Er dette vanlig?

[AnonymBruker]

Jeg gikk nylig inn i min første faste jobb etter endt utdanning. Har jobbet med mye forskjellig tidligere, men da bare som deltid ved siden av skole og studier.

Jeg har hatt denne jobben i snart 2 måneder, og fikk i dag beskjed om at jeg og sjefen skulle ha et møte etter klokken 12:00. Innen klokken 12 må jeg skrive ned alle spørsmål jeg har, så jeg kan få svar på dem. For som jeg fikk beskjed om: "med all respekt, nå må det være slutt på spørsmålene. Da tar vi alt du måtte ha i dag på møtet, så kan vi jobbe mer selvstendig."

Er dette vanlig praksis? Er det jeg som er uselvstendig og treg fordi jeg fremdels har en del spørsmål etter 6 uker i jobb? Jeg synes selv jeg ikke spør mye, men når det er noe jeg er usikker på spør jeg, heller enn å gjøre feil.

Sjefen oppdaget nemlig at jeg hadde gjort et par småfeil den første uken jeg jobbet her, og fikk beskjed om at det var uholdbart. Jeg la meg selvsagt flat og sa at jeg lovet at dette ikke ville skje igjen og forsvarte meg med at det var første uken på jobb og at alle rutiner ikke satt så godt på det tidspunktet. Det fikk ikke hjelpe. Oppdaget han flere feil måtte han gå igjennom all jobben jeg gjorde, og det hadde han ikke tid til.

Nå snakker jeg meg bort her, men dere som har mer erfaring enn meg. Er det forventet at man skal ha kommet så godt inn i ny jobb etter 6 uker, at det bør være slutt på spørsmålene?

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Jeg er veldig stresset og usikker i denne jobben. Mye på grunn av sjefen. Og jeg føler meg rett og slett mislykket og som en skuffelse. Det er det jeg mener med at jeg ikke vet om jeg takler dette. Hver dag må jeg gå igjennom i detalj hva jeg har gjort dagen før, og får stadig tilbakemeldinger om at jeg jobber for sakte og får gjort for lite. Føler selv at dette ikke egentlig er tilfellet. Jeg vet jeg kunne klart mer, men jeg er så stresset og usikker hele tiden og det gjør at ting tar lenger tid enn normalt.

[Ellevill]

Dette høres ut som en vanskelig situasjon for deg. Jeg tror få forventer at det skal være slutt på spørsmålene etter to måneder. Jeg lurer ennå stadig vekk på ting i min jobb etter 2 år, og jeg har 20 års arbeidserfaring og høyere utdannelse.

Nå vet jeg ikke hva du jobber med, men jeg synes ikke det hørtes ut som en trivelig situasjon. Føler du at dine medarbeidere mener det sammen som sjefen din?

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja, dette er en vanskelig situasjon for meg. Jeg sitter med klump i halsen på jobb flere dager i uken og gråter mye på ettermiddagene fordi jeg føler meg mislykket.

De andre ansatte har jeg lite med å gjøre. Utenom lunsj o.l. De er veldig hyggelige, blide og inkluderende. Har ikke inntrykk av at de misliker meg på noen måte.

Dette er et lite firma, og i forhold til jobben min forholder jeg meg mer eller mindre utelukkende til sjefen min. Over han er det en daglig leder, han har aldri vært kritisk mot meg. Men jeg hørte han refererte til hun som hadde min jobb tidligere som "jævla drittkjerring".

Det er andre ting som også gjør meg trist. Jeg skal i løpet av året ut på en lenger reise alene, i forbindelse med jobben. Denne reisen går over en helg. Denne helgen forventes det at jeg skal kjøre 100 mil t/r. Jeg spurte pent om jeg kunne få lov å fly hjem i stedet, så jeg slapp å bruke hele helgen på kjøring. (Dette ville koste firmaet litt i overkant av 2000 kr.) Da fikk jeg til svar at, nei, min fritid var ikke av interesser for dem. Og slik var det å jobbe for dette firmaet. Da ble det mye kjøring.

Jeg var delvis klar over dette da jeg søkte, men fikk da beskjed om at vi skulle bruke fly mest mulig, slik at man slapp å bruke altfor mye tid borte fra hjemmet.

Min sjef er ute på nøyaktig samme reiser som den jeg skal på, og han flyr. han begrunner dette med at han har en sønn hjemme, og at han savner han så mye når han er borte.

Jeg har ikke barn.

[Karmosin]

Min tommelfingerregel som arbeidsgiver er at det tar ett år før man kan forvente at den ansatte kan jobben sin skikkelig godt, og naturligvis er det lov med spørsmål så lenge man jobber her! Alle kan også gjøre feil, og den første tida skal det bare mangle om man ikke gjør det.

Jeg har aldri vært ansatt et sted hvor det "må være slutt på spørsmålene". Å slutte å spørre = MYE større sannsynlighet for å gjøre feil.

Fritiden til ansatte uten barn er like lite arbeidsgivers å herse med som fritiden til ansatte med barn.

Oppsummert; arbeidsgiveren din er på feil jorde.

[AnonymBruker]

Det høres vanskelig ut, ja! Å bli bedt om å slutte å stille spørsmål er jo det samme som å heller be deg gjøre feil når du er usikker... Klart at hvis man spør om ting man lett kunne funnet ut ved hjelp av tilgjengelige dokumenter, prislister etc, er det jo irriterende for de som må svare. Men at man fortsatt har mange ting man lurer på etter så kort tid i jobb er jo helt naturlig. Om ikke annet kan én ting praktiseres forskjellig på to arbeidsplasser og annerledes enn man lærte i studiet. Det virker dårlig gjort, og lite gjennomtenkt og konstruktivt, av sjefen å stenge den kommunikasjonsveien...

Jeg synes det virker som det er endel ukultur der du jobber og at de ikke akkurat legger opp til å beholde arbeidstakerne sine.

[Hanselot]

Strengt tatt så blir det dyrere for bedriften at du skal bruke egen bil på jobbreiser da jeg mener du har krav på kjøregodtgjørelse. Hvis ikke ville jeg ihvertfall ha nektet å bruke egen bil. Dette høres forøvrig ut som en sjef som forventer at du ikke skriver reiseregning i det store og hele.

Du må begynne å sette krav for deg selv. Først og fremst finn ut om hva som står i personalhåndboken. Det er ikke lovpålagt å ha en, men jeg syns det sier noe om seriøsiteten i bedriften. Hvilke avtaler gjelder i bedriften? Om du er organisert, ta kontakt med tillitsvalgte og hør. Jeg er litt usikker på om Statens reiseregulativ gjelder for alle eller bare de i offentlig sektor. Jeg er uansett vant med fra mine arbeidsplasser at det refereres til reiseregulativet for denne typen saker, og der heter det seg at man skal velge løsningen som er raskest og billigst.

Har dere ingenting sånt, og bruk av egen bil ikke dekkes så må du bare si at du reiser kun i arbeidstiden, eller at du skal ha kompensert for bruk av egen fritid for reise om du ikke får bruke fly.

Helt personlig, dette høres ikke ut som en jobb for deg. Ikke fordi du ikke er flink, men rett og slett fordi du ikke gis mulighet til normal utvikling og oppbygging av selvtillit i jobben din. Du har en dritt til sjef, som trolig ikke kommer til å gi deg mulighet til å bli trygg i jobben, og da hadde jeg gått ut og prøvd å finne noe annet.

[AnonymBruker]

TS her, jeg setter utrolig pris på alle tilbakemeldingene!

Det er ikke snakk om at jeg skal bruke privat bil, men en firmabil som alle i firmaet disponerer etter behov. Mitt forslag var at jeg kunne gjøre til stedet hvor jeg skal være disse to ukene, parkere bilen på flyplassen fredag for å ta fly tilbake til Oslo. For deretter å fly tilbake søndag kveld, evt. mandag morgen.

Jeg har sett på priser både for parkering og fly og prisen for en slik løsning ville kostet ca 2000 kr. Sjefen min mener at jeg i stedet for dette skal sette meg i bilen fredag ettermiddag, kjøre 50 mil. For så å kjøre samme strekningen tilbake igjen søndag, slik at jeg er klar til ny arbeidsuke.

Her føler jeg at hele helgen går bort i kjøring. Det er snakk om å kjøre mellom øst og vestlandet.

Akkurat denne problemstillingen er egentlig det minste problemet jeg har. Hvis det er slik han ønsker det, kan jeg godt kjøre.

Mitt problem er at jeg føler at han forventer perfeksjon fra første sekund, er veldig arrogant og autoritær i måten å til meg på. Føler han beordrer meg rundt, og mine bekymringer og spørsmål blir ikke hørt eller vurdert.

Han har en ganske brysk væremåte og han har flere ganger nærmest hogget hodet av meg, for å et par timer etterpå kommet inn på kontoret mitt for å "be om unnskyldning". Han bruker aldri ordet unnskyld, men slik jeg forstår han er det akkurat det han gjør når han kommer inn for dissa samtalene. Vi har ingen personalhåndbok, ihvertfall ingen som jeg har blitt gjort klar over.

Hanselot, du treffer spikeren på hodet når du skriver at denne jobben bryter ned selvtilliten min. For det er akkurat det den gjør. Her har det blitt forventet perfeksjon og resultater fra dag 1, og det har jeg ikke klart å levere.

Jeg kikker stadig på stillingsannonser for å se om det finnes andre aktuelle jobber å søke på, men føler også på det at det er dumt å slutte i ny jobb før en knapt har startet. Er det vanlig å få spørsmål om slike ting på intervju? I så fall hva svarer jeg, konflikt med sjefen høres jo ikke akkurat veldig bra ut.

[AnonymBruker]

For å forklare dette med kjøringen bedre.

Det er snakk om at jeg skal kjøre fra Oslo til bergen søndag. Jeg skal farte rundt i og rundt Bergen hele den uken. Fredag skal jeg altså kjøre tilbake til Oslo, for deretter å kjøre tilbake til Bergen igjen søndag, og igjen tilbringe uken der.

[AnonymBruker]

Håper du får lønn for kjøringen?

[AnonymBruker]

Jeg får lønn. Det vil si,overtid er medberegnet i lønnen jeg allerede får.

[MsLeela]

Dette hørtes forferdelig ut! Slik det ser ut for meg er den eneste løsning for deg å bytte jobb. Og det tar selvfølgelig tid.

Jeg vet ikke om dette er noe lurt, men kanskje du skal prøve å sette han på plass en gang? Enkelte mennesker tror at de kan herse med hvem de vil og gjør akkurat hva som passer dem. Men jeg vet også at enkelte av disse kan ta seg sammen hvis man (på en saklig, men ganske streng) måte klarer å sette de på plass en gang for alle. Det er jo snakk om gjensidig respekt, noe som han ikke vet hva er tydeligvis.

Jeg ville også ha undersøkt om det finnes fagforeninger på din arbeidsplass. Det høres ut som du jobber i den private sektoren, men også her må det finnes fagforeninger som ivaretar arbeidstakernes interesser og rettigheter. Dere må også ha en eller annen form for personalhåndbok, hvor slike punkter som fritid, overtid, permisjoner, hvilke rettigheter og plikter du har som arb.taker osv osv står beskrevet.

Og eller synes jeg at sjefen din er en stor drittsekk som har ingen forståelse for hva det vil si å være ny i jobben. Jeg har byttet jobb et par ganger og har aldri opplevd at det å stille spørsmål blir sett på som negativ. Det er jo tross alt slik man lærer! Og jo flere spørsmål man stiller, desto mer viser man at man er interessert i å gjøre jobben på en god måte.

Stakkars deg! Håper dette ordner seg. Men hadde jeg vært deg, hadde jeg sett etter ny jobb fort som fy!

[Ellevill]

Jeg tror ikke du klarer å oppdra sjefen din og det høres ut som om du kommer til å oppleve mange skuffelser og leie situasjoner fremover. Jeg ville aktivt søkt ny jobb. Det har skjedd mange at de ganske raskt ser seg om etter ny jobb ganske snart etter jobbstart, forklar dette på en nøytral måte, så vil du nok få forståelse.

[Hanselot]

Kommer du på intervju på ett nytt sted kan det være greit å ha tenkt igjennom spørsmålet om hvorfor du vil bytte jobb så raskt. Du kan være ærlig og si at bedriften gir ikke deg som nyutdannet rom til å lære deg jobben din, så trenger du ikke si noe om konflikt i det store og hele.

Min tidligere sjef den gangen jeg var på intervju at "Vi kaster ansatte på dypt vann veldig tidlig fordi våre ansatte lærer best på den måten, men vi lar de aldri svømme alene."

Folk er forskjellige og lærer i forskjellig tempo. Felles for alle er at de trenger rom og trygghet til å lære seg sine arbeidsoppgaver uavhengig av hvor lang tid man trenger.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt denne jobben i snart 2 måneder.

Er dette vanlig praksis? Er det jeg som er uselvstendig og treg fordi jeg fremdels har en del spørsmål etter 6 uker i jobb? Jeg synes selv jeg ikke spør mye, men når det er noe jeg er usikker på spør jeg, heller enn å gjøre feil.

Sjefen oppdaget nemlig at jeg hadde gjort et par småfeil den første uken jeg jobbet her, og fikk beskjed om at det var uholdbart.

For en kjip og dårlig sjef!

Det tar vanligvis et år å komme inn i ny stilling...og da er det vanlig at man spør mye, spesielt i de 6 første månedene!

Et par småfeil er uholdbart? For noe tøys...din sjef lever på en annen planet.

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige og lærer i forskjellig tempo. Felles for alle er at de trenger rom og trygghet til å lære seg sine arbeidsoppgaver uavhengig av hvor lang tid man trenger.

Absolutt, og hvis arbeidsplassen/kollegene/sjefen ikke aksepterer dette, er det på tide at den røde varsellampen blinker, og du ser etter andre jobber!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du klarer å oppdra sjefen din og det høres ut som om du kommer til å oppleve mange skuffelser og leie situasjoner fremover. Jeg ville aktivt søkt ny jobb. Det har skjedd mange at de ganske raskt ser seg om etter ny jobb ganske snart etter jobbstart, forklar dette på en nøytral måte, så vil du nok få forståelse.

Signerer!!

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja, dette er en vanskelig situasjon for meg. Jeg sitter med klump i halsen på jobb flere dager i uken og gråter mye på ettermiddagene fordi jeg føler meg mislykket.

Daglig leder refererte til hun som hadde min jobb tidligere som "jævla drittkjerring".

Det er andre ting som også gjør meg trist. Jeg skal i løpet av året ut på en lenger reise alene, i forbindelse med jobben. Denne reisen går over en helg. Denne helgen forventes det at jeg skal kjøre 100 mil t/r. Jeg spurte pent om jeg kunne få lov å fly hjem i stedet, så jeg slapp å bruke hele helgen på kjøring. (Dette ville koste firmaet litt i overkant av 2000 kr.) Da fikk jeg til svar at, nei, min fritid var ikke av interesser for dem. Og slik var det å jobbe for dette firmaet.

Jeg var delvis klar over dette da jeg søkte, men fikk da beskjed om at vi skulle bruke fly mest mulig, slik at man slapp å bruke altfor mye tid borte fra hjemmet.

Min sjef er ute på nøyaktig samme reiser som den jeg skal på, og han flyr. han begrunner dette med at han har en sønn hjemme.

Jeg har ikke barn.

Kjære deg, du blir herset med og utnyttet.

Dette er skitten behandling av ansatte og de som driver dette firmet mangler respekt for andre. Vil du virkelig jobbe med slike folk? Jeg ville ha søkt andre stillinger - start nå, det tar tid!

[AnonymBruker]

For å forklare dette med kjøringen bedre.

Det er snakk om at jeg skal kjøre fra Oslo til bergen søndag. Jeg skal farte rundt i og rundt Bergen hele den uken. Fredag skal jeg altså kjøre tilbake til Oslo, for deretter å kjøre tilbake til Bergen igjen søndag, og igjen tilbringe uken der.

I din neste jobb: før du signerer arbeidsavtale: bli medlem i en fagforening (hjelper deg med betingelser som lønn, goder og andre moment). Er du økonom, kan du jo sjekke ut Econa http://www.econa.no/default.aspx, og de hjelper deg fra dag en med lønn, kontrakt og alt!

http://e24.no/jobb/article3888652.ece

[Cata]

Enig med Ellevill, her er det bare å begynne å se seg om etter ny jobb først som sist. Jeg tror heller ikke du får oppdratt sjefen din.

For øvrig synes jeg det må være en uhyre merkelig kultur på den arbeidsplassen, når man ikke "tillater" en nyansatt å spørre. Jeg har jobbet på samme sted i 11 år og jeg spør enda, og mine kolleger som stort sett har jobbet enda lengre der spør også. Alle kan ikke alt, så da spør vi så klart hverandre om råd og hjelp. (Men selvsagt spør jeg om andre ting nå enn jeg gjorde da jeg var helt nyansatt.)

På en arbeidsplass synes jeg det skal være rom for å spørre og i de fleste tilfeller rom for å gjøre feil - iallfall så lenge man ikke gjør samme feilen om og om igjen (eller gjør en feil som går på liv og helse løs) . Der jeg jobber er det å gjøre feil akseptert, men prøver man å skjule en feil så blir man noe mindre populær enn om man rett og slett innrømmer at "der gjorde jeg en skikkelig feilvurdering".