Uro og angst

[AnonymBruker]

Jeg innser at jeg har et stort problem med uro og angst.

Jeg har følt denne uroen i meg siden jeg var liten, kanskje 6-7 år gammel. Men da visste jeg ikke hva det var. Bare at jeg hadde en uro i meg.

Nå de siste årene har jeg skjønt at det er angst jeg har, denne uroen er angst.

Og den plager meg mer og mer. Jeg har gått(og går) hos 2 psykologer men føler meg ikke bedre. Jeg blir jo bare verre....

Må legge til at jeg snart er 30 år og har 2 barn. Og en fantastisk mann.

Hvor går jeg herfra? Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Prøv autogen trening, og finn en psykolog som kan hjelpe deg med angsten. Angst har en grunn, og en god psykolog skal kunne finne ut hvorfor du angster og i hvert fall hjelpe deg på veien ut av en tilværelse styrt av angst. Finn en angstring i nærheten, angstringen.no, du kan prøve Bach rescue remedy dråper... men ikke begynn på angstdempende/beroligende, for det er skikkelig vanedannende.

[Gjest TS]

Flere?

[AnonymBruker]

Flere?

Hva med meditasjon hver dag? Tur i mark og natur? Trening kansje

[AnonymBruker]

Hva med meditasjon hver dag? Tur i mark og natur? Trening kansje

Har forsøkt meditasjon i lengre tid, men jeg klarer ikke skyve vekk uroen nok til at jeg kommer meg videre. Jeg blir ukonsentrert og faller ut

Trene gjør jeg på treningssenter.

[AnonymBruker]

Bruk søkefunksjonen her og søk på angst. Det er mange med samme problem som har fått råd. Husk at du ikke er alene! Og at uansett hvor ille det blir kan det faktisk ikke GJØRE deg noe. Det er skummelt, men du dør ikke. Jeg har angst selv og vet hvordan det er og hvor ubehagelig det er. Det blir faktisk lettere, bare du finner en psykolog som kan hjelpe deg å takle angsten.

[Gjest barracudas]

Angst kan føles veldig dramatisk.

Det er viktig å huske på at dette ikke er farlig.

Har hatt dette i mange år, og forsøkt alt for dette. Inkl. medisiner.

Noen medisiner har fjernet angst, men har også fjernet mye annet. Som engasjement og fremdrift. Det er en balansegang. Jo mer man tenker på dette, jo mer angst kan man få. Angst for angsten osv. Det positive: Motsatt, jo mer man konsentrerer seg om andre ting enn angsten, jo mindre fremtredende rolle kan den få i livet ditt. Den kan bli en parantes, eller forsvinne.

Det er noen leveregler jeg har for å kunne holde spenningsnivå og angst på et "akseptabelt nivå".

1. Nok fysisk aktivitet. Vi er ikke laget for å sitte så mye i ro som vi gjør i dagens samfunn. Man blir urolig av en grunn.

2. Gode rutiner og planlegging for dagen. Da stiller man sterkt. Sørg for tilstrekkelig og godt kosthold og søvn.

3. Øv opp konsentrasjon, og bruk den på hardt arbeid. (Studier/jobb).

4. Belønn deg selv når du har gjort en god innsats.

5. Bruk tid på noe du elsker å gjøre på fritiden.

6. Tilbringe tid/samtale med venner og familie.

7. Avspenningsøvelser

8. Styr unna røyk/nikotin og koffein.

Om dette ikke er nok, finnes det medisiner som kan bidra.

Lykke til!

[AnonymBruker]

^ingenting av det der hjalp meg. Har hatt uro lenge og gikk til slutt til legen. Går på cipralex og har faktisk, kanskje for første gang, opplevd hvordan det er å slappe helt av! Jeg var skeptisk i begynnelsen, og jeg tenker med gru at jeg kanskje ikke hadde begynt med medisinene!. Men, ts, det er ikke sikkert medisiner funker for deg for det er ganske individuelt. Av den effekten jeg har fått så syns jeg det er verdt å prøve! Det Bach- medisin greiene er sånn "naturmedisin" og det funker ikke.

[Gjest gjest]

jeg har hatt uro og angst i noen år. d som har hjulpet for meg er psykolog og kognitiv terapi. d gjelder å finne en psykolog man har god kjemi med. går på cipralex, det er en god hjelp. men hadde et lite helvette i startfasen på de pillene, men det gikk seg til.