Tvinge barna til å spise opp

[Auri]

Å tvinge i barn mat er ikke greit, det er stor risiko for å skape et anstrengt forhold til mat. Og det er HVERTFALL ikke greit, om ikke barnet har forsynt seg selv engang!

[Meridian]

Når man har spist middag, så blir man ofte mett på middagen. Man orker ikke mer av smaken, og det er veldig mettende. Så selv om det er dessert etterpå, blir det en annen smak og konsistens og det kan man ha plass til.

Jeg vet dette selv, og moren min tvang meg aldri til å spise opp maten, om jeg var mett, selv om vi skulle ha dessert etterpå.

Husker vi skulle spise fisk, og da måtte jeg tvinge i meg fisken, selv om jeg ikke likte det. Jeg klarte å presse ned et lite stykke, og da syns foreldrene mine det var ok. Men jeg hadde jo bare godt av det, og idag elsker jeg fisk.

[~white lady~]

Hva synes dere om å "tvinge" barna til å spise opp maten?

Hva er egentlig poenget med det? Er det ikke viktigste at man blir mett?

Har nå vært på besøk hos noen der den ene ungen på 10 ikke orket mere middag og mora sa at han fikk bare se å spise opp maten. Ungen satt jo der nesten å spydde og sa han var mett.

Nå var det også mora som tok mat på talerkenen hans.

Forkastelig. Med mindre moren vil oppfostre en unge med spiseforstyrrelser, så bør hun la være å tvinge i han maten.

Er man mett så er man mett.

Noe annet blir det med kresne unger som ikke vil smake hverken på brokkolien eller fisken, men å tvinge noen til å spise blir faktisk en slags form for overgrep.

Jeg hadde det ganske strengt hjemme da jeg vokste opp, og måtte alltid spise opp det som havnet på tallerkenen. En episode som sitter som spikret var da jeg som åtteåring ble tvunget til å spise ei brødskive med jordbærsyltetøy, der "syltetøyet" bestod av sukker, vann og noen seige rødbrune klumper som liksom skulle forestille jordbærene. Den dag idag klarer jeg ikke å spise jordbærsyltetøy...

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på, men vil ikke kalle det tvinge. Er de litt for grådige når de tar på tallerkenen, får de ikke noe annet etterpå hvis de ikke spiser opp. (godteri, dessert, eller annen mat)Er de mette så er de mette, da klarer de ikke en skive med nugatti heller.

Vil ikke lære dem at det er greit å kaste mat.

[Gjest youlookslashy]

Ble selv tvunget til å spise opp i barndommen, og det sitter VELDIG igjen enda.. Er så vant med at man SKAL spise opp ALT på tallerken, så det rett og slett går ned på høykant fordi jeg bare vil ha maten VEKK. Har lakt på meg alt for mye pga det der. Tror det er noe av det verste du kan gjøre mot barna dine når det gjelder mat (bortsettfra og nekte de, selvfølgelig), for man får et så anstrengt forhold til det, og til slutt bare dytter man i seg uten kontroll, fordi beskjeden har vært at alt på fatet/tallerken skal bort...

SKAPER OVERVEKT.

[Sulosi]

Jeg ble "tvangsforet" som barn, var liten og altfor tynn og ble stadig tvunget til å spise det som ble servert. Den dag i dag vokser enkelte matretter i munnen på meg...og kjøttkaker kan jeg ikke ha i munnen engang, da får jeg brekninger. Har god appetitt på alle andre matretter enn de jeg ble servert som barn.

[Anglofil]

Nei, det synes jeg overhodet ingenting om. Mine foreldre tvang meg heldigvis aldri, men jeg husker en gang jeg var på en speiderleir og ble tvunget i å spise brødskiver med smør på. Dette er noe jeg virkelig ikke liker, altså det er virkelig noe jeg brekker meg av og har alltid gjort det. Jeg har den dag i dag nesten litt angst for å få mat med smør på, og jeg virkelig hater mat med mye fett (fettrander på koteletter, ribbe etc) og smør generelt. Jeg husker jeg gråt mens de tvang meg til å spise opp og nektet å gi meg en brødskive uten smør. Grøss og gru.

Mvh Yvonne

[Kittykat]

Jeg synes det er fullstendig unødvendig. Når barnet selv sier det er mett og moren er den som har forsynt barnet, da har hun tatt for mye mat på fatet. Så det får hun ta på sin egen kappe.

Vi har 3 barn og tar som oftest mat på fatene deres. Klarer de ikke å spise opp alt, så er det vår feil, ikke deres. Selv når de har forsynt seg selv og de blir mett før maten er spist opp, så tvinger vi dem ikke. Det man heller kan gjøre er å spare på restene hvis det er mulig, som barnet kan spise senere når h*n blir sulten igjen.

Å tvinge noen til noe, fører ikke noe godt med seg i det hele tatt.

Dette burde voksne vite, men det er tydeligvis ikke alle som tenker sånn.....Og det er litt trist, i mine øyne....

Endret 28. november 2010 av Kittykat

[The Kitten]

Barn slutter å spise når de er mett. Det er heller mange voksne som lytte til barn.

[Hanselot]

Hvis ungen forsyner seg selv må han spise opp alt.

Det er stort sett ikke noe problem hos oss lenger siden han har lært at man kan forsyne seg to ganger. Han har passer forøvrig på at alle får like mye

[Gjest BabyBlue]

Tja... hvis jeg eller søsknene mine ikke liker middagen kjører foreldrene en "hvis ikke du spiser deg mett nå går du sulten til kvelds" taktikk. Funker hver gang.

[Gjest Kiro]

Jeg sliter enda med å stoppe å spise når jeg egentlig er mett. Jeg tror det er undervurdert det å lære barn at når man er mett, og har fått i seg nok energi, så skal man slutte å spise.

Man avler jo frem overspising om man tvinger barn til å spise.

Overspising = Overvekt.

Man kan "tvinge" dem til å smake på alt, men man skal ikke spise noe man ikke liker, og man skal ikke spise når man egentlig er mett.

[Kara W]

...

Endret 29. november 2010 av Kara W

[Auri]

Tja... hvis jeg eller søsknene mine ikke liker middagen kjører foreldrene en "hvis ikke du spiser deg mett nå går du sulten til kvelds" taktikk. Funker hver gang.

Rimelig stor forskjell å lære barn at man skal spise den middagen som er servert fordi man får ikke annen mat, og å tvinge et barn til å spise opp når barnet er mett! Hadde du likt det om noen tvang deg til å spise mer når du var stappmett? Det gjør fryktelig vondt å spise for mye, og det gjør fryktelig vondt å bli tvunget til noe.

[Gjest BabyBlue]

Rimelig stor forskjell å lære barn at man skal spise den middagen som er servert fordi man får ikke annen mat, og å tvinge et barn til å spise opp når barnet er mett! Hadde du likt det om noen tvang deg til å spise mer når du var stappmett? Det gjør fryktelig vondt å spise for mye, og det gjør fryktelig vondt å bli tvunget til noe.

Er jo noen unger som ikke spiser med mindre de er dødssultne. Fetteren min er mager som bare det, og spiser ikke middag med mindre tante maser på han. Spørs hva du mener med "tvang", men det er da en gjeng med unger som nesten trenger en heiagjeng for å få i seg grønnsakene sine :gjeiper:

[AnonymBruker]

Er jo noen unger som ikke spiser med mindre de er dødssultne. Fetteren min er mager som bare det, og spiser ikke middag med mindre tante maser på han. Spørs hva du mener med "tvang", men det er da en gjeng med unger som nesten trenger en heiagjeng for å få i seg grønnsakene sine :gjeiper:

Nå er vel uansett du eldre enn jeg vil tro tråden handlet om.

Mase er jo forskjell fra tvang da, tvang er mer typen " du fåt ikke gå fra bordet før du har spist opp"..

Og selv om din fetter er mager så skal de være passe forsiktige med å "tvinge" han. Folk har forskjellig kroppsbygging, og er laget forskjellig.

En venninne av meg er ganske liten og tynn (vi er voksne). Hun har vært det hele livet og ble som liten tvunget i mat. I dag klarer hun ikke kose seg med maten overhodet, og er skikkelig missunnelig på meg/oss som virkelig kan koooose oss med et bedre måltid.

[Auri]

Er jo noen unger som ikke spiser med mindre de er dødssultne. Fetteren min er mager som bare det, og spiser ikke middag med mindre tante maser på han. Spørs hva du mener med "tvang", men det er da en gjeng med unger som nesten trenger en heiagjeng for å få i seg grønnsakene sine :gjeiper:

Det det er snakk om i denne tråden, er når BARNET sier det er mett, og FORELDEREN, som var den som tok maten på tallerknen for barnet, nekter barnet å gå fra bordet før det har spist opp alt på tallerknen. Og det mener du er helt greit?

[AnonymBruker]

Bruker Anonym-funksjonen for første gang her, for vi har nettopp begynt å tvinge barnet vårt til å spise opp. H*n spiser nesten ingenting, og etter å ha prøvd alle andre metoder for å få h*n til å spise, har vi rett og slett begynt å tvinge h*n til å spise opp. Det er ikke noe jeg gjør med et lett hjerte, og jeg vet at barnet liker maten, h*n bare gidder ikke å spise (så vidt vi kan skjønne). Det er selvfølgelig bare en midlertidig løsning, og ikke noe vi har tenkt til å fortsette med. Men noen ganger mener jeg altså at det er nødvendig å tvinge barnet til å spise opp, selv om det i de fleste situasjoner er helt feil.

[AnonymBruker]

Stedatteren min sliter med mat generelt. Hun har kun fått det hun vil ha fra hun var liten av moren sin, noe som resulterer i at hun kun spiser tre forskjellige ting. Hun får alltid tilbud om å smake, og prøver noen ganger. Dette sitter så psykisk at hun ikke liker noe annet, at hun brekker seg før hun kjenner smaken (dette være seg alt fra frukt til godteri hun ikke kjenner til, sjokolade med annet papir osv). (Ja, har så klart tatt kontakt med barnepsykolog og helsesøster for oppfølging).

Det jeg skulle frem til, er at hun prøver seg ALLTID med å ikke spise resten. Som om hun MÅ si det uansett. Siden hun spiser så lite, vet vi eksakt hva hun orker av mat, og det det hun må spise. Vi kaster ikke mat, da lager vi heller ikke for mye. Har hun spist tettere opp til middagen enn vanlig, slipper hun jo så klart unna når hun blir mett.

Men barn kan fort finne på å si de er mette, fordi det er kjedelig å spise og fordi det er ensformig. Vi merker det ofte på at hun da vil ha sjokolade eller noe med en gang etter mat, og da vet vi at hun ikke er mett, om hun skal ha det.

Det er ikke alltid like lett med barn og mat, men tvang skal man jo ikke gjøre. Litt pushing er greit, men ikke tvang. Desverre må noen barn håndteres på en litt annen måte enn alle andre.

[Gjest Annaires]

Bruker Anonym-funksjonen for første gang her, for vi har nettopp begynt å tvinge barnet vårt til å spise opp. H*n spiser nesten ingenting, og etter å ha prøvd alle andre metoder for å få h*n til å spise, har vi rett og slett begynt å tvinge h*n til å spise opp. Det er ikke noe jeg gjør med et lett hjerte, og jeg vet at barnet liker maten, h*n bare gidder ikke å spise (så vidt vi kan skjønne). Det er selvfølgelig bare en midlertidig løsning, og ikke noe vi har tenkt til å fortsette med. Men noen ganger mener jeg altså at det er nødvendig å tvinge barnet til å spise opp, selv om det i de fleste situasjoner er helt feil.

Innser dere at med å tvinge i barnet mat risikerer dere å ødelegge all postiv opplevelse med mat for alltid for han?

Hva med å oppsøke profesjonell hjelp?