Er dette vanlig?

[AnonymBruker]

Enig med Ellevill, her er det bare å begynne å se seg om etter ny jobb først som sist. Jeg tror heller ikke du får oppdratt sjefen din.

For øvrig synes jeg det må være en uhyre merkelig kultur på den arbeidsplassen, når man ikke "tillater" en nyansatt å spørre. Jeg har jobbet på samme sted i 11 år og jeg spør enda, og mine kolleger som stort sett har jobbet enda lengre der spør også. Alle kan ikke alt, så da spør vi så klart hverandre om råd og hjelp. (Men selvsagt spør jeg om andre ting nå enn jeg gjorde da jeg var helt nyansatt.)

På en arbeidsplass synes jeg det skal være rom for å spørre og i de fleste tilfeller rom for å gjøre feil - iallfall så lenge man ikke gjør samme feilen om og om igjen (eller gjør en feil som går på liv og helse løs) . Der jeg jobber er det å gjøre feil akseptert, men prøver man å skjule en feil så blir man noe mindre populær enn om man rett og slett innrømmer at "der gjorde jeg en skikkelig feilvurdering".

Enig - og samme her!

Folk som de TS har forvillet seg bort til er mindre smarte og det er skadelig for helsen å jobbe med slike!

[AnonymBruker]

Jeg syns denne tråden er et god eksempel på at playstation-generasjonen skal ut i jobb. De er ikke vant til å bli satt krav til, ikke vant til å måtte yte etter krav fra andre, ikke vant til å bli motsagt, ikke vant til å bli satt på plass, ikke vant til å innordne seg autoriteter, rett og slett ikke vant til at ikke ting går deres vei hele tiden, og tåler svært dårlig å få det fortalt.

Det er greit at det skal være lov å spørre når man lurer på noe, men dersom det blir så mange spørsmål at de andre ansatte og sjefen opplever det som mas, ja da hadde jeg også gitt beskjed. Og begynt å tvile på om du hadde noe i jobben å gjøre. Dersom du fremdeles stiller like grunnleggende og mange spørsmål som første uke, forstår jeg at sjefen sier fra. Antall spørsmål bør avta etterhvert som man blir kjent i stillingen sin, og tilslutt treffe det normale nivået en gjennomsnittlig arbeidstaker alltid vil ha i yrket sitt. (Sier ikke det skal skje etter seks uker, men det før være fremgang) Faktisk syns jeg i motsetning til alle de andre som har svart deg at det er ganske greit gjort av sjefen din å gi deg muligheten for å spørre om alt du lurer på i et møte, fremfor at de ansatte irriterer seg over stadige småspørsmål.

Husk også at dersom du bytter jobb og fremdeles ikke tenker over egen holdning og fremtoning, kan det være du opplever samme problemet et annet sted. Spør til folk ikke gidder å svare høflig mer. Er det kanskje noe du kan lese deg opp på hjemme? Endre læremetoder og innstilling? Finne svar på spørsmål i bedriftens kvalitetssystem/skriftlige retningslinjer? I steden for å tenke at alle på jobb samt sjefen din er idiot, bør du faktisk gå i deg selv og se på hva DU kan gjøre for bedre å mestre jobben din, ikke hva alle andre kan gjøre for deg.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er drøyt. Rett og slett dårlig behandling av den ansatte, og jeg hadde aldri funnet meg i det.

Jeg er nyutdannet med høgskoleutdanning, og har vært i jobb i et halvt år. Jeg stiller spørsmål stort sett hver eneste dag (små eller store), og under medarbeidersamtalen ble jeg spurt spesielt om jeg ikke hadde noen spørsmål, for de syntes jeg jobbet så selvstendig.

Jeg hadde ikke funnet meg i å måtte jobbe under en slik leder.

[AnonymBruker]

Det er greit at det skal være lov å spørre når man lurer på noe, men dersom det blir så mange spørsmål at de andre ansatte og sjefen opplever det som mas, ja da hadde jeg også gitt beskjed. Og begynt å tvile på om du hadde noe i jobben å gjøre. Dersom du fremdeles stiller like grunnleggende og mange spørsmål som første uke, forstår jeg at sjefen sier fra. Antall spørsmål bør avta etterhvert som man blir kjent i stillingen sin, og tilslutt treffe det normale nivået en gjennomsnittlig arbeidstaker alltid vil ha i yrket sitt. (Sier ikke det skal skje etter seks uker, men det før være fremgang) Faktisk syns jeg i motsetning til alle de andre som har svart deg at det er ganske greit gjort av sjefen din å gi deg muligheten for å spørre om alt du lurer på i et møte, fremfor at de ansatte irriterer seg over stadige småspørsmål.

Jeg "plager" ingen andre enn min leder med spørsmål. Jeg synes heller ikke at jeg stiller mange spørsmål. Jeg er en veldig selvstendig person, egentlig, og jeg renner på ingen måte ned døren hans. De spørsmålene jeg stiller er relativt store avgjørelser, jeg på ingen måte føler meg klar for å ta avgjørelser på alene. Avgjørelser som delvis påvirker firmaet retning i fremtiden. Spørsmål som på ingen måte er banale.

Det er mulig jeg burde være tøffere og ta avgjørelser alene, men det er vanskelig da jeg regelrett fikk refs for småfeil jeg gjorde første uken. Feil som egentlig ikke skadet oss eller andre. Hvordan ville han da reagert om jeg foretok en større feil, fordi jeg ikke tør å spørre.

Men takk for dine synspunkter.

Jeg har innsett at jeg må se meg om etter ny jobb. Og det skal jeg begynne med allerede i morgen. Jeg kommer til å bli svært nedbrutt av å daglig ha en sånn person rundt meg.

[Skins]

Man skal jo stille spørsmål når man er nyansatt! Vedder på at alle gjør det. Bedre å stille spørsmål enn å gjøre feil som man kan få mer kjeft for, synes jeg. Særlig spørsmål om store avgjørelser...

Lykke til!

[Karmosin]

Jeg syns denne tråden er et god eksempel på at playstation-generasjonen skal ut i jobb. De er ikke vant til å bli satt krav til, ikke vant til å måtte yte etter krav fra andre, ikke vant til å bli motsagt, ikke vant til å bli satt på plass, ikke vant til å innordne seg autoriteter, rett og slett ikke vant til at ikke ting går deres vei hele tiden, og tåler svært dårlig å få det fortalt.

Det er greit at det skal være lov å spørre når man lurer på noe, men dersom det blir så mange spørsmål at de andre ansatte og sjefen opplever det som mas, ja da hadde jeg også gitt beskjed. Og begynt å tvile på om du hadde noe i jobben å gjøre. Dersom du fremdeles stiller like grunnleggende og mange spørsmål som første uke, forstår jeg at sjefen sier fra. Antall spørsmål bør avta etterhvert som man blir kjent i stillingen sin, og tilslutt treffe det normale nivået en gjennomsnittlig arbeidstaker alltid vil ha i yrket sitt. (Sier ikke det skal skje etter seks uker, men det før være fremgang) Faktisk syns jeg i motsetning til alle de andre som har svart deg at det er ganske greit gjort av sjefen din å gi deg muligheten for å spørre om alt du lurer på i et møte, fremfor at de ansatte irriterer seg over stadige småspørsmål.

Husk også at dersom du bytter jobb og fremdeles ikke tenker over egen holdning og fremtoning, kan det være du opplever samme problemet et annet sted. Spør til folk ikke gidder å svare høflig mer. Er det kanskje noe du kan lese deg opp på hjemme? Endre læremetoder og innstilling? Finne svar på spørsmål i bedriftens kvalitetssystem/skriftlige retningslinjer? I steden for å tenke at alle på jobb samt sjefen din er idiot, bør du faktisk gå i deg selv og se på hva DU kan gjøre for bedre å mestre jobben din, ikke hva alle andre kan gjøre for deg.

Min erfaring med den generasjonen, dvs. de eksemplarene som mangler forståelse for arbeidslivet, er at de gudenehjelpemeg ikke spør i det hele tatt. Når de spør om noe er det "hvorfor er junsjpausen så kort".

Som arbeidsgiver blir jeg sykt bekymret når jeg ikke får spørsmål. Å sette av en tid til å snakke om oppsamlede spørsmål er fint, men da snakker man ikke til den ansatte som TS' sjef gjorde.

[Hanselot]

Min erfaring med den generasjonen, dvs. de eksemplarene som mangler forståelse for arbeidslivet, er at de gudenehjelpemeg ikke spør i det hele tatt. Når de spør om noe er det "hvorfor er junsjpausen så kort".

Som arbeidsgiver blir jeg sykt bekymret når jeg ikke får spørsmål. Å sette av en tid til å snakke om oppsamlede spørsmål er fint, men da snakker man ikke til den ansatte som TS' sjef gjorde.

Det er jo vel og bra av sjefen å sette av tid til spørsmål, men det er jo ikke bestandig like lett å finne på noe å spørre om. Spørsmålene kommer jo etterhvert som en lærer nye ting og man kommer borti nye problemstillinger. Da er det håpløst å uttrykke at man kan få samle opp spørsmål uten at det er godtatt at man kommer med nye etterhvert.

Det er klart det er slitsomt dersom man kommer med samme type spørsmål gjentagende ganger, da kan jeg forstå at sjefen er lei, men ansvarsfull ansatt spør for å unngå å gjøre feil. Syns jo det er utrolig at noen her mener at man skal risikere tid, penger, kundeforhold og andre vanskeligheter fordi man ikke får "lov" til å stille spørsmål internt i sin egen bedrift.

[SmallTalk]

Jeg får lønn. Det vil si,overtid er medberegnet i lønnen jeg allerede får.

Har du personalansvar? Hvis ikke, så er arbeidsgiver ute på jævlig dypt vann, for dette er faktisk ulovlig! Har du ikke personalansvar eller en jobb som er av "særdeles selvstendig grad", så har ikke arbeidsgiver lov til å bake inn overtid i lønna. Og denne typen jobber får man ikke når man kommer rett fra skolebenken, så arbeidsgiver kan ikke kamuflere seg bak dette.

Dersom du ikke allerede er organisert, så bør du melde deg inn i en fagforening ASAP, slik at du har et tyngre aparat i ryggen den dagen dette arbeidsforholdet går til helvete. For det kommer det til å gjøre...

[SmallTalk]

Jeg syns denne tråden er et god eksempel på at playstation-generasjonen skal ut i jobb. De er ikke vant til å bli satt krav til, ikke vant til å måtte yte etter krav fra andre, ikke vant til å bli motsagt, ikke vant til å bli satt på plass, ikke vant til å innordne seg autoriteter, rett og slett ikke vant til at ikke ting går deres vei hele tiden, og tåler svært dårlig å få det fortalt.

Dette handler ikke om at man ikke er vandt til å bli stilt krav til, dette handler om at arbeidsgiver med viten og vilje bryter arbeidsmiljøloven og driter i sine ansatte. Dette er faktisk ikke noe man skal godta som ansatt, uansett om man er fersk eller rutinert. Før du har lært deg dette og skjønner meningen med det, så bør du holde kjeft.

Det er greit at det skal være lov å spørre når man lurer på noe, men dersom det blir så mange spørsmål at de andre ansatte og sjefen opplever det som mas, ja da hadde jeg også gitt beskjed. Og begynt å tvile på om du hadde noe i jobben å gjøre. Dersom du fremdeles stiller like grunnleggende og mange spørsmål som første uke, forstår jeg at sjefen sier fra. Antall spørsmål bør avta etterhvert som man blir kjent i stillingen sin, og tilslutt treffe det normale nivået en gjennomsnittlig arbeidstaker alltid vil ha i yrket sitt. (Sier ikke det skal skje etter seks uker, men det før være fremgang) Faktisk syns jeg i motsetning til alle de andre som har svart deg at det er ganske greit gjort av sjefen din å gi deg muligheten for å spørre om alt du lurer på i et møte, fremfor at de ansatte irriterer seg over stadige småspørsmål.

Jeg vet ikke hva slags jobb du har, men du har tydeligvis ikke en spesielt krevende jobb. I min stilling, så har jeg fått beskjed fra sjefen at de ikke forventer at jeg er godt inne i jobben min før om ett års tid, og at jeg aldri vil bli ferdig utlært. Jeg er SW-utvikler i et stort firma, og her er alt hele tiden i endring.

Dersom sjefen min hadde nektet meg å stille spørsmål når jeg lurer på noe, så kan dette i værste fall komme opp i kostnader på noen millioner kroner. Worst case scenario dersom noen ikke tør å spørre om noe de lurer på kan bli ganske mange milliarder dollar i ekstra utgifter. Da sier det seg selv at man har en kultur hvor det er en selvfølge å spørre når man lurer på noe. Man maser kort sagt en gang for mye, kontra en gang for lite, ettersom kostnadene kan bli enorme.

Men du mener vel at det er bedre å gjøre feil enn å stille "småspørsmål", du? Hadde du visst hvor mange utfordringer som blir forhindret av at folk spør om bagateller, så hadde du ikke sagt dette.

Husk også at dersom du bytter jobb og fremdeles ikke tenker over egen holdning og fremtoning, kan det være du opplever samme problemet et annet sted. Spør til folk ikke gidder å svare høflig mer. Er det kanskje noe du kan lese deg opp på hjemme? Endre læremetoder og innstilling? Finne svar på spørsmål i bedriftens kvalitetssystem/skriftlige retningslinjer? I steden for å tenke at alle på jobb samt sjefen din er idiot, bør du faktisk gå i deg selv og se på hva DU kan gjøre for bedre å mestre jobben din, ikke hva alle andre kan gjøre for deg.

I en del jobber har man faktisk ikke lov til å ta med seg relevant lektyre ut av døra på jobben, men dette er vel også noe du ikke klarer å skjønne? Og en del er det faktisk ikke mulig å lese seg opp på pga at dokumentasjonen er for dårlig, for komplisert eller ikke-eksisterende. Og fordi man ikke kan forklare alt mulig ned i den minste detalj, som faktisk kan bety mye.

Vært ute i arbeidslivet hvor man produserer noe mer enn bagatellmessige rutinejobber noen gang? Hadde du det, så hadde du ikke skrevet dette innlegget.

Og som nyutdannet i første jobb, så er det faktisk ikke bare TS som skal se hva hun kan gjøre for å bli bedre i jobben sin. Sjefen hennes må også finne ut hva han kan gjøre for henne, slik at hun føler at hun er i stand til å mestre jobben sin.

Endret 5. november 2010 av SmallTalk

[Cata]

Og denne typen jobber får man ikke når man kommer rett fra skolebenken, så arbeidsgiver kan ikke kamuflere seg bak dette.

Det stemmer ikke, med enkelte høyere utdanninger kan man fint få en slik jobb direkte fra skolebenken - det kan f.eks. gjelde forskjellige forskerstillinger, eller ansettelse i produksjonsbedrifter der man har et særskilt ansvar for deler av en døgnkontinuerlig prosess.

Her er forresten mer info om fenomenet "særlig uavhengig stilling".

[AnonymBruker]

Har du personalansvar? Hvis ikke, så er arbeidsgiver ute på jævlig dypt vann, for dette er faktisk ulovlig! Har du ikke personalansvar eller en jobb som er av "særdeles selvstendig grad", så har ikke arbeidsgiver lov til å bake inn overtid i lønna. Og denne typen jobber får man ikke når man kommer rett fra skolebenken, så arbeidsgiver kan ikke kamuflere seg bak dette.

Dersom du ikke allerede er organisert, så bør du melde deg inn i en fagforening ASAP, slik at du har et tyngre aparat i ryggen den dagen dette arbeidsforholdet går til helvete. For det kommer det til å gjøre...

Takk for tilbakemelding.

Nei, jeg har ikke personalansvar. Og ikke kan stillingen min sier å være særdeles selvstendig. Dette sier jeg etter å ha lest informasjonen Cata linket til.

Det er helt opplagt at jeg må organisere meg! Og det skal jeg ordne med allerede på mandag!

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding.

Nei, jeg har ikke personalansvar. Og ikke kan stillingen min sier å være særdeles selvstendig. Dette sier jeg etter å ha lest informasjonen Cata linket til.

Det er helt opplagt at jeg må organisere meg! Og det skal jeg ordne med allerede på mandag!

Dette er forøvrig TS!

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding.

Nei, jeg har ikke personalansvar. Og ikke kan stillingen min sier å være særdeles selvstendig. Dette sier jeg etter å ha lest informasjonen Cata linket til.

Det er helt opplagt at jeg må organisere meg! Og det skal jeg ordne med allerede på mandag!

Dette er forøvrig TS!

[AnonymBruker]

Jeg syns denne tråden er et god eksempel på at playstation-generasjonen skal ut i jobb. De er ikke vant til å bli satt krav til, ikke vant til å måtte yte etter krav fra andre, ikke vant til å bli motsagt, ikke vant til å bli satt på plass, ikke vant til å innordne seg autoriteter, rett og slett ikke vant til at ikke ting går deres vei hele tiden, og tåler svært dårlig å få det fortalt.

Det er greit at det skal være lov å spørre når man lurer på noe, men dersom det blir så mange spørsmål at de andre ansatte og sjefen opplever det som mas.

Er selv 1972-generasjonen, og er ikke enig med deg.

Jeg villa ha reagert akkurat som TS...hun blir behandlet veldig dårlig, og det å behandle en ansatt så nedrig hører ikke hjemme noe sted, playstations eller ei.

Det er ikke mer greit at sjefen selv tar fly, og lar den ansatte kjøre bil en hel dag, når de lovet fly i intervjuet. Løftebrudd er like ille Playstationgenerasjon eller eldre.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding.

Nei, jeg har ikke personalansvar. Og ikke kan stillingen min sier å være særdeles selvstendig. Dette sier jeg etter å ha lest informasjonen Cata linket til.

Det er helt opplagt at jeg må organisere meg! Og det skal jeg ordne med allerede på mandag!

Om du er organisert, vil de som jobber der enten henvise deg til nærmeste lokale tillitsvalgte, eller de tar saken din selv, dersom du er alene i din forening der du jobber.

Det jobber advokater og andre rådgivere i fagforeninger, og de er der for å ivareta arbeidstakeres interesser, både i offentlig og privat sektor, og også de med eget foretak. Disse går til rettsaker mot arbeidsgivere om nødvendig, og de ivaretar medlemmers lønn, de kan gi deg relevant lønnsstatistikk, forhandler lønn for deg, sørger for at din arbeidsgvier betaler deg overtidstillegg og ellers påser at arbeidsgiver følger norsk lov overfor sine ansatte.

Det forutsetter at du ringer/skriver mail inn til din forening, og ber de ta kontakt med deg på mobil/e-post. Du må fortelle om tingenes tilstand, ellers kan de ikke hjelpe deg. De har taushetsplikt.

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min forrige jobb. Og jeg er ikke av playstation-generasjonen.

Min sjef forlangte mer enn jeg kunne klare den første tiden, jeg gjorde småfeil, fordi jeg ble stresset av at jeg gjorde feil. Noe som igjen førte til flere feil, og det endte med at han gikk gjennom ALT jeg gjorde før det kunne godkjennes.

Ande kollegaer som startet samtidig med meg fikk helt annen opplæring av sine ansvarlige, de fikk være med på kundemøter og fikk mer ansvar. Jeg satt på kontoret hver dag, og fikk knapt ha kontakt med kunden via mail/telefon. (vi jobbet med det samme)

Over tid fikk dette meg til å gradvis miste selvtilliten, og jeg følte ikke jeg klare noe som helst. Etter 1,5-2 år ble jeg gradvis mer og mer stresset og det endte med sykemelding. Jeg innså at jeg måtte finne en ny jobb, før jeg ødela meg selv helt.

I fjor høst fikk jeg ny jobb. Jeg stortrives, har ansvar for ting jeg aldri ville trodd jeg skulle klare, og nyter det!!

Jeg har ansvar for kundemøter helt alene (nesten fra dag 1) har opplæring på nyansatte, har fått ansvar for å utvikle avdelingen i forbindelse med en fusjon som skal skje.Jeg har også fått på plass det siste jeg manglet på min utdannelse slik at jeg har fått papirer på at jeg kan det jeg jobber med.

Det var min historie. Derfor vil jeg gi deg et råd; Kom deg vekk. Du ødelegger bare med selv med å bli!