Ting du trodde i barndommen..

[CocoPiaf]

Jeg trodde boblebiler sendte ut giftige såpebobler om den så oss, dermed gjemte vi oss alltid bak et tre når det var en som skulle kjøre forbi

[Illalla]

Jeg trodde fast bestemt på "stått opp med feil ben", og satte konsekvent ned begge ben fra sengen hver morgen. Og gjør det enda, faktisk.

Som mange andre trodde jeg at gamledager var svart-vitt, og var bombesikker på at når mamma og pappa var små, om de fant noe som hadde farge, så måtte de forte seg å gjemme det!!

Familien min reiste ofte til Åre og Östersund i Sverige, mens jeg var helt overbevist at disse stedene var i Norge, og kunne ikke fatte hvorfor folk snakket om toll og grense! Og hvorfor skulle vi reise til Sverige, vi som skulle til Östersund??!! Jeg må ha vært ganske gammel når mamma lo godt av det, kanskje 10? Det at de snakket et annet språk var jo bare tull, for jeg forstod det jo så bra? Var det ikke bare en annen dialekt kanskje?

Jeg brukte å lure søskene mine om at jeg hadde holdt pusten helt igjennom tunellen når vi kjørte bil, det var jo så mørkt i bilen når vi kjørte igjennom så ingen så vel at man pustet!... men angret senere fordi det ble til en slags sport å drive å lure om det.

Og jeg trodde pappaer var noe mammaer laget før de fikk barn sammen. Har ikke helt klart for meg hvordan det utspilte seg, men jeg synes å huske jeg så for meg en mamma med stor mage som plutselig fikk en helt fullvoksen pappa/mann trollet fram fra denne magen, og så fikk hun stor mage igjen og denne gangen måtte man på sykehuset for å ta ut babyen....Kjærestepar og forelskels var helt hinsides min forstand den gangen!

[Conuren]

Jeg husker en gang mamma hentet meg i barnehagen (jeg var ca 3) og hun fortalte at hun hadde mistet stemmen. Jeg trodde, og så det helt tydelig for meg, at stemmen hadde trillet ut munnen hennes og ned i et kumlokk(!) mens hun gikk til barnehagen for å hente meg.

[Illalla]

Og så var jeg overbevist om at pappa hadde en sjelden sykdom! han var nemlig pasifist, og gjett hvem som ble flau når hun spurte mamman sin (ganske så høyt) på en cafè om hva det nå egentlig var for sykdom jeg hadde hørt at pappa hadde.

Til og med damene på nabobordet hadde vanskelig for å holde seg alvorlige, og mamma så himmelfallen ut. Jeg var (flaut å si det) allerede blitt tenåring før jeg fant ut av dette, snakker om flause og pinlig, midt i den pinligste tiden av alle

[pusilus]

Jeg trodde at alle som ble skutt døde

[Gjest Mynona83]

Jeg trodde biler eksploderte hvis man bulka. Var livredd for at biler med en liten bulk i siden skulle eksplodere når som helst!

Takk for den Hollywood.

[Anaconda]

Pleide å vinke til flyene. At en liten knott på bakken ikke er like tydelig som en knott på himmelen var ikke åpenbart for meg.

Måtte alltid si natta til bamsene og dukkene mine, og passe på at de ikke satt ubehagelig. Sørge for at ingen følte seg ignorert. Var særlig opptatt av at en figur ikke skulle skjønne at jeg egentlig syntes den var litt stygg.

Jeg kjenner meg igjen i dette!

[Nilla]

Jeg trodde at ingen mennesker kunne hete det samme. Så da min mor skulle være vaskehjelp til en gammel mann, og det viste seg at han het det samme som pappa, ja, da ble jeg sint!

Gikk jo ikke an å gå rundt å kalle seg det samme som pappa!

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg trodde at ingen mennesker kunne hete det samme. Så da min mor skulle være vaskehjelp til en gammel mann, og det viste seg at han het det samme som pappa, ja, da ble jeg sint!

Gikk jo ikke an å gå rundt å kalle seg det samme som pappa!

Akkurat det trodde jeg og! Favoritthistorien til mamma er da jeg fikk totalt sammenbrudd da jeg møtte en som het det samme som meg for jeg trodde at det betød at jeg måtte skifte navn:D

[bukett]

Trodde at det alltid var en drømmeprins der ute for meg, og at prinsen fikk sin Askepott. Så trodde jeg på rosa ballkjoler, hest og vogn, tryllestaver og magi.

Trodde også at gutter var romantiske og tenkte som oss jenter.

[Sirene]

Jeg trodde barne-tvserien "huset med det rare i" het "huset mederari"

Hah..Samme her:P

[crazyforgum]

Jeg trodde at verden var snill og at det bare fantes noen få som var slemme. Omtrent som Derric. Og dette på tross av at jeg egentlig hadde helt andre erfaringer ...

[Jesse]

Jeg trodde at jeg var kjøpt på BabyShop.

Også var jeg helt sikker på at det hvite inni kiwien var banan. (Jeg skulle bare ha bananen i kiwien!

Også trodde jeg, som mange andre her inne, at det het nyttårsSaften..

[Tingo]

Jeg trodde at jeg kunne se over til Danmark.

Kommer opprinnelig fra Sørlandet, og Pappa hadde fortalt at Danmark lå på den andre sida av sjøen. Utenfor byen i nærheten der jeg kommer fra, ligger det nes og øyer som jeg kunne se når jeg stod ved kaia. Jeg trodde at dette måtte være Danmark.

Minner meg om den andre siden av fjorden fra der jeg vokste opp. De voksne pekte dit når de forklarte hvilken retning Amerika var. Så da vi barna lekte "grave tunnel til Kina" syntes jeg alltid det ville være en mye bedre idé å grave tunnel til Amerika, for det var jo bare rett over fjorden der borte - vi kunne jo tilogmed SE det.

[Noteknekk]

Masse herlig her!:D

Jeg trodde også at om jeg spiste frøene i epler så ville det gro trær i magen.

Etter å ha sett Ronja Røverdatter var jeg også litt redd for de fuglene som skriker og truer Ronja om å ta henne. Husker jeg speida bekymra mot himmelen noen ganger.

På barneskolen husker jeg de store ungene skremte oss i lavere klasser litt om den fæle sprøyta man skulle ta på ungdomskolen (BCG-en), og det verste var "gaffelen" (pirquet-testen) man måtte ta først. De fortalte, og jeg så for meg, at det faktisk var en slags skarp gaffel man skrapte hardt i huden slik at det ble store sår. Ble en smule letta da det kun var korte risp i huden som slettes ikke ga slike smerter som jeg hadde sett for meg.

[Gjest Pjuskelusk]

Herlig tråd! ¨

Jeg har tydeligvis blitt fullstendig lurt av mamman min for jeg kjeftet nettopp på min kjære i en alder av 23: "Du MÅ ikke skru av å på lysbryteren, da begynner det å brenne!!". Etter hans hysteriske latternfall pga av min alvorlige mine og mangel på annen argumentasjon enn at "mamma har sagt det", har jeg skjønt at dette har vært en effektiv måte å få slutt på irriterende oppførsel. jeg ahr store planer om bare føre det videre til sønnen min på 1. Det er jo tydelig at trusselen funker

Jeg trodde også at man fikk firkantede øyne ved å se for mye tv!

Endret 6. juni 2011 av Pjuskelusk

[Gjest Pjuskelusk]

Jeg trodde også at om jeg spiste frøene i epler så ville det gro trær i magen.

Haha, jeg også!

[Xaphan]

Hahaha, Pjuskelusk

[Gjest Tjoms]

Jeg trodde at man hadde salt på maten for at maten skulle bli kald.

[spinnwild]

Sier meg enig med disse:

herriguuud hvordan kunne jeg glemme dodraugen?? Det var faktisk en sang/innspilling eller no eventyr av et slag med dodraugen.Husker jeg var vettaskremt!! Var det på kassett eller LP mon tro? Noen som husker eventyret med dodraugen?

- Broren min brukte å sette på denne sangen/innspillingen hver gang jeg gikk på "lilledoen", endte med at jeg sluttet å bruke det, og heller gikk til baderommet.

Trodde lenge sangen vi sang før maten i barnehagen var:

Å du så mette liten fugl, velsign vår mat og Gud.

Ja, jeg mistolket også en sangtekst. Når Åge Aleksandersen synger "Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli...", så trodde jeg han sang: "Å føglan som e fri, dæm ska vi svei å aillt ska bli...". Visste ikke helt hvorfor han ville svi fuglene, men. Den dialekten.

- Og jeg er trønder Heldigvis fant jeg ut at det var noe feil selv... Men sangtekster er vanskelige, til og med som voksen

Jeg trodde at folk som ikke var døpt ikke kunne ha navn. Jeg trodde dåpen var en seremoni der barnet skulle få et navn. Så når jeg fikk høre om en som ikke var døpt så lurte jeg fælt på hvordan det gikk an at han hadde et navn

- Det var jo såklart dåpen som ga mennesker deres virkelige navn. Var man ikke døpt, hadde man bare kallenavn, og man visste da ikke deres virkelige navn.

Ellers så trodde jeg at de som døde ble engler, og at de kunne følge med på oss hele tiden :S var litt ubehagelig å gå på do ol. den tiden