Skravletråd

[flickan]

Jeg hadde en mer "vanlig" stelleveske forrige gang, og da var jeg veldig opptatt av at den skulle være pappavennlig. Men den var egentlig ikke noe fin, og det ble til at jeg brukte en vanlig veske istedet etterhvert. Spesielt om jeg ikke hadde med vogna.

[flickan]

Og gratulerer til Shadee :strix: Da har andremann vært i ilden allerede da, så spennende. Kommer nok som perler på en snor nå etterhvert

[MonThe]

Her er foresten en side som jordmor tipsa meg om, hvis man sitter på dataen når riene står på (og det er det jo ikke umulig at noen av oss KGdamer kommer til å gjøre )

http://rieteller.no/

[Gjest Ruccola]

Jeg har forresten fått en tankevekker jeg ikke hadde tenkt på

Naboen min måtte ta keisersnitt pga tverrleie i går, og da slo det meg plutselig at jeg er ikke LITT innstillt på keisersnitt i det hele tatt!

Så det er en ting jeg skal tenke litt på fremover, at muligheten for at man ikke får føde vaginalt er der, og det er ikke noe man kan velge om det kommer dit.

Snakket med sambo om det i går, og han mener det er nå bare å bekymre seg unødig, men JEG trenger å ha tenkt litt på det, så det kommer jeg til å gjøre.

Vil ikke ende opp med en fødselsdepresjon fordi jeg følte meg snytt for opplevelsen om det skulle nå bli et haste/krise-snitt og jeg blir lagt i narkose

Begynte faktisk nesten å kaldsvette når jeg begynte å tenke på dette, fordi det kom så overraskende på! Jeg er en person som vanligvis tenker på det meste

Er bare sånn jeg er. Liker å vite alternativene, og ytterpunktene av ting.

Noen andre som har tenkt på dette? Eller IKKE gjort det, slik som meg?

[MonThe]

Trodde jeg hadde fått med meg alle gratispakkene som er å få, men kom over en link til VitusApoteket sin, den hadde gått meg hus forbi, kanskje det er fler som ikke vet om den? Iallefall, her er en link til den;

http://babybaby.no/innhold.aspx

[mjau-mjau]

Dere som allerede har fått svar på foreldrepengesøknaden fra NAV; tok det langt tid før dere fikk svar? Går og lurer på om de har glemt meg

Tok ganske nøyaktig 4 uker mener jeg å huske

Fikk til og med første utbetaling denne uka! Den trodde jeg ikke skulle komme før siste arbeidsdag i måneden som vel er 30.

Er jo det som står, så vet da søren hva de surrer med, men ser jo iallefall ut til at det fungerer og at alt er ok da

---------------------------------

Jeg har angst for at det skal bli keisersnitt. Har tenkt at det kan skje, men vil ikke ha det. Tanken på å bli skjært i i våken tilstand eller å være i narkose og ikke få se lillemor komme til verden frister svært lite... Heldigvis så ser det ut til at hodet har festet seg og at hun ikke er så stor så så langt er vi i rute for vanlig vaginal fødsel.

[Sunshine]

Jeg går inn i fødselen med helt åpent sinn. Jeg har ingen forventninger til hva jeg skal og ikke skal og det tror jeg er det beste utgangspunktet man kan ha for å slippe en skuffelse. Jeg håper på en vanlig fødsel, men om jeg skulle måtte gjennom tang, keisersnitt eller gud vet hva, så tar jeg det som det kommer.

[Diabla]

Har ikke hørt noe fra Nav jeg.. :S er ca litt under 3 uker til permisjonen min starter.. Så jeg tror jeg skal ta meg en tur ned på Nav på mandag, å høre om hva som skjer...

Har gått i ferie jeg da, og det er herlig! Merker at jeg blir fort sliten og får vondt i korsryggen.. Deilig å kunne ligge litt på sofaen da ja. :D

[Sunshine]

Jeg ringte NAV og hørte, og de venter tydeligvis på inntektsopplysninger fra jobben. Og siden det er jobben som skal betale meg bryr jeg meg ikke noe om å stresse med det. Det blir deres tap

[Gjest Ruccola]

Jeg går inn i fødselen med helt åpent sinn. Jeg har ingen forventninger til hva jeg skal og ikke skal og det tror jeg er det beste utgangspunktet man kan ha for å slippe en skuffelse. Jeg håper på en vanlig fødsel, men om jeg skulle måtte gjennom tang, keisersnitt eller gud vet hva, så tar jeg det som det kommer.

Sånn er jeg egentlig på alt Sunshine

Jeg har alltid tenkt at man må ta ting som det kommer, og at man er ikke garantert hverken eller i noe i livet

Jeg også tenker at tang, vaccum, epidural, fødestilling...osv må en bare ta der og da, for man vet jo rett og slett ikke hva slags fødsel en får!

Men akkurat dette med KS hadde jeg rett og slett bare glemt å tenke på i det store og det hele, og derfor fikk jeg en liten panikk for at dette må jeg tenke på så jeg ikke blir overrumplet om det skulle skje meg

Er ikke noe krise om jeg må til med KS altså, bare at om det hadde skjedd i går - før jeg hadde tenkt på det så hadde jeg nok slitt litt med det ja

[LineGourmet]

Jeg er også virkelig innstilt på vaginal fødsel og håper for alt i verden at det ikke skal skje noe som gjør at det må tas keisernsnitt. Men når jeg vi var på fødselskurset så fikk vi vite at faktisk så mye som 1 av 10 fødsler ender i KS, og det er jo ganske mange Jeg tok en runde å tenkte på det da, men kom frem til at det er fortsatt 90 % sjanse for vaginal og har roet meg med det

Monthe: jeg fikk jo svar på permisjonssøknaden for et par dager siden. Jeg vet at jobben sendte inn inntektsopplysningene i sisten av mai, så ca 3 uker da

-----

Jeg får ikke sove!

Brainfreeze, kriblinger i beina, doløping, halsbrann og uro Blæh!

[MonThe]

Takk for svar ang NAVsøknader jenter, da tror jeg jaggu jeg skal ta en telefon ned til NAV på mandag, da er det 5 uker siden jobben fakset over innteksopplysningene (jeg leverte søknaden min 12.mai). Jeg får heldigvis lønn fra jobb, så spiller jo egentlig ingen rolle, men greit med alt som er i orden tenker jeg

Når det gjelder KS, så har jeg det litt laangt bak i hodet at kan skje, men man må jo bare ta det som det kommer, er ikke alt en "rår over".

....åh, jeg gleder meg sånn til å hilse på lillegull

God lørdag jenter

[Meaty]

God kveld, alle sammen!

Lenge siden jeg har vært innom her nå, selv om jeg tilbringer nesten all min tid på sykehuset, så går faktisk dagene ganske fort.

Først; tusen takk for alle gratulasjoner!

Det er litt vanskelig å sortere tankene her. Det har vært noen ganske intense uker i det siste, mye styr spesielt da jeg selv var innlagt samtidig som lillegutt lå på en annen avdeling enn meg. På tirsdag ble jeg endelig skrevet ut, og slapp å tenke på å få målt blodtrykk osv. hele tiden. Da hadde jeg altså vært innlagt i litt over tre uker. Lillegutt klarer seg relativt bra, selv om han har hatt en dårligere periode den siste uken. Han har fått en infeksjon i natt, men ble satt på antibiotika som har hjulpet masse. Han har også hatt fortetninger i den ene lungen, noe som har gjort at han har ligget konstant på Cpap, som altså er en maskin som blåser varm luft ned i lungene, og gjør det lettere for ham å puste. Den første uken hadde han flere opphold fra Cpap'en, så da så alt veldig bra ut. Så dette er et lite tilbakeskritt, men nå har fortetningen løsnet, og når infeksjonen blir borte, kan han forhåpentligvis få prøve seg mer uten pustehjelp. Noe som er positivt, er at han nå veier over 1400 gram (var 1036 da han ble født, og gikk deretter ned til 850), og han får stadig mere mat. (Morsmelk gjennom sonde). Om to dager er han tre uker gammel, hadde han fortsatt vært i magen ville jeg vært 32+3 i dag.

De som jobber på nyfødt intensiv er forresten helt fantastiske, og vi føler oss veldig godt tatt vare på, og kan komme og gå som vi vil, hele døgnet. Vi får masse nærkontakt med gutten vår, for det oppfordres til å ha ham ute av kuvøsen, slik at han kan ligge på brystet til mammaen eller pappaen sin. (kengurumetoden)

Det føles veldig rart å ikke være gravid lenger, og jeg har slitt litt med skyldfølelse, spesielt når lillegutt har hatt mindre gode dager. Da føler jeg at han hadde hatt det mye bedre inni magen min, og at han ikke var klar til å møte verden så tidlig. Andre ganger føles det helt fantastisk at han er her nå, når han er lys våken og ser på oss, og lager grimaser med det lille fjeset sitt, før han gir oss et smil.Det er vel ikke smil sånn vi kjenner det, men pleierne sier at disse grimasene og smilene helt klart er positive, og viser at han trives.

Jeg har angst for at det skal bli keisersnitt. Har tenkt at det kan skje, men vil ikke ha det. Tanken på å bli skjært i i våken tilstand eller å være i narkose og ikke få se lillemor komme til verden frister svært lite... Heldigvis så ser det ut til at hodet har festet seg og at hun ikke er så stor så så langt er vi i rute for vanlig vaginal fødsel.

Jeg har lyst til å kommentere dette, fordi jeg følte akkurat den samme frykten når det gjelder å bli skåret i i våken tilstand. Jeg fikk altså en halv times varsel før jeg skulle forløses vha keisersnitt. Jeg var livredd da jeg ble trillet inn i operasjonssalen, for jeg var sikker på at spinalbedøvelsen ikke ville virke på meg. Før de begynte med selve operasjonen så ba jeg dem instendig om å teste at bedøvelsen virket, dette gjorde de ved å klype meg hardt i mageskinnet. Jeg merket ingen verdens ting av det klypet.

Jeg sa også fra til sykepleieren som skulle sitte oppe ved hodet mitt at hun måtte snakke med meg for å avlede oppmerksomheten fra det som skjedde. Dette var hun veldig flink til, og før jeg visste ordet av det, hadde de "åpnet" meg, og det neste jeg hørte var gutten min som ga fra seg et lite skrik. Du merker ikke at de skjærer, ikke merker du smerte og ikke merker du følelsen av en kniv som glir på tvers av magen din heller. Alt kjentes ut som om noen sto over meg og tok tak i mageskinnet og dro og ristet i det.

Det som var kjedelig var dagene etterpå, for da kunne jeg bare sove på ryggen, og det var vondt å komme seg ut av senga og på bena, i tillegg var jeg ganske svimmel. Og det var dumt å ligge på intensiven nesten et døgn uten å se gutten min, men jeg tror jeg lå der lengre enn normalt pga høyt blodtrykk.

[flickan]

Åh, det er utrolig sterkt å lese om gutten din og deg, Meaty, sitter med klump i halsen. Sånn blir man når man selv går med et lite mirakel i magen, som man bare ønsker det beste for i verden. Det var vel ikke akkurat sånn du så for deg det skulle bli når den lille ble født, men det er hvertfall godt at det går sånn nogenlunde greit. Jeg tror det er veldig vanlig at det er litt opp og nedturer, og det er vel ikke noen tvil om at dere har hatt en tøff tid og fortsatt har det foran dere. Sender dere hvertfall mange gode tanker og ønsker alt godt for den lille tøffingen som var utålmodig på å starte livet utenfor magen

[LineGourmet]

Åh, det er utrolig sterkt å lese om gutten din og deg, Meaty, sitter med klump i halsen. Sånn blir man når man selv går med et lite mirakel i magen, som man bare ønsker det beste for i verden. Det var vel ikke akkurat sånn du så for deg det skulle bli når den lille ble født, men det er hvertfall godt at det går sånn nogenlunde greit. Jeg tror det er veldig vanlig at det er litt opp og nedturer, og det er vel ikke noen tvil om at dere har hatt en tøff tid og fortsatt har det foran dere. Sender dere hvertfall mange gode tanker og ønsker alt godt for den lille tøffingen som var utålmodig på å starte livet utenfor magen

Syns flickan kommenterer innlegget ditt, Meaty, veldig bra! Bare støtter meg til det hun sier

Fortsatt masse lykke til Vet du noe om hvor lenge han/dere må være på sykehuset?

[mjau-mjau]

Jeg har lyst til å kommentere dette, fordi jeg følte akkurat den samme frykten når det gjelder å bli skåret i i våken tilstand. Jeg fikk altså en halv times varsel før jeg skulle forløses vha keisersnitt. Jeg var livredd da jeg ble trillet inn i operasjonssalen, for jeg var sikker på at spinalbedøvelsen ikke ville virke på meg. Før de begynte med selve operasjonen så ba jeg dem instendig om å teste at bedøvelsen virket, dette gjorde de ved å klype meg hardt i mageskinnet. Jeg merket ingen verdens ting av det klypet.

Jeg sa også fra til sykepleieren som skulle sitte oppe ved hodet mitt at hun måtte snakke med meg for å avlede oppmerksomheten fra det som skjedde. Dette var hun veldig flink til, og før jeg visste ordet av det, hadde de "åpnet" meg, og det neste jeg hørte var gutten min som ga fra seg et lite skrik. Du merker ikke at de skjærer, ikke merker du smerte og ikke merker du følelsen av en kniv som glir på tvers av magen din heller. Alt kjentes ut som om noen sto over meg og tok tak i mageskinnet og dro og ristet i det.

Det er godt å høre at det ikke er så fryktelig som jeg tror.

Men jeg har helt angst for at bedøvelsen ikke skal virke og jeg føler jeg alltid har uflaks så er sikker på det skjer med meg...

Masse lykke til videre Meaty! Utrolig sterkt å lese historien din!

[Myzia]

Så fint å høre fra deg meaty, synes du virker veldig sterk og at du takler det bra, til tross for omstendighetene! Det er jo ganske dramatisk at han enda skulle vært inne i magen i en god stund til, og nå er han ute... Så bra at dere får komme hjem, krysser fingrene for at dere snart har en frisk og rask liten gutt hjemme sammen med dere! *klem*

[Møffi]

Signerer de andre jentene jeg, veldig koselig å høre fra deg Meaty og at gutten din er en fighter

Jeg syns det er så rart og se bilder av babyer som er født for tidlig, de er jo helt perfekte, men bare litt små, og tenke at "en sånn en ligger inni magen min". På en måte har det ikke gått opp for meg at det jeg har en helt ferdig baby i magen

[Pastill]

Hurra for deg,Meaty og din lille gutt! Glad for å høre at det går såpass fint.

[Sunshine]

Så fint å høre fra deg Meaty! Håper han vokser seg stor og sterk fremover!

I dag har jeg hatt mye murringer, og slimproppen har antagelig begynt å gå. Jeg håper ikke det betyr så veldig mye enda for jeg trenger litt mer tid på å bli klar