Hvilket forbilde er DU for unge jenter?

[Independent_]

Jeg har også fått helt fremmede mennesker til å legge fra seg snopet. Husker i fjor sommer, da sto det en dame ved siden av meg og lillebroren min ved monolitten i oslo, og tygget på en snickers, og da sa jeg rett ut at jeg gjerne ville ta bilde av henne, for å ha et eksempel på bloggen min om hvor gyselig det ser ut når feite folk tyller i seg kalorier. Hun la fra seg sjokoladen.

Nå er ikke jeg feit/overvektig, men hadde jeg vært det og du hadde sagt noe slikt til meg hadde jeg slått deg i trynet med skoen min. For en idiotisk person du er. Du kan umulig ha det godt med deg selv.

[The Kitten]

Jeg innser at jeg er heldig som 22 år gammel har sluttet å sammenligne meg med andre. Vi er alle forskjellige, så hva er vitsen med å sammenligne?

Det har tatt lang tid, og krevd enormt, men jeg har endelig blitt fornøyd med den jeg er. Både som person og utseendemessig. Jeg mener ikke at jeg er perfekt, men at jeg er bra nok som jeg er.

Har forøvrig gitt meg et løfte at jeg aldri mer skal forsøke å endre noe ved kroppen min, og jeg skal aldri mer klage over den. Jeg skal heller være snill mot den og ta vare på den.

[Sheherasade]

Mange bra innlegg her. Og dette er et viktig tema. Yngre og yngre jenter utsettes for press på utseende og det å være sexy. Unge jenter blir innprentet i dag at de blir verdsatt ut i fra hvor sexy de er, samtidig som unge går rundt og kaller hverandre "hore". Det er blitt en seksualisering av samfunnet. Jeg tror personlig at noe av skylden er alle reality-seriene, som started med Big Brother (som ble verre og verre for hver sesong), og som nå kan sees til alle døgnets tider på MTV. Det er serier som Paradise Beach (eller de grusomme VGTV seriene som "Millionæren" eller "Oslo Girls" hvor utseendet er alt og intelligens ikke teller. Og det er deltagerne av disse seriene som er de nye idolene i samfunnet. Det er utrolig trist!

Dessuten er det en utbredt oppfatning at Norge har oppnådd likestilling, og jenter vil ikke assosiere seg med temaet lenger. Jeg tror tvert imot at jenter som vokser opp i dag er under et mye større press for å føye seg inn i stereotypiske feminine roller enn det jeg opplevde på 90 tallet som tenåring.

Ok, jeg ser at jeg har snakket mye om media her. Men media har faktisk et stort ansvar i å vise kvinner som noe mer enn sex-objekter.

Jenter må oppdras til å ha troen på seg selv og sine evner, sin intelligens og sin skaperkraft. De må læres opp til å definere seg som mer enn utseende, og at de settes pris på for den personligheten de har. De kan bli professorer, de kan bli entreprenører, de kan bli direktører, akkurat som gutta. Men de må læres opp til å jobbe for det, for de når ikke dit ved å være pen.

Men det interessante er jo at ganske mange gutter/menn liker jenter som er naturlige, som ikke er barbiedukker og plastic fantastic. Bare synd at så mange jenter ikke forstår det.

For all del, jeg synes man gjerne bør gjøre det beste ut av utseendet sitt, og er vel ganske jålete selv. Min holdning til egen kropp er noe jeg, som mange kvinner, stadig må jobbe med for å stå imot skjønnhetspressets idealer. Men det viktigste er at man forstår at man er så mye, mye mer enn utseendet.

[AnonymBruker]

Mye handler om å være forbilder. men det handler også å kunne trives med seg selv og ha selvtillitt. Men er skremmende dette med at man kan være forbilder for mange mange unge jenter, og fukusere på det å slanke seg, eller ikke spise i det hele tatt.

Dette er jo en dårlig trend, selv om de deler mye....selv har jeg en BMI som er meget høy, dvs 24, jeg trener 4 ganger uken og spiser relativt sunt...men hva BMI en er spiller jo ingen rolle,,,,det er jo utstrålingen som teller.....!! og det å ha en sunn holdning....!

Leste en litt treffende artikkel her om selvbildet: http://www.jenteporten.no/25/190/selvbildet-vaart-%E2%80%93-en-kilde-til-glede-eller-sorg.html

[bergans]

Akkurat. Vi er jo ikke passive i dette - hverken kvinner som gruppe eller den enkelte av oss. Som voksne er det jo lett å se hvor tomt og ensidig disse rosabloggerne fremstiller seg. Og de er jo idoler for mange jenter. Problemet er vel det at med mindre vi har stålkontroll med barnas mediebruk kan vi ikke styre valgene deres bort fra disse rosabloggene.

Men vi kan kanskje hjelpe unge jenter til å ta det valget at de ikke definerer seg kun som kropp, som sminkedukke. Men akkurat dette er jo det vanskeligste. Om jeg er et godt forbilde kan jeg ikke si så mye om - men jeg forsøker å overse min egen usikkerhet rundt kropp og utseende, og egen materialistiske pyntelyst når jeg er i kontakt med unge jenter.

Men også dette er vanskelig - sikkert like vanskelig som det er å gi en ung gutt trygghet på seg selv.

Dainty, BM og Casting; takk for kanon innlegg!

Media har så absolutt sitt ansvar, men vi gir jo media makten ved å gi oppmerksomhet til alt det som egentliger avvikene i samfunnet. Det er ikke noe normalt, ønskelig eller sunt med 10-årige Britney-kopier, jenter som spiser mindre enn gulag-fanger og en verden hvor silikon og vesker med bling inn gir fornuft, intellekt og selvsetndighet fyken fortere enn narkosen setter inn. Og det er en forummende trend. Jeg sier ikke at jentene i utgangspunktet er dumme, langt derifra, men at de snevre, overflødige og totalt kyniske interessefeltene gjør noe med den topplokkets prestasjonsnivå. Som Havbris var inne på, så vet rosabloggerne et meste om en skodesigner, men hva søttan gir det i overlevelsesevne, kredibilitet, intellektuell stimulans eller kognitiv ekspansjon?

Noe av det mest bekymringsfulle, og tragisk trsiet, er at en stor andel av dagens seksåringer ser på seg selv som "tykke", og hvis vist bilder av seg selv, alltid vil velge det bildet som er manipulert til å bli en tynn (og usunn) utgave av seg selv. Seks år! Dette kroppsfokuset har de ikke fra motevisninger, men fra sine mødre, storesøstre og alle de store jentene som de ser opp til. Da er det noe heftig galt et sted.....

[Havbris]

Bergans – det jeg opplever som ille er jo at de mediene (enten det er blogger på nettet eller annet sprøyt) som har de kraftfulle påvirkningsmulighetene her – de benytter denne muligheten til å opprettholde ideen om at kropp (altså utseende – ikke det som er innafor huden og mellom ørene) er den ”varen” jenter skal levere for å oppnå anerkjennelse. Jeg skammer meg noen ganger på mine medsøstres vegne og lurer noen ganger på om denne trenden er å gå mange steg tilbake i forhold til hvordan man betrakter kvinnen.

Det ligger stor kraft i disse bloggene (og i TV seriene etc etc etc….) og det er selvfølgelig ikke tilfeldig. Dette er rå butikk som ikke har som mål å virke opplysende – og er sannsynligvis designet slik at de skal nå alle aldre. Det betyr jo at det er kvinner i alle aldre som lar seg påvirke av dette – og det betyr også at det er mødre og storesøstre til veldig unge jenter. Selvfølgelig er dette rå strategi.

Etter å ha fulgt mine egne sønner igjennom ungdomsalder – og på den måten blitt kjent med jenter i samme alder – så er mitt inntrykk at den mest sårbare og mottagelige alderen for denne dritten er fra 3 klasse på barneskolen til et stykke ut i videregående. Jeg har mange ganger tenkt at det er to ”dannelsesområder” som skolen ennå har mye å gjøre på. Det ene er kunnskap om samliv – det andre er kunnskap om identitetsdannelse, herunder alle de tingene du har nevnt Bergans – og de som andre har nevnt her som går på selvfølelse.

Det finnes mange tråder her på KG som handler om mangel på selvfølelse – der mange unge kvinner vurderer sin egen verdi i lys av andres anerkjennelse (les: menn) av sin KROPP : er ikke kroppen min bra nok, har jeg for stor rumpe, synes han naboen er finere, er puppene mine for store/for små. Sjalusi når kjæresten ser på bilder av jenter på nettet - er sannsynligvis uttrykk for det samme.

Det er ikke ofte jeg ser tråder der lav selvfølelse kommer til uttrykk gjennom spørsmål som: er jeg ikke spennende å snakke med, har jeg for lite å snakke om, er jeg ikke utfordrende nok intellektuelt osv osv?

Endret 1. desember 2010 av Havbris