Hva er å UNNE noen noe..?

[Krill]

I tråden om misunnelig eller sjalusi så kommer det ofte opp om vi ikke unner andre ting.

Men hva er å unne? :klø:

Og hva er å fortjene? :klø:

Fortjener ikke alle å ha det bra?

Når vi ser på barn i flykningleire som veier like mye som en fjær og har fluer surrende rundt et sykt ansikt, så UNNER vi jo de alt mulig godt i verden! (Såååå varme vi er... )

Hvis en venn vinner 10.000 kr, så er vi ikke like store om hjertet, for de pengene ville jo vi også ha!!

(Men hadde hun mistet huset i brann uken før, - DA hadde hun fortjent de 10.000)

Er det sånn, at så lenge vi har det godt selv og har samme tingene, så kan vi unne andre det samme? Men har de noe vi vil ha, så fortjener de det ikke, da ville vi heller ha det selv?

Fortjener ikke alle gode ting?

Må man gjøre noe spes for å fortjene ting? Enten ha opplevd elendighet, (stakars, hun har opplevd så mye elendighet. Hun fortjener å få det litt godt nå... ) eller være et helt spesielt godt menneske? (Mor Theresa..? )

[LilleBille]

Selvfølgelig fortjener vel egentlig alle å ha det bra - men det blir litt sånn missekonkurransesvar "jeg bryr meg om krig og fred og sånn".

Så jeg prøver å gjøre min lille skjerv for at andre skal kunne få et litt bedre liv (type fadderbarn/mikrokredittlån via www.kiva.org etc) - men jeg kan ikke klare å ta all elendighet i verden innover meg.

Når det gjelder mennesker jeg bryr meg - unner jeg dem alt godt. Og hender det dem noe hyggelig fortjener de det - og jeg er glad på deres vegne.

Stort sett er jeg ikke misunnelig av natur - og hvertfall ikke når det gjelder ting. Men - er det noen som opplever noe fantastisk - skulle jeg innimellom også ønske at det hendte meg også.

Jeg synes vel egentlig ikke at man må ha opplevd mye fælt for å "fortjene" at det skjer noe bra - men det er jo ekstra hyggelig hvis venninnen som har mistet hus i brann, crashet bil osv. vinner i lotto. Og jeg synes heller ikke at man må være en "mor Theresa" for å fortjene noe.. synes vel alle de jeg bryr meg om fortjener alt godt som skjer dem.

Men ekstra hyggelig synes jeg feks. det er at søsteren min som har stilt opp for en gammel tante (uten egne barn) i årevis - arver henne.

[Gjest Prøvis]

Enig med LilleBille, hun sa vel det meste av det jeg tenker på.

Ellers er det vel sånn at jeg unner mine venner alt godt mens jeg unner alle mine uvenner alt vondt, sånn satt litt på spissen.

[LilleBille]

Enig med LilleBille, hun sa vel det meste av det jeg tenker på.

Ellers er det vel sånn at jeg unner mine venner alt godt mens jeg unner alle mine uvenner alt vondt, sånn satt litt på spissen.

Glemte uvennene gitt - men er litt enig med deg der.

Skadefryd er jo den eneste sanne fryd

[Gjest KateW]

Ingenting gjør meg gladere enn når noen jeg er glad i opplever noe godt. Rett og slett. Så enkelt er det.

[Steinar40]

Jeg unner folk det de selv gjør seg fortjent til.

Folk som sniker og snyter unner jeg bare dritt! Og det spiller ingen rolle om jeg kjenner dem eller ikke.

Men dessverre fungerer ikke verden slik. Man får aldri det man fortjener.

[Gjest KateW]

Ved å unne andre alt godt, vil du få det bedre selv også.

Jeg får det jeg fortjener og det jeg ikke fortjener, og poenget er da å fokusere på det gode.

[Steinar40]

Ved å unne andre alt godt, vil du få det bedre selv også.

Jeg får det jeg fortjener og det jeg ikke fortjener, og poenget er da å fokusere på det gode.

Dette er bare rent tullprat. Verden fungerer overhodet ikke på denne måten.

Det eneste du har rett i som du skriver her, er at det vil lønne seg for en selv å fokusere på det gode i sitt eget liv.

[Gjest KateW]

Jeg får vondt langt inni sjela av å se for et verdensbilde og menneskesyn du har.

La meg komme med noen eksempler.

Hva gleder deg mest?

Å gi eller å få en gave?

Å gi eller motta oralsex?

Å spise skinkestek alene, eller å spise fiskekaker sammen med noen du er glad i?

Å overraske noen du er glad i med noe du har hemmelig planlagt lenge? Eller å få penger?

Jeg vet mine svar på de overnevnte eksemplene, og jeg vet hva som gjør livet rikt, det er å gi og unne, ikke å ta, kreve eller få.

[aline]

Å unne, for meg, er å være glad på andres vegne for hva de har.

Å unne noen noe, har ingenting med hva jeg har selv eller ikke, eller hva jeg ønsker meg selv eller ikke, disse to tingene er separate, for meg.

Jeg unner alltid mine venner å ha det godt, jeg unner dem det gode som skjer i livet og er glad på deres vegne, også når jeg har det vondt og trenger sårt til noe andre tar som selvfølge.

Jeg ser ikke hvordan jeg selv kan bli rikere/få det bedre, ved å IKKE unne andre det DE har.

Jeg skjønner ikke hvordan livet mitt skal bli bedre, av at jeg ikke er glad på andres vegne, selv når jeg ikke har det godt.

Livet mitt blir ikke rikt og godt pga materielle ting, selv om det er kjekt med penger nok til å ha mat på bordet, det ville gjort endel ting enklere dersom jeg hadde mer penger etc. Det er likevel andre ting som gir rikdom og goder, ting som vennskap, følelser, mennesker, relasjoner, godhet.

Kan nok for mange høres flåsete ut, men for meg ER det slik, ergo er det ikke vanskelig å unne andre noe, selv om jeg ikke har det selv.

[¤flicka¤]

Enig med LilleBille, hun sa vel det meste av det jeg tenker på.

Ellers er det vel sånn at jeg unner mine venner alt godt mens jeg unner alle mine uvenner alt vondt, sånn satt litt på spissen.

Jeg unner vennene mine alt godt, men kan faktisk ikke si at jeg unner uvennene mine alt vondt. Er det vanlig å unne noen vondt?Jeg kan komme på ganske mange ting som jeg ikke unner noen.

[LilleBille]

Å unne, for meg, er å være glad på andres vegne for hva de har.

....

Jeg skjønner ikke hvordan livet mitt skal bli bedre, av at jeg ikke er glad på andres vegne, selv når jeg ikke har det godt.

Dette tror jeg er viktig - det må være mulig å skille det at andre skal ha det bra utfra sin egen situasjon.

[aline]

Dette tror jeg er viktig - det må være mulig å skille det at andre skal ha det bra utfra sin egen situasjon.

Nemlig, det gjør jo ikke min situasjon bedre, om andre også har det dårlig.

Derimot kan jeg føle meg litt bedre ved å glede meg på andres vegne, når jeg selv ikke har det så bra.

[Steinar40]

Jeg får vondt langt inni sjela av å se for et verdensbilde og menneskesyn du har.

La meg komme med noen eksempler.

Hva gleder deg mest?

Å gi eller å få en gave?

Å gi eller motta oralsex?

Å spise skinkestek alene, eller å spise fiskekaker sammen med noen du er glad i?

Å overraske noen du er glad i med noe du har hemmelig planlagt lenge? Eller å få penger?

Jeg vet mine svar på de overnevnte eksemplene, og jeg vet hva som gjør livet rikt, det er å gi og unne, ikke å ta, kreve eller få.

Det som gleder meg mest er både å gi og få.

Det som kalles gjensidighet.

[Steinar40]

Jeg unner vennene mine alt godt, men kan faktisk ikke si at jeg unner uvennene mine alt vondt. Er det vanlig å unne noen vondt?Jeg kan komme på ganske mange ting som jeg ikke unner noen.

Ja, jeg er enig. Man sier jo også at "dette" unner jeg IKKE engang min verste fiende.

Endret 3. november 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Nemlig, det gjør jo ikke min situasjon bedre, om andre også har det dårlig.

Derimot kan jeg føle meg litt bedre ved å glede meg på andres vegne, når jeg selv ikke har det så bra.

Felles skjebne er felles trøst, sies det.

Det er noe i det, selv om det langt ifra alltid stemmer.

[aline]

Felles skjebne er felles trøst, sies det.

Det er noe i det, selv om det langt ifra alltid stemmer.

joda, jeg kan finne felles trøst i felles sjebne, men jeg finner mer glede i å glede meg på andres vegne, så om jeg har de vanskelig, så er det lettere å fokusere på positivt dersom jeg gleder meg med kjære.

[Krill]

Jeg unner folk det de selv gjør seg fortjent til.

Folk som sniker og snyter unner jeg bare dritt! Og det spiller ingen rolle om jeg kjenner dem eller ikke.

Men dessverre fungerer ikke verden slik. Man får aldri det man fortjener.

Hvordan fortjener man noe i dine øyne da?

Hva skal man ha gjort eller hvordan skal man oppføre seg?

Hva synes du selv at du fortjener?

[Gjest KateW]

Det som gleder meg mest er både å gi og få.

Det som kalles gjensidighet.

Og der er vi forskjellige, jeg blr langt gladere av å gi, eller av å få.

Hva gjør deg mest glad?

Endret 3. november 2010 av KateW

[Gjest Prøvis]

Jeg unner vennene mine alt godt, men kan faktisk ikke si at jeg unner uvennene mine alt vondt. Er det vanlig å unne noen vondt?Jeg kan komme på ganske mange ting som jeg ikke unner noen.

Det var bare en fleip... Hvis noen jeg ikke liker blir syk så gnir jeg meg ikke i hendene og sier "det var jammen til pass for h*n".. Men det kan hende jeg ikke unner dem noe jeg føler at de har kommet lettvint til - men igjen det er jo bare min subjektive oppfatning siden jeg ikke liker vedkommende.

Endret 3. november 2010 av Prøvis