Hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Datteren min på 9 år hadde besøk av en venninne i går. Når de spiste middag sa jeg at dersom de spiste opp maten sin skulle de få is (de fikk ikke mye på tallerkenen, det var barnevennlig mat, det var lenge siden de hadde spist, og lenge til neste måltid)

Bare det ene barnet spiste opp maten sin. Hva ville dere gjort? Is til den som spiste opp? Is til begge? Ikke is til noen? Ville det vært vesentlig om det var hjemmebarnet eller besøksbarnet som hadde spist opp maten sin?

[Villbringebær]

Jeg ville i utgangspunktet ikke stilt et slikt ultimatum. Hadde jeg gjort det så hadde jeg forklart ungene i etterkant at jeg var litt dum da jeg sa det jeg sa og forklart hvorfor jeg hadde ombestemt. Begge to hadde fått is og jeg hadde lært en lekse.

Det er totalt uaktuelt å kun gi et barn is uavhengig om det er besøksbarn eller eget barn.

[Mixelite]

Jeg ville i utgangspunktet ikke stilt et slikt ultimatum. Hadde jeg gjort det så hadde jeg forklart ungene i etterkant at jeg var litt dum da jeg sa det jeg sa og forklart hvorfor jeg hadde ombestemt. Begge to hadde fått is og jeg hadde lært en lekse.

Det er totalt uaktuelt å kun gi et barn is uavhengig om det er besøksbarn eller eget barn.

Enig. Jeg ville aldri ha stilt et slikt ultimatum. Jeg synes heller ikke noe om at 9-åringer skal "få noe på tallerkenen". De kan vel forsyne seg selv?

[AnonymBruker]

Det var ikke et ultimatum; det var en belønning. Grunnen til at de fikk servert på tallerken var at det var rester fra fryseren som var tatt fra boks over på tallerken.

[AnonymBruker]

Belønning, ultimatum...uansett hva du kaller det så hører det ikke hjemme. Mat skal ikke brukes som brekkstang for å få ungene til å gjøre som du vil, det kan i verste fall gi et usunt forhold til mat.

[Naxos70]

Belønning, ultimatum...uansett hva du kaller det så hører det ikke hjemme. Mat skal ikke brukes som brekkstang for å få ungene til å gjøre som du vil, det kan i verste fall gi et usunt forhold til mat.

Har du unger selv som er vanskelig i matveien? Jeg har unger, spesielt en av de, som absolutt ikke skal ha noe av det vi serverer. Jeg har ikke noe problem med å friste med ett eller annet da (langt ifra hver gang). Stort sett så synes han det er godt, men i hodet hans må han bare først nekte å spise.

[AnonymBruker]

Har du unger selv som er vanskelig i matveien? Jeg har unger, spesielt en av de, som absolutt ikke skal ha noe av det vi serverer. Jeg har ikke noe problem med å friste med ett eller annet da (langt ifra hver gang). Stort sett så synes han det er godt, men i hodet hans må han bare først nekte å spise.

Det var tilfellet med barnet her; ekstremt ekstremt vanskelig i matveien..OG jeg visste at det ville bli mange mange timer til neste måltid, da de skulle på en aktivitet..

[AnonymBruker]

Siden du havnet oppi denne situasjonen måtte du jo ta et valg. Jeg ville gitt is til dem begge, og si at "Ja, ja. Så får dere is denne gangen, selv om ikke maten ble spist opp." Etterpå hadde jeg lært at dette opplegget ikke var så lurt.

[Kosemose]

Jøje meg så pedagogiske vi er her da, det er vel helt normalt å si at barn skal få is når de har spis opp maten sin???

Jeg ville holdt på det og sagt at barnet måtte spise opp, og ventet med å servere is til begge var ferdige. Hvis det gikk trått og den ene satt og slet, ville jeg skjært igjennom og sagt at "nå syns jeg du har spist masse, hvis du vil kan jeg ta vekk resten også kan dere få is".

Hilsen upedagogisk Kosemose

[AnonymBruker]

Jøje meg så pedagogiske vi er her da, det er vel helt normalt å si at barn skal få is når de har spis opp maten sin???

Jeg ville holdt på det og sagt at barnet måtte spise opp, og ventet med å servere is til begge var ferdige. Hvis det gikk trått og den ene satt og slet, ville jeg skjært igjennom og sagt at "nå syns jeg du har spist masse, hvis du vil kan jeg ta vekk resten også kan dere få is".

Hilsen upedagogisk Kosemose

Det var en god løsning. Den skal jeg velge neste gang

[Naxos70]

vi har tre unger som vi har prøvd å belønne hvis de har vært greie. Men vi har slitt litt med akkurat det samme; skal alle få, eller skal de som er flinke få. Jeg er litt redd for at hvis vi hadde sagt at den som var snill og grei skulle få belønning, og den ene hadde bråka, så hadde den som bråka ødelagt for de andre, slik er det iallefall hos oss. Så jeg er ikke sikker på hva som er lurt i en slik situasjon. Dette har jo ikke med mat å gjøre da, men generell belønning, f.eks at vi drar på kino på søndag hvis de oppfører seg fra torsdag til søndag (da de er hos oss)Men jeg ser jo at det kan være litt urettferdig hvis den ene har vært kjempegrei og så får ikke han kino fordi de andre har bråka... er ikke enkelt nei...

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva det er med at barn SKAL spise opp maten sin. Hvis barnet ikke er sulten lenger så kan en jo ikke tvinge i dem mer mat. Og ikke si at: Ja men hvis de ikke er sulten så hvorfor vil de ha is, fordi de fleste barn vil ha is sulten eller ikke sulten.

[AnonymBruker]

Det er nettopp det som er vanskelig. Dersom jeg hadde valgt den løsningen som jeg nettopp sa at jeg skulle velge neste gang, så ville det kanskje føltes fryktelig urettferdig overfor den som faktisk hadde spist opp maten sin dersom den andre fikk samme belønning

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva det er med at barn SKAL spise opp maten sin. Hvis barnet ikke er sulten lenger så kan en jo ikke tvinge i dem mer mat. Og ikke si at: Ja men hvis de ikke er sulten så hvorfor vil de ha is, fordi de fleste barn vil ha is sulten eller ikke sulten.

Her var det snakk om et barn som SA hun var sulten, men hun ville heller ha noe annet enn det som ble servert. Det fikk hun ikke og derfor spiste hun ikke opp..

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva det er med at barn SKAL spise opp maten sin. Hvis barnet ikke er sulten lenger så kan en jo ikke tvinge i dem mer mat. Og ikke si at: Ja men hvis de ikke er sulten så hvorfor vil de ha is, fordi de fleste barn vil ha is sulten eller ikke sulten.

Nemlig, og iallefall når de har fått maten servert på fatet. Kan ikke tenke meg at en voksen hadde akseptert det. Jeg føler f.eks. ikke at jeg MÅ spise opp maten på restaurant bare fordi jeg det er den mengden jeg har fått servert. Noen ganger er det rett og slett for mye. Da blir det feil å bruke lokkemiddel for å få barnet til å spise opp, mener jeg.

[Naxos70]

Nå var det vel ikke så veldig mye dette barnet fikk servert. Jeg vet akkurat hva det vil si å ha barn som ikke spiser og jeg forstår TS veldig godt.

[Gjest Gunnar]

Ikke is til noen. Heller en kollektiv solidarisk "avstraffelse" enn å gi belønning for at de ikke gjør som de skal.

[Chiyo]

Ikke is til noen. Heller en kollektiv solidarisk "avstraffelse" enn å gi belønning for at de ikke gjør som de skal.

Vet ikke om jeg hadde turt å komme på middags besøk hos deg.

[Wombat]

9 år gamle barn har vel ingen fare av å kjenne på sult i noen timer? Om ikke annet ville det vel blitt en fin erfaring i forhold til å lære seg å spise nok mat og planlegge framover - det er noe man må kjenne på kroppen av og til

Jeg ville gjort som Kosemose sa jeg, fordi du allerede hadde stilt et krav om å spise opp maten, men når de er blitt såpass gamle kan de vel kjenne litt på det selv også?

[Kara W]

Jeg ville i utgangspunktet ikke gjort noe slikt overfor et barn som ikke var mitt, med mindre jeg kjente barnet utrolig godt. Men når skaden først er gjort: se ann situasjonen. Er barnet vrangt og vil heller ha noe annet, eller er det snakk om at det ble mett av en halv porsjon f.eks? Prøver barnet å spise litt, men det går fryyyyyktelig tregt, eller skyver den maten fra seg og sier "æsj"?

Dersom det andre barnet ikke virket veldig trassig eller bortskjemt, ville jeg ha latt begge få is, dersom det bare var h*n som ikke spiste opp. Hvis du ikke føler for å belønne gjestens oppførsel, kan du si til barnet ditt at h*n får is etter at gjesten er gått. Dersom det var mitt barn som ikke spiste opp, kunne jeg kanskje ha funnet på å bare gi is til gjesten, men det kommer veldig ann på situasjonen.