A-ending eller e-ending

[LukaFrost]

Jeg har en tendens til å ikke være helt konsekvent med a-og e-endinger. Jeg skriver både elva og elven, strømninga og strømningen. I mnange tilfeller føles det naturlig å slutte med a, siden det ligger nærmest talemålet mitt, men ofte føles n-ending som mer korrekt skriftlig.

Kan noen fortelle meg reglene her?

[Sequax]

Jeg har en tendens til å ikke være helt konsekvent med a-og e-endinger. Jeg skriver både elva og elven, strømninga og strømningen. I mnange tilfeller føles det naturlig å slutte med a, siden det ligger nærmest talemålet mitt, men ofte føles n-ending som mer korrekt skriftlig.

Kan noen fortelle meg reglene her?

De eneste reglene er vel, så vidt jeg vet, at man skal være konsekvent i bruken av a og en-endinger! Altså, velge enten -a eller -en...

[Supraspinatus]

I Bergen har vi ingen a-endinger. Takk og pris.

[Gjest Eurodice]

I Bergen har vi ingen a-endinger. Takk og pris.

Du drikker cocen-colen du, kanskje? ;-))

[Supraspinatus]

Du drikker cocen-colen du, kanskje? ;-))

Det er jo ingen a-ending. Det er et egennavn. Vi sier jo ikke Olen til en som heter Ola.

Stranden, kuen, solen, jenten, alle barnene, etc

[Gjest Eurodice]

Det er jo ingen a-ending. Det er et egennavn. Vi sier jo ikke Olen til en som heter Ola.

Stranden, kuen, solen, jenten, alle barnene, etc

Unnskyld, det var bare et malplassert forsøk på å være morsom :-(.

Jeg var sammen med en mann fra Bergen for lenge siden, var forelsket i både ham og Bergensdialekten.

[feuerstein]

Du drikker cocen-colen du, kanskje? ;-))

Drikker alltid cocen-colen til pizzen grandiosen på lørdenskvelden.

For meg som hottentott er det enklere å bruke en (ubestemt) og -en (bestemt) konsekvent enn å sette meg inn i en/ei og -en/-a. Såvidt jeg har forstått gjør man aldri feil med en/-en der man kunne brukt ei/-a, men man kan gjøre feil ved å bruke ei/-a i mange av tilfellene hvor man kunne brukt en/-en. At norsk for noen substantiv har andre kjønn enn tysk gjør saken enda verre for meg, i noen tilfeller er det også kjønnsskifter mellom bokmål og nynorsk. Sistnevnte må jeg heldigvis bare unntaksvis lese og aldri skrive.

[Gjest Eurodice]

Drikker alltid cocen-colen til pizzen grandiosen på lørdenskvelden.

For meg som hottentott er det enklere å bruke en (ubestemt) og -en (bestemt) konsekvent enn å sette meg inn i en/ei og -en/-a. Såvidt jeg har forstått gjør man aldri feil med en/-en der man kunne brukt ei/-a, men man kan gjøre feil ved å bruke ei/-a i mange av tilfellene hvor man kunne brukt en/-en. At norsk for noen substantiv har andre kjønn enn tysk gjør saken enda verre for meg, i noen tilfeller er det også kjønnsskifter mellom bokmål og nynorsk. Sistnevnte må jeg heldigvis bare unntaksvis lese og aldri skrive.

Bist du deutch, ursprünglich?

[feuerstein]

Deutschsprachig.

Egentlig skal vi holde innleggene på norsk/svensk/dansk/engelsk? Vil helst ikke pådra meg KGs overivrige moderatorers vrede.

[Cuckold]

Unnskyld, det var bare et malplassert forsøk på å være morsom :-(.

Jeg var sammen med en mann fra Bergen for lenge siden, var forelsket i både ham og Bergensdialekten.

Når jeg først har forvillet meg inn på kverulantenes forum, kan jeg ikke dy meg: Bergensdialekten skrives med liten b, altså bergensdialekten. Alternativt Bergens-dialekten.

Skal ikke bli en vane. :gjeiper:

Endret 8. november 2010 av Cuckold

[Gjest Eurodice]

Deutschsprachig.

Egentlig skal vi holde innleggene på norsk/svensk/dansk/engelsk? Vil helst ikke pådra meg KGs overivrige moderatorers vrede.

Ja, der sier du noe. Ikke verdt å risikere å bli mistenkt for noe maskepi, hvis vi blir altfor fremmedspråklige her, ;-))).

[Gjest Eurodice]

Når jeg først har forvillet meg inn på kverulantenes forum, kan jeg ikke dy meg: Bergensdialekten skrives med liten b, altså bergensdialekten. Alternativt Bergens-dialekten.

Du har aldeles rett, *rødmer av skam*.

[Cuckold]

Du har aldeles rett, *rødmer av skam*.

Det var den reaksjonen jeg håpet på. Men jeg lover at jeg ikke skal fortsette med sånt pirk.

[Gjest Eurodice]

Slettet

Endret 8. november 2010 av Belladonna

[Meridian]

Jeg har en tendens til å ikke være helt konsekvent med a-og e-endinger. Jeg skriver både elva og elven, strømninga og strømningen. I mnange tilfeller føles det naturlig å slutte med a, siden det ligger nærmest talemålet mitt, men ofte føles n-ending som mer korrekt skriftlig.

Kan noen fortelle meg reglene her?

Hankjønnsord slutten alltid med -en

Hunkjønnsord slutter alltid med -a, men mange bruker -en som er litt "finere".

I bergen f.eks bruker de bare -en til både hunkjønns og hankjønnsord.

[Supraspinatus]

Hankjønnsord slutten alltid med -en

Hunkjønnsord slutter alltid med -a, men mange bruker -en som er litt "finere".

I bergen f.eks bruker de bare -en til både hunkjønns og hankjønnsord.

Og alltid -ene ubestemt flertall. På bokmål er det noen ord som får -a der.

[Gjest WendyClear]

Og alltid -ene ubestemt flertall. På bokmål er det noen ord som får -a der.

tror du mener bestemt flertall.

Hvordan kan jeg få a-ending i flertall her når jeg skriver bokmål?

Jeg skriver ei jente - jenta - jenter - jentene, til tross for at jeg aldri sier "ei" (kun en og et).

Jeg mener man skal bruke ei om man skriver a-ending, men er usikker på om det er en klar regel på dette (?).

Det er et spørsmål om radikalt eller konservativt bokmål.

[Norbertine]

Jeg skriver ei jente - jenta - jenter - jentene, til tross for at jeg aldri sier "ei" (kun en og et).

Jeg mener man skal bruke ei om man skriver a-ending, men er usikker på om det er en klar regel på dette (?).

Det er et spørsmål om radikalt eller konservativt bokmål.

Jeg er også usikker på om det er en klar regel på dette. Så vidt jeg har skjønt bøyer man alltid hunkjønnsord med -a og hankjønnsord med -en, det er bare forskjell på hva man regner som hunkjønnsord og hankjønnsord. Så bergensdialekten har ikke hunkjønnsord? :klø:

Jeg har alltid fått høre at jeg skriver relativt konservativt, og jeg ville skrevet elven, ikke elva. Derimot synes jeg jenten høres helt feil ut, men der kan man også velge mellom hankjønn eller hunkjønn i følge ordboka.

Jeg har forøvrig en kamerat fra Bergen som alltid roper "Hurren!" på 17. mai.

[Gjest WendyClear]

Jeg er også usikker på om det er en klar regel på dette. Så vidt jeg har skjønt bøyer man alltid hunkjønnsord med -a og hankjønnsord med -en, det er bare forskjell på hva man regner som hunkjønnsord og hankjønnsord. Så bergensdialekten har ikke hunkjønnsord? :klø:

Jeg har alltid fått høre at jeg skriver relativt konservativt, og jeg ville skrevet elven, ikke elva. Derimot synes jeg jenten høres helt feil ut, men der kan man også velge mellom hankjønn eller hunkjønn i følge ordboka.

Jeg har forøvrig en kamerat fra Bergen som alltid roper "Hurren!" på 17. mai.

I bokmål er det lov å velge bort hunkjønnsord helt. I bergen ville de sagt "jenten" og "elven". I nynorsk derimot mener jeg det er strengere med tanke på hokjønnsorda.

[Supraspinatus]

tror du mener bestemt flertall.

Hvordan kan jeg få a-ending i flertall her når jeg skriver bokmål?

Jeg skriver ei jente - jenta - jenter - jentene, til tross for at jeg aldri sier "ei" (kun en og et).

Jeg mener man skal bruke ei om man skriver a-ending, men er usikker på om det er en klar regel på dette (?).

Det er et spørsmål om radikalt eller konservativt bokmål.

Ja du har helt rett. Bestemt flertall, og jeg mener selvsagt intetkjønn også. Jeg var litt rask på avtrekkeren.

feks. Et barn, barnet, barn, barna.