Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har for et par dager siden vært på legevakten p.g.a. mange symptomer som slitenhet, svimmelhet og at jeg har isolert meg mye fra folk i det siste. Dette startet for et par måneder siden, men har bare blitt verre og verre. Fikk da diagnosen moderat depresjon med angst, og fikk med meg en henvisning til et DPS. Har forsøkt å ringe de for å avtale time, men de hadde ikke ledig kapasitet før om en måneds tid.

Men de siste dagene har jeg bare blitt verre og verre, har muskelverk i hele kroppen, samt at jeg er kjempesliten. Samtidlig er jeg utrolig urolig og rastløs, og klarer ikke å sitte stille i det hele tatt. Får heller ikke sove særlig, og har mye angst. Hele kroppen er i helspenn og jeg klarer ikke å slappe av. Føler rett og slett at jeg holder på å gå på veggen, eller miste forstanden... I tillegg har jeg pusteproblemer, og hjertet hamrer i ett sett. Hva kan jeg gjøre?

Føler jeg trenger hjelp med dette her, og det nå. Dette er så forferdelig at jeg har ikke ord.. Vet at de har en psykiatrisk legevakt, kan jeg dra innom der og f.eks. få noe beroligende å slappe av på?

Håper noen har noen tips og råd til meg, er helt rådvill her....:/

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg du kan få, har ikke vært der selv og fått, men en i familien min som slet veldig en periode fikk det, men ikke så mye selvsagt. Stikk ned der med en gang å få hjelpen du trenger.

[Becka]

Vet veldig godt åssen du har det akkurat nå. Har vært der, og er der av og til ennå. Ikke i samme grad som før heldigvis.

Jeg har lært meg etter den perioden i livet mitt hvor utrolig viktig det er å slappe av. Ta seg selv i det, kjenne etter når man føler seg sliten. Problemet er at folk merker det nesten ikke før de ender på legevakta. Men det i allefall en oppvekker.

Angsten din... Jeg vet så godt hvor fælt det er. Hele tiden føle seg anspent og føle frykt. Men du vet i allefall hva det er, og å vite det, hjelper. Vit at det de fysiske symptomene du føler faktisk er pga angsten din, og ikke noe annet. Det er ikke farlig.

Det som også hjalp meg, var jeg ga opp med å prøve å kjempe i mot angsten. Jeg tenkte som så; Javel, bare kom angst, jeg skal ikke prøve å stoppe deg! Dette gjorde at angstanfallene ikke ble like sterke, og når jeg ikke kjempet imot så gav det seg ganske fort i grunn.

En tredje ting, når du får pustebesvær for.eks, pust i en liten pose. Jeg bruker en liten apotekpose, som er grei å ha med seg overalt. Bare å vite at jeg har den i veska, hjelper. Puster du rolig inn og ut i en pose, får du bedre kontroll over pusten, og du roer deg..

Føler med deg, men vit at du ikke er alene!