Livet med Pittelille

[Gjesten]

Haha, nei, pittelille lar seg ikke gjemme bort med hold in, nei

[sunflower87]

Hoho, nei jeg tror ikke det finnes den strømpebukse i verden som kunne gjemt bort Pittelille nå! Og dersom jeg prøver så lager hun et leven i magen som vises så godt at enhver tvil er helt borte. Hun har lagt ned krav på sin plass i verden, ingen tvil om det! Og nå er det jo bare 19 dager igjen til termin også tiden går egentlig uhorvelig fort spør du meg! Plutselig er det bare ensifret antall dager igjen, og POFF så er hun her

[Neala]

Kom nettopp på en liten ting som irriterte meg grenseløst før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg sto foran speilet og skulle på fest den kvelden, men jeg fant ingenting jeg følte meg vel i. Jeg hadde nemlig lagt på meg, og fått en liten "bump" helt nederst på magen! Uansett hva jeg trødde på meg av hold-in og strømpebukser så fikk jeg ikke bort den lille "fettklumpen"! Jeg skulle bare visst hva den fettklumpen egentlig var, og hvor stor den kom til å bli...

[sunflower87]

Forresten, jeg er ikke sykemeldt lengre Jeg er herved i mammaperm!! bare se her:

Unnfangelsen finner sted omkring: 12. oktober 2010

Hjertet begynner å slå: 6. november 2010

Embryoet beveger seg: 30. november 2010

Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 7. desember 2010

Alle indre organer er ferdig formet: 7. desember 2010

Risikoen for spontanabort avtar: 21. desember 2010

Kvalmen avtar for de fleste: 28. desember 2010

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 4. januar 2011

Fosteret svelger og tisser: 18. januar 2011

Tid for ultralyd: 25. januar 2011

Du kan kjenne fosterets bevegelser: 1. februar 2011

Fosteret begynner å få et søvnmønster: 15. februar 2011

Fosteret begynner å høre: 8. mars 2011

Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 5. april 2011

Mange fostre legger seg med hodet ned: 10. mai 2011

Svangerskapspermisjonen begynner: 16. juni 2011

Antatt termindato: 7. juli 2011

Bare ett punkt igjen på lista...The grand finale! Det er noen spennende dager i møte gitt!

[Gjesten]

[sunflower87]

Gjesten, jeg kunne ikke beskrevet det bedre selv! Jeg tror jeg er i ferd med å miste hele den mentale helsa mi her jeg går rundt og venter :fniser:

Jeg har forresten hatt kjempevondt i magen og korsryggen siden sekstiden ikveld... Jeg vet ikke hva det er, men vurderer og ringe inn til føden og snakke med dem om det. Er det veldig teit og overhysterisk av meg?

[Gjesten]

Jeg synes ikke det er hysterisk i det hele tatt. Bare spør om det er vanlig og om de vet hva det kan komme av.

[Gjest Delphina]

Jeg har forresten hatt kjempevondt i magen og korsryggen siden sekstiden ikveld... Jeg vet ikke hva det er, men vurderer og ringe inn til føden og snakke med dem om det. Er det veldig teit og overhysterisk av meg?

Det er ikke teit og hysteriskt. Husk at de er der for flere ting, og det er jo for å snakke med gravide som bekymrer seg og ta imot barn. Så, ring dem..

[sunflower87]

Ja jeg endte opp med å ringe dem. Fikk beskjed om å ta to paracet og gå å legge meg. Dersom det fortsatte så skulle jeg ringe dem igjen så fikk vi ta det derfra. Hun mente at det nok ikke var rier, men at det kunne absolutt være starten på noe...

Ble litt for mye spenning for meg dette på en lørdagskveld, for tenk hvis fødselen snart er igang!

[Gjest Delphina]

Ja jeg endte opp med å ringe dem. Fikk beskjed om å ta to paracet og gå å legge meg. Dersom det fortsatte så skulle jeg ringe dem igjen så fikk vi ta det derfra. Hun mente at det nok ikke var rier, men at det kunne absolutt være starten på noe...

Ble litt for mye spenning for meg dette på en lørdagskveld, for tenk hvis fødselen snart er igang!

Flott at du ringte dem.

Om det er starten på noe, så får vi bare sitte og knaske popcorn mens pitteliten kommer seg ut.

[Kitsch]

Tenk om pittelille kommer til uken da

Å, så spennende! Hihi

[sunflower87]

Hoho, jeg er ganske flink til å knaske popcorn jeg! Så er det jo også en fordel med popcorn at det tar knekken på halsbrann, ihvertfall for en liten stund

Ja tenk hvis Pittelille kommer til uka! Vondtene gikk over iløpet av natta, men fy for en mage jeg har hatt! skikkelig løs og ekkel mage, så dersom jeg skulle føde inatt så trenger jeg ihvertfall ikke be om klyster... Ikke at jeg tror jeg kommer til å føde inatt for den del

Idag kom jeg hjem med et schwæææææært lass med babyting. Bleier, klær, dill og stellekommode! Slik går det når man slipper en høygravid solsikke løs alene i byen når feriepengene nettopp har kommet Jeg satte sammen kommoden helt selv, puttet klær, bleie og stelleting inni og redde opp senga til Pittelille. Så nå er faktisk alt klart til ankomst. Det finnes ikke en ting til jeg trenger å gjøre før fødsel, og det er både deilig og ganske rart! Merkelig følelse når ni måneders forberedelse plutselig har kommet til endes

[sunflower87]

Ja forresten... Et magebilde er vel påkrevd nå i disse tider Og siden datakyndige meg ikke klarer å laste opp bildet i en normal størrelse, så anbefaler jeg å åpne det i et eget vindu. Man trenger ikke et så heftig nærbilde av huden min at du kan telle samtlige porer

Her er da leiligheten til Pittelille 37+5:

Endret 19. juni 2011 av sunflower87

[Gjest Delphina]

Søt mage du har...

Ja, det er jo rart når den ni måneder lange reisen snart kommer til veis ende, og man har stått i og stelt i stand så mye. Så flott at alt er på plass! Jeg vet jeg bare har 13,5 uke igjen til den store T-dagen, og... Jeg synes det er så kort. Det er ikke så lenge siden jeg var akkurat bikket 12 uker, og kunne puste sånn halvveis lettet ut (for jeg fortsatte å være nevrotisk etter å ha hørt og sett frøkna). Jeg er jo kortere på vei, men jeg vet at snart (sånn om 3 måneder) er jeg ved veis ende, og synes det er litt vemodig allerede nå.

[sunflower87]

Takk Den er ikke så stor egentlig, men jeg har ikke fått et eneste strekkmerke til nå *bank i bordet* Krysser fingre og tær for at de holder seg borte de siste ukene også!!

Ja det var rundt den tiden du er nå at jeg innså at nå er det ikke lenge igjen. Det verste er jo at tida ikke går noe senere egentlig når tredje trimester setter igang heller. Det jeg syns er det rareste er at jeg nå, når jeg ser tilbake, syns at det egentlig har gått ganske greit selv om det har vært til tider beintøft psykisk med alt jeg har vært igjennom. Det er helt merkelig hvor fort man glemmer. Jeg er ganske glad jeg har skrevet denne dagboka, pluss at jeg har en håndskrevet gravidbok der jeg kan se tilbake på alle oppturer og nedturer.

Her er det bare 2 1/2 uke igjen til termin faktisk. Det er jo nesten slik at jeg kan lukte målstreken nå. Det er helt merkelig å ha alt klart, selv om det er deilig. Men hva skal jeg liksom gjøre nå. Hele hverdagen min den siste tiden har jo dreid seg om å gjøre ferdig alt av forberedelse, og ikke minst begynne å prøve ut alle slags morsomme kjerringråd som liksom skal sette igang fødselen, bare for å få tiden til å gå. Hva skal jeg gjøre nå? Kanskje jeg faktisk skal sette meg ned, trekke pusten og slappe av den siste tiden? Jeg er ikke så flink til sånt. Jeg fungerer best når det er tusen ting som skjer rundt meg, og jeg skal prøve å få med meg absolutt alt. Nå er det jo egentlig bare å sette seg ned å vente

[Gjest Delphina]

*bank i bordet*

Her er det bare gamle strekkmerker som synes. :gjeiper: Jeg la på meg betraktelig i tenårene, sånn at jeg har strekkmerker på magen og brystene. Heldigvis liker forloveden meg som jeg er, litt full av strekkmerker.

Du har så absolutt hatt dine prøvelser mens du har gått med pittelille, men du har kommet deg gjennom og er en liten solstråle (for meg virker det som du har det bedre nå). Kanskje det å sette seg ned og slappe av nå, selv om det å teste ut kjerringråd er litt festlig. Pittelille kommer nok snart tenker jeg. Det er maks en måned til du ser henne, så.. du trenger heldigvis ikke vente stort lengre.

[sunflower87]

Ja jeg har det veldig fint nå faktisk. Det gjorde godt å dra hjem til barndomshjemmet og få litt moderlig pleie. Godt å få de verste prøvelsene litt på avstand. Sånn apropos prøvelser, så var jeg på besøk hos bf nå i helga i "vår" leilighet. Jeg tenkte at dte var godt å få det unnagjort så fort som mulig. Det gikk egentlig veldig bra. Leiligheten var akkurat så fin som jeg forventet, og det stakk litt i hjertet. Men alt i alt så hadde jeg forberedt meg på at det ville være litt kjipt, så jeg taklet det bedre enn forventet. Det jeg derimot ikke hadde forventet var at han begynte å legge ut om at han savnet meg. den så jeg virkelig ikke komme i det hele tatt. Men jeg klarte å holde maska, og sa at jeg savner ham også og at jeg alltid vil være glad i ham, men slik det ser ut nå så kan vi ikke være noe annet enn venner. Jeg kjenner jeg er litt stolt av meg selv!

Hoho, gamle strekkmerker ja. De kjenner jeg til gitt! Puppene er fulle av sølvhvite striper samt at jeg har noen lekre noen på lårene. Men jeg har faktisk ikke et eneste ett på magen. Jeg har også en tatovering som følger hele ribbeinet mitt på ene siden, og jeg hadde sånn halvveis forventet at den ville utvides litt. Men det ser ut til at jeg beregnet riktig når jeg valgte plassering. Jeg tok den ganske godt på midten av ribbeinet slik at jeg skulle unngå at den ble ødelagt dersom jeg ble gravid engang. Kjempetrist hvis en så stor tattis skulle bli ødelagt, og jeg måtte rette opp hele greia etterpå. Det er nemlig rimelig PAIN å tatovere seg på ribbeinet :gjeiper:

Endret 19. juni 2011 av sunflower87

[Gjest Delphina]

Så flott at du har fått distansert deg fra ting, og det at du greide å si nettopp det til bf var utrolig tøft gjort. Du skal så absolutt få lov til å være litt stolt av deg selv!

Gamle strekkmerker er bare et minne om det som en gang var, puberteten. Som jeg føler graviditeten har vært, en ny pubertet (og fyllefest, hvertfall de første 3 månedene), men nå kommer det et lite vidunder ut av det hele.

Tell me about pain!

Nå har jeg ikke tatoveringer (har to) på ribbeina eller armene, men på leggene. Det gjorde nok så vondt når han traff beina i leggen. Jeg har uansett den ytterste respekt for dere som tar det på ribbeina. Det er jo flott at den ikke har blitt påvirket av svangerskapet.

[sunflower87]

Åh jah, jeg har en nede på ankelen som går som et ankelbånd også. Det var min første, og den går fra knoke til knoke. Så det er absolutt vondt nok der også Jeg har tre tattiser, og kjempeglad i dem alle tre. Ganske glad ingen har blitt påvirket av prosjekt baby.

Jeg tenker ikke noe over strekkmerkene mine lengre. De har jo bleknet betraktelig, og som du sier et minne om den sprøeste tiden i livet mitt til nå Jeg er ganske takknemlig for at jeg slipper å gå gjennom puberteten igjen gitt, selv om jeg må leve med Pittelille når hun kommer så langt en gang i tiden

Ja jeg er ganske glad jeg fikk sagt det jeg sa. Vi har tross alt to år med mye som har skjedd bak oss, og nå det at vi skal få et barn sammen. Det er mye som gjør at vi er tett knyttet sammen, men jeg kan ikke gå tilbake til ham nå. Det er så mye vi må ordne opp i hver for oss først. Først og fremst evnen til å kommunisere og ikke minst gjøre noe med det faktum at vi er ganske konfliktsky begge to. Så kanskje engang i en distant framtid, men absolutt ikke nå!

[Neala]

Så flink du er som klarte å holde deg på beina i forhold til BF. Synes du er tøff jeg, du kommer til å bli en fantastisk mamma for Pittelille

Jeg har også tatovering, men det er på armen, ikke i nærheten av noe bein Så der skal jeg ikke uttale meg!

Og forresten - fiiine magen