Gå til innhold

er det jeg som er vanskelig?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Føler meg ikke frekk. Jeg tar jo mat med hver gang. Og hun er ikke den eneste i familien som arrangerer selskaper. Denne kvinnen har voksne barn, det er for disse og oss andre i nær slekt hun samler når noen av dem skal feires. Jeg inviterer henne og hennes barn like mye i jula og sånne høytider.

Ene dattera hennes har laktoseintoleranse, kommer hun på besøk sørger jeg alltid for å ha noe å servere som er laktosefritt. Hadde jeg vært frekk så skulle jeg vel sagt de fikk ta med spesialmat sjøl, men synes ikke det skal være sånn. Inviterer man folk bort så bør man tenke på ALLE mener jeg- uansett hva det er! Vi har også vegetarianere i familien- de blir behandlet på samme måte av henne. jeg prøver å servere mat til de og, at de ikke bare skal få poteter med saus. Hadde jeg hatt jøder eller muslimer i familien så hadde jeg servert noe annet enn svinekjøtt til dem.

Jeg synes man skal gjøre det man kan for at folk skal føle seg velkommen, er vel det jeg vil fram til! Og det gjør ikke hun- føler hu blir fornærma om noen ikke spiser det HUN synes er festmat.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

OK, så temaet her er ikke at sønnen din har spesielle behov, men at forholdet mellom deg og denne personen er litt konfliktfylt?

  • Liker 1
Skrevet

Jeg syns det er litt drøyt å ikke spise det som står på bordet. Hvis jeg inviterer noen på julemiddag og skal ha ribbe som vi alltid har hatt, så lager jeg ikke enda en middag for å si det sånn.

Jeg opplyser om det på forhånd og er det noen som ikke spiser svin da så får de heller la være å komme. Jeg bryter ikke en årelang tradisjon som hele familien gleder seg til for å tilfrestille en person.

Det er normalt høflighet også å sette pris på det man blir servert. Får jeg servert noe jeg ikke kan fordra eller jeg får vondt i magen av, så spiser jeg meg mett på det andre som er der.

  • Liker 2
Skrevet

Det skaper jo en konflikt, må innrømme det, for det irriterer meg at hun er sånn når det gjelder han- men samtidig setter jeg stor pris på henne som menneske.

Så ville vel høre om det var meg som var sær, eller om jeg hadde grunn til å reagere. Så får jeg bare leve med situasjonen som det er, nytter jo ikke diskutere med henne.

Skrevet

Jeg syns ikke du kan forlange noe som helst fordi du har funnet ut at sønnen din ikke tåler sukker. Hadde han hatt en diagnose hadde saken stilt seg annerledes, men dette er kun basert på synsing. Virker mer som du ikke liker damen som steller i stand selskaper, og ønsker aksept for det. Har man barn som trenger spesiell mat sørger man for å ta med mat til barnet. Dette kan du like godt venne sønnen din til med en gang, for i de fleste situasjoner i livet er menyen ikke tilrettelagt for de med intolleranse og allergi. Hvordan du som mor reagerer har også mye å si for din sønns oppfatning, og her er et knalleksempel på en mor som ha overført alle sine inntrykk til barnet.

  • Liker 1
Skrevet

Takk for det svaret, tror du får meg til å forstå hvordan hun tenker. For det har jeg hatt problemer med å forstå, og var vel en av grunnene til at jeg startet denne tråden.

Og jo, jeg liker henne- det er bare dette her med min sønn som irriterer meg, men er jo bare å bite det i seg. Jeg har aldri sagt noe om dette til min sønn, tvert imot. Men han er så stor at han tenker sjøl og trekker sine slutninger. Barn er veldig vare for det de oppfatter som urettferdig behandling. Så selv om jeg avtaler med henne at jeg skal lage det og det, sånn at han skal få noe lignende som de andre barna får, hjelper ikke det så mye når hun da i tillegg kanskje har kjøpt inn is og godteri til de andre- utenom det vi avtalte.

Og så er det jo blitt sånn i vår travle hverdag, at det dessverre stort sett bare er på sånne dager vi treffes. Ikke bor hun i noen storby, så jeg kan ikke løpe bort i nærmeste butikk heller så han kan få noe tilsvarende.

Det er godt mulig han klarer lese ut av meg at jeg er enig i at jeg synes hun burde vise hensyn, selv om jeg prøver så godt jeg kan å skjule det, du har nok rett.

Men jeg har blitt flinkere å flinkere å prøve ha ting på lur etter hvert....

Skrevet (endret)

Hei!

Kan ikke du og Dexter bake noe sammen og ta med til henne? En vertinnegave uten hvitt sukker :-)

Jeg forstår det veldig godt, at det er sårt for gutten. Imidlertid kan han ikke beskyttes mot verden og hva den gjør mot han, men han skal få med seg den bagasjen av deg som gjør han i stand til å takle "hell or high water" for å si det på godt norsk. Ergo: snakk og planlegg med Dexter om hva dere kan gjøre for å glede vertinnen, og samtidig sørge for at han får seg noe godt å spise og drikke. Selvfølgelig er smågutter med vertinnegaver varmt velkomne ;-)

Kos dere masse!

Pastill

Endret av Pastill
Skrevet

Jeg er overrasket over at såpass mange mener at gjestene bare skal godta den behandlingen de får, og at vertskapet ikke skal ta hensyn til gjestene sine. Men det er tydeligvis sånn samfunnet vårt har blitt, der man skal være glad bare man blir invitert hjem til noen, men har man behov for litt ekstra tilrettelagt så skal ikke vertskapet gjøre noe for at gjestene skal ha det bra. Gjestene må rett og slett ta med sin egen mat og drikke, for det ksoter jo så mye ekstra å lage en av kakene uten vanlig sukker, og det er jo forferdelig at vertskapet ikke liker den brusen de må kjøpe.

Jeg er vant til å legge ting tilrette for mine gjester, og jeg syns det er helt vanvittig at man ikke skal ta hensyn til sine gjester lengre. Når man disker opp med masse ulike kaker, bør det ikke være så forbanna vanskelig å lage en som den lille kan spise. Og kjøper man inn brus, bør man ha såpass antenner at man kjøper noe som den lille kan drikke også.

Jeg hadde faktisk vurdert å ikek gått på besøk, rett og slett for å skåne den lille for det jeg kaller en idiotisk oppførsel. Hvorfor gå på besøk hos de, når man selv må bringe med mat? Vil man besøke hverandre, kan de heller komme til det hjemme der vertskapet tar hensyn til alle gjestene, ikke bare de gjestene som det passer vertskapet å ta hensyn til. Jeg hadde gitt kalr beskjed, og ble det ikke tatt hensyn til så hadde jeg og den lille blitt hjemme.

Greit nok at barn skal lære seg at alt ikke dreier seg om dem, men det er ikke greit å ignoere barn på denne måten. Jeg hadde rett og slett ikke akseptert en slik oppførsel, så får hun være så snill, grei og flink hun bare vil. Men ta hensyn kalrer hun tydeligvis ikke

  • Liker 6
Skrevet

Hei!

Kan ikke du og Dexter bake noe sammen og ta med til henne? En vertinnegave uten hvitt sukker :-)

Jeg forstår det veldig godt, at det er sårt for gutten. Imidlertid kan han ikke beskyttes mot verden og hva den gjør mot han, men han skal få med seg den bagasjen av deg som gjør han i stand til å takle "hell or high water" for å si det på godt norsk. Ergo: snakk og planlegg med Dexter om hva dere kan gjøre for å glede vertinnen, og samtidig sørge for at han får seg noe godt å spise og drikke. Selvfølgelig er smågutter med vertinnegaver varmt velkomne ;-)

Kos dere masse!

Pastill

Og smågutter uten vertinnegave er ikke velkommen? Sikkert ikke det du mente, men det hørtes slik ut

  • Liker 1
Skrevet

Og smågutter uten vertinnegave er ikke velkommen? Sikkert ikke det du mente, men det hørtes slik ut

Piper, hvorfor synes du det hørtes slik ut?

Skrevet

Jeg syns ikke du kan forlange noe som helst fordi du har funnet ut at sønnen din ikke tåler sukker. Hadde han hatt en diagnose hadde saken stilt seg annerledes, men dette er kun basert på synsing. Virker mer som du ikke liker damen som steller i stand selskaper, og ønsker aksept for det. Har man barn som trenger spesiell mat sørger man for å ta med mat til barnet. Dette kan du like godt venne sønnen din til med en gang, for i de fleste situasjoner i livet er menyen ikke tilrettelagt for de med intolleranse og allergi. Hvordan du som mor reagerer har også mye å si for din sønns oppfatning, og her er et knalleksempel på en mor som ha overført alle sine inntrykk til barnet.

Så du mener at man skal ta hensyn, om gutten får papirer på at han ikke tåler hvitt sukker? Er du slik at du forlanger skriftlig bevis på det også eller? Man behøver ikke alltid en utreding for å vite, for man kalrer rett og slett å se det selv på barnet. Noe man ikke behøver legeutdannelse for å klare, siden foreldrene kjenner barnet sitt best.

Har en venninne som har en sønn med samme problem, og han har aldri opplevd å ikke få kaker ol når han har vært på besøk hos folk, selv om han ikke har en diagnose på det. De hun besøker har såpass respekt for henne, at de tilpasser matog drikke til han også. Noe som er vanlig høflighet blant de jeg kjenner, men som tydleigvis ikke er så vanlig her inne på KG.

Og de fleste situajsoner i livet tar hensyn til mennesker med spesielle behov, foruten hjemme hos enkelte mennesker som ikke har vett til å ta hensyn til sine gjester. Eller bareta hensyn til de gjestene det passer vertskapet å ta hensyn til.

I dag får man spesialkost på alle restauranter, fly, tog, ferger, hoteller ol, så heldigvis er det ikke slik du mener det er, og det finnes heldigvis vertskap som har vett nok til å ta hensyn til alle gjestene sine også.

  • Liker 2
Skrevet

Piper, hvorfor synes du det hørtes slik ut?

Fordi du skrev "Selvfølgelig er smågutter med vertinnegaver varmt velkomne ;-)", og da lurte jeg på om smågutter uten vertinnegave ikke er like velkommen :)

Skrevet

Jeg håper virkelig at du ikke har satt ham på denne motedietten uten melk, mel, egg og sukker uten at dette er under kontroll av helsepersonell.

Jeg har selv barn med bokstavdiagnoser og har gjort kostholdsendringer, men ikke så drastisk som det som blir sagt her.

Vi har kuttet ut unødvendig sukker ( ikke erstattet med kunstig, det er nemlig for folk med diabetes), og har en liten liste over e-stoffer som vi bør unngå.

Depressiv og agressiv av sukker? Joda det forekommer nok, men er det hver gang han får i seg en liten mengde sukker, eller er det i selskapligheter dere opplever dette. Altså på steder hvor det er mye folk samlet på en gang?

Barn med bokstavdiagnoser liker seg gjerne ikke på steder med høyt lydnivå og mange mennesker.

Min eldste trekker seg inn i ett skall under slike omstendigheter, han har både ad/hd og asberger

Skrevet

Takk for det svaret, tror du får meg til å forstå hvordan hun tenker. For det har jeg hatt problemer med å forstå, og var vel en av grunnene til at jeg startet denne tråden.

Og jo, jeg liker henne- det er bare dette her med min sønn som irriterer meg, men er jo bare å bite det i seg. Jeg har aldri sagt noe om dette til min sønn, tvert imot. Men han er så stor at han tenker sjøl og trekker sine slutninger. Barn er veldig vare for det de oppfatter som urettferdig behandling. Så selv om jeg avtaler med henne at jeg skal lage det og det, sånn at han skal få noe lignende som de andre barna får, hjelper ikke det så mye når hun da i tillegg kanskje har kjøpt inn is og godteri til de andre- utenom det vi avtalte.

Og så er det jo blitt sånn i vår travle hverdag, at det dessverre stort sett bare er på sånne dager vi treffes. Ikke bor hun i noen storby, så jeg kan ikke løpe bort i nærmeste butikk heller så han kan få noe tilsvarende.

Det er godt mulig han klarer lese ut av meg at jeg er enig i at jeg synes hun burde vise hensyn, selv om jeg prøver så godt jeg kan å skjule det, du har nok rett.

Men jeg har blitt flinkere å flinkere å prøve ha ting på lur etter hvert....

Hei

Jeg har en datter med en del matintoleranser, og besteforeldregenerasjonen har veldig vanskelig for å skjønne det, huske det og akseptere det. De er supersøte på alle mulige andre måter, men jeg opplever helt klart at de synes at jeg er vanskelig som prøver å passe på dette.

Jeg forventer ikke at andre skal ordne noe spesielt, men synes det hadde vært helt naturlig hvis besteforeldrene ihvertfall kunne huske på det.

Når vi skal på besøk til noen har jeg alltid med erstatninger, men passer på at det er noe som frister: flott pyntet kake feks som alle kan spise, og som blir spist.

Hva om du og sønnen din sammen baker en flott kake neste gang, som han kan ha med og som er til alle? Og så kan du heller ta med noe småtteri i tillegg så han kan få flere ting.

Skrevet

Vet du, jeg synes ikke du er frekk. Det er nær familie det er snakk om! Hadde det vært venner og bekjente så er det en ting men familie tar seg av sine.

Når en inviterer noen så sørger en for at det er noe enhver kan spise der, enten med å lage det selv eller be om hjelp (at den allergiske tar med noe selv eller be om en kanskje dyr ingrediens og råd). JEG inviterer i allefall ikke noen til noe jeg vet de ikke tåler uten å ha et alternativ! Det synes jeg er slemt gjort..

Kan du ikke for eksempel kjøpe noe sånt søtstoff til henne og si at du skulle ha bakt kaken selv men at en gang i ny og ne så kunne gutten din får oppleve at der allerede var noe til ham der? Be henne om å se det fra guttens perspektiv?

Uansett så får du bare fortsette med å bringe med noe uten hvitt sukker til ham...

  • Liker 1
Skrevet

Fordi du skrev "Selvfølgelig er smågutter med vertinnegaver varmt velkomne ;-)", og da lurte jeg på om smågutter uten vertinnegave ikke er like velkommen :)

Når situasjonen engang er som den er, med en vertinne som ikke vil gjøre om og ikke vil forstå, hvorfor ikke glede vertinnen med en gave i form av sukkerfri mat hvis man ønsker å gå i selskapet? Kan aldri tenke meg annet enn at vertinnen blir glad for en gave.

Tror ikke smågutter uten gaver er mindre velkomne :wink: den tanken har aldri streifet meg.

Pastill

Skrevet

Jeg vil først si at damen som alltid virker hyggelig ikke alltid er hyggelig. Kanskje hun er mer opptatt av å fremstå som hyggelig enn og faktisk være det.

Hvor stort problem er dette for gutten snakk med han. Kanskje synes han ikke det er kjekt og være der spør han også etter slike selskaper. Dere kan også gjøre avtaler om at hvis han blir lei seg kan dere dra hjem.

Du kan peke frem for henne at du som en selvfølge har tatt hensyn til hennes datter med laktose inntoleranse men at du nå føler du ikke har så lyst til dette da du føler at hun ikke gjør det samme for din sønn.

Er det hun som pleier og bake så mange kaker?

Si i så fall at dere ikke kommer om det ikke er noe dessert han kan spise samt noe han godt han kan drikke. Gi henne oppskrifter og forklare henne hvordan, dere kan jo også kjøpe inn frukt sukker for henne.

Jeg mener ikke at dere skal tvinge henne men det er jo det som er problemet for gutten. Det er kanskje vondt og vanskelig og ikke kunne spise det samme som andre og erfare at ingen bryr seg.

Og til dere som sier at ts er vanskelig ville dere dratt i et selskap der det ikke var laget noe barnet kunne spise? Jeg synes hensynet til barnet burde komme først. Og om barnet synes det er trist og være der uten at det er noe han kan spise og det hadde vært viktig for meg og være der så hadde jeg dratt i selskapet uten han og latt han gjøre noe kjekt med noen andre jeg kjenner. Og sagt til verten nei ”navn” synes det er så trist og leit og være her uten at det er noe han kan spise så han ville ikke komme..

Om problemet er at hun ikke har krefter til å lage burde hun vel heller kutte ned på noe annet på festen da en noe som bare går ut over en person. Maten er jo tross alt en stor del av et slikt selskap er også mye av tema ”Har du smakt den gode mandarin kaka med moreller?”

  • Liker 4
Skrevet

Ja, høres vel litt sutrete ut når jeg tar opp dette ....

det som skjer med sønnen min når han får i seg hvitt sukker, er at han blir agressiv, depressiv, hyperaktiv, trekker seg inn i seg sjøl, og alt som heter sosiale antenner forsvinner. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, og han har ingen diagnose. Men dette er noe de også har observert i barnehage og skole, og derfor har jeg fått full forståelse for det der, og de tilpasser seg etter det. For selvfølgelig e det mitt ansvar å sørge for mitt eget barns ve og vel, men han er liten og sårbar og synes ikke det er helt det samme at jeg har med- som at hun har tenkt på han og sørget for at det er ET ELLER ANNET som er til han.

Jeg tror nok det også går på at hun rett og slett ikke vil tro på meg, siden han ikke har noen diagnose, og jeg ikke kan bevise at noen sykdom som har de symptomene. De forsker på det, og enkelete forskere mener nå at sukker og e-stoffer har stor påvirkning på folk med ADHD og Asperger, men dette er ennå bare teorier.

Tror nok ting hadde blitt enklere om han først og fremst hadde fått en diagnose- jeg tror ganske sikkert det er enten Aspergers syndrom eller ADHD som feiler han- men jeg er ingen ekspert på det.

Inntil videre skal jeg fortsette å svelge kameler som jeg alltid har gjort.....

Det som skjer med sønnen din, skjer med meg og søsteren min også når vi spiser sukker, så vi holder oss langt unna sukker.

Folk bør tro på deg, det er da ikke noe du finner på.

I mon familie har vi mye glutenallerig, melkeallergi og sukkerallergi. Da blir det enkelt.

Spiser jeg hos andre, blir det vanskelig. Så skjønner deg godt.

  • Liker 1
Skrevet

Ellers så synes jeg det er rart av familie og stille seg kritisk til mat inntoleranser. Har hørt det så mange ganger før, har for eksempel ei venninne som har inntoleranse (allergiske kryssreaksjoner) mot en del matvarer, hun tåler for eksempel ikke ferske epler, tomater og appelsiner. Om hun tar i et ferskt eple hovner hele hånda opp. Familien nektet og vise hensyn fordi hun ikke hadde diagnose. Legene trodde på henne hele tiden men til slutt måtte de altså få henvist henne til sykehuset ta mange tester (hun ble henvist til sykehuset og fikk komme dit 2 år senere og var på sykehuset i 3 måneder til utredning) for å få diagnose på papiret. Hun fikk dette og familien tok henne på alvor, men de har lite kontakt i dag.

Ofte med mat inntoleranser så vet en om dette før en får diagnose nettopp fordi det tar lang tid og utrede inntoleranser, siden det oftest innebærer testing og prøving og det tar oftest flere år og få en sikker diagnose på andre mat inntoleranser en cøliaki.

  • Liker 4
Skrevet

Jeg synes - som Piper - at det er rart at nesten alle synes det er så urimelig at man ikke skal gjøre et forsøk på å lage noe alle gjestene kan spise.

Nå skrev jo TS at hun pleide å ta med seg både mat og drikke, men jeg synes det er snodig at feks. det å kjøpe en flaske sukkerfri brus i stedet for vanlig brus skal være så vanskelig.

Det er jo ikke snakk om at alt skal legges opp etter guttungen - men at han kan spise noe av det som serveres.

Jeg er vant til - både blant familie og venner at vi prøver å gjøre ting hyggelig for alle. Vi har noen med cøliaki - da lager vi feks. nøttekake - som en av kakene for å ha noe de kan spise. Vi har folk som har skalldyrallergi - da serverer jeg ikke bare reker til forrett, selv om jeg synes det er godt. Da lager jeg enten noe annet, eller finner alternativer til ham.

Jeg har hatt barn i barnehage hvor det var unger med melkeallergi - og da tok vi jo hensyn til det. Vi ønsket jo at alle skulle ha det hyggelig.

Men - jeg innser at jeg nok har spesielle venner og familie - for de vet at jeg ikke drikker øl - så er jeg i selskap hos dem, får jeg alltid vin i stedet. Fordi de ønsker at jeg skal føle meg velkommen og ha det hyggelig jeg også. Og - de som ikke drikker alkohol - blir tilbudt noe annet å drikke.

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...