50/50 deling av barna ved skilsmisse

[sirisilkeserk]

50/50 er ikke godt nok kun 100% er bra.derfor kunne jeg alldri valgt et brudd,eller gjort noe som kunne legitimere et brudd feks utroskap. Men brudd ble det vi har 50/50 men det føles ikke ok for meg. Savnet etter barna når de ikke er hos meg river i hjertet.

Anonym poster: ce1723f9ec072b4fe58af086fe81c8ef

Du må bare trøste deg med at det blir bedre men det kan ta tid.

[AnonymBruker]

Du må bare trøste deg med at det blir bedre men det kan ta tid.

Hei ja håper virkelig det blir bedre 14dager uten barna er et helvette,er veldig knyttet til dem.Så hater sitvasjonen vi er kommet i

Anonym poster: ce1723f9ec072b4fe58af086fe81c8ef

[sirisilkeserk]

Hei ja håper virkelig det blir bedre 14dager uten barna er et helvette,er veldig knyttet til dem.Så hater sitvasjonen vi er kommet i

Anonym poster: ce1723f9ec072b4fe58af086fe81c8ef

Ja det blir bedre,ja det er et sant helvete å gå gjennom men du kommer deg gjennom det og mest sannsynlig vil du se at ting blir bedre en det noen gang har vært. Bit tennene sammen,dette klarer du.

Klem fra meg.

[Gjest loren]

Jeg og faren til sønnen min flyttet fra hverandre for et års tid siden. I starten var det om du beskriver mange følelser, tap, sorg, sinne osv og en helt ny situasjon.

Den første uka han var borte var jeg helt på utur, visste ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv i det hele tatt.

Etterhvert ble det bedre, og jeg klarte å bruke tiden han er hos far til og på meg selv.

når mini er hos meg er jeg 100% tilstede, og gir max av meg selv til han, mens når han er hos pappaen gjør jeg ting han ikke kan være med på, jeg jobber ekstra, er med venner, har meg-tid osv.

Nå er han hos pappan sin og skal være det enda en uke, da har han vært bort i 3 uker. Disse ukene har gått vesentlig bedre enn jeg trodde de ville, jeg har brukt tida på meg, reist, vært på festival, telttur +++ Jeg har savnet han, men ikke mer enn at jeg har klart å nyte tiden jeg kan bruke på meg selv.

[Eneri]

Vi har hatt ca 50/50 fra vi gikk fra hverandre for halvannet år siden. Det har gått bra fordi:

vi bor nær hverandre, kun 3 hus imellom, så barna har samme vennekrets uansett hvor de er

vi prøver å ha så lite som mulig vi må drasse mellom boligene når ungene bytter, dvs kun skolesaker/sykkel/yttertøy/sko

vi samarbeider og kommuniserer godt

når ungene er hos faren og jeg savner dem, så stikker JEG innom der i stedet for at ungene må komme til meg, de flytter ofte nok!

De første månedene var det knalltøft å være uten ungene, jeg gråt hver kveld de ikke var her og sengene sto tomme.Men det gikk seg til, rart hva man kan klare. Nå passer jeg på å gjøre ting i barnefri-ukene som jeg ikke kan gjøre med ungene; eks dra rett på trening etter jobb, besøke venninner og gå på kino uten å bekymre meg for å ordne barnevakt osv.

Lykke til!

[Gjest chiki]

kan jeg få lov at spørre til råds her innen også?

Jeg er pappa til en gull fin jente som akkurat er blevet 2 år. Min samboer og jeg skal til at gå fra hinanden. Noget jeg sliter mye med. Jeg har en stor drøm om at komme meg Offshore og ser ligsom muligtheten for det nå. Var også snak om det da vi var i lag, men av økonomiske årsaker blev det aldrig til noe.

Jeg ønsker at se min datter så mye som overhovdet muligt. Men hvordan ska vi gripe det hele an. Vi har et forholdsvis meget god forhold til hinanden selv om vi er på vei til at gå fra hinanden.

som jeg leser det her inne så går 50/50 hvis man bor i nærheten av hinanden... har selv lyst til det, men må vel ofre meg litt for min datters skyld siden jeg er vekke i 2 uker av gangen.

for at være helt ærlig så vet jeg ikke hvad jeg skal gjøre, vil det beste for min datter.

En kompis av meg jobbet på båt og jobben 4 uker på og 4 uker av. Han har sønnen sin annenhver uke når han er hjemme. Når han er på sjøen er sønnen annenhver helg hos farmor og farfar:)

[Gjest spavalica]

Hei ja håper virkelig det blir bedre 14dager uten barna er et helvette,er veldig knyttet til dem.Så hater sitvasjonen vi er kommet i

Anonym poster: ce1723f9ec072b4fe58af086fe81c8ef

Åh,i know the feeling :/Deler 50/50 jeg også :)Det var jo helt grusomt i begynnelsen,gråt hver kveld,men nå er det mye bedre.Savner han(sønnen min) fortsatt når han er hos pappa,men prøver å tenke positivt og bruker fritiden på trening,jobb,venner....Stor klem

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen har akkurat flyttet fra hverandre, og skilsmisse står for døren. Vi har hatt et likestilt forhold, og deler tiden med barna 50/50. Jeg savner barna noe voldsomt når jeg ikke har dem, men jeg lurer på om det er fordi jeg enda ikke har vendt meg til den nye situasjonen? Blir det bedre? Det er vanskelig for meg å skille mellom sorg for tap av ekteskapet, sorgen over å mislykkes med familieprosjeket og sorgen over å være borte fra barna.

Har du erfaringer du vil dele?

Savnet som en far føler ved å ikke ha like mye samvær som tidligere er sikkert like ille for han som for deg.

Men selv om du savner barna er jeg sikker på at barna like ofte savner pappan sin. Barnas følelser bør være det viktigste i denne saken og de bør få en sjans til mest mulig samvær med dere begge. Du vil sikkert klare å håndtere det bedre enn barna og barna kan senere velge om de vil bo mesteparten av tiden med deg.