LEI ! !

[Gjest Gjestfri]

Tror jeg holder på å bli SPRØ!!..For halvannet år siden fikk jeg mitt første barn, og gikk opp 24kg. Mye av dette var vann, så det forsvann like etter fødselen.

Jeg begynte med en livsstilendring på nyåret i år, med mål å komme ned til startvekt før graviditet. Dette har jeg klart, og mer til! Har gått ned 14kg dette året, og det er ca 7-8 mindre enn det jeg "pleier" å ligge rundt.

MEN, det er et STORT men..jeg er selfølgelig fornøyd med hva jeg har oppnådd, men etter denne vektnedgangen klarer jeg ikke å tenke på noe annet! Alt jeg tenker på i løpet av dagen er, hva skal jeg spise, hvor mye skal jeg spise, og teller kalorier (sånn ca antall i hvert måltid). Og dersom jeg står over en trening, så får jeg veeeerdens dårligste samvittighet, og tenker nedlatende tanker om meg selv...

Jeg ser jo klart at dette mønsteret ikke er bra, men jeg klarer ikke å bryte ut, fordi jeg rett og slett er LIVREDD for å gå opp i vekt!

Er redd for at dette er veien mot noe "enda verre".... Er det andre der ute som kanskje kan identifisere seg litt med hva jeg skriver??

[Gjest Gjest]

Ja. Jeg kan ha tendenser i samme retning. Årsaken hos meg ligger i at jeg har ikke "noe annet å vise til". Ikke jobb, aldri jobbet Ingen utdannelse, lærevansker, aldri hatt noe å si over egene situasjon på grunn av unger etc. Ingen penger bla bla. Vanlige ting egentlig, men når man ser rundt seg føler man seg så mislykket. Å trene og gå ned i vekt er det eneste jeg har "lykkes med" på et vis.

Dermed er jeg så redd for å miste det igjen..

Men man blir syk av det til slutt. Så derfor får man finne andre ting ved seg selv å like. Eller bare godta seg selv i det minste.