Prestisjeskolen for rikinger

[AnonymBruker]

Jeg tror du har mange urealistiske forventninger. St.Andrews er en god skole, som kan gi deg en skikkelig utdannelse. Men hvis du bruker 800,000, så taper du jo nesten garantert økonomisk.. Ikke som om du kommer til å få en fantastisk lønn, bare pga at du har gått på St.Andrews.

Skolen er ikke Harvard, og studiet er ikke økonomi

[AnonymBruker]

Jeg tror du har mange urealistiske forventninger. St.Andrews er en god skole, som kan gi deg en skikkelig utdannelse. Men hvis du bruker 800,000, så taper du jo nesten garantert økonomisk.. Ikke som om du kommer til å få en fantastisk lønn, bare pga at du har gått på St.Andrews.

Skolen er ikke Harvard, og studiet er ikke økonomi

Så den er ikke så "superskole"?

[AnonymBruker]

Så den er ikke så "superskole"?

Det er en veldig god skole, uansett om det finnes andre som er bedre! Men hva forventer du angående det økonomiske? Ut i fra innleggene dine, så virker det som om du tror at du får skyhøy lønn, og uendelig med respekt, bare fordi du har gått på St.Andrews. Slik er det ikke.

[AnonymBruker]

Det er en veldig god skole, uansett om det finnes andre som er bedre! Men hva forventer du angående det økonomiske? Ut i fra innleggene dine, så virker det som om du tror at du får skyhøy lønn, og uendelig med respekt, bare fordi du har gått på St.Andrews. Slik er det ikke.

Jeg så vel egentlig for meg at en mastergrad fra St.Andrews ville nesten automatisk føre til en svært godt betalt jobb i Skottland/Europa forøvrig og samtidig at det ville blitt ansett som imponerende å ha en slik skolebakgrunn.

Vurderer faktisk LSE istedet.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente fra Bergen har eventyrlig lyst til å studere på St.Andrews University i Skottland. Har snakket med flere som har gått der og hørt så mye bra om lærerne og miljøet. Har også en del venner som går der nå som er like fornøyde.

Problemet er at jeg er helt i villrede og føler at jeg snubler rundt i et mørkt rom. For det første virker det som at skolen er beregnet kun for rikinger, med tanke på at det koster rundt 100 000 per år - jeg vet ikke om jeg får studielån? Og får jeg studielån så må jeg vel ta opp privatlån i bank i tilegg for å dekke resten. Og får jeg det?

Opptakskrav er heller ikke lett og få vite, eller om utdanningen derifra blir godkjent i Norge. Tenker på master i psykologi.

Noen som kan hjelpe meg? Beklager, sikkert idiotisk innlegg som vitner om at jeg nærmest er tilbakestående men info om denne skolen er svært vanskelig å finne.

Blir veldig glad for svar!

Du har fått en del rare svar, men her er litt fakta:

Lånekassen dekker ALT, absolutt ALT, vi er heldige som har Lånekassen.

Det er kun et parti i Norge som ønsker å ødelegge Lånekassen, og det Frp, de vil legge det nå, så IKKE stem på de når valget kommer.

Så over til fakta:

Lånekassen gir en støtte opp til 8 år, eller 10 år for PhD i utlandet.

Så 5 år er så vidt halvveis over potensialet til Lånekassen.

Om St.Andrews koster 130,000 kr per år, så får du det + du får penger å leve av, 90,800 for høst 2011. Pluss du får reisestipend på minst 4,000 kr.

Dette har du rett på å få i 8 år altså, så lenge du ikke stryker massivt og ikke ligger etter med studier i mer enn ett år når det gjelder forsinkelser.

Ja, mye av det er stipend.

Penger å leve av 90,800 kr , der får du 40% av det i stipend, når du består.

Reisestipend, 70% er stipend

Skolepenger

På bachelornivå 50% er stipend av de første 57,000 kr

På masternivå 70% er stipend av de første 57,000 kr

Alt mellom 57,000 og 112,000 ca gis som rent lån. Alt over 112,000 og opp til 172,000 kr gis som rent stipend , 100% stipend om skolen er på tilleggsstipendlista, noe St. Andrews er.

Så glem alt som heter privat bank, det er bare tull. Lånekassen er tingen og du må aldri stemme på et parti som Frp, som ønsker å legge det ned!

[AnonymBruker]

Jeg tror du har mange urealistiske forventninger. St.Andrews er en god skole, som kan gi deg en skikkelig utdannelse. Men hvis du bruker 800,000, så taper du jo nesten garantert økonomisk..studiet er ikke økonomi

Det er tydelig at du har en norsk tankegang ja. For det første må ikke graden være i økonomi i det hele tatt. I UK og USA fokuserer de på hvor man har studert og hvilket snitt man kom ut med, det er mindre viktig hva man har studert.

Jeg vet heller ikke hvordan du kom fram til at St.Andrews vil koste en 800,000 kr netto, det regnestykket må du nesten sette opp

[AnonymBruker]

Jeg leste denne tråden i dag for første gang, og vil gjerne spørre deg St.Andrews om noe, siden du ser ut til å ha god peiling: Kunne du fortalt meg litt om dette med personal statement?

Hvor lang bør den være?

Er det beskrivelse av søkeren selv med interesser/holdninger osv.?

Ikke spør St.Andrews noen ting, fyren ser ut til å ikke ha peiling angående hva han snakker om i det hele tatt.

For det første er det 4000 tegn du kan ha på personal statement, ikke 4500.

Og for det andre, er det kun en referanse man skal ha på bachelornivå, mens St.And fyren babler om flere referanser, noe som ikke stemmer.

Så da har du fått litt mer ordentlig fakta.

[AnonymBruker]

Jeg så vel egentlig for meg at en mastergrad fra St.Andrews ville nesten automatisk føre til en svært godt betalt jobb i Skottland/Europa forøvrig og samtidig at det ville blitt ansett som imponerende å ha en slik skolebakgrunn.

Vurderer faktisk LSE istedet.

Det er nok ikke slik med en grad fra LSE heller - de fleste jeg kjenner med grader derfra har helt vanlige jobber med helt vanlige lønnsnivå. Men det er du sikker på at det er dette du vil? Jeg spør bare fordi du snakker om å droppe det hver gang det kommer opp noe du ikke har tenkt på, og at du ikke virker som om du har satt deg inn i hva det faktisk innebærer å studere fagområdet.

Det som kommer til å skaffe deg en jobb av den typen det virker som om du ser etter er ikke studiestedet ditt, og faktisk ikke så mye hvilket studium du velger heller. Det er hva slags person du er, hva slags engasjement du har for fagområdet, hva slags erfaring du klarer å skaffe deg og innsatsen du legger for dagen i å bli dyktig. Det er nok av mennesker med imponerende skolepapirer, det er ikke noe som skaffer deg jobb i seg selv.

[studenten84]

Det er nok ikke slik med en grad fra LSE heller - de fleste jeg kjenner med grader derfra har helt vanlige jobber med helt vanlige lønnsnivå.

Tror ikke du kjenner noen fra den skolen, og hvis du gjør det så må de har fått dårlig snitt på bacheloren sin. For alle som ender opp med B i snitt eller mer, får seg ganske gode stillinger derifra. Men LSE er svært vanskelige å komme inn på, så det er ikke noe man kan regne med for å si det sånn og man bør sette opp andre alternativer som er meget gode og mer realistiske.

[AnonymBruker]

Tror ikke du kjenner noen fra den skolen, og hvis du gjør det så må de har fått dårlig snitt på bacheloren sin. For alle som ender opp med B i snitt eller mer, får seg ganske gode stillinger derifra. Men LSE er svært vanskelige å komme inn på, så det er ikke noe man kan regne med for å si det sånn og man bør sette opp andre alternativer som er meget gode og mer realistiske.

Jeg ikke bare kjenner mange, jeg har studert der selv. Dem jeg refererer til har forøvrig mastergrader fra LSE med gode karakterer, men det er nå engang slik i dag at det er såpass mange om beinet at man må ha mer å komme med enn et vitnemål fra LSE eller andre skoler, for den saks skyld. Det virker som om TS (og du også, forsåvidt) har et litt urealistisk forhold til hva h*n kan forvente, når h*n snakker om at skolens navn i seg selv "nesten automatisk" skal gi en en jobb med svært god lønn" (som for meg ligger et godt stykke over 500 000). Mulig det var slik før, men det er andre tider nå.

Men du kan jo fortelle hva alle de du kjenner fra LSE jobber med og hvor mye de tjener? Så kan jeg spe på med historier om mennesker med mastergrader med first average som jobber for luselønner i London.

[studenten84]

Jeg ikke bare kjenner mange, jeg har studert der selv. snakker om at skolens navn i seg selv "nesten automatisk" skal gi en en jobb med svært god lønn" (som for meg ligger et godt stykke over 500 000). Mulig det var slik før, men det er andre tider nå.

Men du kan jo fortelle hva alle de du kjenner fra LSE jobber med og hvor mye de tjener? Så kan jeg spe på med historier om mennesker med mastergrader med first average som jobber for luselønner i London.

Det tviler jeg sterkt på at du har! Nei, ingen sier at man får automatisk en jobb men det er ganske sikkert at man får en veldig god jobb hvis man ikke mangler totalt sosiale antenner og er spydig osv.

Men som sagt, så lenge man får B, Upper Second eller mer så er man trygg.

Jeg vet at mange fra LSE jobber som investent bankers i City og som advokater. Det er mindre relevant hva man har studert da UK og USA har lagt opp systemet sånn at den type stillinger søker stort sett etter generalister, de søker etter folk med meget gode karakterer fra prestisjefulle universiteter.

Nå finner jeg ikke den linken jeg skulle finne, men den har LSE på topp over starting salaries, så Imperial og Oxbridge følger etter osv osv.

Skal prøve å finne den linken, som tar for seg de med bachelorgrad. Med mastergrad ligger man enda bedre an.

Starting salary var på rundt 29,000 Pund on average for LSE og Imperial for 3-årig bachelor, undersøkelsen var fra 2008/09.

Ellers så kan du ta en kikk på denne nettsiden, som viser at de aller fleste studier hos LSE,er 85% ++ i jobb 6 mnd etter ferdige studier. De resterende ca 15% trenger man ikke å regne med en gang, da dette er folk som har fått seg Second Class - C i snitt, eller Third Class degrees - D i snitt, som ikke er verdt mye, da alle vet at det er rundt B i snitt som gjelder i UK. Så praktisk talt så er omtrent alle i jobb 6 mnd etter eksamen om man har B eller mer i snitt.

http://unistats.direct.gov.uk/

Ellers sitat om LSE:

LSE graduates command the highest salaries among UK graduates at around 29,000 Pounds per annum ahead of Oxford, Cambridge, King's and Imperial College London.

Flere bevis som viser at LSE er i selve toppen av hele området som heter Social Science

Topp 5 i verden

http://www.topuniversities.com/university-rankings/world-university-rankings/2010/subject-rankings/social-science

Anseelse blant arb.givere i flere kontinenter angående LSE

De scorer 100% og igjen topp 5 i verden

http://www.topuniversities.com/university-rankings/world-university-rankings/2010/indicator-rankings/employer-review

Blandet med det faktum at jeg studerer i UK selv så vet jeg hva som stemmer og ikke stemmer.

[AnonymBruker]

Det tviler jeg sterkt på at du har! Nei, ingen sier at man får automatisk en jobb men det er ganske sikkert at man får en veldig god jobb hvis man ikke mangler totalt sosiale antenner og er spydig osv.

Men som sagt, så lenge man får B, Upper Second eller mer så er man trygg.

Jeg vet at mange fra LSE jobber som investent bankers i City og som advokater. Det er mindre relevant hva man har studert da UK og USA har lagt opp systemet sånn at den type stillinger søker stort sett etter generalister, de søker etter folk med meget gode karakterer fra prestisjefulle universiteter.

Nå finner jeg ikke den linken jeg skulle finne, men den har LSE på topp over starting salaries, så Imperial og Oxbridge følger etter osv osv.

Skal prøve å finne den linken, som tar for seg de med bachelorgrad. Med mastergrad ligger man enda bedre an.

Starting salary var på rundt 29,000 Pund on average for LSE og Imperial for 3-årig bachelor, undersøkelsen var fra 2008/09.

Ellers så kan du ta en kikk på denne nettsiden, som viser at de aller fleste studier hos LSE,er 85% ++ i jobb 6 mnd etter ferdige studier. De resterende ca 15% trenger man ikke å regne med en gang, da dette er folk som har fått seg Second Class - C i snitt, eller Third Class degrees - D i snitt, som ikke er verdt mye, da alle vet at det er rundt B i snitt som gjelder i UK. Så praktisk talt så er omtrent alle i jobb 6 mnd etter eksamen om man har B eller mer i snitt.

http://unistats.direct.gov.uk/

Ellers sitat om LSE:

LSE graduates command the highest salaries among UK graduates at around 29,000 Pounds per annum ahead of Oxford, Cambridge, King's and Imperial College London.

Flere bevis som viser at LSE er i selve toppen av hele området som heter Social Science

Topp 5 i verden

http://www.topuniversities.com/university-rankings/world-university-rankings/2010/subject-rankings/social-science

Anseelse blant arb.givere i flere kontinenter angående LSE

De scorer 100% og igjen topp 5 i verden

http://www.topuniversities.com/university-rankings/world-university-rankings/2010/indicator-rankings/employer-review

Blandet med det faktum at jeg studerer i UK selv så vet jeg hva som stemmer og ikke stemmer.

Du er velkommen til å tvile alt du vil, men det stemmer likevel, og det er temmelig useriøst og mildt sagt uhøflig av deg i en diskusjon å avfeie andres erfaringer som løgn. (Forøvrig interessant at du anser ditt "jeg studerer i UK selv" som et gyldigere argument enn mitt "jeg har studert i UK selv".)

Men det er mulig vi egentlig er enige, for mitt poeng er ikke at man ikke får arbeid, det har da mine studiekamerater fått også, med grader i ting som IR, IH, IPE, økonomi og til og med filosofi, men ikke nødvendigvis med en lønn som den TS ser ut til å tenke seg. For faktum er jo at lønningene i UK er langt lavere enn her, og det er mulig 29 000 pund imponerer andre, men for meg er det ikke spesielt godt betalt. Og alle blir ikke advokater eller jobber i City (og selv ikke IB har spesielt god lønn, regnet per time), så å velge utdannelse ut fra en tanke om at skolen i seg selv skal sikre superlønn og lysende framtid (spesielt i det økonomiske klimaet idag) skal man være ganske forsiktig med. Det kommer minst like mye an på hva slags type man er og hva annet man kan bringe til bordet, det er ikke slik at man kan slappe av og tro at alt ordner seg selv om man har kommet inn på LSE.

[studenten84]

Du er velkommen til å tvile alt du vil, men det stemmer likevel, og det er temmelig useriøst og mildt sagt uhøflig av deg i en diskusjon å avfeie andres erfaringer som løgn. (Forøvrig interessant at du anser ditt "jeg studerer i UK selv" som et gyldigere argument enn mitt "jeg har studert i UK selv".)

Men det er mulig vi egentlig er enige, for mitt poeng er ikke at man ikke får arbeid, det har da mine studiekamerater fått også, med grader i ting som IR, IH, IPE, økonomi og til og med filosofi, men ikke nødvendigvis med en lønn som den TS ser ut til å tenke seg. For faktum er jo at lønningene i UK er langt lavere enn her, og det er mulig 29 000 pund imponerer andre, men for meg er det ikke spesielt godt betalt. Og alle blir ikke advokater eller jobber i City (og selv ikke IB har spesielt god lønn, regnet per time), så å velge utdannelse ut fra en tanke om at skolen i seg selv skal sikre superlønn og lysende framtid (spesielt i det økonomiske klimaet idag) skal man være ganske forsiktig med. Det kommer minst like mye an på hva slags type man er og hva annet man kan bringe til bordet, det er ikke slik at man kan slappe av og tro at alt ordner seg selv om man har kommet inn på LSE.

Det jeg avfeier er at man ikke kan kalle noe for fakta når man diskuterer med noen som er helt "anonym" her og hagler med påstander om at du kjenner folk som har toppkarakterer og jobber for luselønn derfra, for det stemmer IKKE. Har man B og ikke er sosialt tilbakestående så får man en veldig god jobb.

Ja, der er vi enige, at man ikke kan forvente en lønn som er "en million eller to" som han sa. Men det kan man ikke forvente fra INGEN universitet på denne jorda som nyutdannet.

Det er riktig at man må jobbe hardt i IB, men det sier seg selv, start lønna der er dog £ 35,000 mens hos Law firms er den £ 36,500. Det kan virke lavt for oss men det er faktisk en del i og med at gjennomsnittslønna i Storbritannia er £ 24,000 ca.

Og LSE er blant de første i "køen" hos disse firmaene fordi de tar imot alle med alle studieretninger fra LSE så lenge man har 2:1 i snitt på bachelor.

Man må også beregne inn det faktum at prisene er lavere i Storbritannia enn i Norge og at skatten også er noe lavere.

For å komme opp på et nivå der man får ei lønn på en million, eller som tilsvarer en million i Storbritannia i forhold til Norge og PPP utregning, så må man opp på masternivå og jobbe i noen år før man begynner å nærme seg det. Da må man ta et av MSc programmene eller eventuelt MBA, og alle kan søke seg inn på det uansett hva bachelorgraden er i. IR, IH, Phil, osv, spiller ikke noe rolle.

Her er en oversikt over hva man kan forvente med MSc og lite arb.erfaring, mens MBA krever minst flere års arb.erfaring før man kan søke seg på det, men nå er MSc mer relevant for de fleste.

http://rankings.ft.com/businessschoolrankings/masters-in-management

LSE får $ 70,231 noe som gjerne tilsvarer noe rundt £ 50,000 - 55,000 og ei sånn lønn i UK regnes for å være svært bra. Igjen har jeg fakta og tall å komme med, i dette tilfellet er 90% i jobb i disse vanskelige tider, kun 3 mnd etter at de ble uteksaminert.

[AnonymBruker]

Det jeg avfeier er at man ikke kan kalle noe for fakta når man diskuterer med noen som er helt "anonym" her og hagler med påstander om at du kjenner folk som har toppkarakterer og jobber for luselønn derfra, for det stemmer IKKE. Har man B og ikke er sosialt tilbakestående så får man en veldig god jobb.

Dette gidder jeg ikke. Jeg forsøker å gi TS et litt mer realistisk bilde av virkeligheten (som det kan virke som om h*n trenger) og finner meg ikke i å bli avfeid som løgner av noen som er nøyaktig like anonym som meg på et diskusjonsforum. Det er kurant å være uenig og peke på andre kilder, det er ikke ok å si at jeg lyver, for det har du faktisk ikke noe grunnlag for å si. Du kan mene at det ikke skulle være mulig å være helt normal og med gode karakterer og likevel sitte i en jobb med lønn under snittet, men da kan du si det på en høflig måte uten å påstå at jeg sitter her og finner på ting. Det har jeg da heller ikke noen grunn til å gjøre, og det jeg sier er like sant som det du sier selv om jeg av naturlige årsaker ikke kan gi deg en link på det. Det er lov til å ha folkeskikk selv om man sitter på nett.

TS: Statistikk er én del av virkeligheten, men de aller færreste av oss er statistisk representative. Det er ingen automatikk i at du skal være det heller.

[AnonymBruker]

Her er en oversikt over hva man kan forvente med MSc og lite arb.erfaring, mens MBA krever minst flere års arb.erfaring før man kan søke seg på det, men nå er MSc mer relevant for de fleste.

http://rankings.ft.com/businessschoolrankings/masters-in-management

LSE får $ 70,231 noe som gjerne tilsvarer noe rundt £ 50,000 - 55,000 og ei sånn lønn i UK regnes for å være svært bra. Igjen har jeg fakta og tall å komme med, i dette tilfellet er 90% i jobb i disse vanskelige tider, kun 3 mnd etter at de ble uteksaminert.

Linken din viser forøvrig lønn for dem med managementutdannelse, TS tenker på psykologi, og vil altså sannsynligvis havne i en annen bransje (jeg antar at h*n hadde valgt økonomi/business om h*n ville jobbe med slikt), så denne statistikken er vel ikke spesielt relevant?

[studenten84]

Dette gidder jeg ikke. Jeg forsøker å gi TS et litt mer realistisk bilde av virkeligheten (som det kan virke som om h*n trenger) og finner meg ikke i å bli avfeid som løgner av noen som er nøyaktig like anonym som meg på et diskusjonsforum. Det er kurant å være uenig og peke på andre kilder, det er ikke ok å si at jeg lyver, for det har du faktisk ikke noe grunnlag for å si. Du kan mene at det ikke skulle være mulig å være helt normal og med gode karakterer og likevel sitte i en jobb med lønn under snittet, men da kan du si det på en høflig måte uten å påstå at jeg sitter her og finner på ting. Det har jeg da heller ikke noen grunn til å gjøre, og det jeg sier er like sant som det du sier selv om jeg av naturlige årsaker ikke kan gi deg en link på det. Det er lov til å ha folkeskikk selv om man sitter på nett.

TS: Statistikk er én del av virkeligheten, men de aller færreste av oss er statistisk representative. Det er ingen automatikk i at du skal være det heller.

Jeg sier det jeg har grunnlag for å si, du er anonym, ønsker ikke engang å bruke nicket ditt, jeg har i det minste nicket mitt på det rene, så jeg snakker ikke om at du skal bruke navnet ditt.

For det andre har du veldig lite å backe det opp med, jeg har mange flere linker som beviser det jeg sier.

Jeg vil tro at mine linker gir tross alt realistisk oversikt over hva som er hva og hva som må til.

Vi er selvsagt enige i at det er ikke noe som heter en million eller to i lønn som nyutdannet.

Det jeg reagerer på er at du mener at folk med toppkarakterer derfra jobber for det du kalte luselønn, det stemmer ikke i det hele tatt med mine erfaringer ei heller er det representativt om det skulle stemme at du kjenner noen som gjør akkurat det.

Jeg har backet opp det jeg sa, hvor nivået ligger med bachelor, master og hva som skal til, hva som er snittlønna i UK, osv.

Ja, det er riktig at jeg nevnte management, det kan du søke på med uansett hvilken bachelorgrad du har, samme gjelder MBA.

Om han eller hun dog ønsker å studere psykologi så har de kikket feil, da LSE ikke har klinisk psykologi eller noe som går ut på å jobbe med pasienter.

[AnonymBruker]

Jeg sier det jeg har grunnlag for å si, du er anonym, ønsker ikke engang å bruke nicket ditt, jeg har i det minste nicket mitt på det rene, så jeg snakker ikke om at du skal bruke navnet ditt.

For det andre har du veldig lite å backe det opp med, jeg har mange flere linker som beviser det jeg sier.

Jeg vil tro at mine linker gir tross alt realistisk oversikt over hva som er hva og hva som må til.

Vi er selvsagt enige i at det er ikke noe som heter en million eller to i lønn som nyutdannet.

Det jeg reagerer på er at du mener at folk med toppkarakterer derfra jobber for det du kalte luselønn, det stemmer ikke i det hele tatt med mine erfaringer ei heller er det representativt om det skulle stemme at du kjenner noen som gjør akkurat det.

Jeg har backet opp det jeg sa, hvor nivået ligger med bachelor, master og hva som skal til, hva som er snittlønna i UK, osv.

Ja, det er riktig at jeg nevnte management, det kan du søke på med uansett hvilken bachelorgrad du har, samme gjelder MBA.

Om han eller hun dog ønsker å studere psykologi så har de kikket feil, da LSE ikke har klinisk psykologi eller noe som går ut på å jobbe med pasienter.

Du er like anonym som meg, selv med et nick. Ville det virkelig ha gjort noen forskjell om jeg skrev dette som "student85" i stedet? Er det et krav for å bli behandlet med normal høflighet i en diskusjon? Og du kan ikke komme og si at mine erfaringer er ugyldige fordi de ikke stemmer med dine erfaringer, det ser du vel? Men jeg reagerte mest på språkbruken din, det er helt ok at du er uenig, men ikke på den måten som du uttrykte deg på. Den var ufin.

Men tilbake til lønn: det du har lagt ut er snittbetraktninger, og en kilde på lønn for managementstudenter. Jeg sier ikke at tallene dine ikke stemmer, men jeg tror ikke de er spesielt relevante for TS, som for det første skal studere psykologi, og for det andre allerede har vurdert en gang å droppe studiet fordi det var for mye kvantitativt. Det betyr vel at management og typiske City-jobber er utelukket, og siden TS virker såpass lite bevandret i britisk kultur at h*n neppe er klar over at man kan få en juridisk jobb uten å ha studert jus, regner jeg med at arbeid i juridisk sektor ikke er aktuelt heller.

Vi vet jo begge at i slike snittbetraktninger ligger halvparten over snittet og halvparten under, og siden advokat- og finansbransjen generelt trekker opp lønnsnivået ganske heftig får vi en skjevhet i dataene som betyr at de som arbeider i andre bransjer sannsynligvis vil måtte regne med å måtte tjene mindre enn snittet (det kommer selvsagt an på variansen og median og det hele nøyaktig hvordan det ender opp). Det er det som har skjedd med mine referanser, de arbeider i HR og som journalister og innen forskning, for eksempel. Og det er det jeg mener med at statistikk ikke skal brukes blindt, TS kan jo se seg blå på hvor mye man tjener i IB, men det har ingen relevans om man ikke skal jobbe der, og derfor blir det ikke riktig å love gull og grønne skoger bare man har vitnemål fra LSE, for det kommer an på så mye annet også. Derfor kom jeg med mine eksempler, som kanskje er minst like relevante som en statistikk som ikke er renset til å passe "formålet" TS. LSE er full av folk som skal inn i IB og advokatfirmaene og tjene rått, og det er lett å tro at det gjelder alle, men det gjør det ikke, og det må man være bevisst på, spesielt om man ikke er en av dem selv.

Jeg vet også at lønnsnivået i UK er lavere enn i Norge og at forskjellen er mindre når man ser på det med PPP-øyne, men igjen er jeg ikke sikker på at TS er bevisst på det og tenker "god lønn sett med britiske øyne" og ikke ser det fra et norsk synspunkt. Jeg antok bare at h*n ønsker en lønn som ligger over det h*n vil få i Norge etter et norsk studium, siden det ellers ville være naturlig å velge det og unngå den ekstra lånebelastningen. TS vil jo uansett ha et ganske stort studielån i norske kroner, så det er begrenset hvor frikoblet man kan bli fra slike betraktninger.

Det kan (igjen) virke som om vi i bunn og grunn er enige, men at du har snakket generelt mens jeg har fokusert på TS' situasjon. Forøvrig ser jeg at LSE ikke lenger har rene psykologigrader (i min tid kunne man studere sosialpsykologi), så jeg vet ikke helt hva TS har tenkt, jeg heller. For å være ærlig er jeg usikker på hvor realistisk alle disse planene til TS er i det hele tatt, det virker ikke som om vedkommende har satt seg ordentlig inn i hva h*n vil og hva det krever.

[studenten84]

Men tilbake til lønn: det du har lagt ut er snittbetraktninger, og en kilde på lønn for managementstudenter. Jeg sier ikke at tallene dine ikke stemmer, men jeg tror ikke de er spesielt relevante for TS, som for det første skal studere psykologi, og for det andre allerede har vurdert en gang å droppe studiet fordi det var for mye kvantitativt. Det betyr vel at management og typiske City-jobber er utelukket, og siden TS virker såpass lite bevandret i britisk kultur at h*n neppe er klar over at man kan få en juridisk jobb uten å ha studert jus, regner jeg med at arbeid i juridisk sektor ikke er aktuelt heller.

Vi vet jo begge at i slike snittbetraktninger ligger halvparten over snittet og halvparten under, og siden advokat- og finansbransjen generelt trekker opp lønnsnivået ganske heftig får vi en skjevhet i dataene som betyr at de som arbeider i andre bransjer sannsynligvis vil måtte regne med å måtte tjene mindre enn snittet (det kommer selvsagt an på variansen og median og det hele nøyaktig hvordan det ender opp). Det er det som har skjedd med mine referanser, de arbeider i HR og som journalister og innen forskning, for eksempel. Og det er det jeg mener med at statistikk ikke skal brukes blindt, TS kan jo se seg blå på hvor mye man tjener i IB, men det har ingen relevans om man ikke skal jobbe der, og derfor blir det ikke riktig å love gull og grønne skoger bare man har vitnemål fra LSE, for det kommer an på så mye annet også. Derfor kom jeg med mine eksempler, som kanskje er minst like relevante som en statistikk som ikke er renset til å passe "formålet" TS. LSE er full av folk som skal inn i IB og advokatfirmaene og tjene rått, og det er lett å tro at det gjelder alle, men det gjør det ikke, og det må man være bevisst på, spesielt om man ikke er en av dem selv.

Jeg vet også at lønnsnivået i UK er lavere enn i Norge og at forskjellen er mindre når man ser på det med PPP-øyne, men igjen er jeg ikke sikker på at TS er bevisst på det og tenker "god lønn sett med britiske øyne" og ikke ser det fra et norsk synspunkt. Jeg antok bare at h*n ønsker en lønn som ligger over det h*n vil få i Norge etter et norsk studium, siden det ellers ville være naturlig å velge det og unngå den ekstra lånebelastningen. TS vil jo uansett ha et ganske stort studielån i norske kroner, så det er begrenset hvor frikoblet man kan bli fra slike betraktninger.

Det kan (igjen) virke som om vi i bunn og grunn er enige, men at du har snakket generelt mens jeg har fokusert på TS' situasjon. Forøvrig ser jeg at LSE ikke lenger har rene psykologigrader (i min tid kunne man studere sosialpsykologi), så jeg vet ikke helt hva TS har tenkt, jeg heller. For å være ærlig er jeg usikker på hvor realistisk alle disse planene til TS er i det hele tatt, det virker ikke som om vedkommende har satt seg ordentlig inn i hva h*n vil og hva det krever.

Ja, selvsagt varierer snittet, det er vi enige i, snittet er som sagt 29,000 - 30,000 for en med bachelor derifra, for IB og Law er startlønna henholdsvis 35,000 og 36,500. For noen som ikke vil jobbe der og som du påpeker ikke har undersøkt hva de vil, så blir det mer uaktuelt for TS sin skyld. Da vil man møte på de som begynner på en lønn som er 24,000 eller 25,000 Pund. Men selv det vil jeg ikke kalle dårlig lønn generelt sett, etter 3-årig bachelor i UK.

Men det er selvsagt langt unna en million eller to, det får man først med mastergrad og flere års-arb.erfaring. Man må bygge på med MSc eller MBA.

Finansieringssystemer hva gjelder studielån er også langt dårligere i UK enn i Norge. Vi har Lånekassen og bør være glad for at vi har det. Frp er den eneste fienden til Lånekassen der de ønsker å legge det ned.

Vi som har Lånekassen kan uten problemer ta både en og to mastergrader, til og med tre om man er helt ekstrem. Det kan ikke de studentene i UK, som har finansiering sikret kun på bachelornivå. De i UK må finansiere mastergraden selv.

Men vi som har Lånekassen har alle muligheter til å finansiere det beste av det UK har å tilby, og dermed er sjansen for at vi kan nå høy lønn der etterhvert, både i UK og Norge, siden vi har Lånekassen som backer oss opp med over 172,000 kr i skolepenger per år i inntil 8 år + at vi får penger å leve av + reisestipend. Og vil man ta PhD så utvides støtten til 10 år.

Det er ingen land eller system som kan slå Lånekassen.

En jobb i HR, og som forsker er ganske bra og folk som jobber der gjør det selvsagt mer for interesse enn for lønn. Så all prestisje bør ikke måles i penger, land ifra. Intelligens er like viktig og det å gjøre noe nyttig. Hadde kun penger bestemt, så finnes det langt lettere måter å nå 1 million på, man kan bli en vanlig flink telefonselger eller eiendomsmegler hvis det er bare salg og penger man tenker på. Det gir ikke noe prestisje men penger er penger.

Så de som tror at det er lett å tjene penger uten skikkelig innsats gjennom den akademiske veien først, tar feil, man må jobbe hardt uansett.

Ja, det stemmer, LSE har ikke psykologigrader på heltid lenger, de har Human Resources og lignende som er interessant men det har ingenting med psykologi profesjonen eller pasienter å gjøre selvsagt.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor TS ikke har nevnt andre meget gode universiteter der psykologi kan studeres, sånn som Bristol, Durham, Warwick og Bath? Meget gode topp 10 universiteter dette. Men om profesjonen er målet så er det lettere å studere i Norge da det er så mange overgangsregler grunnet profesjonen.

[AnonymBruker]

Leste denne tråden i dag for aller første gang og jeg er overrasket over det som beskrives mot slutten her - jeg trodde at i Europa og Storbritannia så var det mer slik at utdanning ga økonomisk uttelling, altså at man ved å ha tatt en master på en prestisjeskole ville klatre på den sosiale rangstigen. I motsetning til i Norge, hvor folk med 6 års universitetsutdanning tjener på lik linje med snekkere osv.

Jeg hadde egentlig konkludert med at man ikke ble rik i Norge gjennom utdanning, at folk stort sett tjener likt og er middelklasse om de har statusutdanning eller en vanlig bachelor - at klasseklatring gjennom utdanning er svært vanskelig.

Men igjen var jeg sikker på at i f.eks Skottland, hvis man hadde høy utdanning fra en eliteskole (Cambridge eller rett og slett St.Andrews) så ville man kunne bevege seg til de høyere sosiale lag i samfunnet.

Er mitt syn helt feil da? Det er altså ikke slik? Man blir ikke rik av prestisjeutdanning ellers i Europa heller?

[studenten84]

Leste denne tråden i dag for aller første gang og jeg er overrasket over det som beskrives mot slutten her - jeg trodde at i Europa og Storbritannia så var det mer slik at utdanning ga økonomisk uttelling, altså at man ved å ha tatt en master på en prestisjeskole ville klatre på den sosiale rangstigen. I motsetning til i Norge, hvor folk med 6 års universitetsutdanning tjener på lik linje med snekkere osv.

Jeg hadde egentlig konkludert med at man ikke ble rik i Norge gjennom utdanning, at folk stort sett tjener likt og er middelklasse om de har statusutdanning eller en vanlig bachelor - at klasseklatring gjennom utdanning er svært vanskelig.

Men igjen var jeg sikker på at i f.eks Skottland, hvis man hadde høy utdanning fra en eliteskole (Cambridge eller rett og slett St.Andrews) så ville man kunne bevege seg til de høyere sosiale lag i samfunnet.

Er mitt syn helt feil da? Det er altså ikke slik? Man blir ikke rik av prestisjeutdanning ellers i Europa heller?

Hvis du er den som trodde at du får en million eller to som nyudannet så tar du feil, ja. Det er ingen universiteter i verden der nyutdannede får 1 eller 2 millioner i lønn omregnet i PPP.

Det er først etter at man har jobbet noen år, etter å ha tatt MSc, eller gått rett i arbeid etter bachelor for å så ta MBA etter noen år, som kan nå den type høy lønn.

Alt det betyr hard og systematisk slit, så hvis du trodde at det er lett å få B eller A i snitt og hvis du trodde at du kan jobbe mindre enn 60-70 timer i uka for å nå dit, så tar du igjen feil. Det er en hard vei dit.

Selvsagt er det viktig med prestisjeuniversiteter, men du ser hva lønnen ligger på, jeg har gitt deg link til det. Det er ikke så annerledes i USA heller, der må man også jobbe i noen år så ta Law eller MBA eller noe lignende eller ha egen profesjon sånn som lege og tannlege , for å kunne tjene 150,000 - 200,000 USD.

Tenker du bare penger og penger, så finnes det som sagt mange andre LANGT LETTERE måter å nå millionen i lønn på

1) Super tlf-selger

2) Flink Ny- og bruktbil selger

3) Veldig god Eiendomsmegler

Den type stillinger, om man har det salgsteftet og står på.

Universitetet er ikke ment å være en plass der man skal tenke på bare penger, det er en plass å realisere seg selv, utnytte potensialet sitt og jobbe med det man har lyst å jobbe med, sånn at man også kan stå lengst mulig i jobb. For å nå høy lønn gjennom universitetsutdanning så må man jobbe hardt hele veien, langt mer enn en eiendomsmegler, tlf eller bilselger trenger å gjøre.

St.Andrews er ikke en del av G5, så elite er de ikke, men de er en meget god skole selvsagt og er i topp 10 sammen med Bristol, Durham, Warwick og Bath for å nevne noe.

Det er til en viss grad riktig at det er noen tilfeller der en snekker kan tjene mer enn en med 6 års universitetsutdanning og det vil du finne i andre land også.

Du vil finne bilselgere og eiendomsmeglere som tjener betydelig mer enn folk med universitetsutdanning i de fleste land, spesielt bilselgere og eiendomsmeglere som har opparbeidet seg en god kundekrets gjennom flere år.