Prestisjeskolen for rikinger

[AnonymBruker]

Hvis du er den som trodde at du får en million eller to som nyudannet så tar du feil, ja. Det er ingen universiteter i verden der nyutdannede får 1 eller 2 millioner i lønn omregnet i PPP.

Det er først etter at man har jobbet noen år, etter å ha tatt MSc, eller gått rett i arbeid etter bachelor for å så ta MBA etter noen år, som kan nå den type høy lønn.

Alt det betyr hard og systematisk slit, så hvis du trodde at det er lett å få B eller A i snitt og hvis du trodde at du kan jobbe mindre enn 60-70 timer i uka for å nå dit, så tar du igjen feil. Det er en hard vei dit.

Selvsagt er det viktig med prestisjeuniversiteter, men du ser hva lønnen ligger på, jeg har gitt deg link til det. Det er ikke så annerledes i USA heller, der må man også jobbe i noen år så ta Law eller MBA eller noe lignende eller ha egen profesjon sånn som lege og tannlege , for å kunne tjene 150,000 - 200,000 USD.

Tenker du bare penger og penger, så finnes det som sagt mange andre LANGT LETTERE måter å nå millionen i lønn på

1) Super tlf-selger

2) Flink Ny- og bruktbil selger

3) Veldig god Eiendomsmegler

Den type stillinger, om man har det salgsteftet og står på.

Universitetet er ikke ment å være en plass der man skal tenke på bare penger, det er en plass å realisere seg selv, utnytte potensialet sitt og jobbe med det man har lyst å jobbe med, sånn at man også kan stå lengst mulig i jobb. For å nå høy lønn gjennom universitetsutdanning så må man jobbe hardt hele veien, langt mer enn en eiendomsmegler, tlf eller bilselger trenger å gjøre.

St.Andrews er ikke en del av G5, så elite er de ikke, men de er en meget god skole selvsagt og er i topp 10 sammen med Bristol, Durham, Warwick og Bath for å nevne noe.

Det er til en viss grad riktig at det er noen tilfeller der en snekker kan tjene mer enn en med 6 års universitetsutdanning og det vil du finne i andre land også.

Du vil finne bilselgere og eiendomsmeglere som tjener betydelig mer enn folk med universitetsutdanning i de fleste land, spesielt bilselgere og eiendomsmeglere som har opparbeidet seg en god kundekrets gjennom flere år.

Jeg tenkte vel i utgangspunktet på mastergrad, ikke bachelorgrad når jeg snakket om utdanning fra prestisjeuniversitet.

Men greia er altså at f.eks med en mastergrad fra Cambridge, LSE eller St.Andrews så vil man absolutt ikke kunne forvente seg å bli særlig rikere enn resten av samfunnet før man har mange års arbeidserfaring, flaks og gode studieresultater?

Med andre ord virker det som at foreksempel jussutdanning eller psykologiutdanning vil være akkurat like "lite" lønnsomt som i Norge. Altså at om man er statusakademiker i Norge eller Europa forøvrig blir liggende på ca samme.

[studenten84]

Jeg tenkte vel i utgangspunktet på mastergrad, ikke bachelorgrad når jeg snakket om utdanning fra prestisjeuniversitet.

Men greia er altså at f.eks med en mastergrad fra Cambridge, LSE eller St.Andrews så vil man absolutt ikke kunne forvente seg å bli særlig rikere enn resten av samfunnet før man har mange års arbeidserfaring, flaks og gode studieresultater?

Med andre ord virker det som at foreksempel jussutdanning eller psykologiutdanning vil være akkurat like "lite" lønnsomt som i Norge. Altså at om man er statusakademiker i Norge eller Europa forøvrig blir liggende på ca samme.

Ja, det er riktig, man starter med en veldig god lønn derifra men du blir ikke "rik". Først etter 4-5 år i arb.livet kan man forvente betydelig økning i lønn.

Helt riktig, svært gode akademiske resultater er et must.

For det første er det brutalt vanskelig å komme inn på LSE og Cambridge.

Om du kommer inn, så er det enda mer brutalt å gjennomføre med minst B i snitt. Greier du ikke det, så faller du kraftig fra.

Med andre ord, fellesordet her er BRUTAL jobbing HELE veien, ingen avslapping noe sted. Når det er sommerferie, så forventes det ikke at man skal ha ferie men jobbe med noe relevant.

Så om du da ender opp med skikkelige resultater og jobbet med noe relevant om sommeren, så har man lagt grunnlaget for å få sabla god lønn etter noen år.

Men igjen, når du begynner i full jobb så ikke tro at det er noe 37,5 timers jobb i uka dette, da må du regne med 70-75 timers uker, kanskje mer, de neste 4-5 årene før du kommer opp på 1 million ++.

Fellesord er stress, massevis av det, og potensielle helsefarer, utbrenthet blant annet eller fare for hjerteattakk hvis man jobber så mye. Det er kjent at mange i "toppen" tar seg kokain for å orke presset. Spør deg selv om det er sånn du vil ha det.

Og det er bra at det er så brutalt fordi det skal ikke være lett å pløye gjennom noe sted. Derfor er universitetet for folk som virkelig ønsker å studere det de er interessert i, så kommer da gode karakterer lettere fordi man er interessert i det. Tenker man bare penger, så vil du knekke fort.

Law er lønnsomt, men veldig brutalt som beskrevet ovenfor. Det er IKKE for hvem som helst. Og for å komme hos topp Law-firms kreves det jeg sa ovenfor, relevante sommerjobber hos de, og karakterer som balanserer mellom A og B.

De tar inn folk allerede etter avsluttet bachelor så hvis du kommer der med en NORSK bachelor så er det bare å glemme det. Du må ha studert der allerede for at de skal finne deg interessante og selvsagt fra de universitetene de finner interessante som ligger oftest i toppen, men det er ikke så nøye hva man har studert, så de søker generalister. Men har du en norsk bachelor så kommer du ikke langt der hos Law firms.

Om du blir da advokat på din egen hånd i UK, så er det mer variert hva man tjener, da er du igjen avhengig av din kundekrets.

Tar du mastergrad der så er det mulig at du blir konsulent eller lignende selvsagt, det er godt betalt, men igjen, topp resultater og noe relevant jobb kreves blant annet.

Men er ikke engelsk Law din greie, så kommer du ikke langt, å vite og tolke regler på engelsk uten noe som helst interesse kommer du ikke langt med.

Når det gjelder psykologi, så tjener de mindre men her har du større sjanse for å lykkes hvis det er psykologi som er din greie. Hvis du tenker bare penger, så kommer det til å synes.

Som sagt, jeg gjentar det igjen, tenker du bare penger, så finnes det langt lettere måter, bli eiendomsmegler eller tlf og bil selger.

[AnonymBruker]

Som psykolog i Norge tjener man raskt 700.000-900.000 i året brutto... Hvis man jobber hardt og blir advokat tjener man jo tilsvarende... slik jeg ser det er det da altså ingen økonomisk vinning i å studere på et prestisjeuniversitet og deretter jobbe i utlandet? Tvert imot?

[studenten84]

Som psykolog i Norge tjener man raskt 700.000-900.000 i året brutto... Hvis man jobber hardt og blir advokat tjener man jo tilsvarende... slik jeg ser det er det da altså ingen økonomisk vinning i å studere på et prestisjeuniversitet og deretter jobbe i utlandet? Tvert imot?

Nå bruker du to yrker som er etter norske forhold noe sære.

Skal du studere til profesjon i psykologi så gjør det i Norge. Det er gratis og utdanningen godkjent etter norske forhold, da reglene er annerledes i UK.

Det samme gjelder jus, du kan ikke bruke norsk jus utenfor Norge, så det beste er å studere norsk jus i Norge om det er det du vil jobbe med.

Hvis du skal være advokat i Norge, noe man blir etter 5 års jurist utdanning + 2 år som fullmektig så har du altså ikke noe gevinst ved å studere i utlandet, ei heller har man passende utdanning i utlandet, det er tross alt snakk om NORSKE lover.

Det samme gjelder profesjon i psykologi, skal du jobbe med pasienter og i Norge, så er det beste å ta det i Norge, for å oppfylle de kravene psykologiforeninger stiller.

Så det var svaret på spm angående advokat og psykologyrket. Gjelder det andre yrker som du har lyst på, så har jeg forklart deg brutaliteten man må gjennom i utlandet.

Så det ville vært lettest for deg å ta jus eller psykolog-utdanningen i Norge.

Men selv i Norge vil du oppleve karakterpress ved disse to yrkene.

Jus er kjent for å være karakterorientert i Oslo, det samme gjelder psykologi. Er snakk om A og B karakterer her også.

Så igjen, hvis du er interessert i 700,000 til 900,000 kr per år etter noen år i arb.livet så finnes det LANGT LETTERE alternativer enn å gå jus, psykolog eller i utlandet på andre områder.

Er du en vanlig selger eller "megler" så tjener du minst 2 millioner kroner mens han på jussen må studere i 5 år, i løpet av den tiden har du tjent allerede 2-3 mill brutto

på de 5 årene.

Folk som tenker kun penger, bør ikke ta fatt på lange studier, det må gjøres av interesse. Og av interesse mener jeg at du må spørre deg selv noen spm, men jeg tror at du vet svaret på det selv.

1) Har du hatt Psykologi 1 eller 2 på vgs? Fikk du 5-ere eller 6-ere?

2) Har du hatt Rettslære på vgs? Karakterer der, 5 eller 6?

3) Hvilke psykologi eller rettslære bøker har du lest i det siste? Omtrent sånn ca ingen?

Så hvis svaret er nei på de fleste av disse spm, noe det mest sannsynlig er, så bør du heller tenke på en selger-karriere siden det er kun snakk om penger her.

[AnonymBruker]

Nå bruker du to yrker som er etter norske forhold noe sære.

Skal du studere til profesjon i psykologi så gjør det i Norge. Det er gratis og utdanningen godkjent etter norske forhold, da reglene er annerledes i UK.

Det samme gjelder jus, du kan ikke bruke norsk jus utenfor Norge, så det beste er å studere norsk jus i Norge om det er det du vil jobbe med.

Hvis du skal være advokat i Norge, noe man blir etter 5 års jurist utdanning + 2 år som fullmektig så har du altså ikke noe gevinst ved å studere i utlandet, ei heller har man passende utdanning i utlandet, det er tross alt snakk om NORSKE lover.

Det samme gjelder profesjon i psykologi, skal du jobbe med pasienter og i Norge, så er det beste å ta det i Norge, for å oppfylle de kravene psykologiforeninger stiller.

Så det var svaret på spm angående advokat og psykologyrket. Gjelder det andre yrker som du har lyst på, så har jeg forklart deg brutaliteten man må gjennom i utlandet.

Så det ville vært lettest for deg å ta jus eller psykolog-utdanningen i Norge.

Men selv i Norge vil du oppleve karakterpress ved disse to yrkene.

Jus er kjent for å være karakterorientert i Oslo, det samme gjelder psykologi. Er snakk om A og B karakterer her også.

Så igjen, hvis du er interessert i 700,000 til 900,000 kr per år etter noen år i arb.livet så finnes det LANGT LETTERE alternativer enn å gå jus, psykolog eller i utlandet på andre områder.

Er du en vanlig selger eller "megler" så tjener du minst 2 millioner kroner mens han på jussen må studere i 5 år, i løpet av den tiden har du tjent allerede 2-3 mill brutto

på de 5 årene.

Folk som tenker kun penger, bør ikke ta fatt på lange studier, det må gjøres av interesse. Og av interesse mener jeg at du må spørre deg selv noen spm, men jeg tror at du vet svaret på det selv.

1) Har du hatt Psykologi 1 eller 2 på vgs? Fikk du 5-ere eller 6-ere?

2) Har du hatt Rettslære på vgs? Karakterer der, 5 eller 6?

3) Hvilke psykologi eller rettslære bøker har du lest i det siste? Omtrent sånn ca ingen?

Så hvis svaret er nei på de fleste av disse spm, noe det mest sannsynlig er, så bør du heller tenke på en selger-karriere siden det er kun snakk om penger her.

Du misser poenget mitt her. Jeg snakker ikke om å studere psykologi i Storbritannia og så jobbe i Norge eller studere Jus i Norge og jobbe i Portugal med kunnskap om norske lover.

Det jeg egentlig sikter til er hva som er mest lønnsomt av disse hypotetiske (tenkte) tilfellene:

A, studere Jus eller Psykologi i Norge og jobbe som advokat/psykolog i Norge.

B, Studere en av disse på en toppskole i Storbritannia (F.eks Psykologi på Cambridge, eller Law på LSE) og deretter jobbe, og legge yrkeskarrieren i Storbritannia/Europa.

Det er altså veldg hypotetisk, ikke noe jeg selv vurderer. Grunnen til at jeg lurer er egentlig bare at jeg alltid trodde at mastergrad fra en prestisjeskole ville gi en annen økonomisk karriere enn tilsvarende utdanning i Norge.

Men slik det virker her ser det jo ut som at en advokat i London som har studert på LSE og en advokat i Oslo som har studert på UIB stiller omtrent likt livslønnsmessig?

Og at en psykolog som jobber i Skottland med profesjonsutdanning fra Cambridge ikke vil ha høyere livslønn enn den norske psykologen som jobber i Norge og har profesjonsutdanning fra NTNU?

[AnonymBruker]

Du misser poenget mitt her. Jeg snakker ikke om å studere psykologi i Storbritannia og så jobbe i Norge eller studere Jus i Norge og jobbe i Portugal med kunnskap om norske lover.

Det jeg egentlig sikter til er hva som er mest lønnsomt av disse hypotetiske (tenkte) tilfellene:

A, studere Jus eller Psykologi i Norge og jobbe som advokat/psykolog i Norge.

B, Studere en av disse på en toppskole i Storbritannia (F.eks Psykologi på Cambridge, eller Law på LSE) og deretter jobbe, og legge yrkeskarrieren i Storbritannia/Europa.

Det er altså veldg hypotetisk, ikke noe jeg selv vurderer. Grunnen til at jeg lurer er egentlig bare at jeg alltid trodde at mastergrad fra en prestisjeskole ville gi en annen økonomisk karriere enn tilsvarende utdanning i Norge.

Men slik det virker her ser det jo ut som at en advokat i London som har studert på LSE og en advokat i Oslo som har studert på UIB stiller omtrent likt livslønnsmessig?

Og at en psykolog som jobber i Skottland med profesjonsutdanning fra Cambridge ikke vil ha høyere livslønn enn den norske psykologen som jobber i Norge og har profesjonsutdanning fra NTNU?

Bare et innspill: Når man sier at utdannelse lønner seg mer i andre land (f.eks. Storbritannia), mener man ikke nødvendigvis at utdannelse gir høyere lønn absolutt sett, men at lønnsspriket mellom dem med og dem uten utdannelse er større. Saken i Norge er jo ikke at man tjener dårlig med en mastergrad, men at kan tjene så godt uten høyere utdannelse at skillet blir veldig lite og at man dermed kan komme ut negativt om man regner med kostnadene ved utdannelse og tapt arbeidsinntekt. Så som advokat i Storbritannia vil du sannsynligvis tjene mye mer i forhold til en snekker enn du vil som advokat i Norge, men ikke nødvendigvis mer i rene kroner og øre. Og så kommer selvsagt personlige forhold og prisnivå og tusen andre ting inn i tillegg.

[studenten84]

Du misser poenget mitt her.

Det jeg egentlig sikter til er hva som er mest lønnsomt av disse hypotetiske (tenkte) tilfellene:

A, studere Jus eller Psykologi i Norge og jobbe som advokat/psykolog i Norge.

B, Studere en av disse på en toppskole i Storbritannia (F.eks Psykologi på Cambridge, eller Law på LSE) og deretter jobbe, og legge yrkeskarrieren i Storbritannia/Europa.

Det er altså veldg hypotetisk, ikke noe jeg selv vurderer. Grunnen til at jeg lurer er egentlig bare at jeg alltid trodde at mastergrad fra en prestisjeskole ville gi en annen økonomisk karriere enn tilsvarende utdanning i Norge.

Men slik det virker her ser det jo ut som at en advokat i London som har studert på LSE og en advokat i Oslo som har studert på UIB stiller omtrent likt livslønnsmessig?

Og at en psykolog som jobber i Skottland med profesjonsutdanning fra Cambridge ikke vil ha høyere livslønn enn den norske psykologen som jobber i Norge og har profesjonsutdanning fra NTNU?

Hei igjen. Jeg tror ikke at jeg har misset fordi jeg har egentlig svart på det du lurer på.

A) Du lurer på om man tjener mer som advokat fra LSE i UK sammenlignet med advokat i Oslo med en norsk utdanning.

Og det har jeg egentlig svart på, men kan si det igjen, enda mer detaljert.

Du nevner mastergrad.

Jeg sier at du ikke kommer langt med en mastergrad fra prestisjeskoler hvis det er psykolog eller advokat du ønsker å være i UK.

Du MÅ HELST HA en britisk bachelor først. Har du det? Hvis svaret er NEI, så er det ikke noe vits å snakke om hva man kan gjøre med mastergraden.

OM du har en britisk bachelorgrad så bør den være fra topp skoler med topp resultater. Først da kan du tenke på mastergrad og law.

Så over til det du lurer på, hvem tjener bedre, en advokat fra LSE i UK eller en advokat i Norge fra UiB og UiO?

Det spørs, men forskjellene er nok ikke noe særlig store nei, fordi:

1) Topp advokatfirmaer i Norge eller UK, krever toppkarakterer og de i Norge rekrutterer fra UiO og UiB. For å være aktuell hos de 4-5 fremste advokatfirmaene, så må du ha et svært høyt snitt, og gjerne hatt sommerjobb hos de. Pluss gå gjennom flere av deres egne tester. Og er du valgt ut så blir du fullmektig.

Så det er snakk om en juristutdanning på 5 år + 2 år som fullmektig som du må gjennom, og brutalt hardt arbeid hele veien før du kan jobbe blant de beste advokatfirmaene i Norge.

Det at du nevner snittet i Norge angående 900,000 har lite å si. For de i de beste firmaene i Norge tjener mer, mens de som tenker bare penger, eller ender opp med sånn ca C i snitt, kan i beste fall håpe på å få en jobb i juridisk saksbehandling i offentlig sektor med maks 450,000 i lønn. For 1,5 mill + 500,000 kr blir 1 mill i snitt, men variasjonene er store fra toppen hos de store advokatfirmaene i Norge, til lite attraktive stillinger i offentlig sektor på mellomnivå hvor de fleste havner som da ikke gjorde det godt i jus og som ikke har interesse for det.

Så det er ingen som kan slappe av gjennom utdanningen i jus og tro at 900,000 venter på de rett etterpå, det skjer bare ikke.

Samme opplegget er i UK, brutalt hardt arbeid hele veien og man må ha britisk utdanning fra bachelor og oppover, sommerjobber hos de firmaene, osv. Og forskjellen er ikke noe særlig stor fra de i Norge som har jobbet like hardt.

Så B) Psykologi er også et studie der du må ha karakterer i A og B klassen.

Hos psykologer er det derimot ingen firmaer å jobbe hos, de jobber i begynnelsen som regel i offentlig sektor, med en helt vanlig lønn.

Du skal jobbe mange år og ha omfattende kundekrets for å tjene 900,000 som psykolog.

Det som er gjennomsnittelig lønn er 440,000 kr for 2008. La oss si 475,000 for 2010.

Psykologer har gjennomsnittlig 36.797 kroner pr. mnd. i lønn (Kilde: SSB 2008). Dette gir en gjennomsnittlig årslønn på cirka 440.000 kroner. Lønnsnivået kan variere mye avhengig av blant annet ansiennitet, formell kompetanse og arbeidsansvar.

Så da håper jeg at du har fått svar på det du lurte på men bare å spørre igjen.

Svaret er igjen, at lønnsforskjellene ikke er noe særlig store mellom de i toppen i UK og Norge, når det gjelder jus og spesielt psykologi.

Og bare mastergrad i seg selv gir deg ikke de valgene du skisserer da du må ha britisk utdanning på bachelornivå også for å kunne gå den veien du hypotetisk sett skisserer.

Med kun mastergrad så er det andre type attraktive jobber å se til, men de går igjen ut på det samme, toppkarakterer, hardt arbeid, sommerjobber som er relevante, osv osv. Men nå var du interessert i jus og psykologi så da har du fått svaret på det.

[AnonymBruker]

Det er tydelig at du har en norsk tankegang ja. For det første må ikke graden være i økonomi i det hele tatt. I UK og USA fokuserer de på hvor man har studert og hvilket snitt man kom ut med, det er mindre viktig hva man har studert.

Jeg vet heller ikke hvordan du kom fram til at St.Andrews vil koste en 800,000 kr netto, det regnestykket må du nesten sette opp

Det blir da vel raskt 800 000 for en profesjonsutdanning i Psykologi!!?

Hvis det koster 130 000 i året, og jeg skal gå der i 6 år ligger vi vel på 4-500 000 bare i skolepenger (noe blir vel stipend) og så kommer levekostnader i tilegg - både leie av bolig (som er dyrt i St.Andrews) og mat, klær osv.

Totalt 800.000 lett.

[studenten84]

Det blir da vel raskt 800 000 for en profesjonsutdanning i Psykologi!!?

Hvis det koster 130 000 i året, og jeg skal gå der i 6 år ligger vi vel på 4-500 000 bare i skolepenger (noe blir vel stipend) og så kommer levekostnader i tilegg - både leie av bolig (som er dyrt i St.Andrews) og mat, klær osv.

Totalt 800.000 lett.

Jeg tror nok at du tar feil, så han andre har rett. Psykologi er så vidt jeg vet ikke 6-årig i Storbritannia.Det er 4 eller 5-årig litt avhengig av spesialisering. Det er riktig at nettoutgift blir da 130 - 135,000 i året (netto skolepenger + netto lån for livsopphold).

Så da blir nettogjelden alt fra 540,000 til 675,000 litt avhengig det. Igjen, for å knuse alle sine forventninger med fakta, så er ikke lønna noe stort å skryte av i UK.

Man starter med mellom 24,000 og 27,000 Pund og det kan strekke seg opp mot 50,000 Pund i året men det er etter at man har skaffet seg MASSE erfaring. Mens studielånet blir da omregnet i pund, ca 60,000 Pund.

http://ww2.prospects.ac.uk/p/types_of_job/clinical_psychologist_salary.jsp

Sånn sett er det billigere å ta psykologi i Norge om det er det man har lyst å bli, da det ikke kreves skolepenger, og snittlønna er rundt 475,000 kr. Startlønna er noe lavere.

[tokidoki]

Satan, du greier ikke å lese du. Hvor har jeg sagt at man blir rikere som psykolog i UK kontra Norge?

Tvert imot har jeg sagt at forskjellene ikke er noe særlig store, ei heller er lønna i det sjiktet som du snakker om. 800,000 , glem det bare.

Når du har begrenset deg til kun jus og psykologi, der du skal melke dette yrket for penger, så innhenger realiteten deg her, nemlig at veien din er svært hard og lønna er ikke i nærheten av det du drømmer om.

Har vært bort i mange sånne som deg, "vil studere ditt og datt" uten å ha hatt faget på vgs engang.

Og vennlig begynn å bruke ditt nick, makan til feig type argumentering på dette forumet, man har ikke en fast nick å forholde seg til en gang, men jeg må svare "anonyme".

Ikke vet jeg hvordan du kommer til konklusjonen at argumentasjon i seg selv er feig bare fordi man velger å være AB, men du er veldig hissig i din måte å argumentere på. Det er bare et forum, vet du. Det gjør ingenting om noen velger et yrke av økonomiske årsaker, det er deres valg. Du kan nøye deg med å være uenig, du trenger ikke skjelle dem ut eller behandle dem som idioter likevel. (Ja, jeg skjønner at du sikkert mener at de er det, men folkeskikk er fortsatt en fin bil.)

[tokidoki]

Ikke vet jeg hvordan du kommer til konklusjonen at argumentasjon i seg selv er feig bare fordi man velger å være AB, men du er veldig hissig i din måte å argumentere på. Det er bare et forum, vet du. Det gjør ingenting om noen velger et yrke av økonomiske årsaker, det er deres valg. Du kan nøye deg med å være uenig, du trenger ikke skjelle dem ut eller behandle dem som idioter likevel. (Ja, jeg skjønner at du sikkert mener at de er det, men folkeskikk er fortsatt en fin bil.)

...og før du skjeller ut meg også, det er ikke jeg som er AB.

Endret 9. februar 2011 av tokidoki

[studenten84]

Ikke vet jeg hvordan du kommer til konklusjonen at argumentasjon i seg selv er feig bare fordi man velger å være AB, men du er veldig hissig i din måte å argumentere på. Det er bare et forum, vet du. Det gjør ingenting om noen velger et yrke av økonomiske årsaker, det er deres valg. Du kan nøye deg med å være uenig, du trenger ikke skjelle dem ut eller behandle dem som idioter likevel. (Ja, jeg skjønner at du sikkert mener at de er det, men folkeskikk er fortsatt en fin bil.)

Det er uansett mye greiere å diskutere når man har et nick å forholde seg til. Jeg er ikke hissig nei, jeg er faktisk den ene som har lagt ut mange linker her som backer opp det jeg sier.

Man kan velge så mye man vil et yrke av økonomiske årsaker, det er bare det at veien er så hard dit at sånne folk knekker fort, jeg har sett det selv og det er faktisk moro, så jeg gir bare gode råd rett og slett.

Det jeg mener er IKKE moro eller etisk er flere psykologer som ser på pasienter som melkekuer, men så er det heldigvis sånn at lønna ikke er så høy der, det er kun de aller aller flinkeste som kan tjene 650,000 + der ,nemlig de som bryr seg om pasientene. Og for å komme dit skal man først ha noen år på universitetet med ca A i snitt

Er moro når jeg vet hvor mange desperate psykologi-studenter det er som har tatt årsenheten i psykologi for å så prøve å komme inn på profesjonen, så sitter de og spreller og tar faget om og om og om igjen år etter år, fordi de må ha A i snitt og det får de aldri om de ikke har genuin interesse for det.

[Kyle]

Er St.Andrews lettere å komme inn på enn LSE?

[AnonymBruker]

Er St.Andrews lettere å komme inn på enn LSE?

Ja, det er det selvsagt, er lettere ved St.Andrews, men lettere betyr ikke lett. St.Andrews er hardt å komme inn på mens LSE er brutale å komme inn på, og på undergraduate nivå er det kun 10 nordmenn ved LSE. Nå krever LSE også at man skal ta en standardisert eksamen der under 3% av de som tar den får et tilbud, og har du Vitnemål fra vgs så blir du nødt til å ta den standariserte eksamen som de krever, og det er bortkastet tid da sjansen for å komme inn er under 3%. Så noe sier med at de 10 nordmenn som er der, har mest sannsynlig tatt IB, istedetfor Vitnemål.

[AnonymBruker]

I denne tråden fremstilles det jo som at St.Andrews er lett å komme inn på - noe det absolutt ikke er!

[Phaedra]

Tråden er ryddet for avsporinger. Minner også om oppfordringen fra reglene våre til å være høflige, vise god folkeskikk, og opptre lignende som dere ville gjort i diskusjoner ansikt til ansikt.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Det er uansett mye greiere å diskutere når man har et nick å forholde seg til. Jeg er ikke hissig nei, jeg er faktisk den ene som har lagt ut mange linker her som backer opp det jeg sier.

Man kan velge så mye man vil et yrke av økonomiske årsaker, det er bare det at veien er så hard dit at sånne folk knekker fort, jeg har sett det selv og det er faktisk moro, så jeg gir bare gode råd rett og slett.

Det jeg mener er IKKE moro eller etisk er flere psykologer som ser på pasienter som melkekuer, men så er det heldigvis sånn at lønna ikke er så høy der, det er kun de aller aller flinkeste som kan tjene 650,000 + der ,nemlig de som bryr seg om pasientene. Og for å komme dit skal man først ha noen år på universitetet med ca A i snitt

Er moro når jeg vet hvor mange desperate psykologi-studenter det er som har tatt årsenheten i psykologi for å så prøve å komme inn på profesjonen, så sitter de og spreller og tar faget om og om og om igjen år etter år, fordi de må ha A i snitt og det får de aldri om de ikke har genuin interesse for det.

Å tjene 650 000 i året som psykolog er absolutt ikke "for de flinkeste". Lønnsnivået for psykologer i Norge er høyt. En kjempestor andel av psykologer tjener 6-700 000 i året, og noen ligger på rundt millionen. Har som sagt sjekket navnene på en oversikt over psykologer og vært borti flere som var oppført på skattelistene med rundt 1 million, og noen få med 1,3 osv.

Og ikke kom med den SSB-statistikken din som viser at psykologer tjener på nivå med lærere. Vi har sett at slike tall er mye lavere og ikke stemmer i realiteten.

Man trenger heller ikke "flere år på universitetet med A i snitt". Det er snakk om ett år med A i snitt hvis man velger den veien, ellers kan man komme rett inn på profesjon i Oslo eller ta en bachelor først og deretter to r i Danmark. Mange veier, det du sier om at alle MÅ ha A i snit på årsstudiet er feil.

[AnonymBruker]

Psykologilinjen på St.Andrews er svært bra! Begynte der selv

[AnonymBruker]

Å tjene 650 000 i året som psykolog er absolutt ikke "for de flinkeste". Lønnsnivået for psykologer i Norge er høyt. En kjempestor andel av psykologer tjener 6-700 000 i året, og noen ligger på rundt millionen. Har som sagt sjekket navnene på en oversikt over psykologer og vært borti flere som var oppført på skattelistene med rundt 1 million, og noen få med 1,3 osv.

Og ikke kom med den SSB-statistikken din som viser at psykologer tjener på nivå med lærere. Vi har sett at slike tall er mye lavere og ikke stemmer i realiteten.

Man trenger heller ikke "flere år på universitetet med A i snitt". Det er snakk om ett år med A i snitt hvis man velger den veien, ellers kan man komme rett inn på profesjon i Oslo eller ta en bachelor først og deretter to r i Danmark. Mange veier, det du sier om at alle MÅ ha A i snit på årsstudiet er feil.

Jeg syntes også 650.000 brutto hørtes fryktelig lite ut som topplønn for psykologer, selv en sosionom kan vel tjene såpass med flaks? De psykologene jeg har vært borti har ihvertfall ligget på 800.000 (pluss/minus) i året.