrelevant om dere har vunnet i lotto, hennes andel av gevinsten gjør hun som hun vil med.

[Cata]

Hvorfor kjøpte ikke du jakker til de to eldste, eller gav pengene til deres mor så hun kunne kjøpe? Hadde ikke det vært mer logisk enn å be din nåværende samboer kjøpe? Jeg er helt enig i at det å kjøpe lørdagsgodt til bare de to yngste når din samboer hadde med seg alle barna ut blir helt feil. I slike situasjoner skal selvsagt alle ha noenlunde likt. For de fleste er det snakk om småpenger som går med til lørdagsgodter.

Jakkekjøpet synes jeg er en annen sak. Det å kle opp de to eldste er først og fremst din og din ex's sak, ikke din samboers. Er selvsagt helt enig i at de eldste ikke burde blitt avspist med billigjakker når de små får dyrere vare, men det å kjøpe (og betale) er en sak for deg og barnas mor, ikke først og fremst for din nåværende samboer.

[Seka]

og nå sitter du og gråter og har det ikke greit.....?? Det er noe med dette du skriver som virker veldig kvinnelig, du høres ikke ut som en mann.

Nå er jeg spent her...hvordan høres en mann ut da? "ugg ugg...meg være misfornøyd...meg slå noe eller gjøre fysisk arbeid" ? Latterligste kommentaren jeg har lest på lenge. Er ikke noe som tilsier at det der er en "kvinnekommentar...Kjenner jeg klarer ikke helt å komme forbi irritasjonen jeg nå har fått mot deg, men du så vel kanskje irritasjon komme siden du skriver som "gjest" og vet dermed at det du skriver er helt latterlig?

Men det spiller forsåvidt ingen rolle om du er kvinne eller mann.

Gjorde tydeligvis det da, siden du gjorde det til et poeng ved å i hele tatt uttale noe sånn...

Tosk

[Gjest Gjest]

Nå er jeg spent her...hvordan høres en mann ut da? "ugg ugg...meg være misfornøyd...meg slå noe eller gjøre fysisk arbeid" ? Latterligste kommentaren jeg har lest på lenge. Er ikke noe som tilsier at det der er en "kvinnekommentar...

Jeg synes nå det ofte er en forskjell på hvordan menn og kvinner formulerer seg. Kvinner har lettere for å spille på "hjelpesløshet", og vil ikke utbasunere sin "avmakt" slik TS gjør.

[Gjest Airi]

Jeg heller begge veier her kjenner jeg.

Er stemor selv og kan dele litt hva jeg tenker.

Vi har god økonomi pga meg og min lønn, akkurat som hos dere. Min ektemann betaler bidrag for sine barn og deres mor tjener ok. De har seg imellom mer enn nok midler til å forsørge ungene sine.

Jeg mener at underhold av egne barn er en privatsak og vil aldri komme til å sponse mine stebarn med dyre merkeklær eller lignende. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om de, men fordi jeg forbeholder mitt overskudd til mine barn. På samme måte ville aldri mine stebarns mor kjøpe dyre merkeklær til mine barn, og barnas far sin kjæreste kjøper aldri dyre ting til mine barn.

Kan godt skjønne at det føles sårt for deg å se at din samboer bruker penger på sine barn og ikke dine, men vi snakker følelser og ikke fornuft her.

Så lenge hun er en positiv voksen i huset og behandler barna noenlunde likt så ser jeg absolutt ikke det store poenget eller det store dramaet du legger opp til.

Jeg forventer absolutt ikke at min mann legger like mye i gavene og innkjøpene til mine barn som til hans egne, og vice versa. Jeg forventer ikke engang gaver fra stebarnas mor til mine barn.

Om du vil ha god råd og gi ungene dine det samme som din samboer gir sine barn så bør du begynne med deg selv og din ekskone og din/dere familie. Legg for all del ikke skylden på noen som ikke engang har vært med på å sette avkommet din til verden!

Få deg en bedre betalt jobb, be din eks få seg en bedre jobb, be familien din sponse deg og ungene.

Underhold og luksusforbruk til dine barn er IKKE din samboers sak.

Fy faen.

[Gjest Gjest]

Fy faen.

????

Hva slags kommentar er det? Innlegget du siterer er jo helt normalt og fornuftig.

[Gjest Airi]

????

Hva slags kommentar er det? Innlegget du siterer er jo helt normalt og fornuftig.

Jeg er åpenbart ikke av samme oppfatning. Jeg kan se at hun ønsker å prioritere sine egne barn, men dette betyr at de andre blir nedprioritert. Jeg synes det er innmari egoistisk og tankeløst, da dette faktisk i stor grad kan påvirke ungene. Jeg snakker av erfaring, jeg har vært den ungen som aldri fikk noe slags godtgjørelse hos far, fordi kona hans hadde stålkontroll på alle prioriteringene. Deres felles barn og hennes barn fra tidligere fikk all stadig vekk de dyreste nye tingene, ikke bare klær, men alt det som vi drømte om da vi var små. Nå er ikke materielle ting viktige for meg lenger, men jeg tror alle barn ønsker seg de kule lekene det snakkes om etc. En ting var at min mor ikke hadde økonomi til det, men det at barna på den andre siden satt med alt det vi ønsket oss mest av alt, og vi bare fikk observere var vondt. Vi følte oss ikke verdsatt. Den følelsen henger fremdeles i når det gjelder forholdet til faren min, at han kunne gi faen i oss og samtidig skjemmebort yngstebarnet, som var stemoren min og hans.

Dette ble rett og slett noe jeg kjente meg så igjen i. Det kommer fram av ts sitt innlegg at exen har dårlig økonomi. Det hadde vår mor også. Jeg eide aldri et nytt klesplagg, alt var arvet. Det var ikke noe problem før de andre barna begynte å dukke opp med nye merkeklær, og når klærne var for små gikk de i søpla. Jeg husker jeg spurte om jeg kunne overta en boblevest da eldstedattera til stemoren min skulle kaste den, og hun lo og sa noe sånt som "men kjære deg, kjøper ikke moren din klær til deg?" Og dermed forsvant den boblevesten.

Å kjenne forskjellsbehandling på kroppen på den måten tærer på barn. Jeg håper dere tenker over det.

Tro ikke at barna klarer å tenke rasjonelt at "stemor kjøper billig dritt til meg og dyre merkeklær til sine egne barn fordi hun føler et større ansvar for at hennes barn har det bra materielt sett"

Jeg vet ikke om jeg synes det er så rasjonelt engang, men ganske egosentrisk.

[Gjest Gjest]

Jeg er åpenbart ikke av samme oppfatning. Jeg kan se at hun ønsker å prioritere sine egne barn, men dette betyr at de andre blir nedprioritert.

Så du mener at stemoren skal ta av egne penger for å sponse mannens særkullsbarn, fordi mannen og særkullsbarnas mor ikke har råd til dyre merkeklær?