Silikon

[Gjest gjest]

Eksen min er fortsatt med meg, men vi kan ikke bo sammen. Han vil nå spandere nye pupper på meg, siden mine forsvant i amming. Burde jeg tatt i mot, eller latt være? Jeg vet jeg er verdt mye mer enn plastikk, og en snillere mann. Men puppene er helt flate, det er ikke volum i dem. Jeg har skikkelig dårlig selvtilitt pga dem, og kan aldri vise meg for noen slik de er nå. Kunne tenke meg å fylle dem opp uansett. Nå kan jeg få det spandert.

Hva gjør man i en slik situasjon?

[loppekasse]

Tja.. Med mindre det er noen haker ved at han betaler, så why not?

[LetThemEatCake]

Om du gör det för att du ändå tänkte göra det så är det ju kanon att någon annan betalar, men om du gör det för att han betalar så skulle jag låta bli och fundera en stund till.

Skulle du känna dig bekväm med att ditt ex betalade så mycket för att dina pupper skulle vara fina? Skulle du inte känna att du är skyldig honom någonting? Om inte - kör hårt! Att bli sponsrad med något man vill göra är ju bra.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha han, men han vil ikke ha meg. Men spandere pupper vil han. Jeg skjønner ikke hvorfor, men tenker på det. Om jeg skal ta i mot.

[LetThemEatCake]

Jeg vil ha han, men han vil ikke ha meg. Men spandere pupper vil han. Jeg skjønner ikke hvorfor, men tenker på det. Om jeg skal ta i mot.

Men är det något du ändå tänker göra, vem som än betalar? Eller gör du det bara för att du har möjligheten?

[AnonymBruker]

Du gjør det IKKE fordi han tilbyr seg.

Det er en operasjon, med risiko. Du har ingen garanti for at den blir vellykket.

den som vurderer å ta en unødvendig operasjon (ja, den er unødvendig, fordi den har ingen helsemessig begrunnelse), skal gjøre det av sin egen fri vilje og ønske, uten å ta hensyn til hva andre rundt måtte mene.

100% din egen avgjørelse.

Slik MÅ det være, det er din kropp som tukles med, det er du som løper risikoen, du som skal oppleve smertene, og du som står foran konsekvensene om det ikke er vellykket. Og du som får det positive om det blir vellykket.

Jeg har gjort det, og det var svært vellykket. Men jeg gjorde det kun for min egen del, og jeg sparte pengene selv også. det skal også sies at det ikke er noen selvfølge at selvtilliten din rundt brystene dine forbedres etter en slik operasjon. Det er mange som får større bryster, men som opplever at selvtilliten ikke forandrer seg. Det er fordi den er mental, mens brystene er fysiske. For min del hjalp det, men jeg har hørt om mange hvor det ikke hjalp i forhold til selvfølelse og selvtillit.

[Gjest Sobril]

Enig med "Cake" her, men personlig hadde jeg hatt vanskeligheter med å la noen betale for mine pupper. Da hadde antakeligvis mannen følt en slags eierett, og puppene hadde ikke vært like mye mine som før...

En annen ting du burde legge vekt på er at eksen din ikke vil ha deg, men han vil "ha" deg. Han vil eie deg bare bitte-litte grann, slik at dere kan være sammen på hans premisser så lenge han har lyst. Følelsesmessig har han overtaket på deg, og kan sikkert holde det gående i årevis mens du egentlig bare er ulykkelig.

Hva om han ikke gidder mer og finner ei annen? Da sitter du der med puppene "hans" og skulle kanskje ønske du ikke gjorde det?

Eller hva om DU finner deg en annen? Da får du kanskje en bitter eks som bruker puppene dine mot deg for hva det er verdt?

Gå inn i deg selv og tenk nøye over dette. Hvis du virkelig vil ta silikon for din egen del, så ville jeg lagt opp penger og betalt for det selv.

Endret 13. november 2010 av Sobril

[Gjest brutal_mann]

Eksen min er fortsatt med meg, men vi kan ikke bo sammen. Han vil nå spandere nye pupper på meg, siden mine forsvant i amming. Burde jeg tatt i mot, eller latt være? Jeg vet jeg er verdt mye mer enn plastikk, og en snillere mann. Men puppene er helt flate, det er ikke volum i dem. Jeg har skikkelig dårlig selvtilitt pga dem, og kan aldri vise meg for noen slik de er nå. Kunne tenke meg å fylle dem opp uansett. Nå kan jeg få det spandert.

Hva gjør man i en slik situasjon?

Skaffer seg integritet og takker nei.