Kaffekroken

[mocci]

Høres ut som du har litt mer avslappende dager, det er bra!

[Tabris]

God formiddag, alle.

Ja, det er herlig, mocci. I dag tenkte jeg at jeg skulle sette opp alle kommentarene og innspillene fra veileder punktvis, slik at jeg får en oversikt over hva og hvor mye som faktisk skal gjøres. Ikke så lett å ha oversikten når det står kommentarer på en bunke papirer på over åtte sider, hvor noen av dem har jeg gjort og noen ikke.

Ellers har jeg ikke så mye og melde for tiden. Frankrike-turen nærmer seg, men først et par uker med jobbings.

[The Kitten]

Lurt å sette opp en oversikt ja. Med en gang man gjør det, blir det mer overkommelig, i hvert fall for meg.

[Gjest Purple Haze]

God ettermiddag

Håper du gleder deg litt til Frankrike-turen, og ikke bare kvier deg for å fly? Jeg gleder meg alltid til å komme ut på tur. Den flyskrekken min skal ikke få ødelegge det altså!

[Tabris]

Ja, jeg gleder meg veldig. Satser på at flyturen går bra, må bare komme meg gjennom det på et vis.

[Gjest Purple Haze]

Det gjør du jo, helt sikkert! Og Frankrike blir sikkert helt fantastisk

[mocci]

Ja, jeg gleder meg veldig. Satser på at flyturen går bra, må bare komme meg gjennom det på et vis.

Flyturen går helt sikkert fint. Du må bare glede deg, Frankrike er herlig! :frankofil:

[Tabris]

Nå som ting har roet seg litt med oppgaven og jeg kan dille med en i ro og mak, så har jeg også klart å begynne å tenke på litt andre ting. Ikke minst har jeg nå begynt å savne Vinnie, hunden min, igjen. Jeg kan ikke tro at det allerede er et halvt år siden jeg måtte avlive henne, det føles som om det var i går. Og nå som det begynner å bli vår ute, så kommer savnet. I disse dager er det et perfekt turvær, og dette blir første vår/sommer uten hund på tretten år.

Jeg har vært ute og gått tur nå i dag, for å nyte været. Det er selvsagt herlig, men det er likevel litt tomt. Det føles "bortkastet" å gå tur uten å ha hund med. Så jeg tror at deler av den generelle hundeabstinensen jeg har rett og slett er en sorgreaksjon. Som regel så går dagene helt fint og jeg tenker ikke så mye på det. Men så er det enkelte ting som trigger savnet, og da er det fortsatt skikkelig vondt.

Men i tilegg til å savne Vinnie spesielt, så savner jeg også det å omgås hunder generelt. Jeg har vært hundeinteressert så lenge jeg kan huske, og begynte for fullt med å lese bøker og gå tur med andres hunder da jeg var tretten år. Mor ville aldri ha hund, så jeg fikk ikke før jeg selv flyttet ut. Så hele ungdomstiden min besto av å gå tur og trene andres hunder, gå på utstillinger, passe andres hunder når de var bortreist og lese alle blader og bøker om hunder jeg kom over.

De siste årene med Vinnie så var selve den hundeinteressen litt redusert. Ikke at jeg fortsatt ikke var interessert i hund, men akkurat den hobbyen hadde gått litt i hvilemodus etter jeg begynte å studere og fikk litt andre interesser (miljø, dyrevern, vegetariansime, studering osv). Nå som den delen av meg er litt på hell og jeg ikke lenger har hund, så kjenner jeg hundeinteressen komme tilbake slik den var for 10-15 år siden. Jeg blir varm innvendig hver gang jeg ser en hund på gaten, og har lyst å klappe og kose med alle jeg ser.

Jeg håper nesten dette går over. Planen var jo egentlig å vente et par år før vi fikk hund igjen, jeg kan ikke gå rundt som dette så lenge.

[The Kitten]

Jeg savner fortsatt hunden min, ennå det er flere år siden jeg hadde den. Vet akkurat hvordan det er med å ha noen ting som trigger savnet. Liksom deg, har jeg også lyst til å klappe og kose med alle jeg ser.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har de samme tankene og følelsene omkring hundehold som det du har. Måtte jo avlive min i fjor sommer, og jeg savner henne fortsatt. Jeg har bestemt meg for å ikke ha hund igjen, til tross for at jeg er hundemenneske på min hals. Til tross for all kos og gode stunder sammen med en hund, ser jeg at jeg står mye friere til alt mulig uten hund.

Kanskje du kan være hundepasser for noen du kjenner, slik at du får dekket litt av behovet ditt, og klarer å vente en stund til før du skaffer deg en selv?

[mocci]

Aaaaw Tabris. Du får mer enn gjerne lov til å låne bullefrøken.

Jeg kjenner selv på savn og sorg i disse dager, i fjor mistet jeg min første hund. Selv 1 år senere og med ny hund så er sorgen fortsatt til stede, jeg kommmer nok aldri over måten jeg mistet henne på.

[Tabris]

Tusen takk, dere! Det frister litt å låne hund av og til, ja. Eller i det minste ha en turkamerat. Husverten her jeg bor har jo hund, og vi passet ham tidligere i år. Han er jo supersnill, men han er en stor bamsehund og det er ikke en slik jeg vil ha. Masse skitt, ikke plass til noe (han knuste kaffekoppen min med halen sin) og ikke minst sikkel. Ikke kan jeg gå tur med ham heller, for jeg vil ikke være i stand til å holde ham hvis han ser en annen hund.

Søskenbarnet mitt har schäfer, S-mannen og jeg stikker ut til ham i blant og tar en kaffe. Må reise ut dit igjen snart, så jeg kan få lekesloss med hans hund. 40 kg schäfer i fanget er bare herlig. Men ellers er det ikke bare-bare å låne hund, jeg har jo en gammel og stivbent katt jeg må ta hensyn til. Det er først og fremst hennes hjem, og jeg vil ikke gjøre henne mer redd og usikker enn hun trenger å være.

[mocci]

Jeg skjønner deg utrolig godt når det gjelder turkamerat, for meg føles det helt meningsløst å gå tur uten en voffse ved min side.

[Tabris]

God morgen, alle. Nå har jeg kommet meg til uni og sitter her med laptop, frokost og Har tenkt å sitte en stund, men kan ikke sitte lenger enn til klokken seks siden jeg må innom dyrlegekontoret og hente en resept (de stenger syv).

Herlig å sitte her nå som jeg ikke trenger å stresse slik jeg gjorde tidligere. Mulig det blir en kaffe med en venninne eller to i løpet av dagen også.

[Gjest Purple Haze]

Tilbake på uni, ja. Slutt på fridagene, og tilbake til hverdag, skjønner jeg. Kan vel ha sine fordeler det også

Ha en fin kveld!

[Tabris]

Beklager, jeg har vært sløv til å skrive her i det siste. Ting står litt på hodet her nå. Vi har fått beskjed om at huseier har tenkt å selge huset da han har fått et godt jobbtilbud i utlandet. Dette kom på kort varsel, så vi hadde bare helgen (for en ukes tid siden) til å gjøre klar for fotografen. Det er ikke problem å rydde og vaske litt, men problemet er at vi har altfor mange ting til for liten leilighet. Det er altfor mange bøker i bokhyllene, og det står fortsatt en del ting pakket i esker inne på soverommet (de hadde vi tidligere i en bod ute, men den fjernet huseier så vi måtte flytte eskene inn).

Det er greit nok for oss, siden vi vet vi bare bor her midlertidig til vi får kjøpt oss noe større selv. Men det ser jo ikke så bra ut på bilder og visning. Men akkurat det er det ikke så mye vi får gjort noe med, vi får bare holde det så rent og pent vi kan ellers. Men det er jo stressende. I går kom plutselig huseier ned og sa at siden visningen var i påskeuka, så var det to par som ønsket å se på stedet i kveld - om det var greit? Han beklaget kort varsel (det var en knapp halvtime til de første kom!) og sa at vi måtte bare si nei om det ikke passet. Men jeg har ikke lyst til å være vanskelig, så jeg vekket S-mannen (han jobber nattskift og sover om dagen) og fikk ordnet det vi kunne på en halvtime. Heldigvis så det ok ut fra før, men fikk ikke tid til å begynne med støvtørking og vaske gulv.

Irriterende nok så kom aldri det paret som skulle komme senere på kvelden ned for å se på leiligheten, så der ble vi sittende og vente. I tillegg skal S-mannen reise nå på lørdag (han reiser nordover til sine foreldre i påsken, siden hans mor fyller 60), så han forsøker å sjonglere jobb, soving på dagtid, hjelpe til med å ordne leiligheten til visning samt forberede seg til reising. Jeg forsøker å sjonglere innspurten av oppgaveskriving, hjelpe mor når det trengs (hun er ufør), og ordne leiligheten. Jeg må også snart begynne å planlegge pakking og slikt til Frankrike-turen. Da blir jeg ekstra stresset når det blir ekstra-"visning" med en halvtimes varsel.

Får håpe det ikke blir flere slike overraskelser. Puh, jeg trenger virkelig denne påskeferien, kjenner jeg. Men nå får jeg ikke slappet skikkelig av når jeg har levert oppgaven heller, for jeg vet jo ikke om han får solgt huset og om vi får fortsette å bo her om han gjør det. Så sensommer og høsten er svært usikker her, både når det gjelder hvor jeg kommer til å jobbe og hvor vi kommer til å bo. Føler meg litt limboland akkurat nå.

[mocci]

Oida, det var litt av en nyhet huseier kom med, at dere i nær fremtid vil stå uten tak over hodet. Akkurat som dere ikke har nok å styre med akkurat nå... Men det ordner seg nok skal du se.

Jeg kjenner til det der med visninger og veldig kort varsel, er jo megastress. Da jeg først flyttet sammen med gubben så leide vi en sokkel leilighet. Før vi flyttet ut så skulle selvsagt huseier ha visning, en større som vi visste om og et par overraskelsebesøk underveis. I utgangspunktet var det ikke tillatt med kjæledyr i den leiligheten men husverten gjorde et unntak for oss, lot oss ha marsvin og senere valp i et par mnd (fikk valp like før vi flyttet ut). Vel det var et svare strev med å ordne leiligheten slik at den skulle fremstå dyrefri. Full bøtteballett fra tak til gulv samt pakke sammen alle dyrerelaterte saker og sette dem i boden i ugjenkjennelige esker. Deretter måtte vi få alle dyra ut av leiligheten, 3 store bur med marsviner ble plassert hos huseier og vi selv måtte forsvinne for et par timer med valpen. Gud bedre for en dekkoperasjon altså! Dette her måtte vi gjøre et par ganger.....

[Tabris]

Det er ikke sikkert vi vil stå uten tak over hodet, det er en liten sjanse for at han ikke får solgt eller ikke får den prisen han vil ha. Og får han solgt, så kan det være at de nye som kjøper lar oss bo her - hvis de ikke har andre planer for leiligheten, så kan det jo være greit for dem med fast leieinntekt fra dag èn. (Huset her har hatt tre forskjellige eiere så lenge jeg har bodd her).

Men det er en sjanse for at vi må flytte, ja. Og det er litt surt, siden jeg jo får meg fast jobb til høsten og vi da har tenkt etterhvert å finne oss en leilighet vi kan kjøpe. Så det er irriterende hvis vi må ut for å finne en leilighet og leie for bare et halvt års tid, kanskje.

Men, ja, hørtes veldig strev ut med å hjemme dyr og utstyr også. Glad vi slipper det! Men alt dette er stress nok når jeg egentlig bare vil fokusere på oppgaven.

[mocci]

Det er ikke sikkert vi vil stå uten tak over hodet, det er en liten sjanse for at han ikke får solgt eller ikke får den prisen han vil ha. Og får han solgt, så kan det være at de nye som kjøper lar oss bo her - hvis de ikke har andre planer for leiligheten, så kan det jo være greit for dem med fast leieinntekt fra dag èn. (Huset her har hatt tre forskjellige eiere så lenge jeg har bodd her).

Ja jeg leste litt for raskt her. Eventuelle nye huseiere vil sikkert la dere få bli boende, mest sannsynlig.

[Gjest Purple Haze]

Så kjedelig med uvisshet omkring bosted, og stress med visninger på kort varsel. Skjønner at det er en belastning altså! Håper det ordner seg, slik at dere får fortsette og bo der til dere får kjøpt dere noe selv.

Tenker det blir deilig med påskeferie vekk fra alt nå, ja