Ernæringsfysiolog

[Gjest bente85]

I høst sendte fastlegen min en henvisning til sykehuset om at jeg ønsker å ha samtale med en ernæringsfysiolog.

Etter den andre timen med vedkommende ble jeg bare skuffet, nettopp fordi at vedkommende fikk meg til å føle meg dum.

Følte hun forhåndsdømte meg, sa at jeg ikke hadde eller det var vanskelig å ikke gjøre noe når jeg ikke hadde motivasjon osv.

Men faktisk så har jeg prøvd å gjøre noen endringer, har begynt å trene litt, sykle på ergometersykkel, og sånn var det ikke for 2 uker siden.

Følte at hun sendte ut signaler som at det er vel ikke noe vits med denne samtalen bla bla.

Jeg ble skuffet og lei meg og sa på slutten av timen at jeg ikke ønsket å komme tilbake.

Kanskje det finnes andre ernæringsfysiologer der, ikke vet jeg.

Men jeg har blitt henvist til aktivitet på grønn resept, så jeg får heller fortsette der med oppfølging av både det ene og det andre. :-)

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal dra alle ernæringsfysiologer under en kam, det finnes sikkert andre som du hadde trives med.

Selv om du tok det ille opp, så kan det hende at det hun mente var at for å klare dette så må du ha motivasjon til å prøve, ellers går det ikke. Det er jo så sant så sant.

Ernæringsfysiologer jobber jo som regel med andre mennesker, så jeg tviler at hun ble dette hvis hun ikke trivdes med å hjelpe. Forhåndsdømming? Hun vet jo hva slags problemer hun får i jobben sin, mange som har problemer. Det er nok mange som føler at de blir sett ned på eller forhåndsdømt, men jeg tror mange også har problemer selv og "Opplever det de vil oppleve" selv om dette ikke er tilfelle. Det er også urettferdig synes jeg.

[Gjest bente85]

Jeg synes ikke du skal dra alle ernæringsfysiologer under en kam, det finnes sikkert andre som du hadde trives med.

Selv om du tok det ille opp, så kan det hende at det hun mente var at for å klare dette så må du ha motivasjon til å prøve, ellers går det ikke. Det er jo så sant så sant.

Ernæringsfysiologer jobber jo som regel med andre mennesker, så jeg tviler at hun ble dette hvis hun ikke trivdes med å hjelpe. Forhåndsdømming? Hun vet jo hva slags problemer hun får i jobben sin, mange som har problemer. Det er nok mange som føler at de blir sett ned på eller forhåndsdømt, men jeg tror mange også har problemer selv og "Opplever det de vil oppleve" selv om dette ikke er tilfelle. Det er også urettferdig synes jeg.

Nei nei, nå mente jeg ikke alle heller, men på det sykehuset tror jeg det ikke var så mange flere enn henne..

Har vært hos henne før, for noen år tilbake.

Det skjønner jo jeg også, men det blir litt feil å sitte å si slikt når hun ikke vet hva jeg tenker, og kanskje baserer det hun sier ut fra det hun hører.

Altså jeg visste ikke hva jeg skulle svare på alt, noe syns jeg var vanskelig og gi et konkret svar på, f.eks hvor mange dager i uka klarer jeg å spise frokost?

Det blir jo bare gjetting, og når man har hatt denne dumme uvanen i en god stund, tar det litt tid og legge om, og i starten kan det jo være at det går litt opp og ned som med andre ting man skal forandre på også.

Det blir litt dumt og sitte der og snakke med en person når man føler at vedkommene ikke har troen på en.

Da blir man såra.

[Gjest scorpius]

Når man går eller skal begynne i behandling, så er det veldig viktig med motivasjon.

Spesielt når man begynner hos en ernæringsfysiolog. Man er nødt til å ville det selv,

på tross av at man er litt ambivalet, noe aom er vanlig. For hvis man ikke hadde

svingt litt, så hadde man kanskje klart det på egenhånd.

Derfor nevnes ofte motivasjon. Og det kan ofte virke litt overveldende når all denne

motivasjonssnakken kommer opp, og man føler seg litt dum og svak...

Men du er iallfall ikke alene om det. Det er selvfølgelig forskjell på ernæringsfysiologer.

Noen kan kanskje virke litt skremmende og for bestemte, men det er jo godt ment. De vil jo

bare hjelpe. Det er jobben deres. Vi er forskjellige alle sammen. Noen er litt mer

følsomme enn andre osv. Jeg synes du skal gi henne en sjanse til

Lykke til!

[AnonymBruker]

Mange som endelig kommer til behandling er jo vant til å føle at "alle" forhåndsdømmer. Kan det være at følelsene henger igjen i dette og at kritikken mot ernæringsfysiologen egentlig blir påvirket av det? FOr det handler jo om at du må blottlegge deg selv, og da kan man føle seg ganske naken i en slik sitasjon, selv om denne personen er en profesjonell som bare vil hjelpe. KAnskje dine egne holdninger vinkler det negativt, at du antar at hun dømmer deg når hun egentlig ikke gjør det?

Jeg håper iallefall at du kommer til å trives og får hjelpen du trenger Og så håper jeg du får lass på lass med motivasjon og glede over å se at kroppen endrer seg med tiden! Du kommer ikke til å angre

Lykke til!

[Gjest bente85]

Når man går eller skal begynne i behandling, så er det veldig viktig med motivasjon.

Spesielt når man begynner hos en ernæringsfysiolog. Man er nødt til å ville det selv,

på tross av at man er litt ambivalet, noe aom er vanlig. For hvis man ikke hadde

svingt litt, så hadde man kanskje klart det på egenhånd.

Derfor nevnes ofte motivasjon. Og det kan ofte virke litt overveldende når all denne

motivasjonssnakken kommer opp, og man føler seg litt dum og svak...

Men du er iallfall ikke alene om det. Det er selvfølgelig forskjell på ernæringsfysiologer.

Noen kan kanskje virke litt skremmende og for bestemte, men det er jo godt ment. De vil jo

bare hjelpe. Det er jobben deres. Vi er forskjellige alle sammen. Noen er litt mer

følsomme enn andre osv. Jeg synes du skal gi henne en sjanse til

Lykke til!

Det vet jeg jo, det var jeg som sa til fastlegen min at jeg ville til ernæringsfysiolog også.

Det var vel heller ikke så mye galt med kostholdet, men fikk noen råd.

Jeg syns egentlig at kroppsspråket hennes sa klart i fra.

Hun satt der og sa knapt noe og så på meg og sa det med at er det noe vits at vi skal ha mer time osv.

Men jeg har også blitt henvist til sånn grønn resept med tanke på aktivitet, og da kan jeg ta opp det med kosthpld der også.

Føler jeg får bedre hjelp der, og det sa jeg på sykehuset også at jeg fortsette med kostholds opplegget der istedenfor.

Jeg får i alle fall ikke slike meninger der, og det syns jeg er fint.

[Gjest bente85]

Mange som endelig kommer til behandling er jo vant til å føle at "alle" forhåndsdømmer. Kan det være at følelsene henger igjen i dette og at kritikken mot ernæringsfysiologen egentlig blir påvirket av det? FOr det handler jo om at du må blottlegge deg selv, og da kan man føle seg ganske naken i en slik sitasjon, selv om denne personen er en profesjonell som bare vil hjelpe. KAnskje dine egne holdninger vinkler det negativt, at du antar at hun dømmer deg når hun egentlig ikke gjør det?

Jeg håper iallefall at du kommer til å trives og får hjelpen du trenger Og så håper jeg du får lass på lass med motivasjon og glede over å se at kroppen endrer seg med tiden! Du kommer ikke til å angre

Lykke til!

Faktisk så er jeg rimelig fornøyd med to som jeg er i samtale med.

Grønn resept og fastlegen min.

Jeg har hørt mye, sannhetens ord om hva som kan skje hvis jeg ikke gjør noe, legen min har snakket om det.

Og ikke reagert noe på det, har hatt forståelse og sånn.

Og det kan ha noe med at de jeg har snakket med legger fram ting på en måte som ikke oppfattes feil.

Man får støtte liksom.

Jeg vet jo hva jeg hørte, men da jeg hørte det ønsket jeg ikke å sitte å diskutere det.

Jeg vet at jeg vil få bedre hjelp et annet sted. :-)

Motivasjonen har jo økt, har jo plutselig fått lyst til å kjøpe tredemølle. :-D

Dessuten har jeg gått ned litt i vekt fra september, så er fornøyd med den.

Og jeg føler at kroppen er bitte litt lettere også.

[AnonymBruker]

Ja =) Det er de små tingene som gjelder, ikke ta for hardt i i starten fordi da kan det opplevels veldig tungt. Man skal jo fremdeles trives i hverdagen =)

Jeg har ikke tredemølle, men kjøpte ellipsemaskin forrige jul. Den bruker jeg støtt og stadig mens jeg ser på tv-serier eller filmer og koser meg. Det forbinder ikke trening med svetting og sliten, men heller at jeg ser på noe underholdende. Det virker så vanskelig i starten, men det sekundet man føler at jo faktisk, jeg merker at f.eks kondisen er bedre, eller oi jeg har gått ned 500 gram; den følelsen hjelper så mye! Og plutselig er det mye lettere Selv skal jeg ned 15 kg, og på 2 mnd er jeg ned 4 kilo. Selv om det går seint så vet jeg joj at det går. Må bare ikke gi opp =)

[Gjest bente85]

Ja =) Det er de små tingene som gjelder, ikke ta for hardt i i starten fordi da kan det opplevels veldig tungt. Man skal jo fremdeles trives i hverdagen =)

Jeg har ikke tredemølle, men kjøpte ellipsemaskin forrige jul. Den bruker jeg støtt og stadig mens jeg ser på tv-serier eller filmer og koser meg. Det forbinder ikke trening med svetting og sliten, men heller at jeg ser på noe underholdende. Det virker så vanskelig i starten, men det sekundet man føler at jo faktisk, jeg merker at f.eks kondisen er bedre, eller oi jeg har gått ned 500 gram; den følelsen hjelper så mye! Og plutselig er det mye lettere Selv skal jeg ned 15 kg, og på 2 mnd er jeg ned 4 kilo. Selv om det går seint så vet jeg joj at det går. Må bare ikke gi opp =)

Nei, det har jeg jo fått beskjed om også at jeg skulle ta det litt rolig i starten, og at jeg kunne øke etter hvert.

Det er jo det. :-)

Ja, jeg merket vel det at de første gangene med syklingen de var litt vanskelig, tenkte som at skal jeg eller skal jeg ikke.

Men når jeg fikk et klokkeslett og forholde meg til, så ble det noe lettere, men starten var nok verst.

Og det at man får støtte fra samboer, gjør jo at ting blir bedre, at man ikke føler at man er alene om det.

Ting tar tid, så derfor må man smøre seg med tålmodighet.

Selv skal jeg ned ganske mye, veier vel 116-117 kg og er 159, så ja.

Er en lang vei å gå, men man får tenke på det man oppnår med det, bedre helse og sånn. :-)

[AnonymBruker]

Er nok viktigere å tenke på helsegevinstene enn på at man "skal se så flott ut".

- økt trivsel og velvære da det er gøy å kjøpe klær, stelle seg

- orker mer, f.eks hvis man får barn, å kunne være aktiv sammen

- mer energi i hverdagen

- mindre fare for hjerteproblemer og det å forsvinne fra familien tidligere enn nødvendig

- ta vare på kroppen, vi skal ha den til vi er gamle, hvorfor ikke gjøre noe bra for den

Dette er mine motivasjonsfaktorer. Før jeg begynte med vektprosjektet var det for at jeg ville bare bli slank.. Men når jeg har merket hvor godt kroppen har av sunn mat og aktivitet så forsvant det fort.

Husk at det å gå turer i raskt tempo også hjelper mye altså, ikke undervurder det

[Gjest bente85]

Er nok viktigere å tenke på helsegevinstene enn på at man "skal se så flott ut".

- økt trivsel og velvære da det er gøy å kjøpe klær, stelle seg

- orker mer, f.eks hvis man får barn, å kunne være aktiv sammen

- mer energi i hverdagen

- mindre fare for hjerteproblemer og det å forsvinne fra familien tidligere enn nødvendig

- ta vare på kroppen, vi skal ha den til vi er gamle, hvorfor ikke gjøre noe bra for den

Dette er mine motivasjonsfaktorer. Før jeg begynte med vektprosjektet var det for at jeg ville bare bli slank.. Men når jeg har merket hvor godt kroppen har av sunn mat og aktivitet så forsvant det fort.

Husk at det å gå turer i raskt tempo også hjelper mye altså, ikke undervurder det

Det er sant. :-)

Gjør det jo for at jeg ikke så få så mye problemer med blodtrykket.

Andre gangen jeg har medisin for det, men det er uvisst å lenge jeg må bruke det da.

Må visst bli endel bedre først tror jeg.

Ja, og at kroppen skal tåle mer, at man skal bli støl og stiv bare man gjør litt.

Og mindre belastning på rygg og slikt.

At man kan fullføre et svangerskap også.

Noen viktige punkter med andre ord. :-)

Nei da. :-) Men må få opp kondisen noe slik at jeg kan orke å gå raskt etterhvert. :-)

[Gjest Fornøyd]

Hvor i landet bor du? Hvis du bor i grei avstand till Oslo så anbefaler jeg ernæringskonsulent på Balderklinkken

[Gjest bente85]

Hvor i landet bor du? Hvis du bor i grei avstand till Oslo så anbefaler jeg ernæringskonsulent på Balderklinkken

Bor et godt stykke unna da.

Fastlegen min har sendt en henvisning til et sted som heter Tonsåsen, men tar sin tid.

Har legetime tirsdag så kan få han til å purre på de, sånt at vi kan få et svar om jeg kan få et opphold eller ikke. :-)

[AnonymBruker]

Det er vel deg selv du er skuffet over.

Overvektige mennesker, som kanskje er på nippet til å utvikle livsstilssykdommer burde da ha alle verdens motivasjon. Livet ditt ødelegges og forringes - gjør noe med det!

[Gjest bente85]

Det er vel deg selv du er skuffet over.

Overvektige mennesker, som kanskje er på nippet til å utvikle livsstilssykdommer burde da ha alle verdens motivasjon. Livet ditt ødelegges og forringes - gjør noe med det!

Hvorfor skulle jeg være det?

Jeg har faktisk begynt med forandringer, og faktisk så merker jeg det på kroppen også.

Så sånn sett har jeg ingenting å være skuffet over, jeg er stolt av at jeg har greid å starte opp!

Som med alle i verden, enten man er overvektig eller ikke, så varierer motivasjonen.

Hvis det ikke var sånn, ville det vært rart egentlig.

Så les om det jeg har skrevet, jeg begynner å merke forandringer, og jeg har gått ned litt i vekt også! :-D

[bergans]

Nei, det har jeg jo fått beskjed om også at jeg skulle ta det litt rolig i starten, og at jeg kunne øke etter hvert.

Det er jo det. :-)

Ja, jeg merket vel det at de første gangene med syklingen de var litt vanskelig, tenkte som at skal jeg eller skal jeg ikke.

Men når jeg fikk et klokkeslett og forholde meg til, så ble det noe lettere, men starten var nok verst.

Og det at man får støtte fra samboer, gjør jo at ting blir bedre, at man ikke føler at man er alene om det.

Ting tar tid, så derfor må man smøre seg med tålmodighet.

Selv skal jeg ned ganske mye, veier vel 116-117 kg og er 159, så ja.

Er en lang vei å gå, men man får tenke på det man oppnår med det, bedre helse og sånn. :-)

Uten at jeg aner om ernæringsfysiologen var profesjonell eller ei i sin konsultasjon, så er det ikke lett hvis en får følelsen av at en er der for å fikse pasientens problemer på et litt magisk vis.

Mange, spesielt de som ikke har en bakgrunn innen helse og medisinske selv, kan lett komme til fysio/EF/kiro/spesialister med den holdningen at nå skal alt ordnes og pasienten gies en "oppskrift" på hvoran løse x problemer. Så blir pasienten skuffet når det viser seg at behandleren fokuserer på noe annet (som kan være årsaken til x symptomer), eller at det er mye mer komplekst enn først antatt. Det blir også mer vanskelig å behandle en tilstand hvis pasienten har slitt med problemet lenge, kontra en akutt tilstand. Jeg sier ikke at du TS, har hatt denne tankegangen tilstede bevisst eller ubevisst i ditt møte med EF, men det kan være lurt å ha i bakhodet. Til sammenligning så er jeg en total analfabet når det kommer til tekniske datating, og alt jeg ønsker er en tekniker som kan fikse ting og at jeg bare må trykke på en knapp eller to. Blir like skuffa kvar gong over at jeg må forstå litt og gå inn på kontrollpanel

Hvis jeg har forstått deg riktig så er det vektnedgang som du ønsker hjelp til. Beklageligvis så er det veldig enkle prosesser som styrer vekt opp eller ned, og alt en EF kan gjøre er ofte å bevisstgjøre pasienten på hva slags mat som er nei og hva som er ja, fokusere på porsjonstørrelser, samt avdekke evt mangler i kostholdet. Godt mulig at du visste mesteparten av dette fra før, og det var dermed lite ny informasjon som ble gitt.

Det beste du kan gjøre for deg selv og din egen kropp, er å sette deg litt inn i hvordan kroppen fungerer. Hvordan brytes fett, proteiner og karbohydrater ned i tarmen? Hva skjer under trening, og hvordan bruker kroppen energiressursene sine? Hvordan kan du øke mengden daglig fysisk aktivitet utenom den organiserte treningen? Hvor mye energi er det i maten du spiser, og hvordan kan du erstatte matvarer slik at måltidet blir næringsrikt men mindre energirikt? En del av dette er kunnskap som er helt nødvendig, og som du lett kan finne masse informasjon om på nett. Men det krever innsats, og hvis man ikke har en naturlig interesse for kroppen, så er det tungt å motivere seg. Likevel så fortjener kroppen å ha det så bra som mulig, og det handler ikke om vekt, men helse.

Følte du deg riktig dårlig behandlet, og at EF var uprofesjonell, så synes jeg du skal fremme en formell klage. Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og det vriker som om du er på god og rett vei

Endret 12. november 2010 av bergans

[Gjest bente85]

Uten at jeg aner om ernæringsfysiologen var profesjonell eller ei i sin konsultasjon, så er det ikke lett hvis en får følelsen av at en er der for å fikse pasientens problemer på et litt magisk vis.

Mange, spesielt de som ikke har en bakgrunn innen helse og medisinske selv, kan lett komme til fysio/EF/kiro/spesialister med den holdningen at nå skal alt ordnes og pasienten gies en "oppskrift" på hvoran løse x problemer. Så blir pasienten skuffet når det viser seg at behandleren fokuserer på noe annet (som kan være årsaken til x symptomer), eller at det er mye mer komplekst enn først antatt. Det blir også mer vanskelig å behandle en tilstand hvis pasienten har slitt med problemet lenge, kontra en akutt tilstand. Jeg sier ikke at du TS, har hatt denne tankegangen tilstede bevisst eller ubevisst i ditt møte med EF, men det kan være lurt å ha i bakhodet. Til sammenligning så er jeg en total analfabet når det kommer til tekniske datating, og alt jeg ønsker er en tekniker som kan fikse ting og at jeg bare må trykke på en knapp eller to. Blir like skuffa kvar gong over at jeg må forstå litt og gå inn på kontrollpanel

Hvis jeg har forstått deg riktig så er det vektnedgang som du ønsker hjelp til. Beklageligvis så er det veldig enkle prosesser som styrer vekt opp eller ned, og alt en EF kan gjøre er ofte å bevisstgjøre pasienten på hva slags mat som er nei og hva som er ja, fokusere på porsjonstørrelser, samt avdekke evt mangler i kostholdet. Godt mulig at du visste mesteparten av dette fra før, og det var dermed lite ny informasjon som ble gitt.

Det beste du kan gjøre for deg selv og din egen kropp, er å sette deg litt inn i hvordan kroppen fungerer. Hvordan brytes fett, proteiner og karbohydrater ned i tarmen? Hva skjer under trening, og hvordan bruker kroppen energiressursene sine? Hvordan kan du øke mengden daglig fysisk aktivitet utenom den organiserte treningen? Hvor mye energi er det i maten du spiser, og hvordan kan du erstatte matvarer slik at måltidet blir næringsrikt men mindre energirikt? En del av dette er kunnskap som er helt nødvendig, og som du lett kan finne masse informasjon om på nett. Men det krever innsats, og hvis man ikke har en naturlig interesse for kroppen, så er det tungt å motivere seg. Likevel så fortjener kroppen å ha det så bra som mulig, og det handler ikke om vekt, men helse.

Følte du deg riktig dårlig behandlet, og at EF var uprofesjonell, så synes jeg du skal fremme en formell klage. Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og det vriker som om du er på god og rett vei

I det store å hele ønsker jeg å gå ned i vekt for jeg veier ganske mye, og fått litt "problemer" pga det som jeg ønsker å bli kvitt.

Jeg har ikke det aller verste kostholdet, hadde jeg det så hadde jeg vel veid mye mer enn jeg gjør idag.

Mye mulig jeg trenger litt hjelp med å bli forklart hvordan ting er og sånn, føler ikke at jeg fikk så mye info om det hos ernæringsfysiolog.

Jeg hadde noe om ernæring på skolen, men det trengs nok å repetere.

Har jo sett litt på lommelegen og hva som står om overvekt der, og kan gjerne ta en bedre titt også.

Jeg følte første timen var bedre enn den andre.

Syns hun oppførte seg annerledes mot meg, men ja det er nok ikke nok for en klage.

Men jeg skal ta det opp med legen min, så får vi se.

Kanskje vi sender en henvisning til et annet sykehus, får se.

Tusen takk.

Føler meg riktig fornøyd nå som jeg har tatt min femte tur på ergometersykkelen idag.