Hadde en ubehagelig opplevelse

[Bonito]

Jeg var på sykehuset i går for å ta en coloskopi. Jeg har tatt denne undersøkelsen 1 gang før for 3 år siden. Pga tykktarmskreft i familien, sa legen jeg var hos da at jeg burde ta det på nytt om 3 år. Dvs nå. Jeg gruet meg ikke spesielt til undersøkelsen denne gangen, siden forje gang gikk veldig greit. Direkte behagelig var det jo ikke. Men fult overlevelig. Legen jeg var hos var også veldig flink til å få meg til å slappe av.

Men denne gangen gikk jeg rett og slett gråtende ut derfra. På henvisningen fra fastlegen min står det desverre "panikkanfall" i diagnosefeltet. (Det var den opprinnelige grunnen til at jeg var hos fastlegen den gangen. Men jeg bad henne om henvisning til coloskopi samtidig. Siden det da var 3 år siden sist.) Jeg sa til sykepleieren at jeg gjerne ville ha noe for smertene om det ble for ille. Sist gang fikk jeg beroligende på slutten, der det var en vanskelig passasje som var ekstra ubehagelig. Hun sa at jeg bare skulle si fra om det ble for ille.

Det første legen sa etter han hilste på meg var "Du er da alt for ung til å ta denne undersøkelsen. Folk på din alder får ikke tykktarmskreft" Jeg sa jo da at det var denne type kreft i nær familie. Så fortsatte han med å si om og om igjen at jeg ikke måtte gå rundt å ha angst for å få kreft. Jeg sa som sant var, at det ikke er noe jeg går å tenker på til vanlig. Men at jeg syntes det er bedre å være føre var. Så begynte vi med undersøkelsen, og etterhvert ble det såpass vondt at jeg spurte om jeg kunne få noe for det. Jeg fikk ingen svar. Jeg ventet en stund til, og smertene ble såpass ille at jeg begynte å gråte. Da ba jeg enda en gang om de kunne gi meg noe. Legen mumlet bare at "Det er komplikasjoner med det også" Tilslutt sto sykepleieren å holdt meg i hånda mens tårene trillet og bena mine skalv. På det punktet spurte jeg HVORFOR kan jeg ikke få noe? Nei da var det plutselig for sent?!? Da han kom til det vanskelige punktet i tarmen hulket jeg rett og slett. Så sier han at han ikke kommer lenger fordi det vil gjøre for vondt. Men siden resten av tarmen var fin, var det ikke trolig at det ville være noe galt der heller.

Da undersøkelsen endelig var ferdig, sa han enda noen ganger at jeg ikke måtte være så redd for å få kreft. Og at jeg ikke burde ta en slik smertefull undersøkelse av den grunn. Jeg fikk da endelig frest fra meg at grunnen til at jeg var der, var at jeg hadde fått beskjed om det av forje lege! (Som forøvrig behandlet begge i min familie som døde av tykktarmskreft) Og at jeg da hadde fått beroligende når jeg trengte. Derfor skremte ikke undersøkelsen meg nevneverdig. Da jeg kom tilbake etter å ha kledt på meg, hadde han lest epikrisen fra den gang. Og sa at det stemte, og at jeg kanskje burde fått beroligende denne gangen også.

Neimen sier du det?!?! Når ett menneske på 29 år ligger og hulker og skjelver på undersøkelsesbenken, er det kanskje ett tegn på at det er vondt?!? Bare fordi jeg tilfeldigvis har slitt psykisk i mitt liv, betyr ikke det at jeg gal! Min panikkangst har ingenting med sykdom å gjøre. Jeg trenger heller ingen oppad og ned snakk om at jeg er der uten grunn. Jeg husker utmerket godt hva den forje legen jeg var hos sa til meg! En ting er sikkert...jeg skal aldri sette mine ben hos denne legen igjen! For han klarte å gjøre en allerede litt ydmykende undersøkelse fullstendig grusom!

[Gjest Gjest]

Meld det inn til fylkeslegen. Dette er _drøyt_.

[AnonymBruker]

Dette må meldes som avvik!! Det er et alvorlig avvik. Det strider mot all etikk i helsevesenet!

[Cata]

Du kan f.eks. ta kontakt med pasientombudet i ditt fylke.

[Gjest Gjest]

Huff... dette hørtes helt grusomt ut.

Jeg har vert borte i noe lignenede selv og vet hvordan det oppleves, helt grusom opplevelse slikt.

Om en ikke har angst og panikkanfall fra før, kan en fort FÅ det etter slike opplevelser. DET er noe helsepersonell burde tenke litt på.

Som deg er det også trolig årsak til en slik oppførsel av legen at en i har fått en psykisk stempel og derfor mener de de har sin "rett" til å behandle deg som en "idiot" (var slik jeg følte det i allefall)

Jeg hadde en periode sosial angst og panikkanfall, for noe langt annet en sykdom og helsemessige årsaker.

(Plagene mine gikk for øvrig over etter at jeg kom meg helt ut av en ekstrem "situasjon", bearbeidet det og klarte legge det bak meg. Det hadde som sagt ingenting med helse, sykdom og slikt å gjøre i det hele tatt. )

Men siden legen av en eller annen merkelig grunn skrev "angst/panikkangst" i henvisningen til noen undersøkelser jeg skulle til, for noe langt annet, fikk jeg også denne type oppførsel av helsepersonlell.

Jeg tok en tlf. til passientombudet og fikk råd derfra.

Ring dit så får du råd og veiledning derfra på hva du bør gjøre. For slike ting som dette bør en si fra om så det ikke skjer igjen. Hverken for deg eller andre.

[Bonito]

Takk for svar

Som siste "gjest" her sier, følte jeg meg også som en idiot.

Og det var egentlig det værste med hele greia. Jeg følte at jeg ikke ble tatt på alvor i det hele tatt. At siden jeg var stempla som "psyk", var ikke mine meninger eller det faktum at jeg hadde j**** vondt noe å henge seg opp i. Og det fikk meg til å gråte enda mer enn jeg antageligvis hadde gjort om det bare var smerter. Jeg følte meg så hjelpeløs der jeg lå, og det var rett og slett grusomt. Antagelig ble jeg der og da også stempla som overfølsom og hysterisk. Ei i familien som gjennomførte undersøkelsen samme uke hos en annen lege, fikk bedøvelse med en gang det ble vondt. Jeg fikk ikke engang veneflon satt inn før vi starta. Det fikk jeg sist gang, tilfelle det ble behov. Heldigvis hadde legen fra sist gang skrevet i epikrisen at undersøkelsen gikk veldig greit. For jeg er NORMALT ikke pysete når det gjelder sånt. Kommer nok kanskje til å ringe til pasientombudet å høre. Men i min situasjon blir det litt mer komplisert, i og med at jeg desverre jobber på samme sykehus. En ting er sikkert, det er ikke alle leger som fortjener tittelen sin!