Gå til innhold

Kaffekroken


Tabris

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Da er jeg tilbake, og nå begynner ting å falle på plass her! Har fått meg jobb! :hoppe: :hoppe:

Jeg var på intervju i går ettermiddag, og de ringte i morges og sa jeg hadde fått jobben. Begynner tidlig neste uke. :smilbla: Det var virkelig en lettelse, både med tanke på økonomien og at jeg begynte å finne det slitsomt å gå hjemme uten å ha noe å gjøre, eller vite når jeg får jobb.

Også flytter vi inn i den nye, urbane leiligheten 1. august. Ser ut som om ventetiden snart er over etterhvert som bitene faller på plass, en etter en. I morgen skal jeg ut og skrive kontrakt, samt handle inn litt klær. Trenger det. Så i dag skal jeg virkelig nyte min siste late hjemmedag med god samvittighet. :smilbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

:vinke:

Gratulerer med ny jobb! :hoppe: Høres veldig spennende ut. Og ny leilighet også - her skjer det ting :)

Koselig å se deg tilbake i dagbokverdenen, forresten :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker, Purple og mocci! :klem:

Ja, det er herlig. Gleder meg til å begynne, merker jeg! Gleder meg også til vi er ferdig med flytting, DA kan ting roe seg littegranne - helt til vi begynner og lete etter noe å kjøpe og skal flytte igjen. :rolleyes:

Men spennende med ting som skjer! :hoppe:

Nå skal jeg snart avgårde og handle klær og skrive kontrakt, så er det helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fant du noen klær?

God helg til deg, Tabris :)

Ja, jeg fant to topper, en cardigan og et skjørt her på det lokale kjøpesenteret. Også stakk jeg innom Fretex, hvor jeg fant et skjørt, to topper og en bluse (som jeg skal ha på meg i bryllupet i helga) til under to hundre kroner!

Så jeg er riktig så fornøyd, det er ikke ofte jeg kjøper klær. Og jeg har kanskje glemt å nevne at vi skal i bryllup neste helg? S-mannens søster skal gifte seg, de bor på østlandet. Så da reiser vi bort dit på torsdag, og hjem igjen søndag.

Nå er også kontrakten signert, og jeg begynner på mandag. Fikk også høyere lønn enn hva vi først avtalte, så jeg er mer enn fornøyd. Nå er det jommen meg helg! :smilbla:

God helg. :klem:

Kjekt å se deg innom her igjen, god helg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God morgen. :sovne:

Tenkte jeg måtte komme meg opp i ok tid nå, få døgnrytmen litt i orden før jobbstart på mandag. Skal ikke starte før klokken ni, så det blir en myk overgang. I dag blir det litt husarbeid - hvis jeg bare kan våkne litt. Trenger frokost og kaffe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

God morgen :kaffekopp: Bidrar med litt kaffe en lørdag morgen. Håper du får en fin dag, og får unna deg litt husarbeid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en ekstremt nostalgisk person. Jeg har alltid vært slik. Jeg knytter minner og følelser til steder, gjenstander, musikk, dufter - det meste. I perioder var det så ille at jeg knapt kunne kaste noe, fordi jeg hadde så mange minner knyttet til det. Jeg husker jeg hadde en Barbie-type hest som jeg lekte mye med da jeg var liten. Etterhvert som jeg ble eldre, ble jeg for gammel til å leke med den. Det var også flere ben som hadde falt av den, det var tapemerker etter reparasjonsforsøk og man og hale var sammenfiltret og skittent. Men det gikk mange, mange år før jeg kunne kaste den, jeg hadde så mange minner knyttet til den.

Jeg liker ikke når naboen maler huset i en annen farge enn hva jeg er vant til, eller når de la ny asfalt på veien fra sentrum og opp til oss, og alle de kjente og kjære dumpene og hullene i veien forsvant. Jeg vet det høres ekstremt ut, og det er det nok også, men jeg liker ikke slike endringer. Jeg tror det har vært en ubevisst grunn til at jeg ikke har likt tanken på å flytte til en annen kant av landet for å studere, f.eks. Hvis jeg bor her, så kan jeg bli vant med endringene gradvis, etterhvert som de kommer. Kommer jeg tilbake etter et par år, så har plutselig så mye endret seg. Så mange minne-triggere har forsvunnet uten at jeg har rukket å bli vant med det.

Men jeg må få si at jeg er blitt mye bedre de siste årene. Når vi nå pakker for å flytte har jeg kastet flere ting som for noen få år siden hadde vært helt utenkelig. Og det gjør godt. Ellers kan jeg stagnere i en tidligere versjon av meg som ikke lenger er reell.

Barndomsminner har også fått en enda mer spesiell betydning etter min far døde brått og uventet da jeg var 17 år. Min mor var hjemmeværende da jeg var liten, og hørte ofte på musikk på dagtid. Det er derfor svært mye musikk fra 80-tallet og eldre som jeg har et slikt nostalgisk forhold til. Og disse har nå en blanding av både godt og vondt i seg siden de minnes ikke bare en tid som er over, men også om min far som ikke lenger er her.

Mine brødre har aldri vært slik. De har ikke hatt problemer med å kaste ting, og kan kanskje - etter min mening - kaste for mye for fort. Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt "belemret" med en slik ekstrem hang til minner og nostalgi. En av mine brødre overtok huset hjemme da vår mor flyttet inn i en mindre leilighet. Først var det forferdelig vondt å se p når han pusset opp, når tapeten, fargene, og rommene jeg var vant med i barndommen plutselig forsvant og ble fornyet. Den fornuftige delen av meg forsto selvsagt hvorfor det var nødvendig, men jeg slet med det lenge. Det har heldigvis også roet seg nå, men fortsatt er det med blandede følelser jeg er i huset der hjemme. Det er godt å besøke bror, det er godt å "komme hjem", med et lass med minner som kommer over meg - og det er vondt å se at barndomshjemmet ikke lenger eksisterer slik jeg husker det.

Jeg er nok temmelig sentimental, må jeg innrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Å være sentimental og nostalgisk er en god egenskap, synes jeg. om det tar helt overhånd, kan det selvfølgelig bli problematisk, men kanskje mest for en selv.

Da min far solgte barndomshjemmet mitt, som faren hans hadde bygget, syntes jeg selvfølgelig det var trist. Samtidig måtte vi bare se praktisk på det, for han maktet ikke å holde alt i orden lenger. Da måtte jeg prøve å si til han at det er bare et hus, alle minnene lever inne i oss. Lettere sagt enn gjort, men nå er han veldig glad for å sitte med en liten lettstelt leilighet.

Kan tenke meg du finner igjen litt av hvert når du rydder og pakker. Må bare ikke kaste med for hard hånd, slik at du angrer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ser hva du sier, men for meg er det ikke "bare et hus". Litt som deg, så var det mine besteforeldre som kjøpte huset, og mine foreldre (og kanskje spesielt min far) har brukt mye tid og penger på å pusse opp, bygge på og utvide både eiendommen, garasjen og huset. Tre generasjoner av vår familie har bodd der. Så jeg ble svært glad da min bror overtok det i stedet for at det gikk ut av familien når mor flyttet til en mindre leilighet. Selvsagt, hadde vi solgt det ut av familien, så måtte jeg bare ha forholdt meg til det. Men det hadde vært ganske ille.

Ellers hadde jeg en interessant dag/kveld foran TVen i går. Jeg så to interessante dokumentarer. Den ene het "Interiors", og handlet om Anne Perry (tidligere Julie Hulme) som i en alder av 15 år sonet en fengselsstraff for å, sammen med en venninne, ha drept denne venninnens mor. Denne historien er filmatisert i "Heavenly Creatures", en skikkelig god film med en fascinerende historie som jeg anbefaler alle. Anne Perry er nå en godt voksen kvinne, og er forfatter av krimbøker, og dokumentaren handlet om hennes liv nå og hvordan hun forholder seg til fortiden.

Den andre dokumentaren var "Terry Pratchett: Choosing to Die". Terry Pratchett er forfatter av en hel del satiriske og svært morsomme fantasybøker (Discworld-serien). Han er nå i begynnelsen av 60-årene, og er diagnostisert med Alzheimer's. Han vurderer å få aktiv dødshjelp når sykdommen blir for ille, noe som er ulovlig i England, hans hjemland. Dokumentaren handler om hans møte med et par andre engelskmenn som reiser til Sveits for å foreta en slik assistert dødshjelp. Svært sterk og god dokumentar om et viktig og vanskelig tema.

Til sist så jeg en japansk film som heter Maborosi. Om en ung kvinne som opplever at hennes ektemann tar selvmord på en brå og uforståelig måte. Etterhvert gifter hun seg på ny og flytter ut til en liten fiskerlandsby og forsøker å finne igjen meningen med livet. En svært god og ettertenksom film. (Jeg har akkurat blogget om mitt forhold til "gode filmer").

Så det har vært en svært givende gårsdag, på den kulturelle fronten. I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har blogget, sitter nå med kaffe og mørk sjokolade fylt med nougat og mandel (nam!). I morgen er det jobb, gleder meg faktisk! Og er litt spent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen i det du sier om barndomshjemmet, tror jeg hadde følt at jeg hadde mistet fotfeste hvis barndomshjemmet ble solgt. I likhet med din bror er det jeg som har overtatt mine foreldres hus, mitt barndomshjem. Vi har pusset opp de fleste rommene, har dog noen igjen. Hver gang pappa er på besøk så sier han at han savner den gamle tapeten i stua. :) Mens mamma fryder seg over oppussingen. ;) Selv om vi har pusset opp masse så er det fortsatt for meg samme, gode, gamle, trygge festningen. :) Jeg tror også jeg er enda mere knyttet til selve omgivelsene, stedet hvor huset står enn selve huset.

ok enough ranting. ;)

Masse masse lykke til på jobben i dag! Herlig å se pengene strømme inn, ikke sant? :)

Forresten savnet deg i LOtro i helgen...... :sjenert: Mulig at du har spilt men jeg har ikke navnet på altene dine.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forstår godt hva du mener, mocci. Og herlig at du har overtatt huset, kan godt sette meg inn i tryggheten du følte. Nei, ble ikke noe spilling på meg i helga, jeg var ikke i spillehumør. Ble mer tv-titting på meg, dokumentarer og film. :) (Nå husker jeg ikke lenger navnene, men skal gi dem til deg neste gang jeg er på).

Takk, Purple! Ja, gikk veldig fint. Som alltid er IT sen ute med å gi tilganger, så jeg hadde ikke PC-tilgang. Ble mest å sitte ved siden av hun som skulle lære meg opp. Rett før jeg gikk i dag fikk jeg tilgang til å logge meg på PCen, men trenger også tilgang til software-systemet vi bruker. Skal bli godt å få det, så jeg kan komme skikkelig i gang. Men ellers virket det veldig bra. UK-orientert selskap, så det meste av samtalene går på engelsk, det samme gjør korrespondaner og møter. Men det er bare gøy (eneste er disse skottene, de kan være litt vanskeligere å forstå. ;) ). Men føles godt å være i gang med jobb igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ble ikke noe spilling på meg i helga, jeg var ikke i spillehumør. Ble mer tv-titting på meg, dokumentarer og film. :) (Nå husker jeg ikke lenger navnene, men skal gi dem til deg neste gang jeg er på).

Ikke meningen å mase på deg altså :sjenert: Kjenner godt til det med med spillehumør, ofte jeg ikke gidder å spille hvis jeg feks er trøtt.

Kjekt med engelsk på jobb og ja jeg kan skrive under på at skottene ikke er lette å forstå. :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Jeg er også spent på å høre hvordan første arbeidsuke har vært. :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...