Bør jeg bytte psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg går hos en psykolog.

Følte allerede første time at kjemien ikke helt var tilstede, men jeg tenkte at jeg skulle gi det en sjanse.

Jeg føler hun ikke liker meg, og at hun ikke tar seg tid til å lytte. Ofte sier hun hæ? eller hm? til det jeg sier, og misforstår det jeg sier. Det er ofte hun ikke skjønner hva jeg mener...

Så har hun sagt to-tre ganger at vi må runde av før timen er ferdig, og mobil-telefonene hennes ringer noen ganger, noe jeg syns er veldig forstyrrende når jeg prøver å kommunisere med henne.

Måten hun f.eks jobber på fungerer ikke for meg. Jeg føler jeg ikke får sagt det jeg tenker på, og hun fokuserer på andre ting.

Jeg vil heller at hun skal si at nå gjør vi sånn, for det er best, istedenfor spør hun om hva jeg syns og ditt og datt, og det forvirrer meg veldig.

Jeg har gått hos andre psykologer tidligere, og jeg har aldri opplevd dette med de. De sa aldri hæ? eller hm?, og de forstod meg.

Jeg har time igjen førstkommende torsdag, og jeg lurer på om jeg skal si det til henne da, at jeg ikke kommer til å gå til henne lenger fordi det ikke fungerer.

Hva syns dere utifra det jeg har sagt?

[Meadow]

Jeg har ikke noen erfaring med å gå til psykolog, men jeg hadde nok helt klart byttet ut i fra det du forteller. Får du ikke noe utbytte av timene, er det jo ingen vits.

[AnonymBruker]

Hun virker ofte helt fjern når jeg prater til henne. Jeg prater ikke så mye, men når jeg sier noe, så er det akkuratt som om hun ikke følger meg og jeg må gjenta det jeg sier.

Nei, jeg får nok ikke noe ut av timene, og jeg skal prate med henne på torsdag.

[AnonymBruker]

Hørtes mistenkelig ut som ei jeg gikk til på DPS Drammen....

Jeg kuttet henne fort ut for å si det slik... I tillegg begynte og avsluttet hun hver time med å si at jeg måtte ikke gå der hvis jeg ikke ville, det var opp til meg.... Men det var ikke noe krav for at jeg skulle få trygden min....

Hallo, jeg vil jo ha behandling for å kanskje ha håp om å komme tilbake i jobb igjen etterhvert....

[Gjest Blondie65]

Man er nødt til å ha god kjemi med psykologen sin og hvis du føler at du ikke får denne kjemien synes jeg du skal bytte.

[Gjest Mahareth]

Jeg gikk til en jeg følte omtrent det samme om først. De første par gangene trodde jeg virkelig hun ikke likte meg og at hun trodde jeg satt og løy henne opp i ansiktet omtrent.

Orket ikke si noe, og plutselig snudde det for meg. Begynte å like henne litt bedre, og følte at hun tok meg mer på alvor.

Jeg tror det utelukkende gikk på min innstilling til henne.

Når du skriver at du ikke tror hun skjønner hva du sier så må jeg bare si at om du uttrykker deg som du gjør i startinnlegget er det ikke veldig rart du må utdype og forklare ting litt bedre. For meg blir det litt overfladisk rasket sammen, som om du ikke fant ordene du ville ha da du skrev innlegget, og ble frustrert og postet likevel.

Det kan lønne seg å bruke mer tid på å tenke gjennom det du vil formidle.

At hun ikke forteller deg hva du skal gjøre er faktisk til ditt eget beste. Du må faktisk tenke selv. Hun er der for å hjelpe deg, men du må ville det selv. Du må gjøre jobben, hun skal bare styre deg i riktig retning.

[AnonymBruker]

Hørtes mistenkelig ut som ei jeg gikk til på DPS Drammen....

Jeg kuttet henne fort ut for å si det slik... I tillegg begynte og avsluttet hun hver time med å si at jeg måtte ikke gå der hvis jeg ikke ville, det var opp til meg.... Men det var ikke noe krav for at jeg skulle få trygden min....

Hallo, jeg vil jo ha behandling for å kanskje ha håp om å komme tilbake i jobb igjen etterhvert....

Kanskje hun har byttet jobb? Jeg går på DPS i Oslo, tør ikke si hvilken DPS.

Ja, hun kan si til meg: Vil du vi skal gjøre det slik eller sånn?

Jeg blir så sliten av det og utrygg, fordi jeg trenger en som kan si at: Slik gjør vi det, for det er best for deg!

Og om jeg forteller om en ting, så kan hun si: Vil du vi skal prate mer om det, eller ikke?

Hallo! Det er jo derfor jeg sier det til deg, jo...!

Jeg får følelsen av at hun ikke er interessert i å høre om hva jeg sier, eller gå mer innpå det.

[AnonymBruker]

Man er nødt til å ha god kjemi med psykologen sin og hvis du føler at du ikke får denne kjemien synes jeg du skal bytte.

Ja, jeg tror det er best jeg og, selv om jeg gruer meg til å si det til henne.

Det som er vanskelig er at jeg er med i gruppeterapi, og denne psykologen prater jeg med utenom gruppeterapien. Men jeg sier ifra likevel på torsdag, så håper jeg terapeuten i gruppeterapien ikke blir sint på meg ...

[AnonymBruker]

Jeg gikk til en jeg følte omtrent det samme om først. De første par gangene trodde jeg virkelig hun ikke likte meg og at hun trodde jeg satt og løy henne opp i ansiktet omtrent.

Orket ikke si noe, og plutselig snudde det for meg. Begynte å like henne litt bedre, og følte at hun tok meg mer på alvor.

Jeg tror det utelukkende gikk på min innstilling til henne.

Når du skriver at du ikke tror hun skjønner hva du sier så må jeg bare si at om du uttrykker deg som du gjør i startinnlegget er det ikke veldig rart du må utdype og forklare ting litt bedre. For meg blir det litt overfladisk rasket sammen, som om du ikke fant ordene du ville ha da du skrev innlegget, og ble frustrert og postet likevel.

Det kan lønne seg å bruke mer tid på å tenke gjennom det du vil formidle.

At hun ikke forteller deg hva du skal gjøre er faktisk til ditt eget beste. Du må faktisk tenke selv. Hun er der for å hjelpe deg, men du må ville det selv. Du må gjøre jobben, hun skal bare styre deg i riktig retning.

Problemet er at jeg har gått der 10 ganger nå, og det fungerer fortsatt ikke ...

Jeg syns jeg skrev helt greit, jeg? Men jeg ville ikke utdype det i tilfellet hun henger på KG også.

[Gjest Mahareth]

Problemet er at jeg har gått der 10 ganger nå, og det fungerer fortsatt ikke ...

Jeg syns jeg skrev helt greit, jeg? Men jeg ville ikke utdype det i tilfellet hun henger på KG også.

Etter så mange ganger ville jeg byttet. For meg var det snakk om 3 kanskje.

[Avalon]

Høres absolutt ut som det er mangel på kjemi, så det å bytte er nok best!

[Equinox]

Kanskje hun har byttet jobb? Jeg går på DPS i Oslo, tør ikke si hvilken DPS.

Ja, hun kan si til meg: Vil du vi skal gjøre det slik eller sånn?

Jeg blir så sliten av det og utrygg, fordi jeg trenger en som kan si at: Slik gjør vi det, for det er best for deg!

Og om jeg forteller om en ting, så kan hun si: Vil du vi skal prate mer om det, eller ikke?

Hallo! Det er jo derfor jeg sier det til deg, jo...!

Jeg får følelsen av at hun ikke er interessert i å høre om hva jeg sier, eller gå mer innpå det.

Jeg har ikke lyst å være altfor kritisk da vi alle har subjektive opplevelser når vi går i terapi, jeg har hatt flere forløp, men når du påpeker at hun spør om du vil snakke mer om det dere diskuterer så har jeg selv opplevd det som ett helt greit spørsmål. Jeg tenker at det ikke alltid er lett for terapauter å vite hvor grensene til klientene går og i min erfaring fra terapi så er det jo greit at vedkommende spør slik at h*n sjekker om jeg føler meg presset til å fortelle det jeg gjør eller ikke.

At du også sier at du er utrygg og sliten er trist og jeg vet hvordan det føles, men på den samme tiden så er det vel ikke akkurat terapeuten sin oppgave å ta valg på dine vegne, men det er vanskelig å kommentere da vi er så forskjellige.

Mener ikke noe vondt med innlegget og håper du får det bedre

Endret 26. november 2010 av Equinox

[Gjest Gjest]

En psykolog er ikke sånn som du beskriver. Uansett antall ganger.

De er der for å ha FULL åpenhet ang kommunikasjon og de er der for å høre på DEG.

[Gjest *smak*]

Kanskje du ikke er helt mottakelig for terapi enda. Jeg har gått til terapi i noen år nå, og det er først nå jeg skjønner at rådene jeg får faktisk kan hjelpe, hvis jeg gir de en sjanse. Før avfeide jeg alt med "det nytter ikke" og da nytter det heller ikke. Man går kanskje i en villfarelse og tror at psykologer/psykiatere er overmennesker som bare kan si de rette ordene, så blir alt bra.

Tror nok at de fleste som jobber med folk i forskjellige kriser, har såpass stor yrkesstolthet at de har et sterkt ønske om å hjelpe.

Selvom jeg har lest noen plasser at noen tar omsorgsjobber for å føle at de har makt over pasienten og skal bestemme, så tror jeg ikke det er vanlig. Det finnes flest friske i samfunnet, hvis ikke hadde ikke ting fungert så fint som det gjør..

Hva med å gi beskjed til psykologen om hvordan du oppfatter henne? Om hun tar deg på alvor, så endrer hun sikkert stil. Om hun fortsetter som før, så ville jeg byttet. Tror ikke det er uvanlig at enkelte bytter psykolog.. Lykke til!!

Endret 26. november 2010 av *smak*