Jeg er så opptatt av penger

[Wonders]

jeg har aldri hatt mye penger. Nå har jeg grei lønn, og min sambo har nok i flere genrasjoner. Han har jobbet seg opp fra videregående og har en fornuftig holdning til penger han tjener.

Det har bydd på uventede reaksjoner når vi først datet, og jeg mistet en venninde over situasjonen. Hun unnet meg visst ikke noe da...

Ingen visste han hadde så mye penger, og sjalusien tok overhånd med en gang fra flere hold. Nå vet de at jeg aldri har fått hjelp til å betale noe av mine egene regninger av han, og jeg er selvstendig på alt.

Vi har delt økonomi og deler utgifter som mat osv i % mellom oss så det blir rettferdig.

(Husk oxo at skatteoppgjøret er noen hundre tusen feil da, man ser jo ikke den reelle summen på disse listene.)

[AnonymBruker]

Hvis man vil bo midt i Oslo eller lignende må man betale for det også. Her (en stor by en time unna Oslo) kan man få et rekkehus (fireroms) for 1,5 mill(og da ganske så nyoppusset, gjør du litt selv kan du få det for 1,1-1,2 mill).

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt, TS, og har det vel på samme måte. Er ikke spesielt opptatt av status og materialistiske ting, men det er det med livsstilen og friheten som følger med eget hus, et hjem man føler seg hjemme i, det å endelig slå seg til ro. Jeg selv er mest opptatt av å slippe å leie, og når jeg en vakker dag får kjøpt et hjem ser jeg ikke for meg noe annet enn et hus med hundegård, katteluke og frokoster og grilling på verandaen om sommeren. Mitt liv dreier seg stort sett om dyr, og du kan jo tenke deg hvordan det er i leilighet uten uteområde, særlig en man ikke eier selv. Man sitter fast, rett og slett, og går stort sett rundt og tenker på lyder og slitasje, venter og venter på at man kan begynne på det livet man egentlig ønsker. PENGER ville løst problemet!

Men det virker som om dere egentlig har pengene, dere bor bare i et forferdelig dyrt område. Om dere flytter ut fra Oslo kan dere lett få drømmen oppfylt. Om dere bytter jobber også, kan dere fint gå ned i inntekt og samtidig ha råd til hus dersom det virkelig er så viktig med kort reisevei til jobb.

Det er en prioriteringssak. Jeg har prioritert en lang utdannelse med usikker, men utrolig interessante jobbmuligheter. Noen ganger blir jeg sint på meg selv fordi jeg valgte slik, helt opphengt i tanken på hus. Da hjelper det å tenke at jeg egentlig har det veldig bra, dyrene har kanskje ikke alt jeg skulle ønske for dem, men de får god mat og er høyt elsket. Men det hjelper bare av og til. Etter utdannelsen, hvis det skulle bli vanskelig å tjene stabilt nok som selvstendig næringsdrivende, er jeg tilbøyelig til å ta hva som helst av fast jobb bare for å få lån til hus, for så å slutte igjen etterpå for å satse på mitt egentlige karrierevalg. Dette kan jeg si fordi jeg bor i et billigere område. Da jeg var yngre var det lettere å tenke at jeg måtte vente til tingene ordnet seg. Jeg har ikke levd et A4 liv akkurat, og tingene tok mye lengre tid.. Er møkkalei av å vente!!!

Takk for tråden, har flere ganger vært på nippet til å opprette en tråd om denne frustrasjonen selv

Jeg råder deg til å ikke tenke på hva andre har, for det har ikke noe med deg å gjøre. Dessuten blir du bare gal av det. Tenk på hva du selv har, hva du ønsker og forhold deg kun til det, så kanskje det blir lettere Kanskje det også kan lette på trykket å sette opp en spareplan, da gjør du noe aktivt for å få det til og det gir en glede det også

[Gjest Lille-pus]

Drømmen er mer et fireroms rekkehus på Bekkelaget, f.eks, et sted hvor det går både buss og trikk raskt til sentrum. Der ungene ville kunne ha hvert sitt rom, barnevennlige omgivelser og mannen og jeg ville ha kort vei til jobben (slik at denne tiden kunne brukes på barna).

Ja du valgte jo ikke det rimeligste området jeg kan tenke meg da TS !

Trikk betyr at du har lagt deg i "kremsonen" fra Jomfrubråten via Holtet og bort til Ljabru.

Kjent er jeg så absolutt i området, og spesielt billig vile være en grov overdrivelse

Gi det en sjans og se litt lenger ut enn så langt Ljabru-trikken går.

Eksepmelvis tar de togene som ikke stopper på hver stasjon snaue 30 minutter fra Ski til Nationaltheateret. Med andre ord ca. 5 minutter lenger reisetid enn trikken tar fra Ljabru til Nationaltheateret

Tenk på det.

Endret 9. november 2010 av Lille-pus