Oppgaveskriving

[AnonymBruker]

Jeg blir snart sprø!

Holder på med hjemmeeksamen, har jobbet mye. Går til veiledning, får tilbakemeldinger, jobber mer, fikser opp i litt. Jobber videre, leser forelesningsnotater, leser litteratur, leser oppgaven min. Endrer, sletter, skriver på nytt - igjen og igjen. Ser en snarvei til målet, men ser også en mer kronglete vei som jeg vet jeg bør ta. Tar den, sletter mer, skriver mer. Veksler mellom optimisme og frustrasjon.

Noen som kjenner seg igjen?

Enkelte ganger føler jeg meg helt rar. Ser hele tiden noe som kan bli bedre, men å komme dit er en prosess. Jeg må jobbe meg inn i stoffet, skrive, ta stilling til det jeg har skrevet, slette og skrive på nytt.

Hvorfor kan jeg ikke klare å gjøre det litt enklere for meg selv?

Håper å høre litt fra andre som har eller har hatt eksamensfrustrasjoner, akkurat i dag føler jeg meg så motløs...

[QueenPenelope]

Vet nøyaktig hvordan du har det! Akkurat den biten der, er det jeg absolutt ikke savner med studenttiden, det er helt sikkert

Har nesten sittet med tårer i øynene i ren frustrasjon. Mange ganger har jeg visst hvordan jeg vil gjøre det, og hva jeg skal skrive, men får det ikke ned på papiret (PCen). Det føles forferdelig!

Ta deg en pause, spis litt og ta en kopp te, og gå en tur. Så får du et lite avbrekk, litt frisk luft og ny energi. Som regel går det bra til slutt

[AnonymBruker]

Takk!

Det er godt å se at det ikke bare er meg!

Har jobbet med oppgaven intensivt i noen dager nå, men har endt opp med å ta bort veldig mye av det jeg har skrevet. Det er nok nyttig på et vis, det fører jo meg mot forhåpentligvis et bedre sluttprodukt, men himmel hvor hvor mye arbeid som skal til for å komme dit.

Jeg har en følelse av at jeg er veldig lite effektiv når jeg arbeider. Skrive, slette, skrive, slette osv - holder dere andre på slik også?

[Evighet]

Jeg slenger meg på QueenPenelope. Ta deg en pause fra oppgaven, enten det er ved å være med familien, være med venner, gå en tur eller slite deg ut på treningssenteret. Det vil uansett hjelpe utolig bra

[QueenPenelope]

Åh jada. Masse editering og sletting. Det føles som et skritt frem, to tilbake.

Og stadig vri og vende på setninger, flytte noen ord i håp om bedre mening, og mer akademisk språk. Ikke bruke de samme ordene om igjen og om igjen, men variere med synonymer. Jadda. Du er slett ikke alene!

Og hjelpe meg så godt det føles når oppgaven endelig blir sendt. Eller, dvs. Det er en blanding mellom befriende lettelse, og fullstendig panikk, for da er det for sent å endre noe

[Violet Hill]

Det finnes uendelig mange måter å skrive en oppgave på, og man må bare finne ut hva som fungerer best for seg. Enkelte bruker mye tid på å sette seg inn i stoffet og få oversikt over alt og finner ut hva de skal skrive før de setter seg ned og skriver hele oppgaven, mens andre bare setter i gang og skriver og lærer underveis og må derfor redigere en del. Jeg tilhører helt klart siste kategori, og har endt med å slette flere tusen ord fra masteroppgaven min

Jeg merker at jeg sliter litt med å komme til det punktet hvor det føles riktig å sette foten og ned og tenke at nå er det bra nok. Gleder meg så vilt til å bli ferdig, kun noen få dager igjen nå.... :danse:

[AnonymBruker]

Takk dere!

Bliss84: Jeg tilhører også siste kategori, definitivt!

Gratulerer med nesten ferdig masteroppgave! Jeg er sjukt misunnelig.

[Violet Hill]

Tusen takk! Det har vært en laang prosess, tro meg stå på med hjemmeeksamen!