Stefamilier og bursdager

[Gjest iklem]

Hva gjør dere som er sammen med mann med barn fra før når hans ex forventer at faren,du og liten halvsøster skal feire særkullsbarna sammen med hele hennes familie? År etter år?

Blir dere smigret? Beklemt? Ønsker dere at nyfamilien kan lage sine egne tradisjoner? Nekter dere å gå, og lar sambo reise alene? Må en vere sammen for barna slik på bursdager, når livet ellers er adskilt?

Er det å vere ufin?

[lykkeknotten]

Jeg synes det er kjemperealt av foreldrene å legge deres forhold til side, til fordel for barnets bursdag.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid feiret med faren til ungene mine. Han ble også invitert etter at jeg fikk samboer. Jeg var villig til å feire kun med barn. Han takket nei. Hans valg.

Jeg ville ha støttet samboer med å feire med ungene sine uansett om det var hjemme elelr hos eksen. Det er faktisk barnas bursdag og ikke de voksne.

[Gjest Dhanu]

Det er vel flott at alle kan feire sammen?

[Naxos70]

Er ikke helt enig med dere. Jeg er i denne situasjonen nå. Jeg har gitt klar beskjed om at neste gang så får mora feire med sine der og så får vi feire med våre hos oss. Barna må bare bli klar over at mora og faren ikke er familie lenger. Å ha to bursdager vil jeg tro er bare kjekt for barna! Jeg synes det er helt greit å dra bort til mora i bursdag, men det er stort sett hennes familie som er der og jeg synes faktisk ikke det er så festlig :-(

[AnonymBruker]

Er ikke helt enig med dere. Jeg er i denne situasjonen nå. Jeg har gitt klar beskjed om at neste gang så får mora feire med sine der og så får vi feire med våre hos oss. Barna må bare bli klar over at mora og faren ikke er familie lenger. Å ha to bursdager vil jeg tro er bare kjekt for barna! Jeg synes det er helt greit å dra bort til mora i bursdag, men det er stort sett hennes familie som er der og jeg synes faktisk ikke det er så festlig :-(

Barna er nok fullstendig klar over at foreldrene ikke er i familie lenger. Og jeg er ganske sikker på at de heller vil ha en brusdag hvor hele familien er tilstede, enn to bursdager for å tilfredstille stemors ønske om å ikke være sammen med barnas mamma..

[Gjest gurimalla]

Hvis foreldrene har en god tone og barnet ønsker å ha fellesbursdag bør steforeldre stille opp å være glad på barnets vegne. Jeg kan ikke forstå at steforeldre skal være de som skal ha sterke meninger om barnets bursdagsfeiring fordi de ikke orker å være sammen med exen.

Det er barnets dag, vær voksen og ta deg sammen!

[Gjest Dhanu]

Enig i at det er merkelig om steforeldre skal bestemme dette. Nå mener jeg steforeldre skal ha ganske mye de skal ha sagt, men dette blir jo bare smålig.

[Gjest Iklem]

Det er ikke nødvendigvis biomor som ny sambo ikke vil til, mere hele situasjonen.For barnet feirer selve dagen hos faren,samboer og halvsøsken.Dette kommer i tillegg.

[Naxos70]

hvs jeg ser andre veien da, mot min egen datter og hennes far; vi har vært fra hverandre i mange år nå (jenta er 12 år). Vi har, etter at vi skilte lag, aldri feiret bursdagen hennes sammen, bortsett fra en gang vi hadde klassen hennes på bowling (dette var ikke familiebursdag). Dette hadde jeg sett som svært unaturlig. Jeg synes det er greit at hun får feire hos meg sammen med min familie og venner og så får hun feire hos faren med familien der. Hos oss er det også sånn at mora kommer til oss for å synge bursdagssang (hvis ungene er hos oss) før vi har stått opp om morgenen. Dette synes faktisk ikke jeg noe særlig om. Jeg synes de overdriver hele greia rett og slett.

Hva hvis jeg hadde hatt min familie her i tillegg, skulle vi samlet hele skokken på et sted for å være samlet for ungene sin del?? Nei, her er det bare å innse at vi er nye familier!

[AnonymBruker]

skulle vi samlet hele skokken på et sted for å være samlet for ungene sin del?? Nei, her er det bare å innse at vi er nye familier!

Jeg vet ikke om du er klar over hvor egoistisk du hørtes ut der?

[Gjest gurimalla]

hvs jeg ser andre veien da, mot min egen datter og hennes far; vi har vært fra hverandre i mange år nå (jenta er 12 år). Vi har, etter at vi skilte lag, aldri feiret bursdagen hennes sammen, bortsett fra en gang vi hadde klassen hennes på bowling (dette var ikke familiebursdag). Dette hadde jeg sett som svært unaturlig. Jeg synes det er greit at hun får feire hos meg sammen med min familie og venner og så får hun feire hos faren med familien der. Hos oss er det også sånn at mora kommer til oss for å synge bursdagssang (hvis ungene er hos oss) før vi har stått opp om morgenen. Dette synes faktisk ikke jeg noe særlig om. Jeg synes de overdriver hele greia rett og slett.

Hva hvis jeg hadde hatt min familie her i tillegg, skulle vi samlet hele skokken på et sted for å være samlet for ungene sin del?? Nei, her er det bare å innse at vi er nye familier!

Her er du åpenbart mor til det ene barnet. Hvis foreldrene ikke vil feire sammen er det en ting, hvis det er steforeldrene som ikke vil blir det noe helt annet.

Jeg forstår det slik at du også er stemor til ett eller flere barn og at du ikke liker at mamman og søsken kommer for å synge bursdagssangen hvis bursdagsstebarnet er hos dere. Hvis mannen din synes det er greit at de kommer synes jeg at du som stemor bør være sjenerøs og inkluderende på en slik dag og ta det hele med et smil. Det er for barnet sin del, ikke for å irritere deg.

[Naxos70]

Mulig jeg er egoistisk, men jeg ser heller ikke hvorfor de skal feire bursdager sammen når de ikke er familie lenger. Hvorfor kan ikke mor feire med sin slekt og far lage bursdag med sin slekt? For meg er dette mye mer naturlig når det etterhvert blir mange familier. Dessuten så har ikke min samboer noe godt av å være der heller, eksen sitter bare og klager over at han ikke har hjulpet til etc... Når hun absolutt skal lage til barneselskap så kan hun vel gjøre det selv! Hadde selskapet vært hos oss så hadde jeg ikke spurt henne om hjelp! Hun sitter bare der og surmuler. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være et greit menneske overfor henne, men når jeg hører hvordan hun prater til samboeren min så blir jeg rett og slett flau på vegne av henne. Dette trenger heller ikke ungene å høre. Og der sitter vi mer eller mindre på utstilling. Har vi bursdag hjemme hos oss selv så kan vi kose oss!

[Naxos70]

Når det gjelder det at de absolutt må synge bursdagssang sammen så tror jeg at dette er noe moren tar som en selvfølge. Her er det nemlig ikke snakk om hva den andre parten ønsker. En ting er selvfølgelig om begge foreldrene er alene, men når det er partnere inne i bildet så bør man ta hensyn mener jeg. Jeg kunne aldri tenkt meg å dratt bort til faren til datteren min og møtt den nye samboeren hans i bare morgenkåpa bare for å synge bursdagssang! (og vi prater faktisk sammen!) Det blir bare en teit situasjon for meg. Men vi har ulike tradisjoner ser jeg!

[Gjest Dhanu]

Hva hvis jeg hadde hatt min familie her i tillegg, skulle vi samlet hele skokken på et sted for å være samlet for ungene sin del?? Nei, her er det bare å innse at vi er nye familier!

Det er vel ikke nødvendig å ha din familie der for å feire din manns særkullsbarn. Det holder med barnets biologiske familie og steforeldre, resten av steforeldes familier behøver ikke delta.

Når vi feirer mitt særkullsbarns bursdag er min familie og hennes farsfamilie hos oss. Når vi feirer minstemann, er min familie og min manns familie hos oss.

[AnonymBruker]

Dere som mener det er unaturlig å feire bursdagen til barna sammen med både moren og farens familie- hvordan stiller det seg når barna blir store nok til å invitere selv? Og når det blir barnebarn? Det er kanskje litt off topic, men man må jo likefullt forholde seg til eksen/ eksens familie/ eksens nye familie/ eksen til samboers familie etc.

Er selv skilsmissebarn, og det har aldri plaget meg å feire en dag hos pappa og en hos mamma. Men nå som jeg er voksen, er dette vanskelig! Jeg synes det er unaturlig å skulle ha to selskap fordi mamma og pappa og deres nye ektefeller skal slippe å forholde seg til hverandre. Og å invitere begge føles unaturlig, nettopp siden vi har feiret separat i over 20 år..

[AnonymBruker]

Her feires "stebarnas" bursdag med stort familieselskap med både hennes og min manns familie. Jeg er den eneste som ikke blir invitert med. Helt greit det, jeg har ikke noe ønske om å være der sammen med hele hennes familie, som jeg ikke aner hvem er en gang.

Jeg er selv skilt, og min eks og jeg har aldri hatt felles bursdagsfeiring for våre barn. Han har feiret med sin side av familien, og jeg med min + at jeg har arrangert barneselskap. Syns dette var mye mer ryddig, og ungene syns det var topp med 2 selskap!

[AnonymBruker]

Dere som mener det er unaturlig å feire bursdagen til barna sammen med både moren og farens familie- hvordan stiller det seg når barna blir store nok til å invitere selv? Og når det blir barnebarn? Det er kanskje litt off topic, men man må jo likefullt forholde seg til eksen/ eksens familie/ eksens nye familie/ eksen til samboers familie etc.

Er selv skilsmissebarn, og det har aldri plaget meg å feire en dag hos pappa og en hos mamma. Men nå som jeg er voksen, er dette vanskelig! Jeg synes det er unaturlig å skulle ha to selskap fordi mamma og pappa og deres nye ektefeller skal slippe å forholde seg til hverandre. Og å invitere begge føles unaturlig, nettopp siden vi har feiret separat i over 20 år..

Jeg vil ikke uttale meg så stort mye om dette ettersom jeg selv ikke har skilte foreldre, men kan "dele en historie" som jeg syntes lignet på det AB nevnte i forrige innlegg.

Min søster er forlovet med et skilsmisse"barn", og de har det virkelig tungt hver gang de nå skal arrangere noen form for fest for sønnen deres, rett og slett fordi besteforeldrene hans ikke vil feire sammen.

På 1 års dagen hans, måtte de ha 1 heldags bursdagsfeiring, der den offisielle historien var "åpent hus, kom innom når du vil", slik at de kunne si "bestemor og ste-bestefar kan komme tidlig, og så kan bestefar og ste-bestemor komme sent". Og ja, de var utslitt på slutten av kvelden, og har allerede mareritt om neste feiring.

[AnonymBruker]

Dere som mener det er unaturlig å feire bursdagen til barna sammen med både moren og farens familie- hvordan stiller det seg når barna blir store nok til å invitere selv? Og når det blir barnebarn? Det er kanskje litt off topic, men man må jo likefullt forholde seg til eksen/ eksens familie/ eksens nye familie/ eksen til samboers familie etc.

Er selv skilsmissebarn, og det har aldri plaget meg å feire en dag hos pappa og en hos mamma. Men nå som jeg er voksen, er dette vanskelig! Jeg synes det er unaturlig å skulle ha to selskap fordi mamma og pappa og deres nye ektefeller skal slippe å forholde seg til hverandre. Og å invitere begge føles unaturlig, nettopp siden vi har feiret separat i over 20 år..

Jeg vil ikke uttale meg så stort mye om dette ettersom jeg selv ikke har skilte foreldre, men kan "dele en historie" som jeg syntes lignet på det AB nevnte i forrige innlegg.

Min søster er forlovet med et skilsmisse"barn", og de har det virkelig tungt hver gang de nå skal arrangere noen form for fest for sønnen deres, rett og slett fordi besteforeldrene hans ikke vil feire sammen.

På 1 års dagen hans, måtte de ha 1 heldags bursdagsfeiring, der den offisielle historien var "åpent hus, kom innom når du vil", slik at de kunne si "bestemor og ste-bestefar kan komme tidlig, og så kan bestefar og ste-bestemor komme sent". Og ja, de var utslitt på slutten av kvelden, og har allerede mareritt om neste feiring.

[Naxos70]

Her feires "stebarnas" bursdag med stort familieselskap med både hennes og min manns familie. Jeg er den eneste som ikke blir invitert med. Helt greit det, jeg har ikke noe ønske om å være der sammen med hele hennes familie, som jeg ikke aner hvem er en gang.

Jeg er selv skilt, og min eks og jeg har aldri hatt felles bursdagsfeiring for våre barn. Han har feiret med sin side av familien, og jeg med min + at jeg har arrangert barneselskap. Syns dette var mye mer ryddig, og ungene syns det var topp med 2 selskap!

Nå er jeg invitert med jeg da, og jeg har ikke noe problem med å bli kjent med folk, men jeg føler likevel at jeg sitter på utstilling. Så jeg synes rett og slett ikke det er noe kjekt. Har mye mer troen på den måten du selv har gjort det på i barndommen, jeg vil absolutt tro at barna liker å ha to selskap. Barneselskapet har vært hos oss begge, alt etter hvor det passer.