Hvor lenge husker du flausene til kollegaene dine?

[AnonymBruker]

Hvis den ellers oppegående kollegaen din sier noe idiotisk/upassende, hvor lenge husker du det?

Jeg har jobba som lærer på en ungdomsskole siden i sommer. Jeg trives godt på teamet mitt, og vi har en åpen og god tone.

Vi har en herlig elev(gutt) som vi ofte deler historier om på teamrommet. Han er veldig naiv, og er på god tur inn i puberteten uten å være klar over det selv.

I dag skjedde imidlertid følgende:

Jeg hadde gym med ham i ei lita gruppe. Da vi spilte basket tok han plutselig tak i puppene mine bakfra for å hindre meg i å ta ballen.

Da jeg kom inn på teamrommet etter episoden, satt det to mannlige kollegaer der, de lo og pratet. Jeg bestemte meg for å dele hendelsen med dem. Fortellinga tok imidlertid litt overhånd, og det endte opp med at jeg tok meg selv på puppene for å illustrere poenget. Reaksjonen deres var umulig å lese, de fortrakk ikke en mine, men virket likevel ganske forfjamset. Jeg hadde jo fortalt dette apropos ingenting, og hadde (fra deres synspunkt) kun gått inn til dem for å ta meg selv på puppene.

Mannen min mener at dette er en filleting, men jeg er utrolig flau. Jeg er ingen uhøytidelig tøysekopp som prater før jeg tenker, så jeg er ikke flink til å takle slike situasjoner.

Jeg er som sagt ung, i begynnelsen av 20-åra. Disse to kollegaene mine er 28 og 40, og jeg håper virkelig ikke at de tenkte at dette var noe tåpelig, desperat herske/forførelses-taktikk fra min side. Jeg er en grå mus som ofte er venn med gutta og som er med på grovisene, og jeg håper også på å bli venn med disse to.

Hvor lenge kommer de til å huske denne episoden, tror du?

[Tingo]

Lenge. Men so what? Det er de man ikke har noen historier om, som blir de grå musene. Bedre å bli husket for noe som tross alt var litt morsomt.

[AnonymBruker]

Lenge. Men so what? Det er de man ikke har noen historier om, som blir de grå musene. Bedre å bli husket for noe som tross alt var litt morsomt.

Jojo, sant nok, men jeg følte meg EKSTREMT vulgær da jeg gikk ut fra teamrommet. Jeg føler at jeg ellers gjør meg bemerket i form av god planlegging, positive kommentarer fra elevene, samt god tone med kollegaer.

Med grå mus mener jeg at jeg ser normalt pen, men veldig kjedelig ut. Elevene og kollegaene liker meg, men de plystrer ikke etter meg, for å si det sånn. Jeg har imidlertid nylig endra stil og blitt litt freshere, og jeg frykter at denne utbroderinga mi trekker make-overen min i en retning jeg ikke vil at de skal tro at jeg har tenkt meg i!

Det hjelper jo selvsagt ikke at den yngste av dem er en utrolig kjekk mann, som muligens tror at jeg flørter med ham allerede. Jeg gjør ikke det, jeg synes bare at han er veldig vittig og grei, og vi har et tett faglig samarbeid.

Bah, jeg gruer meg skikkelig til jobb i morgen, kjenner jeg.

TS

[loppekasse]

Ikke grue deg til jobb

Bare oppfør deg som om alt er normalt, for det er det jo. Morsom historie må da være lov å fortelle og illustrere. De har sikkert hatt sine flauser de også

[loppekasse]

Ikke grue deg til jobb

Bare oppfør deg som om alt er normalt, for det er det jo. Morsom historie må da være lov å fortelle og illustrere. De har sikkert hatt sine flauser de også

EDIT: Oi, her ble det postet to ganger. Sorry.

Endret 11. november 2010 av loppekasse

[Tingo]

Det er hvordan man selv reagerer på egne flauser, som ofte avgjør hvordan andre reagerer på dem. Nå er det jo litt sent å slå en selvironisk vri på situasjonen, men unngå ihvertfall å vise at du er flau. Lat som ingenting. Se på det som en anledning til å øve deg på å gi litt mer f... i hva folk tenker, sannsynligvis har de ikke foretatt noe i nærheten av så mye analyse rundt episoden som du innbiller deg.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg avsluttet heldigvis ikke fortellingen ved et med ett rødmende puppegrep før jeg storma ut døra. Jeg slapp taket ( ) og fortsatte med å si at sånn oppførsel har jo ikke "normale" gutter osv. Jeg fortsatte med å prate generelt om hvor naiv denne gutten er, og så tok jeg meg en pepperkjeks og gikk ut.

Jeg tror ikke de merket at jeg ble flau, så de tenkte sikkert bare at "hun der har ikke helt skjønt de sosiale kodene for hva vi skal si/berøre i kollegialt fellesskap".

Så da skal jeg altså oppføre meg som vanlig i morgen, og ta eventuelle kommentarer med et smil. De er veldig fleipete selv, så hvis jeg er skikkelig heldig kommer de til å spørre "what? Ingen puppegrep i dag?" og så er isen brutt. *krysser fingrene for det*

TS

[bttb]

Ikke for å rippe opp i historien for deg, men hvorfor tror du de reagerte sånn på selve puppetakinga? Ble de helt eller er det mulig at de ikke la merke til det på samme måte som deg? Spør fordi jeg synes ikke det er så merkelig å illustrere en god historie med håndfakter, men så såg jeg ikke hendelsen heller da.

[Gjest Kevlarsjäl]

Dette er noe de kommer til å huske, men hva så? Du kan ikke la sånne filleting som det plage deg, da kommer du til å bli helt koko til slutt!

Bare lat som ingenting og smil!

Og så foreslår jeg at dere slutter å le av elevene deres på lærerværelset. Sorry, men jeg synes det er skikkelig uproff oppførsel å baksnakke og le av elever.. Spesielt siden du gjentatte ganger kaller ham naiv osv.

Jeg mener ikke at dere aldri skal diskutere elever, men det har vel litt med hvordan det gjøres og hvilke ord som blir brukt.

Hadde du likt at lærerne dine satt på et rom og snakket om hvor naiv og pubertal du var da du gikk på ungdomskolen, kanskje..?

Edit: utbroderte litt.

Endret 11. november 2010 av Kevlarsjäl

[AnonymBruker]

Ikke for å rippe opp i historien for deg, men hvorfor tror du de reagerte sånn på selve puppetakinga? Ble de helt eller er det mulig at de ikke la merke til det på samme måte som deg? Spør fordi jeg synes ikke det er så merkelig å illustrere en god historie med håndfakter, men så såg jeg ikke hendelsen heller da.

De satt ved et bord, jeg stod foran dem. Jeg sa noe sånt som dette:

"Jeg og denne gutten spilte basket, og det var tydelig at han ikke kunne reglene. For plutselig tok han meg på puppene". (og jeg tar meg selv på puppene, kjapt, før jeg fortsetter å prate.)

Og så fortsatte jeg:"Da ble jeg så forfjamset at jeg sa bare: "det er ikke lov med nærkontakt i basket!" " Og så fortsatte fortellingen med at det er jo tydelig at det er mye denne gutten ikke har fått med seg, for sånn oppfører jo ikke "normale" gutter seg osv. Og de sa ingen ting, de hadde bare det litt smilende uttrykket som de hadde hatt før jeg begynte å prate til dem.

Så jeg tror de først og fremst lurte på hvorfor i helvete jeg hadde fortalt dem historien, for jeg lyktes ikke i å fortelle den på en spesiell morsom måte heller. Så forhåpentligvis tenker de ikke på puppe-taket som mer enn en rekvisitt i en ellers dårlig historie.

TS

[AnonymBruker]

Dette er noe de kommer til å huske, men hva så? Du kan ikke la sånne filleting som det plage deg, da kommer du til å bli helt koko til slutt!

Bare lat som ingenting og smil!

Og så foreslår jeg at dere slutter å le av elevene deres på lærerværelset. Sorry, men jeg synes det er skikkelig uproff oppførsel å baksnakke og le av elever.. Spesielt siden du gjentatte ganger kaller ham naiv osv.

Jeg mener ikke at dere aldri skal diskutere elever, men det har vel litt med hvordan det gjøres og hvilke ord som blir brukt.

Hadde du likt at lærerne dine satt på et rom og snakket om hvor naiv og pubertal du var da du gikk på ungdomskolen, kanskje..?

Edit: utbroderte litt.

Jeg regnet med at denne kommentaren kom til å komme. Jeg forstår at det virker som om vi håner ham, men det er ikke sånn det oppleves blant oss tre som underviser ham. Han er en aldeles herlig elev som har Asperger, og som gjør mye rart og gøy. Samarbeid og åpenhet er viktig for oss lærerne for å vite hvilket humør han er i og hvordan vi skal forholde oss til ham til et gitt tidspunkt, og da er de generelle betraktningene og de morsomme historiene en del av dette.

Vi sitter ikke og baksnakker ham eller snakker stygt om ham på noe vis, men det er klart at det er jo ikke _nødvendig_ å fortelle de andre to om alle mine opplevelser med ham. Jeg ansser det likevel ikke som verken stygt, uetisk eller problematisk, og det meste prater vi om og ler med sammen med eleven også.

TS

[Cata]

For å være helt ærlig så husker jeg faktisk ikke en eneste flause mine kolleger har begått. Jeg antar jo at det må ha vært noen i årenes løp, men manns minne er ofte kort (og kvinnes minne også for den del). I den grad dine kolleger reagerte i det hele tatt så er det nok glemt i løpet av noen dager eller i verste fall uker.

[Wonders]

ca 2 dager på det meste.

[The Kitten]

Jeg husker det lenge, men jeg bruker det ikke mot dem. Jeg bestemmer meg heller ikke for at en person er uintelligent etter noen flauser.

[AnonymBruker]

Sånn som du skriver innlegget ditt så bryter du taushetsplikten din! Lærere skal ikke sitte i pausene å fortelle om hva elevene har sagt og gjort i timene så sant det ikke er viktig for elevens læresituasjon!

Skam dere!

[juliane]

Jeg skjønner faktisk ikke hva som var så flaut jeg?

[Sidsel]

Skjønner ikke hva som var så flaut jeg heller. Jeg tror du bare overreagerer litt fordi du er ny på arbeidsplassen. Så lenge du ikke gjør det til en vane å stadig ta deg selv på puppene så er det nok ingen som tenker over det.