Jeg er så opptatt av penger

[AnonymBruker]

Jeg har et problem, innser jeg. Jeg er veldig opptatt av penger og klarer ikke å glede meg over det jeg har fordi jeg er så frustrert over at jeg ikke har mer.

Det jeg ønsker meg aller mest er et hus til familien. I dag bor vi en leilighet i sentrum - og vi er heldige, vi har ikke så mye lån på den. Men likevel er hus eller rekkehus helt utenfor vår rekkvidde. Vi tjener 350 000 hver, og har ikke mulighet til å betale 4,5 millioner for et rekkehus. Vi jobber begge sentralt i Oslo, og ønsker heller ikke å bruke veldig mye tid hver dag på å komme oss til å fra jobb (har barn i barnehage).

Jeg synes det virker som om "alle" har mer penger og større bolig enn vi har. Jeg skjønner ikke hvordan de har råd, og jeg er veldig misunnelig. Jeg tenker på dette mange ganger om dagen, hvor mye bedre livet vårt hadde blitt om vi bare hadde hatt litt mer penger og litt større sted og bo. I det siste har det tatt av, jeg er så opptatt av det at jeg ikke klarer å glede meg over det vi har. Jeg tenker masse på å vinne i lotto. Om det finnes en onkel i Amerika vi kan arve av Om hvordan jeg kan spare penger slik at vi kanskje kan få betalt ned lånet vi har raskere og deretter kanskje få mer i lån.

Nå som skattelistene er lagt ut sitter jeg og søker på venner og bekjente og ser at mange tjener så forferdelig mye, enda de ikke har spesielt viktige jobber. Begynner å lure på om jeg har valgt helt feil karrierevei. Ser med misunnelse at mange jeg kjenner tjener 8-900 000! Tenker på hvor fint vi kunne hatt det hvis jeg tjente så mye.

Dette er et problem for meg, for jeg føler ikke at dette er meg. Jeg er egentlig ikke snobbete av meg og må ikke ha en masse ting. Det er bare det at i hodet mitt har jeg begynt å tenke at penger og hus = lykke, og det er det indre bildet av den lykkelige familien i det store huset som gjør det sånn.

Noen som har tips til hvordan jeg kan tenke annerledes. Jeg klarer ikke å glede meg over det vi har fordi jeg tenker på alt jeg ikke har, og jeg vil ikke ha det sånn!

[Sequax]

Jeg har et problem, innser jeg. Jeg er veldig opptatt av penger og klarer ikke å glede meg over det jeg har fordi jeg er så frustrert over at jeg ikke har mer.

Det jeg ønsker meg aller mest er et hus til familien. I dag bor vi en leilighet i sentrum - og vi er heldige, vi har ikke så mye lån på den. Men likevel er hus eller rekkehus helt utenfor vår rekkvidde. Vi tjener 350 000 hver, og har ikke mulighet til å betale 4,5 millioner for et rekkehus. Vi jobber begge sentralt i Oslo, og ønsker heller ikke å bruke veldig mye tid hver dag på å komme oss til å fra jobb (har barn i barnehage).

Jeg synes det virker som om "alle" har mer penger og større bolig enn vi har. Jeg skjønner ikke hvordan de har råd, og jeg er veldig misunnelig. Jeg tenker på dette mange ganger om dagen, hvor mye bedre livet vårt hadde blitt om vi bare hadde hatt litt mer penger og litt større sted og bo. I det siste har det tatt av, jeg er så opptatt av det at jeg ikke klarer å glede meg over det vi har. Jeg tenker masse på å vinne i lotto. Om det finnes en onkel i Amerika vi kan arve av Om hvordan jeg kan spare penger slik at vi kanskje kan få betalt ned lånet vi har raskere og deretter kanskje få mer i lån.

Nå som skattelistene er lagt ut sitter jeg og søker på venner og bekjente og ser at mange tjener så forferdelig mye, enda de ikke har spesielt viktige jobber. Begynner å lure på om jeg har valgt helt feil karrierevei. Ser med misunnelse at mange jeg kjenner tjener 8-900 000! Tenker på hvor fint vi kunne hatt det hvis jeg tjente så mye.

Dette er et problem for meg, for jeg føler ikke at dette er meg. Jeg er egentlig ikke snobbete av meg og må ikke ha en masse ting. Det er bare det at i hodet mitt har jeg begynt å tenke at penger og hus = lykke, og det er det indre bildet av den lykkelige familien i det store huset som gjør det sånn.

Noen som har tips til hvordan jeg kan tenke annerledes. Jeg klarer ikke å glede meg over det vi har fordi jeg tenker på alt jeg ikke har, og jeg vil ikke ha det sånn!

Det er bra du innser at det ikke er særlig sunt å tenke som du gjør! Første skritt er tatt

Jeg har aldri vært materialistisk, så jeg kan ikke helt sette meg inn i tankegangen. Jeg sparer og jobber hardt og kjøper meg deretter det jeg trenger. Ingenting kommer gratis, veit du

Håper noen her inne ( som er/har vært i samme situasjon ) kan hjelpe deg

[waco]

Dere tjener tilsammen 700 000 i året og "alle" tjener mer enn dere? Hmm.. 25 % av jordas befolkning har mindre enn 2 dollar dagen og hver femte barn i utviklingsland dør før de fyller fem år og hovedårsaken er manglende vann!

Så hvordan kan noen være så rike og føle seg så fattige er for meg et mysterium?

Bare å bli født i norge er som å vinne lotto hundre ganger på rad.

[AnonymBruker]

Enig med Sequax, første steg er å forstå at man har et problem og ikke trives med det.

Sequax: vil bare "arrestere" deg litt, hvis du trykker hoved-svar-knappen helt nederst så slipper du å få med hele startinnlegget til TS

[Sequax]

Enig med Sequax, første steg er å forstå at man har et problem og ikke trives med det.

Sequax: vil bare "arrestere" deg litt, hvis du trykker hoved-svar-knappen helt nederst så slipper du å få med hele startinnlegget til TS

Sorry...ble litt langt innlegg å sitere, ja!

[Gjest Idamarte]

Jeg tror ikke "alle andre" har så mye mer penger. Noen tjener selvfølgelig bedre enn andre, men mange tjener også mindre! Har du en leilighet senralt i Oslo uten mye lån, har du det kanskje ikke så verst? Mange med store, fine hus har nok mye gjeld. Gled deg over at dere har det greit i hverdagen.

Jeg vil heller ha det litt trangt enn å bo et sted jeg ikke vil bo. Jeg vil heller ha foreldrene mine i live enn å arve penger. Jeg vil heller nyte livet enn å jobbe ræva av meg for å få råd til stort hus.

[waco]

Ja sant det idamarte, - for eksempel fritid er jo en mye større rikdom enn penger.

[waco]

Men det handler jo bare om følelser. For eksempel den følelsen når man vet at noen andre er misunnlig på deg, - og skulle ønske de hadde det du har! Den følelsen er jo nesten mer værdt enn penger!

Endret 8. november 2010 av waco

[Brud84]

Jeg kan på mange måter forstå tankegangen din!

har det litt sånn selv også... Vi tjener ca 550 000 i året tilsammen, og ingen av oss har noen utdannelse som vil kunne gi oss mer.

Vi har riktignok drømmeleiligheten, men det koster!

Nå er jeg i foreldrepermisjon, men mistet jobben rett etter fødsel, så har ikke noe å gå tilbake til. Det vil si det samme som økonomisk katastrofe for oss.

Jeg er lei av å ha økonomiske problemer, måtte vri på hver krone og ja jeg er missunnelig på folk som tjenet 400 000 +++ alene i året!

Drømmen om en lottogevinst er også sterk. Tenk om vi hadde fått råd til å reise på en ferie?? *drømme*

Men jeg har nok ingen råd for hvordan du skal slutte å tenke på det, for det er jammen ikke lett!

[Green Lady]

Planen er vel ikke å bo den leiligheten hele livet? Bor dere der fremdeles om 5-10 år? Masse jeg ønsker jeg, men i og med jeg er bare er 24 år, så er dette ting som kommer til å komme i fremtiden. Det er det som trøster meg når jeg ser hva andre har, og kun kan "brife" med en leid leilighet på 30kvm, en sccoter, hest og to katter

[Connie80]

Vi tenker ofte på det vi savner, men sjelden på alt det verdifulle vi har. . .

Hvis du tror at du blir gladere av flere materielle goder så må du sette deg mål og gjøre noe konstruktivt med situasjonen - bytte jobb, ikke unne deg noe ekstra over en lengre periode, ta ekstrajobb etc. Er redd at det kan bli frustrerende å drømme om Lotto i lengden, det er de færreste forunt å vinne førstepremien der. Da er det bedre å gjøre noe konkret som kan gi deg mer inntekt.

Storeulvsyndromet av Hylland-Eriksen er forresten en bra bok.

[AnonymBruker]

Mitt råd til deg er å reflektere litt over hva du har, og da ikke kun materielle verdier. Har du mye fritid (sparer mye tid på f.eks. reise i hverdagen, hagearbeid og vedlikehold av hus)? Har du en jobb du ikke trenger å ta med hjem slik at du kan slappe av? Har du en jobb du trives med og gode kollegaer? Har du god helse? Har du et lykkelig ekteskap og glade barn og familie? Har du gode venner og fritidsinterresser? Har du lite gjeld?

Hvis du kan svare ja på flere av disse spørsmålene burde du kunne klare å glede deg litt mer over livet ditt. Det er nok ganske få som har alt dette, i tillegg til fint hus, og de fleste ville nok ha gitt opp litt av inntekten sin for å få alt dette.

Dersom du ikke klarer å komme over misunnelsen din så burde du kanskje legge en strategi som gjør at du tjener mer penger? Det er garantert mulig, men da må du sannsynligvis gi opp et eller flere av punktene over.

[womenwomen]

Jeg har et problem, innser jeg. Jeg er veldig opptatt av penger og klarer ikke å glede meg over det jeg har fordi jeg er så frustrert over at jeg ikke har mer.

Det jeg ønsker meg aller mest er et hus til familien. I dag bor vi en leilighet i sentrum - og vi er heldige, vi har ikke så mye lån på den. Men likevel er hus eller rekkehus helt utenfor vår rekkvidde. Vi tjener 350 000 hver, og har ikke mulighet til å betale 4,5 millioner for et rekkehus. Vi jobber begge sentralt i Oslo, og ønsker heller ikke å bruke veldig mye tid hver dag på å komme oss til å fra jobb (har barn i barnehage).

Jeg synes det virker som om "alle" har mer penger og større bolig enn vi har. Jeg skjønner ikke hvordan de har råd, og jeg er veldig misunnelig. Jeg tenker på dette mange ganger om dagen, hvor mye bedre livet vårt hadde blitt om vi bare hadde hatt litt mer penger og litt større sted og bo. I det siste har det tatt av, jeg er så opptatt av det at jeg ikke klarer å glede meg over det vi har. Jeg tenker masse på å vinne i lotto. Om det finnes en onkel i Amerika vi kan arve av Om hvordan jeg kan spare penger slik at vi kanskje kan få betalt ned lånet vi har raskere og deretter kanskje få mer i lån.

Nå som skattelistene er lagt ut sitter jeg og søker på venner og bekjente og ser at mange tjener så forferdelig mye, enda de ikke har spesielt viktige jobber. Begynner å lure på om jeg har valgt helt feil karrierevei. Ser med misunnelse at mange jeg kjenner tjener 8-900 000! Tenker på hvor fint vi kunne hatt det hvis jeg tjente så mye.

Dette er et problem for meg, for jeg føler ikke at dette er meg. Jeg er egentlig ikke snobbete av meg og må ikke ha en masse ting. Det er bare det at i hodet mitt har jeg begynt å tenke at penger og hus = lykke, og det er det indre bildet av den lykkelige familien i det store huset som gjør det sånn.

Dere kan jo vurdere å flytte til en mindre koslig by hvor hus er billigere enn i " Oslo gryta " ?

Er mange andre steder i Norge som er mye finere , billigere og bedre å bo - enn i Oslo .

Kanskje får dere snudd tilværelsen helt . Slipper lang reisevei til jobb , får kjøpt mye mye billigere hus , og har mer igjenn av inntekten til å leve av . Og dere får oppleve å se en helt ny plass og bli kjent med nye folk .

Har dere mulighet å få jobb innenfor deres yrke andre steder , er det godt mulig dere vil få høyere lønn også et annet sted i landet også .Dersom det er stor mangel på folk innen deres yrker der osv , kan dere bli lønnet bedre også .

Mange har måttet flyttet fra de største byene - for å få råd til egen enebolig , større plass & tomt osv . Da det er for dyrt i de største pressområdene / byene i Norge .Ville vurdert det - om jeg var dere . Kunne aldri tenkt meg å bo i Oslo f.eks Er så mange andre plasser som er mye finere faktisk og billigere .

Noen som har tips til hvordan jeg kan tenke annerledes. Jeg klarer ikke å glede meg over det vi har fordi jeg tenker på alt jeg ikke har, og jeg vil ikke ha det sånn!

[Rosalynn]

Hei, TS,

Dette er ingen god tankegang - og jeg skjønner at det sliter på deg. Synes du har kommet langt ved å erkjenne at det ikke er positivt, og at du kommer lengst ved å sette pris på det du har. Hvis du kjenner mange som tjener 800-900.000, vil jeg anta disse er i ledende stillinger som innebærer mye ansvar. Jeg tolker det også som at ditt yrkesvalg er basert på hva du liker å arbeide med...?

Ville tenkt over følgende:

* Disse menneskene med mange hundretusen mer i årslønn, må gi avkall på noe de også. Du ofrer hus - de ofrer tid sammen med familien. Hva betyr mest for deg?

* Hva var grunnen til at du valgte yrket du nå jobber i?

* Om du virkelig føler at lønna di burde være høyere, er det mulig å ta etterutdanning, kurs e.l. for å få mer ansvar, eventuelt få nye ansvarsområder?

Tenk også på valget du tar når du sier "vi vil ikke ha lang vei til jobb..." Dere KUNNE fått rekkehus til en langt rimeligere pris, bare ved å bosette dere litt utenfor Lillestrøm, eller i retning Asker-Drammen. Det blir litt lenger vei til jobb, men folk som bor i Strømmen/Blystadlia-området kommer seg vel greit til byen med tog (og bil utenom rushtida). Jeg synes du legger en stor demper på mulighetene deres ved å måtte bo sentralt. Det er ikke mange som har råd til det - derfor flytter mange ut av pressområdet. De som velger å bli boende i bykjernen må som regel bo mindre. Kjipt, men sånn er det bare...

Det er dessverre få av oss som både kan ha plenty av tid og penger.

[Snop]

Planen er vel ikke å bo den leiligheten hele livet? Bor dere der fremdeles om 5-10 år? Masse jeg ønsker jeg, men i og med jeg er bare er 24 år, så er dette ting som kommer til å komme i fremtiden. Det er det som trøster meg når jeg ser hva andre har, og kun kan "brife" med en leid leilighet på 30kvm, en sccoter, hest og to katter

Jeg vil også ha en scooter, hest og to katter!

[AnonymBruker]

Du har fått noen gode innspill her. Jeg synes du bør tenke mer løsningsorientert og setter opp noen punkter som falt meg inn:

* dere har jo et VALG når det gjelder hvor dere bor og antagelig hva dere jobber med. Enn så lenge har dere faktisk prioritert å bo smått, men sentralt. Det går imidlertid an å endre på dette.

* det er mange steder utenfor Oslo hvor det går an å få rekkehus og noen ganger også enebolig til samme pris som en leilighet i Oslo, men det er også mange steder det er dyrt. Jeg ville sjekket reisetid fra ulike steder, flere enn de typiske folk ser på... Langs E6 ellr E18 går det gjerne noen ekspressbusser i rushtida, hvis man ikke vil kjøre bil. Og reisetiden er ikke nødvendigvis mer enn 1/2 - 3/4 time. Mange som bor inne i Oslo har like lang reisevei...

* Hus og rekkehus i Oslo er og blir dyrt, så har dere ikke råd må du heller slå fra deg den tanken enn å bruke masse energi på å være misunnelig på de som kan kjøpe der.

* kanskje det går an å se seg om etter jobb i en "ende" av Oslo, eller utenfor byen, som bidrar til at reiseveien er kortere. Eller om man jobber i Oslo sentrum går det ofte ganske direkte ruter med tog og buss.

Uansett synes jeg det er viktig å tenke over at dette er et valg dere har tatt, og et valg dere har mulighet til å gjøre om. Ellers blir garantert ikke folk så veldig mye mer lykkelige av å ha mer penger, men en kan bli lykkelig av å bo et sted en trives selvsagt.

[waco]

Nå er jo kanskje litt av problemet av hun vil på holmenkollen? Hun vil jo ha rikdommen for fasadens skyld, ikke for rikdommen i seg selv eller for å kanskje jevne ut ulikhetene i velstand hos befolkningen i sin helhet, - nei det er for misunnelige blikk og andres begjær!

Hun ønsker jo at det skal sitte mennesker og misunne henne på skattelistene, - som vil bo i hennes adresse, - som lever som i reklamen og på tv, - som ønsker seg de tingene hun har og hun eier, - og som kan ha samme mulighet til å reise og oppleve opplevelser som de privilegierte og lykkelige her i verden, som kan fly hvorhen de vil i verden på businessklasse og bo på waldorf i new york og handle ubegrensete på alle de fineste butikker, - sprade gatelangs slik at alle kan se hvor lykkelig hun er! Få masse anerkjennelse og bli kjempepopulær blant andre mennesker, - være forbilde både i mote, interiør, og legge standarder for andre mennesker. Ha så god råd at hun kan leke med penger og hensynsløst og ubekymret gjøre alle de handlinger hun bare ha drømt om, - lest om i blader og sett på film. Hørt venner ønske seg vil hun jo anskaffe til alles glede, - luksus av alle tenkelige slag, - spise hva man vil og sove når man vil. Og i tillegg ha råd til å sløse! Og råd til å spandere på de mennesker rundt seg som man ønsker å glede, - og ha råd til straffe de man misliker!

Å være så rik at andre skjelver i ærefrykt.

Tenk så lykkelig man hadde blitt da =)

[Gjest Prøvis]

Jeg har et problem, innser jeg. Jeg er veldig opptatt av penger og klarer ikke å glede meg over det jeg har fordi jeg er så frustrert over at jeg ikke har mer.

Det jeg ønsker meg aller mest er et hus til familien. I dag bor vi en leilighet i sentrum - og vi er heldige, vi har ikke så mye lån på den. Men likevel er hus eller rekkehus helt utenfor vår rekkvidde. Vi tjener 350 000 hver, og har ikke mulighet til å betale 4,5 millioner for et rekkehus. Vi jobber begge sentralt i Oslo, og ønsker heller ikke å bruke veldig mye tid hver dag på å komme oss til å fra jobb (har barn i barnehage).

Du kan få et fint rekkehus til under 2,5 mill hvis du flytter utenfor Oslo, og ikke langt utenfor heller. Har et vennepar som bor en halv time sør for Oslo, i et rekkehus til 2,3 mill og hvor det går ekspressbusser med hyppige avganger morgen og ettermiddag, bussen tar kun en halv time inn til Oslo S. Og det er flere barnehager i nærheten. Så hvorfor må dere opp i rekkehus til 4,5 mill?

[zuperduper]

Planen er vel ikke å bo den leiligheten hele livet? Bor dere der fremdeles om 5-10 år? Masse jeg ønsker jeg, men i og med jeg er bare er 24 år, så er dette ting som kommer til å komme i fremtiden. Det er det som trøster meg når jeg ser hva andre har, og kun kan "brife" med en leid leilighet på 30kvm, en sccoter, hest og to katter

Veldig fornuftig tankegang

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar, dere har gitt meg mye å tenke på

Nå er jo kanskje litt av problemet av hun vil på holmenkollen? Hun vil jo ha rikdommen for fasadens skyld, ikke for rikdommen i seg selv eller for å kanskje jevne ut ulikhetene i velstand hos befolkningen i sin helhet, - nei det er for misunnelige blikk og andres begjær!

Hun ønsker jo at det skal sitte mennesker og misunne henne på skattelistene, - som vil bo i hennes adresse, - som lever som i reklamen og på tv, - som ønsker seg de tingene hun har og hun eier, - og som kan ha samme mulighet til å reise og oppleve opplevelser som de privilegierte og lykkelige her i verden, som kan fly hvorhen de vil i verden på businessklasse og bo på waldorf i new york og handle ubegrensete på alle de fineste butikker, - sprade gatelangs slik at alle kan se hvor lykkelig hun er! Få masse anerkjennelse og bli kjempepopulær blant andre mennesker, - være forbilde både i mote, interiør, og legge standarder for andre mennesker. Ha så god råd at hun kan leke med penger og hensynsløst og ubekymret gjøre alle de handlinger hun bare ha drømt om, - lest om i blader og sett på film. Hørt venner ønske seg vil hun jo anskaffe til alles glede, - luksus av alle tenkelige slag, - spise hva man vil og sove når man vil. Og i tillegg ha råd til å sløse! Og råd til å spandere på de mennesker rundt seg som man ønsker å glede, - og ha råd til straffe de man misliker!

Å være så rik at andre skjelver i ærefrykt.

Tenk så lykkelig man hadde blitt da =)

Heisann Waco.

Dette jeg kjenner jeg meg heldigvis ikke igjen i. Holmenkollen er et av de siste stedene i byen jeg vil bo, og målet mitt er ikke å ha så mye penger at jeg kan sløse uhemmet når jeg vil.

Drømmen er mer et fireroms rekkehus på Bekkelaget, f.eks, et sted hvor det går både buss og trikk raskt til sentrum. Der ungene ville kunne ha hvert sitt rom, barnevennlige omgivelser og mannen og jeg ville ha kort vei til jobben (slik at denne tiden kunne brukes på barna).

Luksusbutikker er ikke noe for meg i det hele tatt.