Hvordan tenke og analysere mindre?

[AnonymBruker]

Jeg postet egentlig dette i "Samliv og relasjoner", men det passer kanskje best her:

Jeg har truffet en, og jeg liker han veldig godt. Vi har datet i ca 3 mnd, og er sammen kanskje et par ganger i uka. Da oppfører i oss som kjærester, men vi har ikke snakket om det ennå så vi er ikke offisielt sammen. Når jeg ikke er med han så tenker jeg på han hele tiden, konstant. Håper på at han skal sende meg melding, eller at jeg tilfeldigvis skal møte på han et sted. Jeg analyserer alt vi har gjort, både forfra og bakfra. Dette sliter veldig på meg. Går det flere dager uten at jeg hører fra han, så begynner jeg å bli lei meg. Får vondt i magen, og matlysten minker. Det er å fælt å ha det sånn. Jeg vet ganske sikkert at han liker meg, så hvorfor kommer disse tankene? Når jeg først begynner å få de negative tankene, så er det vanskelig å snu dem. Hva kan jeg gjøre for å slippe det? Hvordan kan jeg endre fokus? Jeg blir så sliten av å tenke på han hele tiden. Jeg har jo faktisk et liv ved siden av som jeg burde leve i...Akkurat nå har jeg mest lyst til å sende han en melding. Men det var jeg som tok initiativ de to siste gangene, så nå er det hans tur....jeg vil ikke virke innpåsliten heller...Off, jeg trenger å tenke på noe annet? Men hvordan??

[Angelfalls]

Jeg vet hvordan du har det, sikker på at temmelig mange andre kjenner seg igjen også. Begynner jeg slik, me et eller annet, så setter jeg på en lydbok faktisk! Bruker å gjøre susen mot tankekjør generelt

Endret 25. november 2010 av Angelfalls

[Gjest TS]

Hmm, ja lydbok kunne kanskje funket, men akkurat nå er jeg midt inni eksamenslesing, og da må jeg konsentrere meg om det. Men merker støtt og stadig at tankene flyter vekk fra pensum og innom han. Er så vanskelig når jeg ikke vet hvor vi står. Jeg snakket med han på tlf i går, og han har nok ikke tid til å treffes før neste helg (pga han har to eksamener på slutten av uka så han må lese masse). Virka ikke på han at det gjorde så mye at det var en hel uke til neste gang, men for meg er det ALT for lenge :/ Tror kanskje jeg har større behov for å treffes enn det han har. Han er så laidback og chill, mens jeg stresser og tenker fram og tilbake og bekymrer meg for alt mulig. Åh, slitsomt! Og så bruker han mye tid på kamerater:/ kan han ikke bruke litt mer tid på meg?

[afeio]

Hadde det kanskje hjulpet å ta en snakk med han for å finne ut av om dere er kjærester eller ikke?

Jeg forstår akkurat hva du går gjennom, er selv nyforelska, bare enda mer i startfasen, har første date på tirsdag. Trodde jeg hadde problemer nok med å konsentrere meg når han brukte altfor lang tid på å svare på en mld, men nå som jeg vet han er interessert så er det så altfor lett å drømme seg bort, eller tenke gjennom de gangene vi har møttes hittil. Og det passer ikke med tanke på at jeg har eksamen på tirsdag.

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er ikke så veldig mange menn som ønsker et forhold til en kvinne som har så dårlig selvtilitt som du har. De fleste menn jeg har snakket med om forhold nevner "selvstendighet" som et kriterie for å kunne ha et sunt forhold.

De ønsker en kvinne som har et liv, som gjør masse ting og utstråler selvtilitt. De vil ha en kvinne som tar ansvar for egen lykke.

Så min motivasjon for å tenke og analysere mindre, er rett og slett at det er usexy/usjarmerende!

Og så tar det jo alt for mye hjernekapasitet.

Håper du skjønner at det faktisk er så lett som at du kan bestemme deg for at du ikke vil føle det sånn lengre.

[Gjest TS]

Hmm ja, jeg må skjerpe meg. Det er bare det at jeg aldri har hatt kjæreste før, og nå har jeg blitt veldig glad i han, så er redd for å miste han. Orker ikke tanken på å begynne datingprosess på nytt med en annen, jeg vil jo ha han! Men jeg skal prøve, late som jeg er laidback jeg også...Egentlig er jeg ganske selvstendig, og klarer meg fint alene. Det er bare det at når jeg først involverer meg i noe, så blir jeg veldig involvert også.

Noen tips til hvordan kan jeg utstråle selvtillitt? Vise at jeg er selvstendig? Få han skikkelig på kroken?

[Gjest Kevlarsjäl]

Den eneste måten å utstråle selvtilitt på er å faktisk ha det.

[Angelfalls]

Hmm, ja lydbok kunne kanskje funket, men akkurat nå er jeg midt inni eksamenslesing, og da må jeg konsentrere meg om det. Men merker støtt og stadig at tankene flyter vekk fra pensum og innom han. Er så vanskelig når jeg ikke vet hvor vi står. Jeg snakket med han på tlf i går, og han har nok ikke tid til å treffes før neste helg (pga han har to eksamener på slutten av uka så han må lese masse). Virka ikke på han at det gjorde så mye at det var en hel uke til neste gang, men for meg er det ALT for lenge :/ Tror kanskje jeg har større behov for å treffes enn det han har. Han er så laidback og chill, mens jeg stresser og tenker fram og tilbake og bekymrer meg for alt mulig. Åh, slitsomt! Og så bruker han mye tid på kamerater:/ kan han ikke bruke litt mer tid på meg?

I see.. er i samme situasjon selv. Men likevel man presterer bedre om man får til total avkobling innimellom! Og i likhet med eksamenene, er jeg akkurat samme situasjon ang min "type?? et eller annet" Jeg må ta en alvorsprat i morgen, få vite status her nå.. Lykke til med ting:)

[Gjest Nuppa_]

Det er ikke så veldig mange menn som ønsker et forhold til en kvinne som har så dårlig selvtilitt som du har. De fleste menn jeg har snakket med om forhold nevner "selvstendighet" som et kriterie for å kunne ha et sunt forhold.

De ønsker en kvinne som har et liv, som gjør masse ting og utstråler selvtilitt. De vil ha en kvinne som tar ansvar for egen lykke.

Så min motivasjon for å tenke og analysere mindre, er rett og slett at det er usexy/usjarmerende!

Og så tar det jo alt for mye hjernekapasitet.

Håper du skjønner at det faktisk er så lett som at du kan bestemme deg for at du ikke vil føle det sånn lengre.

Man kan vel ikke bare bestemme seg for å ikke føle sånn lenger? Hadde alt vært så enkelt som du sier, hadde ingen strevd med kjærlighetssorg osv.

Trengs vel litt jobbing med saken vil jeg tro.