7 åring som mister hodet helt

[AnonymBruker]

Så har vi atter en gang en runde med vår 7 åring. Det begynner med en liten bagatell og hun mister hodet helt og får et raseri utbrudd som ikke likner grisen. Utrolig fortvilende for oss som foreldre for her kommer absolutt alt ut av munnen til vår skjønne "lille". Vi står rimelig rådløse. Er det andre som har det på samme måte som oss og hva gjør dere i så tilfelle? Jeg ser det gjør så vondt for henne også og vi vil at hun skal ha det bra, men det hjelper ikke å prate. Det er som om hun må rase skikkelig fra seg og det kan vare opptil halvannen time før det roer seg.

Som dere merker er dette vondt for alle parter. Jeg har vært i kontakt med helsesøster, men det er ikke så veldig mange råd hun kunne komme med.

Så what to do?

[Gjesten]

Hva er disse bagatellene hun blir sint for? Er det mulig hun føler seg forvirret eller maktesløs? Kanskje det kan hjelpe å snakke om ting før hun blir sint, slik at hun forstår hvorfor ting er som de er?

[AnonymBruker]

Hva er disse bagatellene hun blir sint for? Er det mulig hun føler seg forvirret eller maktesløs? Kanskje det kan hjelpe å snakke om ting før hun blir sint, slik at hun forstår hvorfor ting er som de er?

I dag var det så lite som at vi skulle rette litt på noe matte som hun hadde feil. Det dreide seg om to små stykker,men så føk hun i flint. Sa til henne at det gjør ikke noe at det er feil for det kan vi rette opp i og dette skal vi få til,men da er hun kommet så langt at hun blir fullstendig rasende. Vi lurer litt på blodsukkeret hennes for merker at det og ofte kommer før hun har fått seg et måltid eller at hun er litt sulten. Noen som kjenner til at det kan være det?

[litle_my]

I dag var det så lite som at vi skulle rette litt på noe matte som hun hadde feil. Det dreide seg om to små stykker,men så føk hun i flint. Sa til henne at det gjør ikke noe at det er feil for det kan vi rette opp i og dette skal vi få til,men da er hun kommet så langt at hun blir fullstendig rasende. Vi lurer litt på blodsukkeret hennes for merker at det og ofte kommer før hun har fått seg et måltid eller at hun er litt sulten. Noen som kjenner til at det kan være det?

Vel, jeg er selv veldig amper når jeg er sulten, så ...

Ellers har min sønn slitt med mye av det samme, og han er for tiden under utredning i forhold til autismespekteret (asperger e.l.) da det oppstod en del vansker med sosiale settinger på skolen.

[AnonymBruker]

Vel, jeg er selv veldig amper når jeg er sulten, så ...

Ellers har min sønn slitt med mye av det samme, og han er for tiden under utredning i forhold til autismespekteret (asperger e.l.) da det oppstod en del vansker med sosiale settinger på skolen.

Jeg hadde vurdert dette om hun ikke var noe sosial, men på skolen fungerer hun bra og hun har utrolig mange gode venninner og venner. Hun tar initiativ og unger oppsøker henne. Utadvent er hun også, men det er dette raseriet som er så vanskelig å forstå....

[Gjest Gjest]

Ta en prat med fastlegen, h*n er mer kompetent til å svare enn KG`ere er.

[AnonymBruker]

Ta en prat med fastlegen, h*n er mer kompetent til å svare enn KG`ere er.

Det er allerede bestillt time, men det er ofte greit å høre om det er andre i samme situasjon. Forventer ikke noe medisinske svar her inne

[AnonymBruker]

Så har vi atter en gang en runde med vår 7 åring. Det begynner med en liten bagatell og hun mister hodet helt og får et raseri utbrudd som ikke likner grisen. Utrolig fortvilende for oss som foreldre for her kommer absolutt alt ut av munnen til vår skjønne "lille". Vi står rimelig rådløse. Er det andre som har det på samme måte som oss og hva gjør dere i så tilfelle? Jeg ser det gjør så vondt for henne også og vi vil at hun skal ha det bra, men det hjelper ikke å prate. Det er som om hun må rase skikkelig fra seg og det kan vare opptil halvannen time før det roer seg.

Som dere merker er dette vondt for alle parter. Jeg har vært i kontakt med helsesøster, men det er ikke så veldig mange råd hun kunne komme med.

Så what to do?

Jeg kjenner igjen problemet veldig godt! Barnet mitt har hatt flere slike episoder, spesielt når det skal gjøres lekser FØR middag. Har det blitt gjort feil og det må rettes opp,kan det være at det blir veldig frustrert,sint og oppgitt på en gang.Og kan fly i flint.Det er bare frustrasjon,kombinert med at det er trøtt,sulten,lei og klar.Vet det selv hvordan det er når man er sånn,og om noen kanskje maser litt mer enn det vi ønsker,ja så blir vi irriterte.Sånn er det med barn også.Og spesielt i den alderen,når alle følelser og tanker skal uttrykkes mer enn før

Hva med gode rutiner? Det er veldig lenge siden barnet mitt har hatt et raseri utbrudd nå, men jeg merker litt tendensen noen få ganger ved lekse gjøring. Men så lenge det får være i ro og ikke blir mast på eller stresset,så går det så det griner. Jeg tror i allefall ikke det er noe å bekymre seg for.Så lenge barnet har det bra ellers,på skole og med venner,er sosialt og du ikke merker noe spesielt ved andre annledninger. Slapp helt av og la barnet få uttrykke seg som det vil. Trodde faktisk det var ganske vanlig med raseri utbudd fra barn innimellom jeg??? :klø:

[AnonymBruker]

I dag var det så lite som at vi skulle rette litt på noe matte som hun hadde feil. Det dreide seg om to små stykker,men så føk hun i flint. Sa til henne at det gjør ikke noe at det er feil for det kan vi rette opp i og dette skal vi få til,men da er hun kommet så langt at hun blir fullstendig rasende. Vi lurer litt på blodsukkeret hennes for merker at det og ofte kommer før hun har fått seg et måltid eller at hun er litt sulten. Noen som kjenner til at det kan være det?

Med vår frøken (nå 11) er det ekstremt viktig at hun får nok mat og søvn. Er det lenge siden hun har spist eller hun har sovet dårlig/lagt seg sent kan hun være et troll.

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega (riktignok voksen, men dog, det er likhetstrekk) som tidligere kunne bli rasende for den minste ting - spesielt på ettermiddagen. Uten at det var noe "spesielt" som utløste det. (Kollegaen ble ikke rabiat altså, men det var slamring med kontordører og sinte utbrudd - som h*n tildels ikke klarte å styre - selv om h*n hele tiden presiserte at det ikke var noen h*n var sint på - h*n var rett og slett SINT bare...)

Etter litt egenforskning fant h*n ut at h*n rett og slett ikke tålte blodsukkersvingninger så godt og la deretter om kostholdet kraftig - styrte unna alt av sukker/sukkerholdige varer samt kuttet ut raske karbohydrater (og kuttet kraftig ned på karbis-inntaket generelt). I tillegg begynte h*n å ta tilskudd av omega 3 og litt annet.

Kollegaen min er blitt et nytt menneske i ettertid! Så lenge h*n har jevnt blodsukker er h*n også jevn i humøret. De gangene h*n velger å skeie ut så er det helt bevisst og h*n vet at det kommer humørsvingninger i ettertid...

Om det er riktig å styre kostholdet til en 7-åring i så stor grad vet jeg ikke, men det kan jo være en ide å forsøke en "lettvariant" hvor man i det minste styrer unna sukker/sukkerholdige produkter? Det har vel ingen av oss veldig vondt av... Det må være utrolig slitsomt å bli ukontrollerbart sint på den måten som TS beskriver.

[Snart Frue]

Det kan jo være noe medisinsk..det finner forhåpentligvis legen ut da.. men jeg tror ikke det er så uvanlig at barn får slike anfall. Hvis raseriet hennes ikke får noen konsekvens så vil hun bare fortsette med det. Men det er greit å finne ut hva som ligger bak.

Endret 18. november 2010 av Snart Frue

[AnonymBruker]

Det er jo for typisk at man skal til legen "for å få en diagnose", i stedet for å prøve å tenke gjennom hva det er man gjør i barnets oppvekst som kanskje forårsaker dette.

Her skal barnet diagnostiseres og medisineres blabla.. uff. Det er synd, synes jeg.

Hun har vel sett mor og far krangle, og hørt mor og far skjelle hverandre ut, og lært av det?

[AnonymBruker]

Det er jo for typisk at man skal til legen "for å få en diagnose", i stedet for å prøve å tenke gjennom hva det er man gjør i barnets oppvekst som kanskje forårsaker dette.

Her skal barnet diagnostiseres og medisineres blabla.. uff. Det er synd, synes jeg.

Hun har vel sett mor og far krangle, og hørt mor og far skjelle hverandre ut, og lært av det?

Ehhhh? Javel?? Og hvor kommer dette synspunktet fra? Du kjenner oss så godt osv osv og har eneretten på vettet? Kan si det så godt at vi krangler utrolig sjeldent i dette huset og har en veldig god dialog - er veldig obs på det, men det er helt på siden av saken.

Grunnen til jeg nevnte medisinsk er at det ser ut som det kommer ofte i forbindelse med at hun vil ha en liten matbit og at det går greit når hun har roet seg og fått seg en matbit.

Vi har vært i kontakt med helsesøster og barnepsykolog også og de mente det samme, men du virker ut som du har mye mer peiling enn dem du da?? Spar deg leksjonene før du sitter i samme situasjon som er like fortvilende selv. Jeg tror ikke det blir behov for medisinering og har ikke gitt uttrykk for det - nevnte blodsukkeret og intet mer. Du kan spare deg for slike idiotiske påstander og se om du er så tøff når du sitter der selv en dag.

[Kames]

Det er allerede bestillt time, men det er ofte greit å høre om det er andre i samme situasjon. Forventer ikke noe medisinske svar her inne

Dette høres veldig ut som min 7-åring! Han er også under utredning for Asperger/ADHD/autisme. Blodsukkeret hans er helt avgjørende for at han skal kunne fungere! Og vi har funnet ut at hvitt sukker er aldeles fy-fy- selv i ørsmå mengder. Anbefaler å kutte ut absolutt alt hvitt sukker- les på alt du kjøper! Prøv i noen dager og se om du merker forskjell. Vi fikk hvertfall en ny gutt da vi begynte med det. Men samtidig må vi passe på at han spiser ofte, for lite mat gir samme reaksjon.

håper jeg kan være til hjelp for andre i samme situasjon, vet hvor slitsomt det er for hele familien.

Hilsen Kames

Endret 18. november 2010 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Dette høres veldig ut som min 7-åring! Han er også under utredning for Asperger/ADHD/autisme. Blodsukkeret hans er helt avgjørende for at han skal kunne fungere! Og vi har funnet ut at hvitt sukker er aldeles fy-fy- selv i ørsmå mengder. Anbefaler å kutte ut absolutt alt hvitt sukker- les på alt du kjøper! Prøv i noen dager og se om du merker forskjell. Vi fikk hvertfall en ny gutt da vi begynte med det. Men samtidig må vi passe på at han spiser ofte, for lite mat gir samme reaksjon.

håper jeg kan være til hjelp for andre i samme situasjon, vet hvor slitsomt det er for hele familien.

Hilsen Kames

Tusen takk for nytt og informativt svar Kames. Setter pris på det. I første omgang vil vi bare få målt blodsukkeret og se om det kan være noe i mistankene våre. I dag fikk hun en matbit i det hun kom hjem fra skolen og leksene ble gjort ypperlig. Hun er en meget sosial og omgjengelig pike som får venner fort og sitter også pent i timene og får masse med seg all undervisning så vi bekymrer oss ikke for det. Er greit å høre litt forskjellige synspunkter.

Endret 18. november 2010 av Kråkesaks

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks.

[AnonymBruker]

Kan Eye-Q være noe for henne?

Min 10-åring får oftere raserianfall dersom det slurves med Eye-Q over en periode. Hadde veldig ofte raserianfall i 6-7-årsalderen, dette ble betraktelig mye bedre ved oppstart av Eye-Q for tre år siden. Verd å prøve.

[AnonymBruker]

Kan det være at hun blir påvirket av ånder i huset deres? De kan ofte påføre barn uforklaring sinne.

Selv om det også kan være personen hun er selvfølgelig.

[Mixelite]

Vi har erfaring med at kosthold og adferd henger nøye sammen. Både når det gjelder å spise mat vi ikke tåler, og når det gjelder blodsukker generelt.

Det er vel ingen hemmelighet at lavt blodsukker gir irritabilitet og kort lunte?

Ta en tur til legen og få henne utredet. Ikke la henne gjøre lekser på tom mage... Forebygg

[AnonymBruker]

Takk for svar. Legetime for å få målt blodsukker er bestillt og så håper vi at vi kanskje får noen tips om evt. legge om kosthold. Ikke spiser hun mye søtsaker heller så det kan ikke være problemet, men all info er god info.

Ang. Ånder. Vel jeg tror ikke det er så mye ånder i dette nye huset vårt akkurat - er ingen andre som har bodd der før og ikke har det vært noe gravplass heller.

Er ikke til å stikke under en stol at jenta er en tenker og har alltid vært det. Vi forebygger så godt vi kan nå.

Takk igjen