Bortskjemte norske barn

[AnonymBruker]

Hørte på radioen at julenissen i Drøbak hadde fått inn en del juleønsker fra forskjellige land. Det som overrasket var at norske barn er veldig mye mer kravstore enn de andre barna som hadde sendt inn. Mens mange av de andre barna hadde en eller to ting på listene sine så hadde norske barn store krav.

De sente inn lange detaljerte lister med gaver til mange tusen på, noen hadde sendt inn sider fra leketøysblader med kryss på det de ville ha og andre hadde rett og slett sendt inn hele bladet og sagt at de ville ha alt sammen.

Da jeg var liten (er 22 år nå), så hadde jeg noen få ønsker på en lapp. Det husker jeg ennå. Og når jeg fikk en av de var jeg overlykkelig.

Nå har jeg inntrykk av at mange barn blir skuffet og sinte om de ikke får det de ønsker seg (krever).

Jeg skal i alle fall prøve å ikke oppdra mitt barn til å forvente og kreve.

Hva er ditt inntrykk?

(Jeg vet jo selvsagt at dette ikke gjelder alle, og at barn i andre land kan ha store krav de også)

[HopelessFear]

Jeg har også merket dette, norske barn lager milelange lister. En ting som jeg merker er ofte på ønskelistene er speilrefleks kamera. Hva skal et barn med et speilrefleks kamera egentlig? De får ikke bedre bilder om de ikke kan bruke funksjonene riktige.

[Gjest Gjest]

Dette tror jeg så gjerne, det fins mange eksempler på at barn blir oppdratt som

"prinser/prinsesser", hvor de skal få alt og alt skal legges til rette for dem.

Personlig synes jeg forferdelig synd i disse barna. De går glipp av den deilige følelsen når man har ønsket seg en ting leeenge, og så plutselig ligger den der under treet. (Eller mestringsfølelsen når man har klart å spare til noe selv. ) Mest sannsynlig vil det komme en dag hvor de ikke kan få alt de peker på, og siden de ikke lærer verdien av ting, kommer de ikke til å skjønne hva som skjer...

Desverre er tantebarna mine av den bortskjemte typen, hvor alle gavene kastes i en haug uten at det blir lagt merke til en gang hvem gaven kom fra. Givergleden for meg blir mye mindre, siden jeg liker å legge omtanke og liker vel så godt å gi bort som å få, men når det blir mottatt med et skuldertrekk, så er det bare kjipt. Som mamma selv har jeg mulighet til å kjøpe det meste til barnet vårt, men jeg prøver å holde igjen, og blir kjempeglad om vi får arve eller låne ting. Mest mulig leker gir ikke den beste barndommen!

[AnonymBruker]

Noen barn skriver lange lister. Det gjør mine også. De er oppvokst med at en ønskeliste er en ønskeliste. Hos meg sto det ny bolig og ny bil øverst. Selvfølgelig så skjønner jeg at dette er ting jeg må skaffe meg selv.

De har alltid ønsker i alle prisklasser for de vet at familien ikke har god økonomi. Tantebarnet mitt skrev at hun ønsket seg snø til jul. Søt den.

Altså. En ønskeliste er en ønskeliste, men jeg tror de fleste barn er realistiske også.

[AnonymBruker]

Og likevel sier mange at man ikke skal gi til de voksne, men heller gi mer til barna. Jeg tror barn heller har godt av å se at også andre får gaver og at de ikke er universets midtpunkt.

[AnonymBruker]

Som når et barn i søskenflokken har bursdag, så må man ta med til alle de andre barna også så det ikke skal bli urettferdig...

Klart at en ønskeliste er en ønskeliste, men jeg håper ikke mine barn blir så ille at de bare sender inn en hel katalog til nissen.

[Gjest BabyBlue]

Skriver ikke lange lister, men når jeg en gang i året får sjansen så skriver jeg ned noe dyrt på lista. Hvert år får jeg det jeg ønsker meg av de større ønskene, og vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert om jeg ikke fikk det

Men tror neppe jeg hadde blitt kjempeskuffet. Har alltid fått noe jeg blir glad for hver jul, og er vel bare slik en person som er veldig takknemlig uansett : )

Nå ønsker jeg meg aldri ting som bikker 3 lakser, og krever ikke så sinnssykt dyre ting generelt, så tror ikke akkurat foreldrene mine kvier seg til å kjøpe gave til meg... Jeg er vel ganske realistisk i forhold til jul og gaver ettersom jeg har god peiling på deres økonomi, og forstår forholdet deres til penger.

Men har man foreldre som har råd til det er det vel ikke noe galt i det? Bortsett fra at det kanskje kan bli vanskeligere å lære barna den ordentlige verdien av penger, da. Men, men... når kidsa flytter ut som lutfattige studenter får de vel øynene opp for hva en 1000 lapp egentlig er verdt

Dette året står speilrefleks på toppen av ønskelista, fordi det er noe jeg virkelig interesserer meg for og vil lære meg, men er ikke krise om det ikke blir noe av det. Har nytt klorestativ til katta som en god nr. 2 : p

[Gjest BabyBlue]

Som når et barn i søskenflokken har bursdag, så må man ta med til alle de andre barna også så det ikke skal bli urettferdig...

Klart at en ønskeliste er en ønskeliste, men jeg håper ikke mine barn blir så ille at de bare sender inn en hel katalog til nissen.

Seriøst?

[AnonymBruker]

Seriøst?

Ja, det er latterlig. Men det er ikke første gangen det har vært et tema. Eventuelt at foreldrene har pakker på lur i tilfelle det blir grining fra de som ikke har bursdag.

[HopelessFear]

Seriøst?

Det har jeg også merket. Hva slags generasjon er det som venter oss i fremtiden?

[AnonymBruker]

Snekkeren i gata mi har en datter på 4år og en nevø som akkurat ble ett år.

Hadde en samtale med han og den gikk slik:

Snekker: Har du sett det fine bildet av prinsessa mi?, holder opp ett bilde av søte jenta.

Jeg: ja hun er veldig søt

Snekker: det er pappas prinsesse det ja, hun har meg rundt lillefingeren ja, hehehe...

Jeg: hehe jaha?

Snekker: ja nevøen min hadde bursdag i forrige uke og da prinsessa mi og jeg var og handlet bursdag gave måtte jeg jo kjøpe en ting til henne også, hun er jo så glad i barbie, og da hun sto i butikken da med de øynene og lurte på om hun også kunne få siden han(nevøen) skulle få bursdag gave kunne jeg jo ikke annet enn å kjøpe den barbien hun hadde så lyst på......

Er det rart barn er bortskjemte og ekle for tiden????

[Gjest BabyBlue]

Ja, det er latterlig. Men det er ikke første gangen det har vært et tema. Eventuelt at foreldrene har pakker på lur i tilfelle det blir grining fra de som ikke har bursdag.

Fy fader. Folk som belønner barna sin bortskjemthet på den måten burde skamme seg! Ble helt satt ut da jeg leste det...

Jeg var da også sjalu da jeg var yngre og søsknene mine hadde bursdag, men vokste det av meg fordi jeg lærte at sutring aldri lønte seg... -.-

[Gjesten]

Ja, det er latterlig. Men det er ikke første gangen det har vært et tema. Eventuelt at foreldrene har pakker på lur i tilfelle det blir grining fra de som ikke har bursdag.

Dtte er noe av det tristeste jeg har hørt. Hadde barna mine blitt sure fordi et annet barn fikk gaver på bursdagen sin, hadde jeg snarere straffet dem enn å belønne dem med gaver. Man kan da ikke oppfordre barn til slik oppførsel?!

[Cannavaro]

I stor grad får nok foreldre takke seg selv for de lange ønskelistene som settes opp til jula. Selvfølgelig er de fleste norske barn bortskjemte og ekstremt beskyttet. Se rundt oss i det samfunnet vi lever i !! Det er et stort overforbruk og tildels stor kravmentalitet. Barn er levende produkter av deres opphav.

Det er allikevel andre selvfølgeligheter man må merke seg :

å være født og oppvokst i Norge er en lottokupong som har gitt gevinst i seg selv. Her på bjerget lever vi svært godt (vel, de fleste nå ihvertfall).

Selv med god inntekt og forsørgeransvar for min sønn så prøver jeg heller å lære ham om de forskjeller som finnes i verden, og hvor heldig akkurat han er. Bra skolearbeid og noen huslige sysler må til for å få lommepenger. Klær som ikke passer lenger gir vi gjerne til Frelsesarmeen til jul og han bidrar selv med litt penger til et fadderbarn via skolen. Bøssebærer har han også vært.

Jeg synes det er ekstremt viktig at han får ta del i og skjønne at eksempelvis barn i andre deler av verden har andre verdier og følelser enn ham selv. Så toner vi ned materialistiske verdier på denne måten. Videre har han da skjønt at han ikke skal være kravstor og har også lært å dele av sine goder. Gamle skøyter, fotballsko og annet utstyr gir han villig vekk til de som trenger det.

Det handler i stor grad om oppdragelse og forståelse for et barn når vi nærmer oss jul. Skal alt måles i gaver og penger ??

Hvem har ansvaret for at barn er kravstore og bortskjemte ??

Vi som foreldre må i høyeste grad være bevisst på hvordan vi former barna tror jeg. Dersom man skal være med på et materliastisk jag i julen så blir barn fort bortskjemte desverre.

Det er viktig å fortelle barn hvor vi kommer fra.

Det er ca 70 år siden Norge var et av de fattigste land i Europa.

Vi skal ikke stjele gleden, eller frarøve den for barna i jula, men forklare hva som er viktige verdier.

Små barn kan ha vanskelig for å skjønne dette, men påvirkningen og holdningene til barna kan man starte med tidlig.

Det å se gleden i barnas øyne for en hvilken som helst gave på julaften er jo selvfølgelig større enn skuffelsen for at h*n ikke fikk det h*n ville ha aller mest. Hvilket resultat man ønsker er jo derfor opptil foreldrene selv.

Endret 11. november 2010 av Cannavaro

[Karmosin]

Jeg har også merket dette, norske barn lager milelange lister. En ting som jeg merker er ofte på ønskelistene er speilrefleks kamera. Hva skal et barn med et speilrefleks kamera egentlig? De får ikke bedre bilder om de ikke kan bruke funksjonene riktige.

*sporer av*

Jeg hadde ikke selv, men fikk lære å bruke speilrefleks da jeg var barn. Hadde jeg hatt en over gjennomsnittet fotointeressert unge kunne jeg godt gitt et til ham/henne, men jeg kan love deg at den ungen hadde fått grundig instruksjon.

En gjennomsnittlig fotointeressert unge hadde ikke fått, og om de ønsker seg speilrefleks er det nok bare fordi de har oppfattet at det er kult, lizm. Man skal vite en del om det før det er noe å ønske seg.

Unnskyld avsporingen, allihopa!

[lillemia]

Og likevel sier mange at man ikke skal gi til de voksne, men heller gi mer til barna. Jeg tror barn heller har godt av å se at også andre får gaver og at de ikke er universets midtpunkt.

Enig! Barna får stort sett det de trenger og vil ha resten av året. Syns det er trist at noen barn ikke tåler å se at andre får en gave, og det er rett og slett skremmende at enkelte foreldre nærmest oppfordrer til denne oppførsel bare for å unngå en gråtescene!

[Ava Mae]

Jeg tror mye av problemet i dag ligger i at vi har sluttet å oppdra unger men i stedet føder en hel haug med prinser og prinsesser og da settes de også opp på den pidestallen av oss foreldre, noe som igjen gir den typen barn man ser i dag. Jeg er gravid med en sønn og har gjerne et kosenavn eller to på han men han kommer aldri til å bli hverken prinsen, gullet eller sukkerklumpen i familien med viten og vilje. Hverken jeg eller samboeren min ønsker en gutt som 6 år fra nå sitter å surmuler på julaften fordi han ikke fikk playstation eller data. Man kan irritere vettet av seg over bortskjemte unger, men fakta er jo at det tross alt er vi som foreldre som former disse ungene. Kommer du i dine øyne hjem fra barsel med en prins eller prinsesse er det også det du vil ha å forholde deg til de neste 18 årene.

[AnonymBruker]

Haha, husker når jeg var mindre og julekatalogene dalet ned i postkassa. Brukte å ta et par pc-ark, stifte de sammen, og så klippe ut alle tingene jeg ønsket meg fra katalogen og lime fast på arkene. Ønskene nummererte jeg eller skrev på kommentarer som "denne ønsker jeg meg veldig!!" eller "denne er ikke så viktig, men kunne godt tenkt meg en slik en likevel". La oss si at det var ti ting på lista (ganske store, dyre leker), så fikk jeg kanskje 5-6 av de.

Er nok ikke så bortskjemt nå lenger, er ikke så nøye hva eller hvor mye jeg får av julegaver. Ting jeg trenger og har lyst på kjøper jeg jo selv gjennom året for egne penger. Liker best å gi gaver nå, er så koselig å bruke tid på å virkelig finne på noe som du vet at venninna di kommer til å elske. Er så kjekt når man treffer skikkelig med en gave!

[Gjest Crow]

Nå skrev jeg alltid ønskeliste ut fra leketøyskataloger som barn, og så klart det var mye jeg ØNSKET meg. Tror ikke jeg fikk noe av ønskene mine da. Mine foreldre kjøpte ting de mente var fornuftige og som passet økonomisk. Selv om jeg ønsket med mye rart ble jeg skjelden særlig skuffet (ok, en bukse som eneste gave som 12 åring falt ikke helt i smak - det var en veldig praktisk gave, ikke noe som jeg hadde ønsket meg..)

[Anglofil]

Tja, jeg ser det ikke på som nødvendigvis bortskjemthet jeg da men. Jeg har også lange ønskelister, og har alltid hatt det, men det er jo fordi folk spør om å få gaveliste, og jeg er lei av folk som maser etter dem. Uansett, å ønske seg noe er ikke det samme som å kreve, og det virker det som enkelte her glemmer. Hva er galt i å ønske seg noe? Da jeg var liten ble jeg oppmuntrert til å hold fast ved mine drømmer og ønsker, uansett hva det måtte være. Men betyr det at man er bortskjemt? Nei. Ikke slik jeg ser det. Selv om man ikke får alt som står på ønskeslista så har ihvertfall aldri jeg blitt sur for det. Herrelighet, det å i det hele tatt få en gave er jo fantastisk hyggelig, men aldri et krav. Derimot: hadde jeg opplevd at andre ble sure fordi de ikke fikk alt på sin ønskeliste så hadde jeg nok betraktet dem som bortskjemte.

Så med andre ord: det er vesenforskjell mellom ønsker og det å kreve.

Mvh Yvonne

Endret 13. november 2010 av Yvonne